lørdag 27. oktober 2018

Når høstdagen er god, er allting godt !

Tralla lalla la......jeg var lykkelig, sola skinte og jeg var på veg til et turmål som jeg i flere år har tenkt, at DER bare MÅ jeg komme meg engang.....nemlig Mosætra i Stordalen.
Wenche Mo....du må erobre Mosætra og lagre dine minner derfra i ei hjernecelle oppe i topplokket!!

Når lørdagen var så fin...og kald...og uten mann eller barn som trengte meg til nokke, så kom pizzarestene fra i går ned i ei matboks og teen blei brygga i termosen, et eple eller 2 kan være kjekt og ha, samt votter + pannebånd , ja alt dette fikk plass i mi godt brukte rompetaske  !!!!
Så med Devold ull både her og der, var jeg klar for å forbrenne litt sideflesk.

Jeg kjørte i middels fart innover Brusdalsveien, glatt som det var, og observerte at månen fortsatt viste seg tydelig på himmelen og ikkje var gått av nattevakt, til tross for at sola hadde skint i flere timer. ! Nøt han fineværet slik som meg?
Jeg skrudde på radioen og hørte på Nitimen, og for en glede, for der var det intervju med selveste Are Kalvø....en mann som jeg er stor fan av, og som jeg ler meg ihjel av !!
Humoren, ironien, heile vesenet hans...e bare digga han !!
Og i går var det om hans forhold til fjell og vidde som han har beskrevet i "Hyttebok fra hælvete".
Tittelen sier det meste om ka han mener om fjellturer.
E daua....smeis kor e flira! 
Bare gleda meg til å høre den på lydbok, lest inn av han sjøl !!!!

Og bilane suste forbi meg i retning Moa og forhåpentligvis mot byen, og jammen er jeg glad for at ikkje alle er glade i fjellet, men også kan kose seg og nyte en fridag med masse butikker og folk rundt seg !!
Kunsten er kanskje å bare være ...og ikkje alltid skulle !
Jeg er glad i å "skulle" nokke, men tror at jeg også nyter det å " bare være".

Gråvær kan også være fint, men ikkje når det varer heile høsten, men regnbua gir håp !!

Det er lenge siden sist blogginnlegg, og mye vann har rent i havet siden slutten av september !! Og det er akkurat det som er problemet......VANN/REGN/GRÅVÆR !
For høsten som virkelig er MI TID, har bare forsvunnet dag for dag, uke for uke i et ruskevær, kor knapt nok regnklær har holdt meg tørr.

Jeg har trasket meg avgårde på StikkUt-turer i lag med gode kollegaer og venninner, våt som ei kråke og med ikkje mer utsikt enn fra nesen til støvelspissen !!!
Koffor e gidde?
Tja...hadde som mål...et heilt urealistisk mål...å klare 100 forskjellige StikkUt-mål.
Teit kanskje...men for ei gammel og gråhåra dame som heldigvis har fått fylt 55 år nettopp, så er det viktig å føle seg sprekere og yngre innvendig enn skallet utvendig viser ! ( Sprek, tja....seig som et hundeskinn...ja, heller det ! )


Glimt fra ymse StikkUt-turer.

Jeg koser meg i naturen og føler en enorm glede med å leite på MoroTur-appen etter nye plasser jeg kan klare å komme meg!
Jeg takler ikkje luftige turmål, lider av høydeskrekk, men det er no så mange andre flotte steder som gir trim for rompe og lårmuskler, nye motiver for fotolinsa og mestringsfølelse.
Det er hverdagslykke det...

For dagene er ikkje alltid fylt av sol og glede for nokke av oss.
Når jeg kjenner at dagen er grå, tung og vanskelig å komme gjennom, bekymringene for gamle forelde, barn og helse føles som ei stram trøye rundt hjertet, så kan det hjelpe på at jeg har en kar hjemme som sier..."du kan no bare gå deg en tur, for e fiksa nokke middag e, så kan du spise når du kommer hjem !!
Han ser det, kjenner meg så godt og vet ka jeg trenger uten at jeg sier nokke.
Det er godt å ha den tryggheten i at man kan dele både bekymringer, sorger og gleder med den som står en nærmest i livet,
Jeg er takknemlig, ydmyk, rørt og glad for at vi 2, som traff hverandre for 28 år siden fortsatt er glade i hverandre og har et liv i lag.


Sammen er vi KAOS !

Men denne helgen er min kjære i Malta og spiller poker, for det liker han !
Jeg tur, han poker, og sammen er vi KAOS !!
Håpet er at han skal ta den store potten, og jeg har troa, for han er flink og kjapp i haudet, dinna karen.
Drog i havn et bra beløp for et par år siden, så da blei det juletur på oss til Berlin og en lekker veske på meg!! Ikkje nokke gjerrigknark, nei !

Men mitt mål var Mosætra, 350 m over havet....absolutt oppnåelig, men smeis kor bratt det var...ja, ikkje klivrebratt, men oppoverbakkebratt !
Startet i frostrøyk og nokken minusgrader med strikkagenser, sjal og pannebånd, tykk turbukse med en kjekk Devold ullbokser og Devoldgenser innerst (forresten heilt innerst var det vanlig undertøy ! ).


Kaldt og klart, og med mange vakre fotomotiv langs traktorveien.

Men opp i brattebakkane når e kom ut av skyggelandet, måtte e kle av meg både genser, sjal og pannebånd. Om temperaturen var på null i lufta så var jeg kokvarm og rød i toppen.
Møtte snø dei siste 50 høgdemetrane, men omsider såg e nokken små hytter....der var målet og jippi jai for det.
Brattere veg enn e hadde sett for meg, tyngre å gå i snø enn e huska, men gleda over å nå målet var like stor som om e hadde vært på den høyeste topp!!! 

Fru Mo på Mosætra i Stordalen.

Det var fantastisk å komme seg opp, nyte utsynet over fjell og dal, traske på 20 cm skaresnø bort mot gapahuken for å skrive seg inn i turboka og finne frem nista. Akkurat der og da var det en stillhet og ro som ga meg følelsen av bare " å være".

Men like etter at jeg hadde slått i en kopp rykende, varm te, så hørte jeg en flue surre irriterende rundt ørene mine. Sikkert den eineste flua på Mosætra som fortsatt var i action.
Den kræsjlanda i tekoppen min, tok nokken febrilske svømmetak og druknet!!
Det var den tekoppen...bare til å slå ut og fylle opp på nytt.
Trengte nok litt proteintilskudd etter turen min opp motbakkene, men ikkje i form av en flue "i suppen".

Maten smakte som alltid på tur : fortreffelig, men e visste at "nedstigninga " ville bli tøff for knær og ankler, så det var bare til å komme i gang igjen.
Takk for titten, Mosætra!  
Is og snø, sleipe blad og bratte nedoverbakker blei forsert med forsiktighet, og jeg pusta letta ut når jeg satte meg i bilen min igjen. Like heil, og veldig fornøyd.
Been there, done that!

Siden været var så fint, og jeg var i farta, så tok jeg turen videre til Overåseter i Liabygda.
Og det var som min spreke og gode kollega sa om turer i Stordalen ;dei går no bare oppover, for der er no så bratte fjell! Jo takk, merket det i dag. 
Turen til Overåsetra var både bratt og luftig, men heldigvis var det satt opp gjerder og kjetting til å holde seg i på dei "værste" felta!!( for pyser som meg !)
Tunga beint i munnen, fru Mo, her er det ikkje rom for SNUBLEFOT !!
Hadde e visst...så hadde e ikkje....jaja, godt e ikkje visste.
Sikker mange som trekker på smilebåndet over ka jeg mener er bratt og luftig, men alt er relativt...jeg har aldri hatt en drøm om å bestige dei høye tindane i Møre og Romsdal. Dei er flotte å se på fra "lavlandet", og det holder for meg.

Overåsetra, en liten " svetteperle" i Liabygda.

Men utsikta var fortreffelig der oppe i snøgrensa på Overåsetra.
Eidsdalen, Nordalen, Kilsti og Blåhornet låg der bort over fjorden og var godt dekket av snø !!
Fjellgården Ospahjellen som jeg strevde meg ned til og opp igjen fra for et par år siden, låg på skyggesida på ei hylle nokken hundre meter " over sjøen", og såg ut som den var heilt nedfrossen !

Siste rest av te og pizza i tillegg til et hjemmedyrka eple glei ned på høgkant, for jeg igjen tok bratta ned igjen til bilen min.
Viktig å sette seg mål for dagen, og glad var jeg som nådde nokken av dei i dag !! Ikkje bestandig man er så heldig !!
Vel hjemme, blei uttøyingen av legger og ankler kombinert med en god dusj.

Energien var på topp merkelig nok, og det var nokken tima til før søvnstøvet la seg på øyenlokkene forhåpentligvis, så peppernøtter og ingefærdrømmer med sitron,blei årets første julebakst...ekstremt tidlig ute i år ! 
Får gjemme dei, slik at e slipper å bake nye porsjoner før jul.

Julekaker...eller høstgodt??? Tja....

Var forresten værflyktning nokken helger til Østlandet siste måneden.
Ei helg blei det en flott kjøretur med kusine og mamma som passasjer over Kvivsveien, til Stryn og lunsjpause på Bakeriet i Lom ( et must...man kjører jo aldri forbi om der er åpent, gjør man vel?), til Vinstra og så til Rammen i Gausdal....og til Lillestrøm.


Bare blide fjes på tur! Damene som kan kunsten å nyte stunden.
Dei vakreste høstfargene fra den guleste gul på Ospa og til den knallrøde mot oransje på Rogna fulgte oss fra Sunnmøre til Østlandet. BARE MALERISK !
Og jammen fikk jeg ikkje levert noen julegaver, og handlet noen til slekt og venner i det vakre høstværet østafjells.

Anne og jeg byttet varer. Hjemmelagede geleer mot ureiste pærer og langreist safran.
Det blei snadder på glass til en vinterdessert.


Noen julekort, hjemmelaget geleer og hermetiserte pærer kan jeg krysse av på arbeidslista...et strikkekurs i Molde med flinke instruktøren Anne Juveli Ludvigsen som sikkert har lært en hel generasjon barn å strikke...når hun var lærer i forming, var inspirerende og kjekt !!
Takk Anne !!

Anne sin kreativitet gir glede for mange !



Ditte er absolutt ikkje for å skryte over det jeg fyller dagene med, men ka i alle dager skal man finne på da når regnet øser ned dag etter dag, og man ikkje er flink til å hverken strikke, løse kryssord eller sudoku, har støv på hjerna ( burde kanskje hatt litt mer av det??) og ungene er nesten ute av redet? 
Da må en finne på nokke kjekt, og det som jeg liker er det ikkje sikkert du liker, men det viktigste er at en gjør det beste ut av dagen...hver dag....selv om det er  lavtrykk både ute og av og til inne i hodet .

Høstdekorering utenfor den vakreste blomsterbutikken i Molde.

Jaja...sånn går no dagane...og siden det er klarvær og fint i dag, får jeg nyte fineværet og tømme blomsterkrukker og plante nokken løker i beddet mitt og forberede neste års vårtegn.
Nokken få fineværsdager og vi får smilet på plass..............i allefall for ei stund!
God søndag!