fredag 30. august 2013

Dogg i graset, vakre farger og tykkere lam er klare høsttegn!




Da er de siste dagene av sommeren snart over og vi skriver snart 1.september! September, oktober og november.....høstmånedene!
Vi har hatt noen flotte seinsommer dager i august som har gitt oss sol om dagen og utrolig vakre solnedganger om kvelden!! Malerisk! Men om morgenen er det dogg i gresset, dogg på bilen og ganske så hustrig! Men lykken er at med så fint vær, så ser vi allerede nå begynnelsen på de vakre høstfargene......gulbrune bjørker, røde tyttebær, oransje rognebær og flotte gule kantareller! Da har vi altså fargepaletten klar..........vakre farger!
Men et annet høsttegn for meg er at de små lammene ikke lenger er små, men omtrent på størrelse med sine mødre! De er nyskjerrige og vil gjerne ha en god brødbit av meg, selv om hånda mi fortsatt er litt nifs for noen av de!!!

Habbi er like stor som sin mor Habbibati...
Vakre Gråne mistet sitt lam i fjor og ble forferdelig sky og sørget veldig lenge,
men i år ble hun mamma til vesle Mandor og nå er hun fornøyd og blid.

Hadde jeg sett de hver dag, så hadde de nok vært tammere, men de skal jo bli til pinnekjøtt og (for de som spiser det!!!) fårikål...så da er det vel greit å ha et litt avstandsforhold til de!
Men vakre er de...og mødrene så fine og flinke!


De fleste skjønner vel hvorfor jeg vil være på go`fot med denne kraftkaren!!!

Boblikoff nå med adskillig mindre pels!

Boblikoff...faren til hele gjengen har endelig fått av seg den tykke vinterpelsen! Han hadde "frisørtime" forrige fredag! Storbonden fikk lagt den i bakken med et basketak mellom han og væren...og avløyseren fryktet for ribbeinsbrudd på Storbonden, men heldigvis så er han en sterk og smidig kar!
Bondekona hjalp til med klippinga og jeg passet hodet på den godeste Boblikoffen...både at han pustet og ikke stanget noen i de bakre deler!! Et horn i sida kan nå tåles, men.....! Nei...nok om det!
Men etter en halvtimes intens jobbing, så hadde Boblikoff fått ny sveis...kort bak, men litt fyldigere i nakken! Kledelig!!
Men han var svært fornærmet over overfallet..og som i tillegg ble gjort like ved der som søyer og lam beitet! Noe så nedverdigende.....jaja..litt godsnakking og en god porsjon kraftfor etterpå og vi var gode venner igjen! Heldigvis for det....vil ikke ha han som uvenn!!!

Men bare en liten oppdatering på lille Moses! Han er absolutt ikke liten lenger...og er faktisk en "liten" slåsskjempe! Han har miste et horn...og hvordan det har skjedd vites ikke, men han skulle vel tøffe seg for noen andre karer da??? Storbonden mente at det ville gro ut igjen, og det ser det ut som det allerede har begynt med!!

Moses med bare ett horn!!!

Lykken i går var at jeg fant et lite egg i hønsehuset! Tenk at nå har de endelig begynt å skjønne at det er deres viktigste rolle i livet...å legge egg...ikke bare flørte med de 2 flotte hanene!
Egget var absolutt ikke stort, men fint og helt sikkert godt på smak!


Den vakre grå, som jeg tror er en Blå Australorp var ivrig på å ta livet av nudlene som de fikk i går kveld. Hun trodde tydeligvis at de var makk, og angrep de med stor iver! Komisk! Salatblad og kokt ris ble også raskt spist opp!
På vegen hjem fant jeg litt sopp og jammen er det kjekt å finne store, reine kantareller som bare står der å lyser mot deg!! Noen hadde gjemt seg under det høye gresset, men de lurer ikke en gammel rev...jeg visste hvor jeg skulle leite!!



Jaja...vender nesen mot Østlandet i helgen for å hente min nye konebil! Berlingo med grønne skilter! Endelig har min kjære skjønt at jeg trenger en bil med plass til soppkurv, ved, motorsag...skitne tursko....og litt av hvert annet rusk!!
Det gode er jo at vi på hjemreisen fra hovedstaden har god plass til alt han i dag handler i Harry-land  og også masssse lys og gode tilbud fra Ikea!!  Egen varebil...det blir bra!!
Gleder meg til Oslotur, til å klemme på studenten vår som jeg ikke har sett på 1 mnd, og til å treffe venner og slekt!
Tjohei!!!




fredag 16. august 2013

Forutsigbarhet...............eller uforutsigbarhet?

Jeg liker at ting er forutsigbare, tenker jeg......ja, gjør jeg egentlig det???? Og hva er egentlig forutsigbart i livet???
Ja, tenker jeg videre....jeg bor på samme sted, er fortsatt glad i samme mann, har samme arbeidsgiver, gleder meg over de samme gamle ting...osv, osv...
Men er det sånn det er???
I år, som alltid så grudde jeg meg til å begynne på jobb igjen etter en deilig sommerferie!
Jeg sov dårlig natten før....stod tidlig opp og etter både en god dusj og en grei frokost, så kom jeg meg av gårde! Akkurat slik jeg hadde forestilt meg, og som det har vært de siste årene.

Men så kom jeg på jobb og møtte kjempekjekke kollegaer som jeg merket jeg hadde savnet...fikk gode klemmer og gode ord som raskt tina opp et litt kaldt og dårlig humør.
Så jeg gledet meg til lunsj og til å brygge meg en god kanne te, akkurat slik som jeg alltid gjør til lunsj!
Altså forutsigbarheten var til stede!















Men sånn ble det ikke....for der, når teen skulle klargjøres, så fikk jeg den forferdelig triste beskjeden om at Karoline, datteren til min tidligere klubbvenninne, hadde mistet livet i en tragisk bussulykke.
Karoline 24 år...den vakreste blomsten....som en solstråle som lyste opp livet for alle rundt seg...og som for mange år siden, tillitsfull og tindrende som hun allerede da var, så stolt visket meg i øret at hun skulle bli storesøster, men vi måtte ha det som en hemmelighet, fordi hun hadde ikkje lov å si det til nokken enda! Vakre, nydelige Karoline !!

Det er ikkje nokke mening i slikt!
Den dagen hyttet jeg neven mot himmelen og sa høyt: Gud...hvorfor måtte du plukke den vakreste blomsten  på jord, slik at ikke hun fikk fortsette å spre glede til alle rundt seg??? Hva trengte du henne til som var viktigere, enn at de som var glade i henne her på jorda fortsatt kunne ha henne blant seg???
Jeg fikk ingen svar, slik vi aldri får på slike spørsmål. Men fortsatt velger jeg å tro på at det er et liv etter at vi har hatt vår tid her. Jeg vil tro det...jeg må tro det!!

Og samme kveld tok jeg henne og familien med i kveldsbønnen min :
Kjære Gud....ta vare på de som sørger og ta vare på den vakreste rosen i himmelen. 




Så da får man igjen ei påminning over hvor skjørt livet er, og som jeg har skrevet til det kjedsommelige:
man må glede seg over de små ting i livet og ta vare på hverdagene.

Små hverdagsting som å komme hjem til ferdig middag,
få en hyggelig kommentar fra en kollega/venn,
høre et godt foredrag på en planleggingsdag,
se den vakre naturen rundt deg når du sitter ute på fergedekket i solskinn på turen fra Molde til Vestnes,
finne litt kantareller,
og kanskje stå i regnet og heie på minstemann som spiller fotballkamp,
våkne opp i et hus, på et sted hvor det er trygt, det er fred, vi har mat, natur og penger.

Dette er litt av det jeg har fått oppleve den siste uken, og jeg vil prøve å bli flinkere til å være tilstede i hverdagslivet og sanse disse enkle, kanskje naive øyeblikkene!

For sorgen kommer til alle, ingen slipper unna....men derfor er det også viktig å se gledene slik at vi kan  ta minnene om dem frem når sorgen skal bearbeides.

Ja...dette var litt rare tanker etter en også rar, uforutsigbar uke...........
Men nå tikket det inn en tekstmelding fra eldstemann som har blitt student i Oslo og som er inne i "bli-kjent-uken"...noen som virker på gamle meg som en ukes-lang fest...

"Har det bra , mamma...pub til pub-runde i kveld!!! Love U ............."

Ja, Love U 2, kjære vennen min!!! Mer enn du noen gang aner!!!!!

Så det som vi tror kanskje skal bli en forutsigbar dag, viser seg som ofte kan bli en mer uforutsigbar dag enn vi kanskje hadde trodd. En ting er i alle fall sikkert, at vi kan aldri forutsi fremtiden, og derfor tror jeg det er så viktig å være i nåtiden..... Grip dagen....og husk å si til de du er glad i at de betyr masse for deg!
For størst av alt er kjærligheten...!





Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted soloppgang.
 A.Bjerke






 

fredag 9. august 2013

Hvorfor føles noen dager gråere enn de er???

Noen ganger, men heldigvis sjelden...så føles dagen grå fra morgenen av, og da tenker jeg ikke akkurat på været, med dagen inne i mitt hode!!
I dag var det en slik dag, og hvorfor føler jeg at energilageret mitt er omtrent tomt??

Jeg har ikke noe svar, eneste jeg vet er at da må jeg gjøre noe som gir meg energi!!
Det nærmer seg ferieslutt, og da siger tungsinnet over meg....har ikke fått ryddet/vasket halvparten av alt jeg trodde jeg skulle gjøre, ...alltid pesete de første ukene av et skoleår...hvordan blir timeplanen min osv.osv!!!

Og JA.....jeg vet jeg ikke har noe å klage over, for jeg er lærer og har såååååååååå mye ferie i forhold til alle andre!! Vet det, men har ikke klaget heller, og dessuten er det fritt frem for alle å ta valget om å bli lærer...., så....!!!!
Men, jeg har jo hatt en super ferie i USA og i Oslo...og på dagsturer ! Det er jeg glad for og gir meg absolutt masse glede å tenke på, men akkurat i dag, så hjalp liksom ikke det heller!!! Treige meg!


Så i dag måtte jeg finne på noe hyggelig og da ble det naturligvis en tur opp til dyra på gården!!
Der føler jeg meg så velkommen, og bare jeg rister lett med brødposen og knekkebrødene, så vil alle være venner med meg!!!    LYKKE !
Smilla er nesten som Gjøa...kommer alltid først når jeg roper på sauene!
Vil gjerne håndmates og kløes på kinnet.
Gir alltid en takk for maten- nuss når jeg lener meg frem til henne!

Selskapssyke sauer...og klar for noen go-biter!
 

Meldte til Storbonden at jeg var der og om det var greit??, Og generøs som han er, så svarte han at det var bare kjekt!!
Så da kjente jeg at det grå i kalotten min etter hvert forsvant!

Sjefen over gården kom meg i møte ved sauegjerdet, og lurte nok på om jeg hadde med meg en godbit???
Joda, veien til mannens hjerte går vel gjennom magen, enten det er en 4-beint kar eller en på 2 !!
Så Tiger`n smattet i seg fisk i deilig kraft og la seg godt til rette i armkroken min!!
Han er virkelig en mann etter mitt hjerte...lytter tålmodig på mine betroelse og bekymringer, blunker lurt og er helt enig med mine beslutninger.  Han er en luring, den karen!

Sjefen!

En god lytter.....tror e !


Vakre høner og haner er jo så morsomme å observere! Virkelig rangordning i hønsegården og med 2 haner i "kurven", så skal jeg si at frøknene gjør seg til!! 
Den vakre grå, er nøysom og pertentlig...virkelig en skjønnhet! Men...nyfiken som jeg er, så tenkte jeg kanskje at de små frøknene hadde begynt å legge noen små egg, men nei...de er som tenåringer flest, mest opptatt av å pynte seg og gjøre seg til for gutta!!
Jaja, ..hver alder sin sjarm!

Vakre høner og en stolt hane!

Den grå høna........nydelig fjærprakt og helt spesiell!

Men så var det på tide å vende nesen hjemover igjen! Men det er jammen ikke lett å gå forbi blåbærlyng med søte, små bær! Så da brukte jeg 1 time ned til bilen ,"mot normalt... 15 min",  men fikk i meg masse antioksidanter!! Og de som kjenner meg og har gått på tur i lag med meg, vet at jeg ikke klarer å gå forbi blåbærtuene uten å spise litt!
Nam...helse i hvert bær, men veldig avslørende at man har forsynt seg!!!


Helse i hver blåbær!

Naturens vakre kunstverk.

Avslørende fingrer....Blåbærgurine!

Kjørte forbi en kar ned i dalen som bar på en soppkurv som var breddfull av gule kantareller, så da ble det er lite stopp ved et hemmelig kantarellsted , men ikke så stor fangst, nok til en omelett, men fant nå sorten! Og nei....jeg kan ikke si hvor det var...for det er nemlig hemmelig!!!

Så da blei no dagen grei den...selv om den startet litt tungt! 

fredag 2. august 2013

Reindalsetra...endelig nådde jeg målet !!


Følg pilen..!

Da har jeg landet i sofaen etter en flott tur til Reindalsetra! Endelig nådde jeg målet...og kan krysse det av på lista over turmål! Det er en utrolig god følelse! Etter 3 dager med jetlag og lite søvn, så var det godt å våkne opp og føle seg klar for en fjelltur!!!
Frem med sekk, smøre niste og ha med skift og selvfølgelig kamera!
Men turen ble ekstra begivenhetsrik da jeg så denne lille karen som satt på autovernet på veg inn til Tafjorden! Satt på nødblinken og gikk ut for å sjekke litt hvorfor den satt der og ikkje var i lufta der den skulle være!

Trodde først den var blind....


men så åpnet den øynene, heldigvis...


og godtok litt kos...utrolig nok!!

Vakre,lille fuglebarn...som sikkert var utslitt av livets tøffe virkelighet!

Men bare litt kjøring til, så fikk jeg øye på denne skuta som hadde ankret opp!!!
Hvertfall ikkje Kaptein Sabeltann, men kanskje Bill Gates???


Når jeg reiste hjem, så tøffet de seg utover mot Valldalen!! Noen som har det på "G" !!!!!!!!!

Men jeg startet turen fra Zakariasdammen i nydelig temperatur og litt overskyet vær. Masse folk som både kom fra Reindalsetra og som gikk til!!!


Sannhetskorn på vegen!

Men jeg tuslet meg av gårde, spiste nydelig blåbær og koset meg på tur! Ikkje i verdens beste form...men jeg er seig og sta...så målet blei nådd!


Der har jeg sittet før...koselig å være der igjen.


En nostalgisk bro...hvor vi kusinene blei tatt bilder av! Da hadde vi lange fletter og fyrstikksbein...det var da det!

Nostalgisk tur, for det var jo masse minner om turer i lag med farmor og farfar, mamma og pappa, min bror og mine kusiner! Kjekt å komme tilbake igjen!


Men himlen grånet til...og når dei gode skivene var spist opp og eplemosten drukket, så knyttet jeg på meg fjellskoene og begynte på nedover turen!

Hadde gått knappe halvtimen, så kom regnet! Da blir det jo litt glattere på stien, og med et litt pjuskete kne og med æresmedlemskap i kløneklubben...så satset jeg på å bruke litt ekstra tid ned!
Ønsket ikke en reprise på min "Araber-flikk-flakk" som jeg hadde ned mot Zakariasdammen i en alder av 5 år!! Da hadde det vel endt med beinbrudd! Dumt! :(

Sildrevannet!!Her har pappa, min bror og jeg fisket mange fine ørreter!
 Mamma hadde ansvaret for å koke havregrøten!

Så da blei det 1/2 t lenger tur tilbake til bilen i regnet...men pyttsann...like heil, så fornøyd med dagen og tørre klær i sekken! Kan ikkje bli bedre!


Zakariasdammen med demningen i bakgrunnen.

Yes, jeg klarte det!!!!Sminken er en saga blott og håret klissvått!! Spiller det noen rolle da?

En fin dag for stabeisen....om å gjøre å ikkje gi seg!