lørdag 10. april 2021

Mens vi venter på våren med kvitveisen, tulipaner, og museører på bjørka .



Og så e da, som gleda meg slik til snøfrie fjell, bare turstier og fine ettermiddagsturer i omegn.
Så typisk for april  ...det kommer snø igjen...og igjen...og igjen...
DRITT!


Da Palmehelga starta kasta e lengselsfulle blikk opp mot Tverrbotshornet som var nesten snøfritt og gledet meg til snart å kunne si: 
Hei og takk for sist.....ja, som om e møtte en gammel venn igjen. 
Den gang ei... no er det kvitere en kvitest, så e får smøre meg med tålmodighet...for e går ikkje dit om det ikkje er bart.

Heldigvis har jeg både gode ullklær....strikkagenserer... opp til flere...Gortex utapåklær- og sko til turer ute, men det frister lite når det er tett snøkave ute. Men umaker meg nå ut stort sett hver ettermiddag.

Ligger på vent til det blir litt mer varmt i lufta.


Påska sin første del var bra, men siste del var prega av regn, sludd og drittvær. 
Fikk no lufta haudet litt omtrent hver dag med en rask tur, slik at ikkje det floka seg fullstendig opp i trådnøstene i kalotten!! 
Mykje e kan finne på inne, men tror at arvestoffet mitt inneholder litt for mye 
"på-med-klærne-ut-i-trærne" gener. Så om e blir rastløs av for mye innetid.....???  JAAA...!
Turmål-lista mi inneholdt no endel fineværsmål, og dei måtte strykes eller forskyves til forhåpentligvis fineværsdager i mai. Lite vits i å gå i høyden når ruskeværet kviler tungt på skuldrane dine.

Da blei det ny liste og der stod det: NÆRTURER 😆 
Det var no ikkje akkurat folksomt på stiene/grusveiene. Det var no også greit, siden enkelte turgåera er hysterisk redde for andre folk, men alikavel velger å gå på dei mest brukte turstiane i Spjelkavika !! 
Jaja...forstå det den som kan.



Palmesøndag var jeg tidlig i turskoa og kom meg opp på Verahornet på Ørskog.  
Været var klart og fint, og stien var nesten snøfri.
Det er jo ei lita perle som er grei å komme seg opp til og gir en enormt flott utsikt i alle retninger.
Jeg nøt utsikta, men det blåste såpass mye at jeg valgte å sitte inne i den lille hytta og nyte te og niste. Døra var  åpen og jeg kunne se mot toppane retning Ørskogfjellet...og drømme meg til sommerdager med turer i shorts og lave tursko.

På tur til Rollonhytta i lag med Mathias.



En annen av fridagane slo Mathias følge med meg på Sulafjellet og det var så kjekt å gå i lag med han. Lett på foten han, så mora forbrant nokken ekstra kalorier når ho både skulle gå fort i oppoverbakkane og også snakke !!
Sikkert en fordel siden menyene i påska ikkje akkurat var av Grete-Roede-standard. 

Ellers så blei det no trim opp bakkane til Turheisa på Emblemsfjellet. 
Greit nok det, men det er jo den vanlige "appelsinturen" min gjennom heile året, så det var no nokken andre steder som sto høgere på lista mi på fridagane, men....

Turheisa er en tur for å få testa om lårmusklane er intakte i oppoverbakkane og om pusten går som en blåsebelg etter for tunge måltider.  Appelsina som e ofte har med som niste smaker alltid godt når e sitter på "toppen av kransekaka" og tenker .... åh ..kor heldig e er som får ta meg slike luftetura stadig vekk. 
Bytta ut appelsina med en Troika en dag. Det gjorde susen, men det var no bare siden det var fredag.

Troika e no favoritten da !


At haglebyger/snøbyger pisker meg i kinna på veg nedover, gjør bare sitt til at tempoet blir så høgt som beina klarer...og knærna holder!!
Gammel vet du...ikkje nokke ungkolle lenger ... men seig som et "hondeskinn" !!

April gir alltid slike drittdager....men e tåler det ...broddane er ikkje pakka bort ennå, tjukkegenserane ligger klare til tur og enda ei ny turbukse ligger der ...nesten med press i kantane...klar for å tåle søleskvett og slaps oppetter leggane !!! 



Lenge siden forrige blogginnlegg og lenge siden det var jul...og nyttårsaften med et fantastisk fyrverkeri på Glomset, som gav meg en nydelig og emosjonell start på 2021. 

Januar sitt høydepunkt var en konsert med gullstrupa fra Tomrefjorden, Knut Marius Djupvik i Bjørnsonhuset i Molde. Smeis for en fantastisk opplevelse. 
Dinna stemmen og ditta repertoaret og tilstedeværelsen på scena......ja, dinna karen er bare rå !!

For en fyr, for en stemme, for en karisma!!!



I slutten av februar starta Borgundfjordfisket. Og sjøl om e ikkje kan fordra nytrekt torsk, så synes jeg det er flott å se på alle dei ivrige folka i båtane sine som søker fiskelykken. I år var det visst et bra fiske. 
Kjekt å bo et sted kor en kan ha både fjord og fjell tilgjengelig.



Vakkert vintervær både i januar, februar og mars, med vakre soloppganger og -nedganger førte til et hav med bilder på min nye SAMSUNG -telefon.
Men... KA HJALP DET,  når e frustrert ikkje fikk til å bruke dei til nokke siden SAMSUNG og IPHONE er vidt forskjellig !!
Iphonene min gikk i badegolvet ufrivillig og blei ødelagt.
Samsungen gikk nesten ut av verandadøra, frivillig,  fordi e ikkje fikk til nokke !!!!!!! 
Har brukt nokken tima på å finne ut av ting og funksjoner. Knut har hatt stor tålmodighet når e har masa om hjelp og vært frustrert.
Men bilda og kamerafunksjonen på Samsungen er verd strevet, for dei blir råbra kvalitet på. Og jeg tar enormt mye bilder...alt for mye! PS! har blitt flinkere til å slette og fremkalle billedcollager.

Utsikta fra jobb en februar ettermiddag...
må no bare si at øyeblikket er vakkert.



Koronadritten har gitt minimalt med inspirasjon til å skrive nokke i bloggen...for ka skulle e skrive om? 
Dagene på jobb er prega av avstand og strenge koronatiltak. 
I heimen skal en ikkje ha besøk, ikkje dra på besøk.. men heldigvis så har det blitt nokken kafebesøk med kaffilaffi og gulrotkake på nokken lørdaga! 
Da føler en seg i allefall litt sosial, sjøl om en bare snakker med dem på nabo-bordet 😊

Kaffilaffi på Dråpe




Kalenderen sier det er vår, men vi ser jo at det er mer som minner om vinter. Lykka er at vårens vakreste eventyr har starta ute på gården Garnes. Det har kommet lam på tunet.
Dei flinke uteganger-søyene har ført neste generasjon videre og vakre lam bræker med tynn stemme i konkurranse med nordavinden og snøkavene. 
Heldig er jeg som får holde dem i armane mine, føle det lille hjertet som slår, snuse i den myke pelsen og kjenne den gode lukta. Heldige lam på Garnes, for dei blir godt tatt vare på.


Like flott hver vår å se dissa vakre lamma.

 
Stakkars små...godt at dei har god pels og ei trygg og varm mor å sove inntil.

Og Garnesbonden er forresten ikkje vanskelig å be med på tur, heller.
Når e melder ho om e kan ta meg en tur over fjorden, og om vi kanskje kan ta oss en tur på Flø sjøl om været muligens vil gi oss ymse utfordringa, så får e sjelden nei til svar. 
En velsignelse å ha Ann Cecilie til bestevenn.
Flø, et vakkert lite sted, med veldig mye vær. Kanskje er det en av faktorane som gjør at en aldri blir lei av å dra dit.



Og vi 2 bestevenninnene....vi kan kunsten å kose oss i all slags vær... har medbrakt te, marsipanegg, appelsin...gode klær til all slags vær. 
En angrer aldri på en tur...spesielt ikkje når vi kan "tørke opp" i et koselig hus på Garnes og nyte en perfekt tekopp før e må skynde meg å rekke ferga tilbake igjen! 
Det gode liv på Søre Sunnmøre.

Oppe hos Dyra på Gården drøyer søyene med å sette dei små til verden før det nærmer seg midten av april. 
Nok lurt det siden der alltid ligger snø langt utover våren.  
Bondekona og Storbonden bruker å sende bilde av den førstefødte 4-beinte i armane på Storbonden. Koselig !!
Jeg er superklar for å marsje opp og holde god avstand til folka, men ikkje til sauene. Wasa Husmann og andre go`bita ligger klare i bilen til bildet av den førstefødte år 2021 kommer.

Men det blir mye innetid i dinne rare tida og litt utetid når jeg får sjansen. 
Nokken sier til meg når e snakker om fine turmål...ja, du er no så sprek du !! Men faktisk det er jeg ikkje, men jeg liker dårlig å være inne en heil dag, derfor skvetter jeg rundt på knauser og fjell i nærområdet så snart jeg kan. 
Og tida e bruker til eller fra et turmål, eller høgdemeterane turmålet er på er i grunnen uinteressant så lenge man ikkje er med på en konkurranse/turorientering. 
Dei fleste av dei e kjenner går på turer fordi dei trives med å være ute i naturen.
Det viktigste for meg er at e får nye inntrykk, mye frisk luft og er ute.



Aksla, byfjellet vårt har mange, fine turmuligheter . 
Signalen på Valderøya og ikkje minst Molnesfjellet er turmål hvor en med forholdsvis liten innsats kan nyte både den vakre utsikta, fuglelivet og ettermiddagskaffien/teen på.....og en kjeks med brunost som premiering for god innsats 👏
Så ta med niste, nyt maten ute og kjenn kor koronatåka i topplokket letter !! 

Vakreste Molnesfjellet.


Rakk en liten kveldstur for nokken dagen siden før snøen la seg og e avslutta med en sving nedom Sandingane. 
En trenge ikkje gå langt før en kan nyte utsikta no når kveldene er lenge lyse. 
Så stille på sjøen var det at speilbildet var like klart som motivet. 
Vakkert !



Men no er det helg. Gutta har forlatt barndomsheimen og er tilbake i Tigerstaden. 
Bursdagsgutten 9.april blei feira her før han reiste tilbake og sjølve dagen i lag med samboeren Anita. 

Kvitt ute no, men kanskje blir det grønt neste uke....brodder og høge fjellsko står klar til tur på fridagen...været er ingen hinder for en tur på Emblemsfjellet.. 


Et sannhetsord for å avslutte ditte innlegget:


Ønsker alle en fin vår når den kommer ! 
Nyt dagen, du får den ikkje igjen.

lørdag 26. desember 2020

Romjulsdagane gir rom for mimring og ettertanke.

I går 1.juledags morgen var det et vakkert vinterlys ute som viste skyer som kunne inneholde mer julesnø, men skyene forsvant og viste en vinterhimmelen i nydelige farger.
                                                            Vakkert!

Vinterhimmel over Emblemsfjellet..her uten filter.


Kvit jul er fint , men gir glatte turveger og som den gamle damen jeg er så er broddene funnet frem og stillongsen nyvaska sjøl om det er mildvær i vente.
Juleribba var steikandes god i år og pinnekjøttet laga på Garnes likeså....så trim må til om e fortsatt skal kunne komme inn i nyttårskjolen.
Vi 4 rundt bordet savnet Besten som døde i mai, og mormor som feirer jul på Østlandet. 
Vi hadde en koselig kveld med masse latter og ikkje minst glede over å ha hverandre.
Karamellpudding og nokken få julekaker innabords....så blei det pakkeåpning og stor takknemmelighet over  flotte presanger.



Guidet båttur i Svolvær til sommeren er noe av det jeg kan se frem til. 
Husbonden har skjønt at det er slike gaver som varmer mitt hjerte. 

Men no i morgentimene er det helt stille i huset, og gutta har begge  "base camp" på hver sitt "barnerom",.....og sover i den senga dei sov i fra dei fikk "stor seng", og no er dei 27- og 24 år. 
Leiligheta i kjelleren blir bare brukt til spill og kompistreff i år.
Jul hjemme er et must, så blir det nyttårsfeiring med kjærestene. 
Heldige oss .

4 kroker på badet kor det endelig henger hver sin håndduk.
Mammahjertet gleder seg.


Godt å ha dem hjemme i dissa rare tider med en pandemi som regjerer våre liv, enten du bor nord i verden eller langt mot sør. Vi er alle friske og takknemlige for det.

Fuglane spiser tidlig frokost på fuglematerne på garasjeveggen, og jeg har nytrukket te og 2 julebrødskiver klar på julebrettet som en førfrokost før dei andre står opp.



Rødstrupa..denne vakre, men skye lille fuglen og 2 Svarttroster hakker på 2 epler som jeg har lagt ut til dem. 
Frost og snø på marka gjør det ikkje lett for dei å finne mat, så husk på småfuglane.

Nydelige rødstrupa.

November kan noen år føles som "ventemåneden"...en slik treig måned mellom høst og jul. 
I år var vi heldige og hadde stor sett fint vær, så da var det muligheter for litt utetid etter jobb, sjøl om mørket kom tidlig. 

Turer rundt Lillevannet har det blitt mange av i november/desember,  siden spenninga var stor om det sto nokken flotte ørreter og laks i elva klar for gyting. 
Utstyrt med ei god lommelykt, såg vi ofte fantastisk flotte og store fisker, seinest i går såg Mathias og jeg 2 stk rundt 1.5 - 2 kg.  Fasinerende. 
Kjente at det nappa i "fiskefingeren", men fisk som gyter kan ikkje spises...uansett så er det en opplevelse bare å se på dem. 

Ørret og laks i nærmiljøet.

Vinterværet i desember har vært akkurat slik som jeg liker det... stort sett bart, litt kaldt, litt mildt...lite snø og med forhold som passer til lave tursko og strikkagenser. 

Emblemsfjellet frister alltid med den flotte turvegen opp til Turheisa, og når Tobben og Peggen tenner lys-treet på toppen på 1.søndag i advent, er det et fint turmål både på dagtid og på kvelden. 
Nytt av året er dei opplyste trærne i osen i Spjelkavika . 
Dei sprer glede og energi både til små og store og folk valfarter for å se kor fint der er.
Flinkeste karane :)

Lys som gir energi og glede.

Vi liker å farte litt vi og hiver oss lett i bilen for en biltur, så husbonden og jeg tok oss en førjulstur til Oslo. 
Edvard yngstemann og hans Malene har kjøpt sin første leilighet der, og det var kjekt å kunne reise på besøk til dem og sove over.
Lørdagen var vi en liten tur i sentrum iført munnbind og "raske" sko.



2 små ærend, og vi satt igjen i bilen klar for koselig besøksrunde til bror og etterpå til fetter som hadde kjøpt seg nytt hus. Alltid kjekt å rekke noen få besøk, men timene går så altfor fort når vi bare har en dag tilgjengelig.

Deilig middag med begge gutta og kjærestene på et spisested med strenge koronarestriksoner var heilt greit, før vi småsprang ned til Aker Brygge og mot Latter.
Show med Kevin Vågenes var fjorårets julegave fra Knut til meg :) Vi var spent på om det i det hele tatt ble noen forestilling, men heldigvis kunne vi sitte der og nyte et superbra show. 

Avsluttet kvelden med en titt på Stein Erik Hagens lys-tre på Filipstad ved Aker Brygge. 
125.000 ledpærer som lyser opp bladene i et kunstig tre. 
Det var bare trollbindende...så vakkert og fasinerende. 
Litt av et kunstverk.

Lystreet på Filipstad


Nydelig frokost, litt kaffilaffi og så var det ha-det klem til vertskapet. 
Flott kjøretur hjem i siste rest av høstfarger, med en klar vinterhimmel som bakteppe. 
Nyåpnede motorveistrekninger reduserte tida på hjemreisa, så 6 1/2 timers kjøring inklusivt en pause på Lillehammer,er det ikkje nokke å si på.

StikkUt 2020 er over, men turgleden er fortsatt stor sjøl om dagane har få timer med dagslys.
Verahornet, den lille perla på Sjøholt er et supert turmål.

Verahornet og Stjertmeisene.
Fin og kort søndagstur med en nydelig utsikt som gevinst.
Og når en flokk med Stjertmeiser kvitret og flakset over hodet mitt i dei bladløse, gamle bjørkene på min veg ned igjen fra fjellet, så var jo det en herlig opplevelse i seg selv.

Nokken kjekke adventssaktiviteter har det blitt i år til tross for koronaspøkelset, heldigvis.
Ann Cecilie og jeg...nestformann og formann i Dropsforeningen, la årets juletur til Molde. Pyntet med rød kjole i strålende vær med 10 grader pluss, uten annen plan enn å kose oss og med en lommebok klar for utskeielser, så tok vi turen via Vestnes og så ferga over fjorden til Molde.
Tjukkecola og en lett fergelunsj og batteriene var fulladda. 



Roseby blei besøkt i dagslys, men handlegata i sentrum når mørket falt på og julepyntinga virkelig kom til sin rett.  Nydelige utstillinger i vinduene og fin pynta gate. 
Vi 2 kan kunsten og kose oss i lag, så etter litt julegavehandel blei det kaffilaffi og kvile av beina. 
Koselig å dra til en annen by på juletur.

Så møtte vi mi gode venninne Anne Juveli Ludvigsen til en førjulsprat og litt julehilsen-bytting i form av gode smaker på glass og fra takke. 
Herlige Anne...så kreativ og inkluderende. Gaver til både Ann Cecilie og meg hadde ho med.
Alt dinna dama får gjort er bare imponerende. Takk Anne, for både gode ord og flotte gaver.

Dag blei til kveld og hva kan vel være en bedre avslutning på Moldebesøket enn å nyte et delikat og smakfullt klippfiskmåltid på "Amalie".

Nydelig mat på fat.


Ferga hjem kunne ikke gå fort nok, siden beskjeden kom fra Knut om at mamma var innom sykehuset og fikk sjekket om hun hadde armbrudd etter et fall på sin spasertur. Gode nabo 
Ann-Kristin Grindvik, hadde fått henne på røntgen, og jeg overtok "stafettpinnen" omsider. 
Ingen brudd, men kraftig forstuing, blåkul i panna og hjernerystelse! Ja, ho står for en støyt ho mor.


Emblemsfjellet.



Vår planlagte weekendtur til Trondheim blei da utsatt til helga etter...i steden tok jeg en tur på Turheisa på fridagen min, og søndag hadde vi førjulsmiddag for mamma på et julepynta kjøkken. 
Koselig det og da.



Trondheimstur med 2 plastbokser med gjenbruks-krus til "OnkelSvanhild" i bagasjen, blei det 3.søndag i advent.
Koselige kafeen/bakekakeriet til Trond og Aleksander. 
Masse godt å spise, fine gjenbruksmøbler...men hvor var tekrus og tekopper sist jeg var der?? 
Te i kaffikopper??  Nei takk, her måtte ho Mo ordne opp.  

Gjenbrukshandel er supert...masse fine krus å kjøpe, og sånn blei det altså "te i krus" til  "Onkel Svanhild" sine gjester.
Takk for tilliten, kjekkeste dokke. 




Trondheim leverte til tross for koronaen. Gode middager, nydelige drinker på Hevd...litt julegavehandel og kjekk tid i lag...ei god førjulsgave til hverandre.
Vintervær, klare farger og litt snø på returen til Ålesund, gav god julestemning.

På fergekaia i Molde såg jeg mot fjellrada Remmenstinden, Ytstetinden og Trolltinden og kjente at jeg gledet meg til vår og grønnkledde fjell som kunne bestiges. 
Det gode liv for ho med lopper i blodet.

Vakre fjell med snø på toppene, men vel så vakre når dei er bare og grønne/grå.


Adventstid og førjulstri.........kakebakst, konfektlaging, litt eggelikør kom på flasker og eplechutneyen blei en suksess. 
Men ka med lefsebaksting da?

Vi gode jobbkollegaer svinga oss rundt en ettermiddag/kveld heilt inn i jula og kjevla, steikte og smurte lefser...
Og vi hadde det så kjekt...masse latter, gode kommentarer og litt frustrasjon over "hull" i lefsene,  mmm....prøvesmaking av avskjær på kantene....STEIKANDES GODE SAKER, om e skal skryte litt. 

Kjekke og flinke lefsebakere i sving. 

Gode saker med gode smaker blei spredd rundt til slekt og venner her og der i landet. 
Julekort med gode juleønsker blei sendt og også mottatt.... en tradisjon som jeg forsøker å holde vedlike sjøl om dei fleste julehilsner no svever i "cyberspacen" og lander hos deg eller meg på mobil eller PC.
Kjekt det også... lettvint... notid og fremtid.

Barn, svigerbarn og gamlingene :) 

Så blei det årets aller beste dag.....SOLSNUDAGEN.  Denne dagen som jeg feirer med både en soldans og med å henge ut flagget på verandaen.
Ka e vel bedre enn å vite at det for hver dag som går blir litt mer lys å nyte. 
Når dagen er god er allting godt.

Solsnudagen...viste fint vær over Godøyfjellet.

Jaja...no våkner det til liv her. Får lage frokost/lunsj....spise litt og avslutte med et slag Ti-tusen, slik at den som ikkje vant sist, får nye sjanser i dag.

Juledagane med lav puls er målet, så får jeg ladde opp til nyttårsaften og fyrverkeri på Glomset om været tillater til det.



                            God romjul og godt nyttår ønskes til slekt og venner. 
                            Ta vare på stunda, for den kommer aldri igjen.







søndag 25. oktober 2020

Ymse aktiviteter i dinne korona-høsten ...som gjør dagene gode.

 Høstløv på bakken og på treet blir som et maleri.


Da er det lørdagskveld og før jeg får skrevet ferdig dette innlegget så er det nok søndag. 
Hadde bursdag på fredag, og jammen er det kjekt å bli feiret både på jobb og hjemme. Det er viktig å feire at man får lov til å bli et år eldre og ha bein som fortsatt tåler en tur eller flere og et hode som er påskrudd. 
Mitt hode er virkelig påskrudd, men av og til bobler det over av ting jeg har lyst til å få gjort...og nokke planer får jeg gjennomført, men døgnet har for få timer til at jeg kan få tid til alt jeg ønsker. 
Slik er det sikkert for dei fleste, men det som jeg fikk høre av Knut for mange år siden var nemlig : 
det gjelder å prioritere tida si !!!!!

Jo takk...den gang han sa det, så var det faktisk unger, hus, klesvask, matlaging og mann som blei PRIORITERT, og hvor mange timer var det da igjen av døgnet??? Svært få og dei blei brukt til pittelittegranne søvn. Bortkastet kanskje, men en dyd av nødvendighet !!!

Sjølstrikka genser og sjøllaga kniv. Veldig fornøyd med dette.


No derimot....da er det ei heilt anna prioriteringsliste som kommer opp: 
tur til ønskemål, sosialisering, litt knivarbeid, strikking, mann, hus og heim, mat...akkurat no litt julematforberedelser....og fotsatt bare nokken få tima på ladding. 
Det burde vært litt sånn som med El-bilane, at det var en hurtigladding-stasjon å koble seg på. Det hadde passa meg perfekt. 
Turmål står øverst på lista, i år kombinert med StikkUt,...husvask nederst!

Kjekt på tur en fin høstkveld.

Det har absolutt ikkje blitt nådd så mange turmål som e gjerne skulle ønske i år. Mamma har slitt med sykdom etter at pappa døde i mai og vi har prioritert ho og oppussing av hennes hus. Heldigvis går det bedre etter at vi har fått hjelp av hjemmebasert omsorg til å få dagene best mulig. Smilet hennes er tilbake, sjøl om husken er dårligere. Glad så lenge hun fortsatt kan fungere i sitt eget hus.

Så øverst på ønskelista mi for turmål StikkUt- sesongen, sto det i prioritert rekkefølge: 

1.Ytstetinden

2.Tverrbotshornet 

3. Klovetinden, sjøl om den ikkje e et StikkUt-mål.

Begynte i fjor høst etter StikkUt-perioden var over og jobbe med kondisen. 
E vet jo at en kommer seg ikkje til fjells av å gå på flat mark. Så brattebakken opp til Vannverket i Vika blei testbakken. 
Første turane så var jeg nok auberginefarget i fjeset før jeg kom til toppen, og måtte legge inn et par kunstpauser for å overleve økta. 
Så måtte e være streng mot meg sjøl og si at e skulle ta bakken heilt til toppen uten pauser...om e så skulle gå med museskritt. Blei lettere etter hvert, og var i fint driv når e var uheldig og brakk skuldra. Men...løsninga blei Monsterbrodder! Så med handa i fatle, nyslipte isbrodda på beina, blei det tur fra Vika til Vannverket og videre til Turheisa omtrent daglig i dei ukene e var sjukemeldt. 
Ingen grunn til å slutte med den gode vanen, så det har jeg fortsatt stor glede av. 
Tok turen seinest  lørdags ettermiddag. 
Emblemsfjellet er et godt fjell å ha som nabo !!

Emblemsfjellet 24 oktober. Is på stien og snø på Gamlemsveten og Tverrbotshornet


MenYtstetinden
...som e har vært fasinert av heile livet...nærmest ropte etter meg når e kjørte over Ørskogfjellet. Da e endelig tok mot til meg for å prøve å nå toppen, så slo værgudane til med det værste regnværet på manns minne ! Edvard og Malene hadde slått følge, men vi måtte snu etter halvannen time, for da var toppen innpakka i tunge skyer , det plaskregna og vi var våte til skinnet ! 
Så på veg hjemover, stoppa vi på Shell på Vestnes...og gjennomvåt, med håret sleika bakover, ikkje et gram sminke så ba jeg om 3 softis med strø !! 


Dei skal ha for innsatsen, disse to finingane mine Edvard og Malene 💕

Jada...vi måtte jo fylle på med litt energi, og softisen der e så steikandes god ! :)


Nytt forsøk på Ystetinden med kjekke kollega Wenche blei suksess, og vi kom oss på toppen og hadde en fantastisk tur !! 
Smeis kor fint der var...og for en god følelse å stå der oppe på varden og nyte utsikta ut i verden rundt !! 


Åh...ditta var en opplevelse for livet !! Wenche og Wenche på tur.

Tverrbotshornet...nabofjellet til Gamlemsveten var jeg på i fjor aleine. Derfor gledet jeg meg til å komme tilbake dit i år. Hengte meg på Wenche og Werner, som hadde planlagt søndagtur dit ! 
Vi hadde et fantastisk fint vær, og kollega Wenche var usikkert på om ho ville komme seg til toppen pga høydeskrekk, men ho naila det og vi jubla i lag når vi satt på toppen og nøt en velfortjent nistepakke og ei vanvittig utsikt !! Mestring !

 Tverrbotshornet i lag med Wenche og Werner. Gjett som vi var fornøyd !!


Årets venninnetur til Rondane var allerede bestilt i januar 2020, og i begynnelsen av september 
kunne Ann Cecilie og jeg endelig sette oss i bilen og starte på turen mot Rondane. 
Koselige stopp både i Stryn og Lom lå i planene, og lunsjen smakte godt på Otta. 
Rondane Høyfjellshotell kan ikkje skilte med luksuriøse rom, men pyttsann..der er vi jo bare og sover. 

På med klærna og ut på tur...med første stopp Rondvassbu ! 
Vakreste høstfargane så langt øye kan rekke og snø på både Rondeslottet og Storronden. Det føltes som å gå i et maleri. 

Rakk en tur til Ulafossen før dei svarte skyane "omringa" oss.


Hadde bestilt middag på Rondvassbu, og må vel innrømme at fersk, kokt torsk ikkje var det vi hadde håpet på, men det smakte godt. 😏
Sykkeltur i regn og vind tilbake til Spranget, og så var det bare å fine hotellet og senga og ta natta. Søvnstøv var ikkje nødvendig...frisk fjell-luft gjør samme nytte.

Klær etter vær, niste i sekken og gode sko...og utkvilt, var vi klar for en tur inn til Peer-Gynt hytta. 
Ann Cecilie og jeg er glad i tradisjoner, så det blir alltid tur dit med 1 Smirnoff Ice i sekken som høgtidelig blir nydt når vi finner go-plassen for rast. 
I år var der masse folk, og jeg beinet bort til vår faste rasteplass i det jeg så en hel gjeng ungdommer som tydeligvis hadde det samme målet. Men fjelltrim gjennom et helt år gir raske bein, så jeg vant. 
Age before beauty 😎😎

Vakre Rondane byr på sjelefred! Matvalget vårt er spesielt, men nøye planlagt😁
Bergetjønn frista til et bad, heilt til vi kjente på temperaturen ! Iskaldt.

Vi hadde mye igjen av dagen når vi var ferdig med vårt faste program, så da blei det en tur til Ula-fossen og te-rast supplert med Suksessterte !!! Vi 2 kan kunsten å nyte livet.

Om ikkje Rondane Høyfjellshotell kan skryte av romma sine, så kan dei i hvert fall skryte av maten. Velsmakende og perfekt stekt hjortefilet med tilbehør til middag lørdagskvelden og kald rabarbrasuppe med is til dessert.... supplert av god vin...og seinere både Irish Coffee og diverse annet som gjorde sitt til at latteren satt løst. 
Vi hadde det supert og det var ingen "tømmermenn" dagen derpå...men vi tåler jo ikkje så mykje, så det begrensa seg sjøl 😂😂

Isfjorden og Venjedalsætra  blei siste turmålet vårt. Fin tur, men jeg hadde ikkje gjort bra nok research, så vi måtte le når vi såg at vi kunne kjørt heilt opp og heller tatt et anna turmål. Men tur er tur, og vi fikk no bra trim opp på traktorveg og dårlig sti !! Romsdalshorn fra "baksida" var et fantastisk skue...absolutt verd turen.





Så var det endelig tid for å oppfylle tredje ønsket på lista: Klovetinden! 
Hver gang jeg har tatt ferga dei siste 20 åra på veg til familieselskap til Hareide, så har Knut måtte hørt på ditte:...åh.. tenk om e hadde kommet meg opp på Klovetingen nokken gang !!  
Og no har e vært der og ! 

Det var på den vakreste høstdagen og Molladalen og fjella rundt var majestetiske, overveldende og uovervinnelige. Med det beste turfølget...Ann Cecilie, Hildegunn og den heldige hunden Lotta, så gikk vi i greit tempo med Kloven i sikte heile tida. 

Med tindane som bakgrunn blir jo bildene så fine av oss turdamene.

Og Klovetinden var ikkje uoppnåelig, for den kom e meg opp på. 
Fikk satt meg på et trygt sted langt unna stupet, slik at jeg kunne klare å spise maten min uten at jeg den valgte å komme i retur. 
Strammet meg opp og smilte bredt og latet som jeg ikkje hadde "bringebærgele" i knærna da jeg såg nokken unge damer som balanserte på dei ytterste kantane for å få tatt dei beste skrytebilda. 
Måtte snu meg vekk !


Så fornøyd med å "beseire" Kloven...som en "utavdegsjæl-opplevelse.


Klappa meg sjøl på skuldra og sa høyt...Wenche, du klarer det du vil klare !!! 
Da snakker vi sjølsagt om realistiske mål..., for jeg er jo ikkje nokken ungdom lenger, så jeg vet mine begrensinger.

Kjekkeste turdamene smiler bredt etter ei velfortjent matpause på toppen.


Joda, så da hadde e utrolig nok klart mine "3 store"

...og nokken ler sikkert av at e kaller dei store mål, men alt e relativt, og en må sette måla sine sjøl og nå dem ! 

Enhver tur er en god tur, i allefall for kropp og sjel i disse koronatider. Aldri bearbeider jeg tanker og planer bedre enn når jeg får på meg turbuksa, strikkagenseren, kniven i beltet og turskoa, og vender nesen mot et turmål.  



Turen til Grandevannet i lag med Monika og Peik gav meg så mye energi at e måtte stå på hendene
og teste forma midt i ei blåbærtue i røde høstfarger.

Turer på fjellet, i marka, med båt eller på flåte til øyer er påfyll uansett.

Gode klær er et must, litt mat og drikke hjelper på, og god musikk eller lydbok på øret er greit når det er et turmål jeg har gått mange ganger. 
Ellers så er det jo så mange fine lyder i naturen som må nytes.
Det er viktig å kose seg når man kan, og jeg er gjerrig på tida mi. Jeg ønsker å bruke den på nokke eller nokken som gir meg energi eller nokken som gjør meg glad. Det er fordelen med å bli eldre. 


Flåtetur og kantarelljakt....med karamellpudding og te midtfjords....Kan det bli bedre?



Gutta har etablert seg og bor begge i Oslo, jobben min er kjempekjekk og Knut trives med fotball og poker, jeg med tur og matkultur. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av hver dag? Det nærmer seg adventstid, men siden pappa er borte så er det ikke nødvendig å bake så mye. Har allerede fått bestilling på drops og "treigemanna". Tradisjoner er viktige og ikke til å kimse av. 


Edle dråper...ikkje conjakk , men eldkvedegele. Kjekt å gi bort i julegave 
med en god ost og en pakke kjeks til. Vinen får dei ordne sjøl, for det er jeg dårlig på.



Utenom å dyrke ulikhetene, har vi tid til å gjøre kjekke ting i lag. Viktig å ta vare på både forskjellene og fellesskapet. 
Korona har jo gjort sitt til at Knut har hjemmekontor i utestua og ikkje reiser i jobben lenger, så da har vi mye tid i lag i heimen. Uvant, men veldig greit. 

Klokka er stilt tilbake og vinteren banker på døra. På strikkepinnene er det tykt islandsgarn....til den neste turgenseren.

Med turbukse i rosa, må en ha en genser med rosa...sånn er det med den saken.

Jeg får kvesse broddene, finne frem ullstillongsen og forberede meg på vinterføre. 
Dagene er korte , så det blir raske turer i hverdagene, og kanskje lengre i løpet av helgen. 
Håper det tar lang tid før snøen legger seg i lavlandet og når den laver ned , så får jeg vurdere å kjøpe meg truger.  
Nokken vil vel heve øyenbrynet og mene at ditte blei mykje skryt, men ingen av oss blir yngre og det gjelder å nå mål som er oppnåelige så lenge en er her.
Jeg har mi prioriteringsliste...du har di...og jeg sier som Anne Lindmo: e skal leve så kort og være dau så lenge, så det gjelder å få mye ut av dagane sine !

Jeg trenger ikkje snø før jul....har forresten aldri vært plaget med grønn vinter. 
Det får bli som det blir. 
Ønsker alle en god dag og ta vare på dagane for dei kommer ikkje igjen.