tirsdag 28. juli 2020

"The simple life"...med Berlingoen som "bobil;)


Flott start på turen fra Tunga.Legg til bildetekst

Man blir aldri for gammel til å drømme...og jeg har mange drømmer til tross for at jeg vet at flere av dei ikkje er gjennomførbare. 
Fattige er dei som ikkje drømmer.


Jeg er både heldig, heilt sikkert litt snål, kanskje også egoistisk på mine gamle dager, og jeg er faktisk avhengig av å komme meg ut på tur i nærmiljø og fjernmiljø !! 
Dei som kjenner meg nikker nok gjenkjennende på hodet til dette. 

Etter den siste egotrippen min vet jeg at sånn vil jeg alltid være, for det gir meg livskvalitet, og det betyr mye for å ha gode kvardager.

En må jo bare bli glad av å få gå i et slikt fint landskap.

Dei siste 2-3 årene har jeg hatt en indre drøm om å gjennomføre en "på-sparket" tur til Pyttbua fra Tunga i Brøstedalen. .....ja...kanskje ikkje heilt på sparket, men nesten.
Når fjellet ikkje kommer til meg, så må jeg komme til fjellet.

Som barn så var vi hver sommer på Kabben og Tunga i Brøstedalen, først med telt, så Combicamp...virkelig en forbedring.
Vi fiska oss oppover til Pyttbua, og nedover fra Pyttbua...kjekt, og ikkje minst fantastisk godt med nystekt ørret til middag/kvelds.
Men fjelltoppane var ikkje interessante for min far, for han måtte ha ei elv eller et vatn å fiske i.
Så jeg har mange gode minner derfra, bortsett fra alle myggstikka da!!

Men lengselen etter fjellet, turene og utsikta fra en topp ligger nok permanent i meg, kanskje er det medfødt.

Åra gikk fort, og etter studier i Oslo blei det ny livssituasjon med mann og barn. Dei var med på tur med meg i nærmiljøet, men det blei ikkje nokken langturer på oss. Liten entusiasme fra min bedre halvdel for slikt. For han var båten og sjølivet det gode liv.

Men nå er gutta voksne...og det skal sies at dei er glad i naturen, og dei har nok arvet min glede av turer med utsikt :)

Nå har jeg altså anledning til å disponere fritida mi som jeg vil...stort sett...og han jeg er gift med har skjønt at skal ha ha ei blid kone hjemme, så må ho få frihet til å farte litt på fjellturer, byturer, Østlandsturer osv.... mens han får spille poker, gå på fotballkamper, pusse båten !!

En annen form for tur...sparkesykkeltur i hovedstaden i sommer. Kjekt!
Da er begge 2 veldig fornøyd, til tross for at vi er så forskjellige.


I slutten av mars fikk jeg min tredje Berlingo varebil, og da hadde Knut bestilt "fast golv" bak i bagasjerommet slik at det faktisk kunne gå an å sove der....i alle fall om man ikke er lenge enn 180 cm ....og jeg har jo litt å gå på da med mine 167 cm.

Lang historie kort....i min ferieuke nr.3, etter kjekke dager i lag på Østlandet og i Valdres, så sjekket jeg værmeldinga og så at det var finevær et par dager fremover.
Knut som visste at en tur i fjellet var veldig viktig for meg å få til,  sa "REIS"...gjør det du har hatt lyst til så lenge.
Jeg laget til seng bak i Berlingoen, pakket 1 plastkasse med turklær/tursko, 1 med mat/drikke, batteridrevet nattlampe, og sekk/rumpetaske/kikkert.

Torsdag morgen kl.07 startet jeg min egotripp, kjørte til Åndalsnes, tok et par StikkUt-turer på vegen, kjørte så opp til Tunga og startet turen mot Pyttbua ca kl.11 .

Hadde jeg ikkje hatt ører så hadde smilet gått heilt rundt, for ditta var bare en super tur.
Gjensynsgleden med naturen, stien og fjellene var enorm. Det nærmest boblet i meg av glede og stegene var lette å gå! 
Endelig skulle jeg komme meg til Pyttbua igjen.
Jeg fulgte elvastien innover i dalen og var overrasket over hvor mye snø som lå i fjellene fortsatt.
Det var nysnø på toppene og flere steder hadde dvergbjørka fortsatt ikke sprettet helt ut.
Ingen blåbær var modne, heller ikke krekebær og jeg såg kun en multeblomst som hadde knoppet seg.
Flittige fuglemødre flakset rundt med unger som tydeligvis var under flygeopplæring, der de nærmest kræsjlandet bare noen meter unna meg.
Blåvingesommerfugler var det over alt, og utrolig nok satt noen såpass lenge på en blomst at jeg rakk å få tatt bilde av denne skjønnheten.

Elva var stor...og vannet iskaldt...og der var sikkert mange fine ørreter i kulpene, men fiskestang og makkeboks var ikke turfølge på dinne turen.


Vakker natur og insekter måtte festet "på linsa".


Møtte kun en turgåer på veg opp til Pyttbua, og jeg hadde jo forventet masse folk i fjellet, men nei !
Hytteverten kunne fortelle at det var overraskende lite besøk i år !!
Er alle folkene i Lofoten ??
Rimfrost rundt hytta og frosne vannrør inn til hytta, var det han hadde våknet opp til den dagen !!
Vi snakker altså 25 juli.

Men lykkelig og glad til sinns, med 2 skiver og en kopp te i magen startet jeg på tilbakevegen over fjellet mot Tunga. Der har jeg aldri gått før...og det var utrolig fint terreng å gå i...og den utsikta da !! Fantastisk. Heller ikke der møtte jeg noen andre. 3 1/2 times tur...heilt aleine.

Startet i shorts, men måtte ta på langbukse når jeg kom opp mot toppen av fjellet, for vinden var iskald. Det forklarte vel alle dei "snøbreene" jeg måtte forsere !
Liker ikkje det...vet ikkje kor råtten snøen er eller om det renner ei elv under...men det gikk no bra og jeg konsentrerte meg veldig for ikkje å ramle og seile mange meter på rompa nedover !

Siste rest av te og en knekk sjokolade nøt jeg på toppen med fantastisk utsikt til fjelltopper med store kvite felt av snø mot den blå himmelen....elva som bruste langt ned i dalen ....varder på varder fremover.....ÅHHHH....ditta e det gode liv !!!


En kan virkelig lure på hvorfor den steinen balanserte på kanten av den steinhylla!
Så nesten litt nifst ut.

33000 skritt  ..endt tur og tilbake på Tunga og bilen min, så ploppet jeg mine litt slitne undersåtter i den kalde elva....kjente at det gjorde godt....( kunne ha bada, men elva var skikkelig strid...så all respekt for naturkreftene)
En 10 min. strekk bak i bilen...og turen gikk videre mot Åndalsnes!
Avmelding i mobilsnill-sone var viktig til dei hjemme...Jada...jeg har da nokken som er glad i meg og vil meg bare vel, så da er mobilen god å ha !

Jonsoksteinen på veg mot Åndalsnes er et StikkUt mål i år...så den koden tok jeg på vegen "i farta" ...en dritt-tur...i tett skog...! Been there, done that ! Gadd ikke ta bilder engang.

Ostepølse blei dagens lettvinte middag...VELDIG GODT...så kjørte jeg til Eikesdalen kor jeg visste om den fine rasteplassen med utsikt til Mardalsfossen, og der var det sikkert greit å sove til neste dags opplevelser.
Kvelds"meditasjon" fra rasteplassen for å nyte den vakre, overveldende Eikesdalen med fjell som ruver over deg på alle sider, fossefall som gjør deg målløs og det store vannet, mer som enn innsjø som låg der heilt stille og gav vannspeil til naturen rundt.  Hva mer kan en ønske seg ?

Eikesdalen mot Mardalsfossen.

Livet er best ute !
Kveldsteller var fort unnagjort, kraup ned i soveposen...rakk kanskje å lese 1 side i boka mi...
og natti  natti !!!
Om jeg sov godt??? Som en stein !!!
Berlingo-bobil...billig i drift og heilt passelig til meg, og nei...jeg ønsker meg ikkje en stor bobil !!

06.45....på med turklær, lage seg ei skive på fjøla og en kopp te...så var jeg igjen klar for nye eventyr.
Slette og Brudesløret innerst i Eikesdalen blei dagens første tur før kl 09.00...
Så grøderikt og fint innover dalen mot Finnset.
Vakre, gamle og velholdte gardstun, grønne marker, fredelige kyr.... solskinn som langsomt rakk lenger innover i dalen og fjernet duggen på gresset...dagen såg ut til å bli flott!



Turen fra Finnset til Slette gikk på en gammel traktorvei !
Velfødde sauer levde det gode liv i området, og gresset var frodig og gav runde og gode lam !
Dei led ikkje nokke nød, nei !
Kampesteiner som  så ut som dei med lett hånd var kastet utover landskapet...det er når du ser slikt, at du virkelig skjønner kor lita du er...mer som et støvkorn i Guds natur!



Steiner store som "boligblokker" lå på rad og rekker innover den trange dalen.
Fossen "Brudesløret" viste seg fra sin beste side og med turkoden lagt på minnet (selvfølgelig ingen mobildekning der !!), vandret jeg raskt tilbake....og kjørte mot neste turmål, den mektige Mardalsfossen !!

På parkeringsplassen var det kun et par biler...jeg var med andre ord tidlig på`n ...!
Nytt klesskift, for der var nemlig sola kommet og varmet godt ....så bar det oppover på en veg/sti som var preget av vårens herjinger., mer som et elveleie. Heldigvis var det reparert med stein/pukk, men .....
Testet blodpumpa på veg oppover...god trim det....!

Ikkje bare folk på veg til fossen...også ei stor bille......den bruker vel 1 uke på turen :)
Åh dinna fossen med dissa 2 fallene ......i år med større vassføring en noen gang pga sein snøsmelting. 
Det gjorde den bare enda mer majestetisk!
Anbefaler alle å ta turen før den "stenger" 20. august !
Den turen og det synet er godt for både kropp og sjel !
Etter en kald-dusj fra fossen...(til tross for at jeg denne gangen ikkje gikk heilt inn til fallet slik som for noen år siden), blei det lett jogging ned igjen til parkeringen som nå var stappfull av biler.
Støttet kiosken med å kjøpe en kald brus og is...før jeg vendte snuten mot Eresfjorden.


Smakte himmelsk.


Måtte ha et stopp på vegen ut av dalen og se med lengsel bort til Hoemsbu på andre sida av Eikesdalsvannet!
Meldte Anne...min gode venn som i lag med mannen Helge er hytteverter der: "Regner med at du nyter livet på Hoemsbu. Lengter dit !" ...osv !
Svaret som kom etter et par minutter var: Åh... du må komme på besøk. Helge henter deg med båten !!!
Jeg kjente at jeg neste måtte felle ei lita tåre av glede. Tenk å ha sånt hell !!

Skipper Helge på veg for å hente meg !
Og slik blei det....og for en lykke !
Helge hentet meg i sin raske båt og Anne stod på kaia og tok imot meg !
Fineste og kjekkeste folka !

Kreative som dei begge er, så er jo det som å komme til et eventyr-riket på demmes lille hytte like ved gården.
Anne med sin fantastiske fargeglede, sitt egetfargede -og også egetspunnede garn, som blir til tepper og gensere som varmer både sinn og skinn.
Helge med sine sjølspikkede finger-kroker, stolproduksjon, kniver og ikkje minst røykalaks laget i eget røykeri !
Ja, jeg kunnet ramset opp masse mer, men...bare dette er jo en drøm å få oppleve for meg.
Du kjenner gjestfriheten og varmen fra første stund...heldige er jeg som har blitt kjent med dem!

Anne og Helge sitt paradis...med utsikt mot Ågot-tinden. Anne kan jo få det koselig av å dandere en en gråstein eller 2 i rett posisjon eller på rett sted ! 
Men tida går fort i godt lag, så etter at jeg var kommet på "rett side av vannet" igjen, så var det bare en kort kjøretur før jeg igjen hadde et stopp.
Denne gangen med kjekke Marit som bor i Eresfjorden.
Hun er også ei herlig, kreativ dame som jeg har vært så heldig å bli kjent med gjennom Husflidslaget.
Hun er så dyktig med garnfarging og deler flotte bilder på Instagram som av garn som jeg bare måtte se "live".
Marit Rasten Leirvoll sitt vakre arbeid...sjølfarga garn og nydelig teppe.
Tusen takk for titten, Marit...en glede å se og en glede å treffes. Takk også for at du utsatte turen din slik at vi kunne treffes ! Du er bare gull !
Mobilen låg igjen i bilen, så da fikk jeg ikke tatt noen bilder, dessverre !!!
Redningen blei screenshot fra Instagram som Marit tillot meg å bruke.

Men da omsider gikk turen mot Molde og fergen over til Vestnes !!

Namm....fordi jeg har fortjent det !

Tok en nydelig softis-pause på Shell på Vestnes ( har den beste softisen e vet ) og kikket på fjella rundt der og tenkte..jammen er det mange fine tura e kunne tenkt meg å gått rundt her og.
Jaja...gratis å drømme!
Hjemme igjen med masse flotte bilder på mobilen av fine dager...kroppen proppfull av energi...og kassen full av svette turklær...:)

Jeg er verdens heldigste ...så takk for tilliten og friheten Knutebass...du har fått hjem ei smørblid kone !!!
Det blir forhåpentligvis ikkje siste Berlingo-bobilturen på kjerringa di !!








lørdag 11. juli 2020

Vår og sommer...det er no ei fin tid for oss som trives på fjellet og kanskje på sjøen :)

Hurra for ferie, hurra for norsk natur, hurra for bein som virker og ikke knirker.....og hurra for gode dager. 😊

Det er rart at man kan bli så glad av å bruke en hel dag...12 timer...på å gå turer på stier, steintrapper opp -og ikkje minst ned...på gamle skogsveier, på traktorveier og i myr...!

I går hadde jeg en slik flott dag på vakre Midsund i lag med min kjekke og spreke kollega Wenche Markussen !
2 x Wenche på tur er et supert team. 
Men når jeg satt på golvet her på kvelden og prøvde å tøye ut, så følte jeg at jeg var støl som en 95-åring....men det var en lykkelig 95-åring 😂

Nydelig turvær og supert turfølge! Wenche og Wenche nyter en feriedag.


Første ferieuken har igrunnen gått med til kvardagslige aktiviteter som måtte til etter en fineværsperiode med mye utetid og lite innetid ( les: reinhold, klesvask osv osv !!!), men hyggelig besøk av bror og svigerinne hjalp på.

Feiringen av "mannen i heimen" som i år igjen fylte 29 den 8 juli...var både smakfullt med gode retter på bordet og kjekt med familiemedlemmer samlet for å feire bursdagsbarnet.
Ikkje akkurat nokke trykkandes varme ute, men med varmepumpa på så var det iallefall godt og varmt inne ! Gjelder å ordne seg som best en kan.

Han her...ikkje en dag over 29 år...iallefall i hodet :)

Men det har vært en rar vår og forsommer for oss ! 
Pappa døde 10. mai av et stort hjerteinfarkt og da blei det mye endringer for oss i familien, som naturlig er når et familiemedlem går ut av tiden.
Vondt å miste en pappa.....en del av grunnmuren forsvinner jo. En ektemann, pappa, bestefar, svigerfar ...en hjørnestein i familien som blir sårt savnet.
Han har alltid sagt at han ønsket å forlate denne verden med skoene på, og han klarte det nesten.

Hjertet blir aldri for fullt av gode minner.

Men koronarestriksjonene skapte mye styr for oss både med begravelsen, etterpålaget, økonomisk opprydding, bankforbindelser...ja alt blei preget av dinna forb...koronaen.
Ikkje lett å håndtere alt i forbindelse med et dødsfall i normale dager, langt verre i koronadager.
Både vi 2 søskena, våre ektefeller og barn har gjort en kjempeinnsats for å oppgradere huset til mamma, slik at hun skal kunne fortsette å bo der i fremtiden.
Og alt av papirarbeid og økonomiske utfordringer har min Knut og min bror Per Harald fått orden på ...en kjempejobb.

Ekstra slitsomt ble det for meg når man prøver å gjøre alle til lags i forbindelse med gravferden, men mislykkes..... 
Vanskelig for meg  å heve hodet og drite i kritikken, selv om jeg vet at jeg gjorde mitt aller beste for at det skulle bli en verdig og fin avskjed med pappa !! 
Belastende nok å få ordnet med alt, med alle koronarestriksjonene når man er sliten, er i full jobb, har søvnmangel og er i sorg.
Jaja...alle får "koste for døra si" som Knut,n min sier ! Enig med han !

Amen !

Men det har nå skjedd positive ting i vår også, heldigvis! 
Vi har kjøpt oss en liten skjærgårdsjeep med påhenger, så vi kommer oss ut på sjøen for å fiske og bade !

Båtlivets gleder.

Jeg elsker jo å bade, men såg alt annet en atletisk ut da jeg skulle forsøke å komme meg opp igjen i båten etter en svømmetur i den lille lagunen, Paradisbukten ! 

Uten badestige på båten, måtte jeg til slutt få hjelp av Knut til å komme meg opp på ripa, vaglende på bilringen...hvorpå han drog meg etter armene inn i båten, så jeg havnet som en kval i dørken ca 3 millimeter fra hans "kastanjetter", mens jeg hylte av latter !
Dagen derpå, full av blåmerker på lår , midje...ja det er vel ikkje akkurat ei midje, men et "polstret midtfelt" og underarmer, så såg jeg vel litt mishandlet ut ! 

Jammen godt at tida for lårkort skjørt og midjegenser med korte armer er over!!
Det var for mange år og kilo siden, heldigvis ! Det blei langbukse og langermet skjorte som arbeidsantrekk noen dager, til tross for nærmere 20 varme i lufta !!

Men det er kjekt med båt...særlig for Knut...og når han pusser og fixer på skuta, så tar jeg meg en rask tur på fjellet og begge er såre fornøyde !
Jaja...ikkje bestandig en så rask tur, men ihvertfall en tur på et fjell i nærområdet ! ( alt innen 1times kjøring fra huset vårt er jo mitt nærområde 🙈🙉🙊 og siden fjellet ikke kommer til meg, må jeg komme til fjellet !)

Rekdalshesten en tidlig formiddag i juni. Ubeskrivelig flott tur...og absolutt overkommelig,

StikkUt...min kjekke hobby, startet 1 mai..og jeg var overlykkelig for å komme meg ut til mange fine steder...noen turmål som jeg ofte går på, noen heilt nye og noen jeg besøker noen få ganger i året, men som gir en enorm gjensynsglede ( som feks. Rekdalshesten, Salthammersetra og Midsundtrappene  😍 ).

Det er rart hvor godt humør en blir av frisk luft, fin musikk på ørene eller en morsom podcast..."nokken motbakketurer"...og en StikkUt-kode !
Da er det godt å kjenne at en lever og jeg er meget takknemlig for at helsen til en gammel skrott tåler både lår/rumpetrim og nokken knall og fall !
Har noen luftige turmål på listen i år...blir spennende å se om jeg klarer å nå dei.

Sportstape og 3M Cobanbånd har blitt fast inventar i "rumpetasken" min, og er en dyd av nødvendighet. 
Som medlem av Kløneklubben så blir det både forstuede ankler og skrubbsår på knær og albuer i løpet av en StikkUt-sesong, men har fortsatt ikkje slått hull i turbuksene mine... og det er jo bra.



Flåttmiddel er også noe av "inventaret" i tursakene mine.
Har  ennå ingen flåttbitt, men en kveld jeg nesten tråkket på en laaang og sint hoggorm på Godøyfjellet, så vurderte jeg å trekke kniven min mot han, men innså fort at det ikke hadde hjulpet.  Trakk meg heller tilbake, trampet litt og så forsvant den heldigvis ! Fysj så ekle dem er !!!!

Jaja..kniven henger nå alltid i beltet på fjellturer og kan sikkert brukes til å sløye en liten ørret eller flere i løpet av sommeren !! Hvem vet 😆

Tur til Storhornet og Rantane på Godøya!
Liker ikke den "luftige" turstien til Rantane...og liker absolutt ikkje hoggormer som ligger klar for hogg på turstien !
Been there, done that !

Så har vi feiret Sølvbryllup...vi 2 raringene...så forskjellige som vi er, så er det jo en bra jobb å holde så lenge sammen, og fortsatt ha det kjekt i lag !
"Plankekjøring" sier  Knut...jaja...vet no ikkje akkurat det da !
Godt at vi er rause med hverandre og gir hverandre både albuerom og frihet.

Sammen er vi kaos !!!

Knut liker å overraske meg med kjekke opplevelser istedenfor gull og glitter på merkedager ( jeg er dårlig på pynt og slikt !!), og til denne feiringer hadde han bestilt helikoptertur til oss alle 6.
Gutta kom hjem med sine samboere og feiret i lag med oss !
Ei lykke å ha dei nær om så bare for nokken dager.

Dette har vært en drøm i mange år...og var heilt ubeskrivelig...
Kledd for feiring på XL etterpå satt jeg bergtatt foran i helikopteret og la alle inntrykkene inn på "harddisken" slik at jeg kan hente dei frem igjen og igjen .

Så 3 timer etter at jeg "svevde" ut av dørene på jobb, yr av glede over at det var sommerferie, så svevde jeg i helikopter over tindane i Molladalen i helikopter !
Fantastisk opplevelse...spektakulært...og det skapte minner for livet !! Kunne flydd i mange timer til..hadde ikke et snev av høydeskrekk eller rask puls ! Jeg bare nøt det !!!

Jaja...no er det ferie og 1 uke er allerede brukt opp. Håper vi finner fint vær neste uke et eller annet sted i Norge...der som vi forhåpentligvis befinner oss !!
Vi kjører litt på måfå og ser hvor vi havner. 10 netter på hotell er betalt for, men hvor dei skal brukes vet vi ikke.

Siste uken av ferien min håper jeg på fint vær slik at nokken turmål i Tafjordfjella kan nåes og om mulig få til en tur til Innerdalen ??
Blåbærsesonger ser også ut til å bli bra...dei første bærene er allerede fortært.
Om været er bra, blir det blåbærturer som fyller dei siste feriedagene 💙

Blomster  og bær fra en kveldstur til Brimneset.

Berlingoen skal i allefall testes som bobil..bare for meg altså....med madrass i bagasjerommet, stormkjøkken til matlaging og klær for vær, mens hygienekravene kan utføres i ei elv, en bekk eller et vann...kjekt å bade i naturen 😅

Kanskje blir det overnatting på Kabben, med dagstur til Pyttbua i år....drømmer er til for å oppfylles ....og den drømmen er overført fra kontoen i fjor !
Time will show..kanskje blir det bare med drømmen 😈


Dermed basta !





søndag 26. april 2020

Dagene blei lengre og lysere i april, men det har ikkje vært nokke trøkkandes varme, ei heller nokke tørke !

Ikkje nokke vårfølelse i midten av april...snø/sludd og regn.

Det er meldt mye sol ...og litt skyer siste uka, men det har vært lite sol og mye skyer den siste tida.
Jeg har virkelig venta på fint turvær...med sol, men i april har det vært kaldt, grått og vått.
Mens jeg har fått snapper med bading, grilling og solrike turer fra familie og venner på Østlandet, så har jeg her hatt monsterbroddene som faste følgsvenner på ettermiddagsturene mine. 
Fint vær østafjells og grått her ....er jo nokke som gjentar seg hver vår...til min store frustrasjon.
Men ut må jeg...og oppoverbakker gir bra trim for lår og legger, og masse tid for tankespinn i topplokket.
Turheisa på Emblemsfjellet har vært et mye brukt turmål for meg denne vinteren/våren, og der var det lenge både is og snø/slush på vegen, som lett kunne ført til knall og fall.
Så monsterbroddene skal ha mye av æra for at jeg har kommet meg på så mange turer.
Men no er dei pakket ned i futteralet sitt og lagra blant stillongser og ullstrømper som ikkje skal brukes før til høsten...og det er jo lenge til !


Utsikt fra Skiheistoppen på Emblemsfjellet i begynnelsen av april.


Etter at vi fikk koronapandemien rett i fleisen, så har det blitt folksomt på dei fleste nærturane og jeg prøver å gå tur på tider det ikkje er så mye folk i løypene.
Og når overhysteriske damer godt over middelalderen...med munnbind og lue trukket ned nesten over øynene... skjeller meg ut etter noter fordi ho ikkje får 2 meters avstand for å passere meg på en smal turveg dekket av snø og is opp til Turheisa, må jeg si at ho har valgt feil turmål! 
Informerte henne om at det var mye skog på hver side av vegen, så ho måtte gjerne gå der....
Emblemsfjellet er et turområde som mange naturlig nok bruker, siden det er så tilgjengelig og har fine turveier/stier....og er man så hysterisk redd for å treffe folk, så får man finne seg en plass i ødemarka og gå tur der eller holde seg på rett side av inngangsdøra si...på innsida !.
Jaja...det var månedens sure oppstøt.


Tur til Gausnestoppen med en nydelig appelsin som niste.


Jeg velger gjerne andre turmål nå...kan på det varmeste anbefale Gausnestoppen via Gausnes Gård og ikkje minst Verahornet...begge korte, flotte og absolutt overkommelige turer på ei lita kveldsøkt.



Verahornet med snøkappen på i påsken.. men.no er den borte.


Hadde no en uforglemmelig tur til  Runde søndag 19.april.
Ann Cecilie og jeg hadde Fyret og lunsj der som første turmål...en fin tur, men en måtte passe hvert et steg på siste nedstigninga for der var det både bratt og fuktig, og ikkje var det ønskelig med nokken saltomortaler nedover i lia som skulle ende i et friskt og ufrivillig sjøbad.
Vi krølla tærne, holdt oss fast i det gamle jerngjerdet og konsentrerte oss!
Vel nede satt vi oss ytterst ute på skjæret, fant frem nista og nøt livet.
Det var vindstille ...havblikk og fine fuglelyder!!!! Berre lekkert !!


En uforglemmelig søndagstur til Runde 19 april 2020.


Havsulene fløy i skytteltrafikk og samlet mat til maker og muligens unger, lomviene stor rake og flotte og speidet utover havet, storjoene flørtet med makene sine over heiene og havørner fløy majestetisk rundt og hadde kontroll over det meste av det som skjedde på øya.

Neste turmål Rundebranden kjentes godt i lårmusklane oppover bakkane, men var absolutt verd det når en på toppen fikk 360 graders utsyn....hav, fjell, fugler, skyer, båter......
VERDEN DER UTE.

Havsulene som fløy like over hodene våre da vi satt på skjæra ytterst ved Runde fyr.


Siste mål på turen var Lundeura i 19-20 tida på kvelden, når Lundene kommer inn fra si matauk på havet.
Lundefuglene lot vente på seg opp i Lundeura, og kun nokken få våget seg opp til reirene, siden 3 store havørner holdt fortet og var klare for en lundesteik.
Lundefuglene samlet seg i et stort antall nede på havet, mens dei venta på klart luftrom, ...og vi venta på dem. 
Nokken få kom opp og satte seg på steinen foran oss og neste poserte for publikum....artig.
Fikk tatt noen fine bilder av den nydelige fuglen.

Denne Lunden var skikkelig fotogen...snudde seg rundt og poserte for oss som satt på første rad på "hylla".

Litt av en opplevelse...et turmål som virkelig kan anbefales. 
Bare kjøreturen ut til øya er jo en nytelse med vakker natur, flotte konstruerte bruer, havlukt og fugleopplevelser . Åh...det gode liv !!

Livlige lam på Garnes med ulike "briller".

Aprils store glede er at vårens vakreste eventyr...lamming hos dyra på gården og på Garnes hos Ann Cecilie.
Vakre, spretne smålam...født i snøstorm og nattefrost,  nyter endelig vårluft, og mødrene spiser grådig friske, energirike gresstuster og små muserører på selje, hassel og bjørk rundt om på gårdsområdene.

Sauefamilie på gården. Den vakreste lille banditten i leiren.


Hos dyra på gården er det bare velstand...lammene er kvikke og friske, søyene er gode mødre og væren Raggen er en rolig og sindig kar...glad i å bli klødd i panna og snakket til.
Siden Storbonden hadde et ublidt møte med ei steinur, så har "avløyseren" ( meg!!) kommet på banen igjen...og gleder seg stort over igjen å kunne gå opp for å gjøre et lite stykke arbeid!!!
Utgangere + meg = evig kjærlighet

Det lille " spøkelseslammet" på gården...kjempesøt.

Hønsehuset står tomt på gården.
Dei forrige hønsene "fløy" til de evige jaktmarker seinhøstes, etter å ha mobbet hverandre over tid. Mobbing på arbeidsplassen er ikke akseptert, ei heller i en hønsegård.

Nå passer Bondekona på småkyllingen som har "poppet " ut av rugemaskinen...dei bor i ei pappkasse på badet med en mopp dandert oppi som dei tror er "moren". Små dun-nøster...heilt nye i livet.
Disse små skal etter noen uker i karantene bli beboere på gården.
Håper bare at Hønshauken ikkje slår til mot nykommerne.

Håper og tror at disse små får det gode liv på gården, for der er det godt å være for både dyr og mennesker.


Neste helg er det 1.mai...og da begynner årets kjekkeste eventyr, nemlig Stikk Ut 2020.
Åh.. som jeg har gledet meg...bare så klar for å finne flotte turmål som jeg kan nå på en ettermiddagsøkt eller på en fridag.
Stikk Ut er bare et heilt supert opplegg, siden en får trim, sett nye steder, glede seg over gjensyn med "gamle" turmål,  dele turglede med venner og ikkje minst få nye bekjentskaper.
I disse rare tider er den beste rekreasjon og hodekvile for meg å være ute.
Hva er da bedre enn å kombinere det med litt trim???
I år....mer enn noen gang er jeg superklar for utelivet !! Hurra for Stikk Ut.


Endelig begynner Stikk Ut igjen.

Derfor er det heilt klart at jeg skal gå noen dager på fjellet denne sommeren.
Den nye Berlingoen min skal teste ut som en enkel utgave av en bobil....for 1.person vel og merke. Han jeg deler hus med, er ikkje der i det hele tatt....og sånn er det bare. 

Madrass og sovepose er klart, stormkjøkkenet er ferdigpakket...tørrmat er lett tilgjengelig...
så jeg er klar så snart temperaturen tilsier at jeg kan komme meg opp på fjellet og klare å ta et oppfriskende bad i et fjellvatn eller en bekk slik at hygienereglene overholdes.    Juhu...

Ferien skal ikkje gå til utlandet i år og det føles litt som at livet er satt satt i " slow motion".
Det gode i denne tida er at kveldene ofte blir brukt til strikking...jeg som egentlig ikke er noe strikkerske. 
2 nye turgensere er klare for Stikk Ut-sesongen og masse restegarn har blitt til et fint lappeteppe. ...så nå er det ikkje mer bjørkefarget garn igjen i kurven.
Shamposåper og håndsåper med kun naturlige ingredienser har blitt produsert.....så dei blir lagret til Husflidslagets julemarket...som jeg håper blir noe av i desember. Godt å ha litt på lur.



Var det nokken som nevnte kattevask???


Det triste er at Kreativ helg på Hoemsbu blei avlyst i år !! 
Så skuffende, men jeg hadde fryktet det!
Åh...jeg som hadde gledet meg slik.
Da må jeg finne et annet turmål den helgen....kanskje Innerdalen, Misund eller Smøla....alle 3 steder står på ønskelista.
Vi får se på vær og føreforhold før jeg bestemmer meg....
Tur blir det i allefall, om helsa er bra og koronaen holder seg unna.










søndag 29. mars 2020

Vær varsom med tastaturmitraljøsen i disse rare tider....

Da er jeg klar med tastaturmitraljøsen....har vasket hender på den "rette" måten, tørket av pc-tastaturet med Antibac i disse Koronatider...
..og fra min plass i hjørnet på sofaen ser jeg ut på snødekte tak, kvite fjell mellom snøbygene og kjenner at jeg gremmes. 


E kan ikkje fordra snø og kvitt rundt meg når det skal være vår og grønt  !

Ja, det er fint med snø til jul, men i slutten av mars vil jeg ha VÅR med grønne marker og kun et snev av snø på toppane av dei høyeste fjella. 
Heilt sikkert mange som er glade for kunne fylle termosen med varm drikke, knyte på seg skisko og legge ut på skitur utenfor stuedøra, men der er jeg ikke.
Godt vi er forskjellige, slik at vi sprer oss rundt på grønne lunger i landet no når vi skal ha stor avstand mellom oss for å unngå å bli smittet av viruset.

Heldige er vi som har den muligheten til å være ute, klarne tanker med å gå seg en tur i et nærmiljø som inneholder natur, turstier og mange overkommelige fjellrygger som gir oss utsikt til en verden utenfor.

Vakker solnedgang som kan nytes like utenfor husdøra.

Den viser oss både dei vakreste solnedganger, tunge og gråe skyer som er fylt med ruskevær, sjø som har kvite topper av skum pga sterk vind, men også havblikk og blå himmel slik at folk for eksempel kan drive med torskefiske i Borgundfjorden.

Olsvika på en grå ettermiddag ...men rakk tur/retur Holsfjellet før regnværet kom.

Jeg fyller gjerne termosen med god te, knyter på meg fjellskoene og går direkte fra utedøra mi og opp på fjellet....og jeg tåler snø om vinteren, men har aldri funnet gleden av den når våren melder sin ankomst med nye grønne blomsterspirer i beddet og museører på bjørka. 


Vårtegn som gir håp.


Forrige lørdag var det sol og snøfritt på Signalen og vakre, lille Molnesfjellet...og appelsinen smakte ekstra godt når vi benket oss på 123 meters høyde og så på verden med "vårlige øyner"... 
En tur som passer for dei fleste enten du har turformen på plass eller jobber med forbedringene mot sommeren.



Odelsguten, sjefen og loppa på vakre Molnesfjellet.


I disse rare tider er jeg av dei heldige som fortsatt har en jobb å gå til.
Dagene er annerledes, veldig annerledes...men stedet e det samme, lokalene e dem samme...og jobben ikkje så veldig ulik slik som den var før karantenene slo til.
Jeg kaster blikket ut på sjøen av gammel vane og savner den trygge, gode Hurtigruta som legger til like ved jobben min hver dag, men ikkje no.
No ligger 3 hurtigruter til kai på sørsida...vemodig og trist.

Vakre Spitsbergen i opplag på sørsida av Ålesund i lag med 2 søstre.

Så sender jeg gode tanker til dei som er permitterte, kanskje mister livsgrunnlaget sitt, sliter med tunge tanker og opplever at økonomien er på et minimum.
Helsepersonell verden rundt gjør en fantastisk og ubeskrivelig jobb, for å trygge oss i ei tid kor verden absolutt ikkje er i ballanse eller vanlig for nokken av oss. Ære være dei !
Alle blir vi prega av det vi opplever rundt oss, ser på tv-sendinger og på det sosiale nettverket.

Vi har igjen blitt en storfamilie med barn/svigerbarn i huset og tilbringer mykje av døgnet innadørs, så da trenger jeg mer enn noen gang å lufte haudet et par timer hver dag, rett og slett for å beholde oppladninga på batteria.


Snøfritt foretrekkes.

Det er begrenset hvor glad jeg er i å se på tv , strikke genser, lese bøker og rydde.
Etter jobb og litt middag, er jeg rask med å finne frem sko og klær etter vær og få meg en tur i nærheten.
Det gjør meg til en gladere, mer fornøyd og roligere utgave av meg sjøl, for ja...jeg er sikkert uspiselig å ha i hus om jeg blir tvunget til å være for mykje innadørs.
Tror dem jeg deler hus med er glad jeg lufter meg litt..har mange ganger hørt: du må bare ta deg en tur ut...og det er da jeg skjønna at jeg gir synlige tegn på mistrivsel !!!!
Jada...e tar signala.....

Jeg vet at jeg ikkje har noe å klage over...og jeg er fullstendig klar over at mange har det mykje verre....og jeg unner alle å ha det så godt som råd er.
Karantene inne i 14 dager håper jeg at jeg slipper... ikkje minst for dei jeg bor i lag med.

Vi er alle så forskjellige og vi trenger en ventil for å koble av litt i disse rare tider.
Gi meg en motbakke, et utsiktspunkt i sikte så skal jeg skal være fornøyd og blid i lang tid.
Ikkje nokke mål om å være Flinkeste Flink.....Flink pike-syndromet har jeg lidd av nesten heile livet, så det har jeg gitt " En kald fot i r...".
Provoserende sikkert for mange at jeg har slike banale ønsker, men det er i " den verden" jeg er i no, og som jeg forholder meg til. Hva som kommer får vi ta om og hvis....


Ser selvfølgelig frem til vanlige dager igjen, hvor jeg kan gi en klem til de jeg har savnet og bryr meg om, til jeg kan stå så nær noen som jeg ønsker uten at Koronaviruset kan fråtse i mine/våre luftveier og skade oss ...........og at kafeene åpner slik at jeg kan nyte en kaffilaffi på en heilt vanlig dag.

Hyttefolket ønsker å dra til sitt fristed...og jeg ser det behovet for å komme seg bort fra hverdagen, men jeg skjønner selvfølgelig grunnlaget for restriksjonene.
Men all den hetsingen i sosiale medier gjør ikkje livet bedre for nokken og når folk som ikkje har hytter blir skarpest i tungen, så synes jeg det er usmakelig. 
Ja vi har ytringfrihet, men vi har ogå fått utdelt en viss porsjon sunn fornuft.....den kan være lur å lete frem av og til.
Man skal absolutt ikke kimse at andres "ventiler", og psykisk helse er utrolig viktig i tider hvor manges verden raser sammen på mange felt.

Så vær forsiktig med tastaturmitraljøsen på dei sosiale mediene... ....dei kan ramme flere enn ønsket...såre noen som allerede ligger nede. 
Vis varsomhet, gi heller glede og gode vibber til dei "rundt deg" både i nærmiljøet og i "cyberspacen".  
Vi trenger å ta vare på hverandre... 


Sauer ...mine venner som aldri sladrer ...