Da sitter jeg her hjemme...langt unna havet og mimrer om den fantastiske turen jeg hadde på Havila Pollux i september.
Klokken var 04.49...datoen var 10/9 og jeg satt altså i baren i 9-etasje....heilt aleine og såg ut i mørket.
Nokken få lys i det fjerne blinka litt, men ellers var det ganske så mørkt, men jeg såg at det gikk mot "den blå timen" ........
Kanskje ikkje så rart at det var bare meg der..... for alle burde jo sove nå..., men "early-birden" slo til...gluggene stod " på vidt gap"...for e kunne jo ikkje gå glipp av nokke !!
Ingen grunn til å legge seg til å sove igjen, tenkte jeg....
Så satt e altså der med full-laddet batteri på mobilen...klar for å fange øyeblikk og motiv på linsa....og det skulle bli mange bilder etter hvert.
Havila-turen har vært ønsket lenge og endelig kom jeg meg av gårde.....heldigvis i lag med min gode venninne Karin...som på denne turen altså var mi "støttekontakt". Hun hadde nemlig sin 3'dje tur nordover m Havila Kystruten.
Kjekt for meg å ha noen å reise med og spørre om råd!
Jeg har i mange år vurdert å bestille dinne turen, men Knut ville aldri bli med på det. Å for å være heilt ærlig, så passa han ikkje til en slik tur heller. Alt for rolige dager og ensformig for han. Han "såg" ikkje naturen rundt seg på samme viset som meg, og han var ei rastløs sjel.
Det hadde blitt travelt for meg om han skulle ha funnet på et eller anna heile tida. Nei....det hadde ikkje blitt en slik tur som e ønska meg.
Så e nøt det ....kosa meg ...knipset bilder, spiste nydelig mat og hadde gode samtaler m mitt hyggelige turfølge.
| ...og ditte e bare en lunsj.... "Grethe Roede", har du kurs i Ålesund om ei uke eller? |
Og skuta....ja den var superfin....luxuriøs.... med så hyggelige folk som jobbet der og som virkelig ytte max service til oss....og alltid med et smil om munnen.
Lugaren ....min lille hule....var ikkje stor, men innholdsrik ... og godt er det at jeg bare er 168 cm lang...og ikkje av dei breieste lenger...for det var ikkje akkurat rommelig på lugaren...men både seng, bord, sofa og et knøttlite bad disponerte jeg og det fungerte greit.
Det grydde mot dag...fortsatt mørkt, men ikkje bekmørkt lenger og både på babord og styrbord side så blinka det lys som viste leia. Betryggende det for en landkrabbe som meg.
Skipet hadde Molde som neste havn og det blei mørkt og himmelen var mørkeblå når den nesten fulle, blodrøde/oransje månen "trilla" ned mot Lepsøy-brua.
Åh...kor fint det var.
Jeg hilste på Rekdalshesten og sa takk for sist og på gjensyn... han vrinsket tilbake....."du er hjertelig velkommen når det måtte passe" !! Takk...det passer snart igjen.
Hei Molde...mang en gang har e kjørt forbi Kystruta eller Hurtigruta som har lagt til kai og tenkt....heldig er de som er ombord der. Tenk om e kunne e gått ombord der i stede for å ta ferga over fjorden til Vestnes og kvidd meg for å kjøre over Ørskogfjellet i all slags vær!!! Jaja.. alt til sin tid...no var eg da endelig ombord på Pollux og på vei mot nord !!
Seilte neste dag inn til Trondheim...!
E hadde vel egentlig bestemt meg for ikkje å gå i land der.
Trodde det skulle bli lenge til e besøkte den byen igjen når e drog derfra i fjor sommer da Knut døde, men når vi nærmet oss land tenkte e at e måtte bare komme meg videre og "møte" Trondheim "face to face" igjen.
Jeg kjente at det "snøra seg litt til" i halsen mens vi klappa til kai.., s vi rusla litt rundt og avslutta besøket med å få en klem av Trond og Aleksander på koselige "Onkel Svanhild". Takk dokke kjekke kara...det var akkurat det e trengte.....💙💙
Det gjorde godt, og i tillegg så var kaffilaffien kjempegod.... den smakte meg fortreffelig.
Vi seilte nå mot neste havn ....og det blei kveld og natt....
| Nesna kai |
Nesna ..i nattetimene...det ble losset og lastet ....og dagslyset kom så smått, og det var igjen den blå timen.
Vakkert i nord og jeg kjente at her kunne jeg trivdes. Burde jeg flyttet på meg...jeg som alltid har ønsket å bo "nordaførr"? Kanskje det byr seg en mulighet på sikt....jeg er vel klar for litt forandring.
Men da var det altså Havila Pollux som fraktet meg til nye steder og jeg kunne ikkje tillate meg å sove så mye, for det var så mye vakkert å se.
Lå derfor kun på ladding noen timer....så sto jeg opp igjen når alle sov og bare sikkerhetsvakta og jeg vandret rundt på øverste dekk!!!!
Han i uniform, og jeg i pysj med påske-egg og kylling-trykk på, og med en strikkagenser over pysjens overdel...e kan no ikkje være heilt uanstendig.
Han trakk på smilebåndet når han kom bort der som jeg satt.. ..lurte vel på om jeg var ei som hadde konsumert litt for mye "saft" og ikkje hadde klart å kommet seg i seng på kvelden. Men, neida...so gale var det no ikkje.
| Morgenstunder....mer som å være med i et eventyr... når soloppgangene er magiske og jeg får nyte dei heilt aleine på dekk 9. |
Jeg smilte tilbake og sa : Beklager antrekket, men det var umulig å sove bort natta når e så gjerne ville se blåtimen, fjella og havet!
Han sa bare: skjønner godt det !!
E var vel ikkje den første som hadde tatt et slikt valg!!!
| Se dissa fjella....åh....e blir nesten rørt av dinne utsikta på morgonkvisten! Korsen skal ditte gå dei neste dagane? |
Og akkurat da såg e opp på Stokkatinden....vakker og steil mot den morgenblå himmelen....og slik var jo alle fjella der....
E hadde lengta etter ditte i heile mitt voksne liv...og det e MANGE år!
Åh..kor fint det var der nord !
Vi seilte mot nord og endestasjonen var Kirkenes. Deretter blei det flytur tilbake til Ålesund og kvardagen. ....men det var mange dager til det, og sikkert flere hundre bilder ble tatt før jeg var tilbake i Ålesund.
For...der var det vakre motiver hvor enn du såg, og jeg kunne ikkje tillate meg å sove bort disse timene jeg var der....så derfor satt jeg der......nøt utsikta og stunda aleine. Ble kanskje litt bleik om nebbet utover dagen, men skitt au....det var verd det. Fikk ligge litt på lading når det nærmer seg midnatt igjen..... trodde jeg...tralla la...
Så såg jeg Lovund...det lett gjenkjennelige fjellet mot horisonten.. og jeg kunne se at det blinket lys i det fjerne og da" hørte" jeg inn i hodet mitt sangen til Ola Bremnæs. : "Har du fyr.. har du "løkter" langs din veg" ?
Litt rart ditta hodet mitt...for der er alltid en sang/ melodi som durer og går i knollen.... sånn har det alltid vært...ingen grunn til å sjekke det opp. Kan jo få en eller annen diagnose... nei takk, jeg er rar nok som det er.
Ja, vi alle trenger "løkter langs vår veg".... og dei var så synlige på " sjøvegen" og viste veg både til skipet og alle oss som trengte det....kanskje mer i enkelte perioder av livet enn vi vil innrømmer.
Jeg knipset flere hundre bilder....for det var så mye å se...så mange vakre motiver...og kanskje såg jeg dei bare akkurat i den stunda?
Så e vil ha minner ...som e kunne mimre om når e kom hjem og skulle fordøye alle inntrykka...fjell, fjord, fyr, skip, farger osv.
| Fyr, skip, lykt og Polarsirkelen ...masse inntrykk på svært kort tid...godt e har mobilkamera for å forevige minna.... Der e kjekt å være på tur, ja!! |
Vi vinket til til 2 av søsterskipene til Havila Pollux.
Dei var på veg sørover igjen...Havila Castor en dag og Havila Polaris nest dag. Stor stas...mange som gikk ut på dekk og vinket....deriblant meg, selvfølgelig!
Og når skipa hilste med signal, så stopper nesten hjertet mitt, for jeg skvatt slik..... og det var SÅ høyt at det nærmest vibrerte i heile kroppen !!!!
Kjekt også da!!!
Fyra er jo også litt av nokken byggverk. Det eine var mer som et Mummihus...midt ut i havet. Måtte ha blitt trappetrim der for meg om e bodde der og blei litt rastløs...for der var ikkje nokke uteområde akkurat!!
Været viser seg fra si beste side...reine sommertemperaturen.
Så kom vi altså til Bodø før e kom lenger i innlegget mitt. Kan jo ikkje få tid til alt...måtte spise litt og....
Vi gikk på land et par timer i Bodø...ruslet litt rundt og såg på litt grafitti som jeg har sett "noen" ganger tidligere når jeg har vært i Bodø på besøk hos Knut sin familie.
Men jeg blir ikkje lei av graffiti-kunsten, så e tok meg en titt igjen, og fikk vist det til Karin.
| På en snar-visitt i Bodø....byen med de fine grafittien. |
Den med "ho lille" som maler nordlyset med spraybokser er jo heilt bedårende!!!
Tror kanskje e har brukt det bildet en gang i et annet blogginnlegg, men pytt-sann .....det er verd å vise en gang til.
Jaja...satt på "øfste dekk" igjen da.....på veg mot Stamsund kl. 19.15...så Svolvær...Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn før Harstad kl 07.10 i dagen etter.
| Stamsund |
Lofot-veggen imponerte med sin lange rekker med tinder.....tenk å fått noen dager der! Jaja...mye en kan drømme om...😍
Lyset dinne kvelden har vært magisk.
Kanskje var det vanlig i nord med dissa klare fargene og det skarpe lyset, men vi var så utrolig heldige med været på den reisa. Måtte det vare....og det gjorde det!!
| En del av Lofotveggen |
Åh...burde tatt dinne reisa for mange år siden....e ble bare så lykkelig av å se all den flotte naturen.
Energigivende tur på mange måter.... naturen, lyset, havet, fargene, maten, båten og folket.....!
Jaja...det ble nok lite søvn dei neste nettene og! For kostbar tida til å sove ho bort.
| Husker Havøysund fra barne-tv. når e var lita ! Nostalgi ! |
"Viktig å nytte tida si": sa alltid ho farmor Denny Trine Gudrun ...mi kjære farmor alltid til meg.
Ho visste ka ho snakka om...ho som blei nesten 100 år og "levde" hvert sekund...ho var en livsnyter...og et godt forbilde for meg.
E har lagt det på minnet !
Reisa gikk videre...og inntrykka var formidable...og bilder blei knipset i hundrevis. Kanskje kunne noen bli inspirert til å ta samme tur som jeg var på??
Jaja...det vil no vise seg. Mi digitale minnebok er vel egentlig bare for meg sjøl, men kan det inspirere nokken til å gjøre nokke "annerledes", så gleder det meg.
Må virkelig skryte av maten på Havila Pollux. Små retter som du valgte fra menyen...så mange du ville ha.... delikate og smakfulle !
Som på den fineste restaurant.....5-stjernes !
Måtte bli bukse m strikk i livet etter turen om en skulle ta for seg av alle fristelsene. Heldigvis var porsjonene små.
Fjellet kalte når e kom hjem og matlysta når jeg kom for meg sjøl igjen var ikkje nokke å skryte av, akkurat!!!
Vi seilte videre og timene i stolen på "øfste dekket" var livgivende og minnerike.
Kanskje var vi heldige og fikk sett nordlys, men det var mer som sommertemperatur ute, så nei...
Så blei det natt....en kort en.....og dag igjen og gleden bare over å være til stede var overveldende!
Lenge siden at livet hadde vært så godt! Jeg takket....ydmyk og rørt....over at det var jeg som fikk slike gode dager...!
Vi var kommet til turens endestasjon Kirkenes, og det ble flytur via Oslo og hjem igjen til Vigra. Dagen gikk fort, flyturene greit og det var faktisk godt å legge seg i senga si igjen,
Bare til å planlegge este tur...da fra Nord til Sør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar