Tur til Ospahjellen med Storfjordens Venner

Det er helt umulig å ha vært på Ospahjellen med Storfjordens Venner uten å skrive et lite innlegg om det på bloggen min, rett og slett for å minne meg selv om turen jeg har klart å fullføre.
Ospahjellen gir inntrykk...og gangsperre...ja, nokke inn i granskauen til gangsperre! Her e sitter i sofaen så kjenner e det både i leggene, låra og i skuldrene...og det er når jeg sitter stille !!
Tenker bare med skrekk på korsen det blir i morra på jobb........opp trappene ...åh...jammen godt at vi har heis!
Men jeg får bare tøye og bøye litt og la være å klage. For korsen var det for dem som bosatte seg der? Dei som rydda jord, kjøpte seg et hus i en anna bygd, tok det ned, frakta det over fjorden og bar det i deler opp til Øvste Ospahjellen....og satte det opp med handemakt !
Ingen helikopterfrakt, ingen gravemaskin, ingen motorsag til å hjelpe seg med.
Hva var det som gjorde at folk bosatte seg slik utafor alfarvei...høyt oppe på ei hylle lang i fra folk?

Valldalen til venstre, og så Tafjordfjella fortsatt med litt snø.

Det var nok gode beiteforhold til dyra, rikt med skog og gode jaktforhold som lokka Gunder Aspehjell til å bosette seg der i 1890. Han bodde der i 6 år og det blei fortalt at dei fikk 2 barn, men jordmora rakk ikkje å komme til nokken av fødslene. Det skjønner e godt no når e har gått der sjøl.

Etter 6 år fant Gunder Aspehjell ut at gården låg for høyt og at våren kom for seint slik at frosten tok avlingen. Dermed kjøpte han en teig lenger ned mot sjøen og fraktet et hus fra Dalsbygda og ei løe fra Skarbø over fjorden og satte det opp på ei hylle 200 høgdemeter over havet...!
For en styrke og et pågangsmot.

Og ned til dinna gården hadde altså jeg tenkt meg...........! For jeg hadde sett dinna gården fra andre sida av fjorden på veg ned til Linge...sånn rett før jeg jeg kjører inn i tunnelen...og tenkt at der kunne jeg tenkt meg å vært!
Joda....det er jo en tanke, men korsen kommer jeg meg dit da????
Så blei det altså ei anledning når Storfjordens Venner arrangerte tur dit!
Å takk for det............for jeg startet med friskt mot, med en velfylt matboks og termos med varmt vann til kakao og te i sekken...i tillegg til en regnjakke og fotoapparat.
Oppoverbakker mot vakre Kilstivannet, enda flere oppoverbakker mot Blåtinden, og så nedover på ei rås som både var glatt og myrete, men akk i så flott natur!!
For ei fantastisk utsikt innover Norddalsfjorden, med Valldalen og Tafjordfjella langt der inne.
Jeg følte jeg var på verdens tak, og da det kom et helikopter over fjella, så var e sikker på at dem bare fløy noen få meter over oss og såg at e vinka til dem.

Hjellen i Eidsdalen.

Og nedover bar det...ikkje så fort, for med mine litt pjaskete knær til tross for kjøpestøtte rundt høgre kne, så er det ikkje lurt å ta nokken stunt! Men litt knall og fall i myra blei det, og takk for at Goretex er oppfunnet slik at e fortsatt var tørr på beina!
Nokken vindråser og regndråper førte til av og på med regnjakka, men med bra temperatur i lufta og stigende temperatur inni meg, så endte jeg opp med å gå kun med strikkagenser.
En nydelig duft av skogbunn, blomstrende multeplanter, hvitklokker, tyttebærlyng, blåbærlyng og mange andre vakre blomster var som naturens egen parfyme.
Å kor fin tid det er no! Bare til å nyte naturen så ofte en kan.

Så der såg e ei slette og et hustak langt der nede, og dermed kom jeg meg ned til Øvste Ospehjellen, eller også kalt "Hjellen".
Og der var det fint å være! Mat, hyggelig prat, grunneierens historie om gården og en nydelig kopp med kakao !!
Ikkje nokke særlig med regn, men mørke og vindfulle skyer og ca 16 grader ! Perfekt turvær... ! Litt fotografering måtte til, for dinna utsikta var ubeskrivelig med ord !
Så kom spørsmålet: Er de nokken som vil gå ned til "Neset, altså den "nye" Ospahjellen? Det er veldig bratt ned dit !
Ja...hadde e nå først kommet med så langt så klarte e vel litt til !!! 
GENERALTABBE !!!!
For det første så hadde nå vi aldri funnet råsa om ikkje vi hadde med kjentmann, og rås??? Jaja...det var så vanvittig bratt, steinete med glatte røtter at når e kom halvveis så var e nær med å snu !
Og det er nesten sånn at i dag så angra e for at e ikkje snudde, for stien blei verre og verre.
Men e ekje sprek, men sta og seig, så endelig nede med skjelvende knær og låke tær så fikk vi omvisning i huset av gjestfrie eiere. Jeg satte meg så på en stein og tok meg en tår for tørsten, før e kikka motløs opp mot fjellet !

Ospahjellen har et stort fjøs og hadde endel dyr, men marka rundt var så lita at den kunne slåes med en liten, enhånds ljå. Fòret dem trengte til dyra slo dem på setra og fraktet ned til gården. Og løypestreng både til sjø og til fjells var et godt hjelpemiddel.
Og så hadde dem no tilgang til sjøen og dreiv med fiske, nokke som gav mat på bordet og penger i lommeboka. Dei var nok nøysomme folk som nytta naturens ressurser maksimalt.

Ospahjellen, med velholdte bygninger og nydelig interiør....og hvilken utsikt !

Opp igjen...åh, korsen skulle det gå?? Ja, for å si det slik...det gikk i sniletempo, men det gikk oppover og jeg kom, dyktig sliten, opp til Hjellen igjen med skjelvende bein, knallrøde kinn, ei Devoldtrøye som vel aldri har inneholdt så mye fuktighet før og et målretta blikk mot sekken min og Troikaen som fortsatt lå i matboksa mi !!
Aldri før har vel den sjokoladen smakt så godt og vært så vel fortjent !!

Mmmm, velfortjent sjokolade.

Korsen kunne folk gå dinna turen daglig med børetre med melkespann eller annen bør på ryggen??? Ikkje hadde dem gode og lette goretex fjellsko eller turbukser med stretch eller ullgenser som ikkje klødde heller !!
Ikkje rart folk var utslitt i 40-50 åra. Full av beundring til disse pionerene som rydda seg grunn for at familie og fe kunne ha et sted å bo...og hvilket sted !!

No var det bare en liten pust i bakken, for veien tilbake til min parkerte Berlingo på Kilsti var laaang !
Så da startet jeg igjen, med litt mindre freidig mot....i motbakkeløpet!!
For oppover gikk det....i heilt passelig tempo på beina og litt høyere tempo på pusten.
Så det var ei lykke når jeg endelig kom opp til det øfste punktet slik at det nesten bare var nedoverbakker igjen...og kor godt var det vel å få skiftet til tørre og reine klær ved bilen, sprette ei boks med brus som låg å venta på meg og kjøre hjemover??? Herlig !

Vel blåst, Wenche Mo !! Neste gang tenker du deg litt om før du går slike råser igjen........tja...det vil nå vise seg!

Der til høgre vises Ospahjellen og øverst oppe Blåtinden der vi kom ned fra.

Og der ser vi så vidt Ospahjellen på den grønne ,lille flekken !!

Stoppet ved tunnelen og såg bort på Ospahjellen og tenkte..."been there, done that" !! Flott sted, men sjøl om e har sagt at e kunne bodd alle plasser e har vært der "ingen skulle tru at nokon kunne bu"- så har e faktisk ikkje kunne bodd der !!
For bratt og for lite slåttemark rundt huset til at e kunne ha trivdes......men fasinerende og vilt var det.............
 Takk for turen, Storfjordens Venner !

Lyse dager og kvelder gir fulle energilagrer.

I går ettermiddag hørte jeg at naboen klippet gresset, og i det jeg gikk forbi på veg til butikken kjente jeg den gode lukta av nyklippet gress. Det minnet meg om mine barndoms somrer på Vasstranda, hvor min far slo gresset hver lørdags ettermiddag heile sommerhalvåret og vi ungene måtte rake.
Hytta på Vasstranda var vår grønne lunge, siden jeg bodde mine første 8 år i bygård og hadde leikeplass i bakgården eller i byparken om min storebror fulgte meg dit !! Og det var vel ikkje så populært kan e tenke meg !!!
Men på Vasstranda var det grønt gress, markblomster...hvor min favoritt var- og fortsatt er sarte, vakre Linnea og blåbær, hagebær, masse frisk luft og MASSE mygg ! Evigvarende myggstikk...som en hadde heile sommeren om en var "heldig".

Linnea

Det var farmorfang, kusinebesøk, Reiseradioen, utedo og ikkje innlagt vann på Vasstranda, men vi overlevde...badet i Brusdalsvannet, hadde ripsbær med eggdosis nesten hver kveld for det var pappa så glad i og vi fisket små ørret og røyr-kre som min mor stekte og vi knafset i oss med god appetitt !!
Gode sommerminner og jeg påstår fortsatt at det omtrent aldri regnet om somrene i gamle dager !! Min mor mener noe annet....... merkelig !

Men nå er det sommer her...og det regner litt, men pyttsann...vi har bygd oss en liten utestue med "varmere" i taket, så der kan vi sitte og kose oss utover dei lyse kveldane.
Mellom slagene av safting og sylting, så er det altså rom for avslapping på en god 2-seter i utestua med en perfekt tekopp, deilig rabarbrasmuldrepai og ei god bok. Åh ...kor luksus det er.

Fars stue.....når han er lei av maset mitt, så kan han rømme ut hit,
sette på terassevarmeren og surfe litt på PC`n...og ta seg en liten cowboystrekk.
 Liten sofa er ingen hindring for et godt sovehjerte.

Ja dinna rabarbraen altså...den er allerede kjempestor og kjempegod. Jeg har laget saft som har den vakreste fargen og beste sommersmaken og mange smuldrepaier som har kommet i fryseren for bruk på kalde høstdager. Det er så kjekt å bruke det man har i hagen ! Skulle bare hatt en mye større fryser til bær, saft, rabarbra, sopp osv....

Teskjekjerring eller stor rabarbra...tja...168 cm kjerring og nesten like høy rabarbra,
men ulike bredde.Kjerringa er smal øverst og brei nederst, og rabarbraen er motsatt. :)

Og i mai laget jeg sitrusmarmelade av slangsitronene fra Spania i lag med økologiske appelsiner. Den blei jammen god...har allerede gitt bort flere glass, derfor er det bare 4 igjen i kjølerommet ! Men det e no greit det :)

Dei første glassa med rosegele har også kommet seg på lagring. Hadde et par liter frossen kraft i fryseren, så da slo jeg til å laget nokken glass.Og i går blei det plukket nesten en bærepose full av roseblad, så denne helgen blir det nokken glass til. Jeg bare elsker å lage ymse produkter av frukt, bær og blomster.
Kortreiste og ureiste delikatesser. Kjekt å ha litt på lur.

Men vi er allerede i midten av juni og det er nesten sånn at e føler panikk for ikkje å få utnytte dagene maksimalt !! Jeg har litt lopper i blodet....påstår dem som kjenner meg godt!! Jada.....
Jeg har fått med meg nokken få "Stikk Ut!" turer og andre turer, og har absolutt har planer om flere. Kjekt med slike "Stikk Ut"! turer. Da får jeg utvidet mitt område å gå tur på ! Alltid litt vanskelig å gå et sted der e ikkje vet heilt kor starten er...ikkje alltid lett å finne råsa... !!!

Røneset og Furstranda.

For noen uker siden var jeg på en aldeles super tur til Røneset og gardelangs på Furstranda i regi av Storfjordens Venner, For å komme meg dit måtte e ta båt fra Ramstaddalen, siden skyssen fra Sjøholt var fullbooket. Men jeg ville til Røneset, så når det var ledig båtplass fra Ramstaddalen så var det bare å finne vegen dit!!
Å korsen kommer e meg til Ramstaddalen??? Joda...ferge til Sykkylven og så kjøre sånn cirka der e trodde, E kom no frem da...1t før båtavgang, og det var no greit siden dinna lille, vakre dalen ikkje hadde plass til så mange parkerte bila !!!
Da e gikk ut av bilen lukta der nystektevafler, og der på kaia stod dem å solgte deilige vaffelplater med rømme og syltetøy! Det kunne ikkje e motstå!! Det smakte himmelsk.

I land på Røneset...endelig! Jeg har nemlig alltid ønsket å komme meg dit. Og flinke Asgeir Kvernberg guidet oss gjennom alle dem 8 tuna/gardane som hadde lagt på Furstranda. Han fortalte gardhistorier om arbeid, slit, bygdeskolen med strabasiøs veg på vinteren, fine dager og godt naboskap. Så kjekt å høre flinke folk fortelle om den tida som var. For hvert tun vi kom til tenkte e at " her kunne e bodd og trivdes godt ""...men da uten mannen min...så nei, det kunne e nok ikkje alikavel !
Alltid koselig og lærerikt med slike turer, og jammen traff jeg flere kjentfolk...blant anna kjekke Sølvi som jeg gikk et år på skole ilag med, og som er fra Ramstaddalen :)
Denne kommende søndagen er det tur til Ospahjellen i Eidsdalen også med Storfjordens Venner. Gleder meg!

Sikkilsdalen i lag med bror, svigerinne og argaste guten Knuten...og den heldige hunden Bolt !!
Og fylkesblomsten Mogop...en lodden liten kar.

Ei helg var vi på en fin tur til Rammen, min bror- og svigerinnes fredsommelige sted i Gausdal.
Der hadde vi herremåltider med kongekrabbe, biff indrefilet, hjemmebakt brød, Kvefjordkake og lunsj i friluft i Sikkilsdalen, også kjent som Hestenes dal.
Min svigerinne Romy som er gartner falt omtrent i staver da hun fant flere vakre eksemplarer av fylkesblomsten til Oppland, som er Mogop. En spesiell, fin og faktisk lodden blomst som jeg aldri hadde sett før. Og nedenfor Prinsehytta vokste den i rikt monn.

Fylkesblomster? Ka det er da? For Møre og Romsdal er det Bergfrue/Fjelldronning. Det gamle og nålevende navnet i fjellet er Vianvang, Derfra også Arne Brimi sitt navn på riket hans i Brimiland. Der vokste det nemlig mye Bergfrue. Kjekt å lære nokke nytt.
Den flinke, men fortsatt unge setteren Bolt tok opp 2 fjellryper, og min bror var absolutt over middels begeistret og fornøyd ! Han strålte !!!!
Det lover godt for rypemiddagene i fremtiden !!

Knut filmer villreinen som stod å slikket på saltsteinen
og ikkje oppdaget oss før vi var ganske nær dem.

I løpet av helga såg vi faktisk elg, villrein, en helt nyfødt rådyrkalv som på svært nye og ustøe bein forsøkte etter beste evne å komme seg over den traffikerte veien i Espedalen, mens en bekymret mamma stod litt opp i veiskuldra og ba han skynde seg, Det er jo ikkje lett når beina er litt skjelvene og asfalten veldig hard . Men han klarte det og vi satt i bilen og var så oppslukt at vi ikkje engang tok bilder !!!
Flittige Vandrefalker med reir i furua på gården  kom hver sin gang med musefangst i nebbet og matet sultne fugleunger og 2 svært nærgående gjøker satte seg på strømkabelen like nedenfor drengestua og konkurrerte i å gauke mest og best. Aldri før har jeg sett gjøk på nært hold !! Fin var han, selv om han er en slaur og latsabb som ikkje oppdrar ungene sine sjøl.
Så det var en opplevelsesrik og veldig koselig helg.

Men snart er det solsnu....og heilt lyse kvelder gjør det umulig å komme seg til køys...! Ikkje lenge til sommerferie....og Reiseradiotid !! Åh kor e gled meg :)

Giskemonibba i lag med gode venner og kjekkeste mannen...en flott tur !!

Gullgutta og mamsen på favorittfjellet...Molnesfjellet.

Mathias og mora på en kveldstur til Høgenakken...og mora slukte nesten et cruiseskip.

Lista mi over turmål er sånn passelig lang, og siste uka har jeg både vært på Høgenakken, Molnesfjellet og Giskemonibba !!
Gullgutta og faren har vært med på nokken av turane.
Familieglede !!!!
Giskemonibba var en flott tur i heilt passelig turvær og i lag med kjekke venner. Masse god prat, vakre blomster og utrolig utsikt gav mersmak til flere turer i sånn passe høgde. Får se om jeg ikkje får med meg min kjære på noen flere turmål når han ikkje er på jobb andre steder i landet. Det er så kjekt å ha turfølge.

En kopp te og knekkebrød med brunost er aldri feil !

Men nå er det snart midnatt og dagens siste, men absolutt beste tekopp og 1 knekkebrød med brunost er fortært i utestua. Det er på tide å rydde litt her og så finne senga.
Arbeidsdagen startet tidlig i dag....men nå er det helg, så da er det lov å sove litt frempå heldigvis !!!