søndag 30. september 2012

Vedkløyving er kjekt!!!

Da blei søndagen brukt til å kløyve ved inne på hytta.
Kubbene var enorme, men Knut, pappa og jeg tok det som en utfordring og satte i gang.
Kløyvingen gikk som på samlebånd, med en som styrte kløyveren, en som matet med ved og en som løftet opp kubbene. Skal si det gikk unna.
Med bare ei lita kaffipause og en hjemmelaget pizzasnurr innabords så satte vi igang igjen og klarte å få tatt unna alle de store kubbene! Min mor og hennes kusine Greta lødde opp veden i vedhuset! Bra arbeidslyst med andre ord!
Tror ikke pappa hadde trodd vi skulle ta unna så mye! Så nå er det bare å kvesse sagbladet å få saget opp resten av furua!! Godt for alt som er unnagjort før snøen kommer.
Nå kan veden ligge å tørke godt, så vil den varme i peisen til neste vinter!
Det er kjekt å jobbe med ved, sjølv om jeg kjenner det godt i armene i kveld!  Men nå hører jeg senga roper...og jeg kommer til å drømme om kløyving, tror e !



















Legg merke til omgivelsene...

"Kjekt å ha"...det er favorittsangen til min far!












fredag 28. september 2012

En "fargerik" høstdag!

 
Man må jo bli imponert over naturens vakre fargepalett om høsten! Måtte ta meg en rusletur i skogen , da jeg skulle opp på gården til dyra! Fargene, de gode luktene og for ikke å snakke om de gode blåbærene som fortsatt klamrer seg fast til lyngen.....og gir meg siste rest av sommersmak !
Oppe på gården var det helt stille...ingen sauer og ingen katt! Jeg koblet ut strømgjerdet og ropte på de....og da kom lille Gjøa i full fart fra den nederste teigen og bak henne hele åsgårdsreia! En pose med godbiter ble fisket opp fra sekken og gitt til de vakre 4-beinte !  Men det var jo bare som en forrett...2 fulle poser med brødbiter som Storbonden hadde skåret opp forsvant i raskt tempo! Så var det selvfølgelig nytrukket fiskefilet til Tiger`n !



Og her ser dere verdens beste venner...og lille Gjøa er altså helt til høyre i bildene!! Hun hadde en knallgod en i dag..... hun skulle jo selvfølgelig koses med...masse... så jeg satte meg på huk og da la hun seg like godt ned på gresset , la hodet i fanget mitt...varmet snuten og lukket øynene!!! Hun er som en hund...kosehund!
Nesten sånn at hun kan snakke, lager koselyder og bræker etter meg når jeg går! Lille, rare gledesspreder!
Håper Storbonden ikke sender henne til "de evige jaktmarker" ved neste utvelgelse til slakteriet! Kanskje han kan bestikkes...en kasse vin på trammen...som en overraskelse, altså??? Kanskje det går???


Lillegullet får kos og nyter det!

torsdag 20. september 2012

En skrott er en skrott....

Da har jeg mistet endel av mine gode venner...ja, de 4-beinte altså! I disse fårikåltider er altså 14 av sauene på gården blitt til mat!!! Det er jo livets gang, men litt rart er det.



Jeg er jo så heldig å få det første lammet i presang med Storbonden og Bondekona. Men da var det altså denne skrotten da som skulle parteres i passe stykker. Noe skulle bli fenalår, noe pinnekjøtt og kanskje litt frikasè og en pitteliten rull???? Ja, planene var mange,men så var det ditta med parteringa? Bondekona hadde klokketro på at ditta kunne jeg!!! Tja...har no sett det på tv, men.....?  Kunne jeg kanskje fått et kurs eller???
Storbonden forbarmet seg over meg og ga meg et lynkurs. Greit at han er en tålmodig kar...tror jeg...for det var jo litt å lære da. Jeg fikk sett, vist og så prøvd selv.
Så da har jeg altså delt opp mitt eget lam og jeg synes at jeg var VELDIG flink. Måtte fortelle Bondekona at jeg hadde fixet parteringen selv og viste frem stoltefjeset mitt!! :) For jeg er stolt og glad for å ha lært noe nytt. Det er gøy å få til ting som kanskje virker litt uoppnåelig. Vet jo at jeg kunne ha klart og stykket en skrott opp på et vis, men da hadde det vel ikke akkurat blitt så fine deler?? Så takk til Storbonden og Bondekona for skrott, kurs og opplevelse! En spennende dag for avløyseren.


Så her ligger pinnesidene klare til salting, og ser du godt etter så ligger 2 lår bak. De skal bli til fenalår.
Men , det er jo en stund til jul, så jeg får skrive om resultatet når det nærmer seg 24.desember.

Ps!! Lille Gjøa lever fortsatt i beste velgående....enn så lenge.....!


fredag 14. september 2012

Ja..sauer kan smile...og vise glede.....

Da jeg tidligere i uka kom opp til dyra på gården, så jeg at sauene hadde spist seg veldig ned på gresset i vinterhagen.
Storbonden hadde satt opp strømgjerdet uten å koble det til før han dro til det store utland.
I denne heldigvis så høyteknologiske verden, så var det bare å sende en tekstmelding om jeg kunne åpne grinda til det grønne matfatet til sauene. Joda...svaret kom raskt, og det var : JA..KLART DET!

Lykkelige sauer på nytt beite!


Så da jeg åpnet grinda og sa HVER SÅ GOD....SPIS, så jublet sauene, sprang ubestemt frem og tilbake, usikker på hvor de beste go-bitene var!!! Gjøa smilte virkelig fra øre til øre og spratt lykkelig rundt!
Jeg måtte virkelig sette meg på en stein og bare nyte denne enorme gleden over et nytt matfat.

2 poser med brødbiter gikk også unna i rekordfart, så det var nok sauens lykkelige dag.

Så da Tiger,n hadde fått sin porsjon med nytrukket fisk, strømgjerdet koblet på og jeg skulle starte på hjemveien, sa jeg til Gjøa: Er du glad nå, lille gull??? JAAAAA, svarte hun og smilte med litt saftig , grønt gress i munnvikene!
En må jo bare bli glad av slike stunder.
Heldige Tiger`n


Epler til fryd for både øyne og gane!

Da  yngstemann var et år, så   plantet jeg et knøttlite epletre i hagen. Tenkte at det var spennende for barna å ha et frukttre i hagen og følge med på!! Det levde et farlig liv, for det var flere ganger "nesten" tatt av gressklipperen, og når det ble stort nok til at min mann skjønte at dette var noe vi skulle ta vare på, så var det gutta sine fotballer som stadig vekk traff det. Tror at det hadde et trist liv, for det bar iallefall ikke frukt.
Åra gikk og da det hadde stått der i 9 år, så var det plutselig 18 eplekart på det. Jeg jublet og hegnet om de flotte Aromaeplene. Når det var klart for høsting, så var det 15 epler igjen og det tok jeg andektig ned!! Halvparten var makkspist....skikkelig nedtur.
Men nå er det 15 år og et flitt lite tre....som hadde ei utrolig blomstring i år og som bærer masse epler! I fjor regnet det så mye at endel av de sprakk.  Sunnmøring som jeg er, så ble de brukt til EPLEGELE med en bit kanelstang i !!! Nydelig!!!



I år har jeg store planer...eplepai, spise-epler, eplegele og kanskje litt eplemos til "tilslørte by-piker"... ja, mulighetene er mange om eplene får henge på treet til de skal høstes.




fredag 7. september 2012

Dei vanskelige valga...!

 Da har endelig storbonden og bondekona tatt seg en velfortjent ferie til varmere strøk, slik at jeg fikk være avløyser igjen!!! Å kunne de hatt mere flaks med været de har reist fra???

Vi skriver begynnelsen av september, men det var altså nysnø på fjelltoppene på torsdag 6/9 ? :(
Så da var det bare til å finne frem de nyvaskede Devoldene og regndressen , da jeg skulle opp til dyra på gården!
Men gledet jeg med til å ta fatt på avløyserperioden??? JAAAAA.....

Livet som avløyser er godt! Man kan jo glede seg over dei flotte fargene i naturen, når dei no kommer med sin gule/oransje/røde tonene på trær, lyng og gress! Og sauene som nå har tykk og god ull og har spist seg godt opp på saftig gress....og brødrester! Og NEI, for de som lurer....jeg spiser ikke fårikål!!!

Men så var det altså det med disse valgene en gjør i livet! 
Hvorfor valgte jeg helt feil yrke??? Hvorfor gikk jeg ikke på landbruksskole og lærte om jordbruk og skogbruk???
Hvorfor flyttet jeg tilbake til Vestlandet hvor jeg hele året er avhengig av å være superkunde hos Devold Utsalg i Langevågen??
Hvorfor fant jeg meg ikke en odelsgutt fra ei grisgrendt bygd???

SVAR: ingen i min nærmeste familie, ja bortsett fra mormor da var bønder, og jeg trengte en utdannelse som ga meg en jobb og en lønningspose!
Og skogbruksgenet blir tatt i bruk når jeg starter opp motorsaga mi!!!
Hva det å flytte hjem angår, så blei det liksom der jeg fikk en fast jobb istedenfor bare et vikariat!
Men...jeg skulle max være der 1 år...så skulle jeg østover igjen!..................jada...det er 22 år siden...og jada e har hørt ditta om at tida går fort, når en har det gøy!!!!!!

Ja, og så var det dinna odelsgutten da!!!
Ikke så lett å treffe en slik kar i sentrum av Ålesund, så når den sjarmerende og UNGE mannen sjekket meg opp en høstkveld...ja da glemte jeg å spørre om dinna odelen!

Så da sitter jeg her da med hus, barn og fortsatt sammen mann.....heldigvis!

Så er jeg altså så heldig å få være avløyser på fritida....får nok i lønningsposen til gode ullklær fra Devold og er stadig vekk på Østlandet ( men dessverre bare på visitt) og handler Harrymat i Harryland!
Får glede seg over de små gleder i hverdagen når man har tatt de valga som man har gjort!
Men i morgen er det lottotrekning med nye sjanser og muligheter! Min kjære har lovet meg eget småbruk om han vinner noen millioner!!!!!
Generøs er han, i alle fall! Så da er det håp....!














tirsdag 4. september 2012

Ildstigen i Tafjorden, på tur med mamma!


 


 


I går var min spreke mor på 71 år og jeg , på tur til Ildstigen i Tafjorden. Været var et fantastisk flott turvær , selv om meldingene ikke var noe særlig. Vi gikk opp til det øverste platået før demningen og satt der og nøt lunsjen vår. Man skjønner at livet er godt å leve når en får slike dager ilag. Koselig turselskap, masse god og næringsrik blåbær, flott natur og ro i sjela. Hvem kan egentlig be om mer???? Det eneste jeg manglet var ei lita makketroe, for jeg så masse fisk i den ene kulpen. De svømte rett nedenfor meg.....jeg kjente det rykket i fingrene!!! På veg tilbake til bilen, så fant mamma ut at hun skulle bade i en liten kulp!! Hun er som en isbjørn og mente at vannet på 6-7 grader var NYYYDELIG!! Joda, jeg stakk tåa nedi og fikk nesten senastrekk. Ho der altså... Vi hadde en flott dag og fikk sett litt høstfarger og nytt siste rest av sommersmakfulle blåbær.

mandag 3. september 2012

Soppstedene som forsvant!



Jeg må si at skuffelsen var stor da jeg i går hadde bakset meg opp til et av de gode soppstedene mine, for så å oppdage at all skogen var saget ned og soppstedet var en saga blott!





Jeg hadde jo forestilt meg at jeg skulle finne den store gullskatten og komme hjem med kurven full av sopp.
Jaja, sånn kan det gå!
Skogseigeren har vel planer om hyttetomter eller noe annet! Så da er det bare å slette det stedet fra favorittlista over steder med Skogens Gull!!! Forbaska....men det blei no nokken fine bilder i det minste!