God julefri og gledelig julehøgtid.

Velkommen til gammelstua.

Julaften, Askepott og julefrokost ..........tradisjoner er til for å holdes akkurat på denne dagen.
Men i går....var det en dag jeg hadde gledet meg til lenge.....jeg skulle opp til dyra på gården og ønske dei god jul.
Veien innover er kjent og kjær, og med vakre juletoner , selvvalgte...favoritter.... lagt inn på spillelista mi.. så duret jeg innover, nynnende på "Nå vandrer fra hver en verdenskrok" og "Et lite barn så lystelig" , ...og  det blei en god tur. 

Kvit snø, rimfrosne trær er jo vakkert akkurat rundt juletida.
Så med poser fulle av salatrester og ris til høns, kokt torskeloin til katt og eplebiter fra egen epleavling og selvfølgelig en dobbel pakke Wasa husmann til sauer, så la jeg i vei opp til mine gode venner.
Tjo hei...jammen var det ikkje is under snøen, og der lå jeg plutselig på alle 4 og kravla!
Sterk beinbygning og litt ekstra isolasjon rundt ribbene hindret beinbrudd, og bare en litt kulørt skinke kan bevise knall og fall. Sunt å få testa slikt i ny og ne !!

Og veien opp var som å gå inn i et julekort ! 
Med høye graner, kvite på toppen av snø og grønn nedover mot stammen, så var dei akkurat slik som dei skulle være , og harespor og hjortetråkk rett over veien,  fortalte at dyra i skogen var på matjakt kanskje for å ha litt ekstra til julefrokosten.

Sauene med tykk vinterpels skjønte fort at jeg bar på godbiter og ga lyd fra seg for å fortelle at dei var klare for både mat og juleklemmer.
Og brødbiter er godt, knekkebrød likeså, men epler... det er luksus.
Og Fru brille jafset i seg et helt eple før jeg hadde rukke å dele det i 4. Frempå den dama!

Fru Brille er glad i epler !

Katten kom når han hørte stemmene våre. Klar for lett-trukket delikatesse, men før han snuste på maten hilste vi på katters vis, snute mot snute !! En gentleman, den katten.
Hønsene kaklet og følte vel at dei fikk litt ekstra godt på denne lille-julaften, og det gjorde dei og!

Nissehilsen fra en kjekk kar med rød topplue.

Men på muren til grindløa lå en hilsen fra Fjøsnissen.....egg, sandkakeformer og en lapp med fine ord. Det må ha vært nisseungen som hadde nisset formene fra nissemor. Håper hun var ferdig med julebaksten sin. 
Nisseungen har nok ikkje glemt at jeg fant igjen både vottene og skoen hans for nokken år siden, da han hadde vært uheldig å havnet i ørnens klør....men det er en annen historie. 

Og tiden var god, lydene kjente og lufta skarp...vinter tid, juletid, høgtid.
Hjerte falt på plass når jeg fikk tatt denne turen.
Kanskje den alle største førjuslgleden i år var akkurat å få ta denne turen.
Pulsen senker seg og tankene flyr når en kan trekke seg bort fra julemas, amerikanske julesanger, handlestress og køkjøring.

Bestevenner for livet...katten og jeg!

Takk for fine stunder i 2018 mine gode dyrevenner, takk til gårdsfolket for at jeg får gå opp til dyra og takk for det gode liv. Jeg er heldig....privilegert ...og jeg vet å sette pris på det.
Det er koselig med gaver på julaften, det setter jeg pris på, men kanskje alderen gir en visdom på en annen måte, og en skjønner at tid ikkje er en selvfølge lenger. Derfor gleder jeg meg slik over slike stunder.
Jeg ønsker at alle får ei god juletid, og kanskje gleder seg over dei små, nære ting....., til tross for at dagene kan være både stressende og slitsomme....og tankene til tider tunge .
Frisk luft, saueklemmer, kattehilsen og høneklukk skulle vært på blå resept, det har dessuten ingen kjente bivirninger!


God jul !

"Mørketida" er for meg den gode førjulstida.

Nissejente med godt sovehjerte.

Da har jeg begynt å skramle med dørene til raftekottet og trampet litt i golvet.....ikkje fordi jeg er sint, men fordi det nærmer seg tida for å få nissene på plass til 1.søndag i advent !
Nokken er mer jo søvnige og vanskeligere å få fart på enn andre, så det er bare til å starte prosessen.

Jeg er nemlig i førjulsstemning, for i dag har småsnuppene fra Søre Sunnmøre vært på "julekortlagingsdag" hos meg, gammeltanta ! Alltid kjekt å ha dei på besøk, og ditte er en god tradisjon som vi har holdt på med nokken år.

I år trodde jeg kanskje at dei ikkje ville, for et par av dei er jo no i tenårene, og kanskje er det en litt "kjedelig" aktivitet, men nei...heldigvis svarte dei ja.
Gammeltante-glede!
Det blei mange fine kort, og kjøkkenet mitt svømte over av juleark, dies, lim, pynt...ja, igrunnen det meste som jeg i går kveld hadde funnet frem til arbeidsøkta.

Dei kjekkeste jentene fra Søre Sunnmøre.

Det er ei glede å få disse ungdommen til å være kreative og lage nokke som dei er stolte av.
Spørs bare om korta blei så fine at dei ikkje vil sende dei til nokken?

En matbit på Mc Donald la vi inn i programmet før vi avsluttet med et kinobesøk på den nye kinoen på Moa. Alle var så fornøyde da jeg kjørte dei til fergeleiet på Sulesund, og for meg er ditta ei "JULEGAVE" av beste sort. Å få dele nokken timer i livet til dissa kjekke jentene er et privilegium i disse " datatider".
Vi skaper gode minner i lag.

Og jeg var for første gang i mitt liv på Moa en lørdag, bortsett fra en gang for noen år siden når Knut og jeg hadde et lite kafe-treff med noen venner.
Det var jo så lekkert pyntet der i den nye delen, at det var en fryd å gå der.
Byen er nå koseligst da, men jeg skjønner godt at folk stopper på Moa hvor du finner det meste av det du trenger, koselige kafeer, tørt og varmt....og unngår overivrige parkeringsvakter som ligger på lur og skriver bøter så fort du er 2 minutter på overtid !
Ikkje rart at bysentrumet vårt taper kampen mot kjøpesenterne.  Trist !

Men førjulstida ja...vår mørketid kan en si,  kor en kjører i mørket til jobb og reiser hjem i skumringen.
Tungt for noen, men da er det fantastisk flott å kunne ta seg en tur til Langevågen og nyte dei vakre, lyssatte bygningene på Devoldfabrikken. Det gir meg virkelig førjulestemning.

Lekkert på kveldstid !!

Jeg som er så gammel, har barndomsminner om Langevågsbåten som luktet av tjære og diesel, tøffet seg over fjorden med oss byfolka som skulle på Devold for å kjøpe ulltepper, strømper og gensere.
Og veien fra fergekaia og opp til fabrikken føltes uendelig lang for små føtter.

No kjører vi til døra, eller tar hurtigbåten nokken minutter, så er vi på kaia, klare til å ta den korte turen opp til pipa med dei tusen lysa.

Jeg var der tidligere i uka i lag med min østlandsslekt som skulle kjøpe nokken gode ullklær.
Vi koset oss, spiste en matbit og drakk kaffilaffi i kafeen, før vi kjøpte gode ulltrøyer som kom godt med no når kulda satte inn !
Hurtigbåten tilbake for "slekta", men ikkje for meg.

Det var nemlig tid for meg å møte igjen dei kjekke Langevågsdamer til Nepal-dugnad.
Vi fikk vakumpakket 21 flotte strikkatepper, strikket, montert, vasket av flinke kollegaer, flittig venner og oss sjøl.
Nokken luer som kan varme ei nybakt mamma, blei også lagt inni mellom teppene.

Kanskje nokken kjenner igjen teppet dei har laget ?? Noen tepper laget på Sydvesten hadde blitt falmet av lyset, men
de varmer små kropper like godt. Takk til sjefen min som donerte dei til et godt formål.

2 stappfulle "Norgespakker" blei det, og portoen er dyr, men i vårt velstandssamfunn har vi heldigvis åpne lommebøker til slike spleiselag.
Å gi "varmer"......og motta vet vi også varmer. 
Vi damene hadde det så trivlig i lag, som vi alltid har det.
En ydmyk takk til alle som har bidratt!

Beate hilser på sauene for første gang.
Hun fikk endelig se hvor mitt "fristed" er.

Forrige søndag var min kusine og jeg en liten tur oppe på gården og hilste både på sauene, den nye væren, hønsene, katten og Storbonden.
Jammen så jeg ikkje små spor etter tresko like utafor Gammelhuset. Regner med at det var nisseungen som hadde smugkikket på oss når vi satt utenfor Gammelhuset og tok oss en medbrakt te-tår og nokken småkaker.
Storbonden fortalte Gammelhusets historie og kem som hadde bodd der. Interessant for oss å høre om ei tid som var, siden vi no lever i ei forbrukstid uten like.
Vet faktisk ikkje om utviklinga alltid er en fordel og til det bedre.

Gleder meg veldig til å gå opp til dyra med en julegodbit og se etter Fjøsnissen i adventstida. Storbonden med familie skulle bort noen dager, og jeg meldte meg frivillig til å stå på vikarlista!  Små gleder, men gode gleder.
Kanskje blir en nissehistorie ført i pennen dette året og! Mye rart kan skje i desember...det er jo en måned for overraskelser.

Hei der, gode du ! På jakt etter en godbit?

Men tilbake til nissane på raftekottet.
Jeg gleder meg til å finne dei frem neste lørdag. Kanskje kommer det en ny nisseramp som kan få snike seg til en liten plass på julekjøkkenet.
Sjansene for det er stor...så vi får se.
Dei rødruta gardinene er i allefall vasket...klare for stryking.....advents-teen kjøpt inn og peppernøttene bakt og smakt på ! Dem var like gode som i fjor...ikkje så rart siden det er samme oppskrifta!

God førjulstid...måtte tida bli god og delt med dei du måtte ønske å dele den med. 
Tid kan aldri kjøpes på f.eks Black Friday salg, men du selv kan velge å dele den med dei du vil. 

Førjulsglede.

Når høstdagen er god, er allting godt !

Tralla lalla la......jeg var lykkelig, sola skinte og jeg var på veg til et turmål som jeg i flere år har tenkt, at DER bare MÅ jeg komme meg engang.....nemlig Mosætra i Stordalen.
Wenche Mo....du må erobre Mosætra og lagre dine minner derfra i ei hjernecelle oppe i topplokket!!

Når lørdagen var så fin...og kald...og uten mann eller barn som trengte meg til nokke, så kom pizzarestene fra i går ned i ei matboks og teen blei brygga i termosen, et eple eller 2 kan være kjekt og ha, samt votter + pannebånd , ja alt dette fikk plass i mi godt brukte rompetaske  !!!!
Så med Devold ull både her og der, var jeg klar for å forbrenne litt sideflesk.

Jeg kjørte i middels fart innover Brusdalsveien, glatt som det var, og observerte at månen fortsatt viste seg tydelig på himmelen og ikkje var gått av nattevakt, til tross for at sola hadde skint i flere timer. ! Nøt han fineværet slik som meg?
Jeg skrudde på radioen og hørte på Nitimen, og for en glede, for der var det intervju med selveste Are Kalvø....en mann som jeg er stor fan av, og som jeg ler meg ihjel av !!
Humoren, ironien, heile vesenet hans...e bare digga han !!
Og i går var det om hans forhold til fjell og vidde som han har beskrevet i "Hyttebok fra hælvete".
Tittelen sier det meste om ka han mener om fjellturer.
E daua....smeis kor e flira! 
Bare gleda meg til å høre den på lydbok, lest inn av han sjøl !!!!

Og bilane suste forbi meg i retning Moa og forhåpentligvis mot byen, og jammen er jeg glad for at ikkje alle er glade i fjellet, men også kan kose seg og nyte en fridag med masse butikker og folk rundt seg !!
Kunsten er kanskje å bare være ...og ikkje alltid skulle !
Jeg er glad i å "skulle" nokke, men tror at jeg også nyter det å " bare være".

Gråvær kan også være fint, men ikkje når det varer heile høsten, men regnbua gir håp !!

Det er lenge siden sist blogginnlegg, og mye vann har rent i havet siden slutten av september !! Og det er akkurat det som er problemet......VANN/REGN/GRÅVÆR !
For høsten som virkelig er MI TID, har bare forsvunnet dag for dag, uke for uke i et ruskevær, kor knapt nok regnklær har holdt meg tørr.

Jeg har trasket meg avgårde på StikkUt-turer i lag med gode kollegaer og venninner, våt som ei kråke og med ikkje mer utsikt enn fra nesen til støvelspissen !!!
Koffor e gidde?
Tja...hadde som mål...et heilt urealistisk mål...å klare 100 forskjellige StikkUt-mål.
Teit kanskje...men for ei gammel og gråhåra dame som heldigvis har fått fylt 55 år nettopp, så er det viktig å føle seg sprekere og yngre innvendig enn skallet utvendig viser ! ( Sprek, tja....seig som et hundeskinn...ja, heller det ! )

Glimt fra ymse StikkUt-turer.

Jeg koser meg i naturen og føler en enorm glede med å leite på MoroTur-appen etter nye plasser jeg kan klare å komme meg!
Jeg takler ikkje luftige turmål, lider av høydeskrekk, men det er no så mange andre flotte steder som gir trim for rompe og lårmuskler, nye motiver for fotolinsa og mestringsfølelse.
Det er hverdagslykke det...

For dagene er ikkje alltid fylt av sol og glede for nokke av oss.
Når jeg kjenner at dagen er grå, tung og vanskelig å komme gjennom, bekymringene for gamle forelde, barn og helse føles som ei stram trøye rundt hjertet, så kan det hjelpe på at jeg har en kar hjemme som sier..."du kan no bare gå deg en tur, for e fiksa nokke middag e, så kan du spise når du kommer hjem !!
Han ser det, kjenner meg så godt og vet ka jeg trenger uten at jeg sier nokke.
Det er godt å ha den tryggheten i at man kan dele både bekymringer, sorger og gleder med den som står en nærmest i livet,
Jeg er takknemlig, ydmyk, rørt og glad for at vi 2, som traff hverandre for 28 år siden fortsatt er glade i hverandre og har et liv i lag.

Sammen er vi KAOS !

Men denne helgen er min kjære i Malta og spiller poker, for det liker han !
Jeg tur, han poker, og sammen er vi KAOS !!

Håpet er at han skal ta den store potten, og jeg har troa, for han er flink og kjapp i haudet, dinna karen.
Drog i havn et bra beløp for et par år siden, så da blei det juletur på oss til Berlin og en lekker veske på meg!! Ikkje nokke gjerrigknark, nei !

Men mitt mål var Mosætra, 350 m over havet....absolutt oppnåelig, men smeis kor bratt det var...ja, ikkje klivrebratt, men oppoverbakkebratt !
Startet i frostrøyk og nokken minusgrader med strikkagenser, sjal og pannebånd, tykk turbukse med en kjekk Devold ullbokser og Devoldgenser innerst (forresten heilt innerst var det vanlig undertøy ! ).

Kaldt og klart, og med mange vakre fotomotiv langs traktorveien.

Men opp i brattebakkane når e kom ut av skyggelandet, måtte e kle av meg både genser, sjal og pannebånd. Om temperaturen var på null i lufta så var jeg kokvarm og rød i toppen.
Møtte snø dei siste 50 høgdemetrane, men omsider såg e nokken små hytter....der var målet og jippi jai for det.
Brattere veg enn e hadde sett for meg, tyngre å gå i snø enn e huska, men gleda over å nå målet var like stor som om e hadde vært på den høyeste topp!!! 

Fru Mo på Mosætra i Stordalen.

Det var fantastisk å komme seg opp, nyte utsynet over fjell og dal, traske på 20 cm skaresnø bort mot gapahuken for å skrive seg inn i turboka og finne frem nista. Akkurat der og da var det en stillhet og ro som ga meg følelsen av bare " å være".

Men like etter at jeg hadde slått i en kopp rykende, varm te, så hørte jeg en flue surre irriterende rundt ørene mine. Sikkert den eineste flua på Mosætra som fortsatt var i action.
Den kræsjlanda i tekoppen min, tok nokken febrilske svømmetak og druknet!!
Det var den tekoppen...bare til å slå ut og fylle opp på nytt.
Trengte nok litt proteintilskudd etter turen min opp motbakkene, men ikkje i form av en flue "i suppen".

Maten smakte som alltid på tur : fortreffelig, men e visste at "nedstigninga " ville bli tøff for knær og ankler, så det var bare til å komme i gang igjen.
Takk for titten, Mosætra!  
Is og snø, sleipe blad og bratte nedoverbakker blei forsert med forsiktighet, og jeg pusta letta ut når jeg satte meg i bilen min igjen. Like heil, og veldig fornøyd.
Been there, done that!

Siden været var så fint, og jeg var i farta, så tok jeg turen videre til Overåseter i Liabygda.
Og det var som min spreke og gode kollega sa om turer i Stordalen ;dei går no bare oppover, for der er no så bratte fjell! Jo takk, merket det i dag. 
Turen til Overåsetra var både bratt og luftig, men heldigvis var det satt opp gjerder og kjetting til å holde seg i på dei "værste" felta!!( for pyser som meg !)
Tunga beint i munnen, fru Mo, her er det ikkje rom for SNUBLEFOT !!
Hadde e visst...så hadde e ikkje....jaja, godt e ikkje visste.
Sikker mange som trekker på smilebåndet over ka jeg mener er bratt og luftig, men alt er relativt...jeg har aldri hatt en drøm om å bestige dei høye tindane i Møre og Romsdal. Dei er flotte å se på fra "lavlandet", og det holder for meg.

Overåsetra, en liten " svetteperle" i Liabygda.

Men utsikta var fortreffelig der oppe i snøgrensa på Overåsetra.
Eidsdalen, Nordalen, Kilsti og Blåhornet låg der bort over fjorden og var godt dekket av snø !!
Fjellgården Ospahjellen som jeg strevde meg ned til og opp igjen fra for et par år siden, låg på skyggesida på ei hylle nokken hundre meter " over sjøen", og såg ut som den var heilt nedfrossen !

Siste rest av te og pizza i tillegg til et hjemmedyrka eple glei ned på høgkant, for jeg igjen tok bratta ned igjen til bilen min.
Viktig å sette seg mål for dagen, og glad var jeg som nådde nokken av dei i dag !! Ikkje bestandig man er så heldig !!
Vel hjemme, blei uttøyingen av legger og ankler kombinert med en god dusj.

Energien var på topp merkelig nok, og det var nokken tima til før søvnstøvet la seg på øyenlokkene forhåpentligvis, så peppernøtter og ingefærdrømmer med sitron,blei årets første julebakst...ekstremt tidlig ute i år ! 
Får gjemme dei, slik at e slipper å bake nye porsjoner før jul.

Julekaker...eller høstgodt??? Tja....

Var forresten værflyktning nokken helger til Østlandet siste måneden.
Ei helg blei det en flott kjøretur med kusine og mamma som passasjer over Kvivsveien, til Stryn og lunsjpause på Bakeriet i Lom ( et must...man kjører jo aldri forbi om der er åpent, gjør man vel?), til Vinstra og så til Rammen i Gausdal....og til Lillestrøm.

Bare blide fjes på tur! Damene som kan kunsten å nyte stunden.

Dei vakreste høstfargene fra den guleste gul på Ospa og til den knallrøde mot oransje på Rogna fulgte oss fra Sunnmøre til Østlandet. BARE MALERISK !
Og jammen fikk jeg ikkje levert noen julegaver, og handlet noen til slekt og venner i det vakre høstværet østafjells.

Anne og jeg byttet varer. Hjemmelagede geleer mot ureiste pærer og langreist safran.
Det blei snadder på glass til en vinterdessert.

Noen julekort, hjemmelaget geleer og hermetiserte pærer kan jeg krysse av på arbeidslista...et strikkekurs i Molde med flinke instruktøren Anne Juveli Ludvigsen som sikkert har lært en hel generasjon barn å strikke...når hun var lærer i forming, var inspirerende og kjekt !!
Takk Anne !!

Anne sin kreativitet gir glede for mange !

Ditte er absolutt ikkje for å skryte over det jeg fyller dagene med, men ka i alle dager skal man finne på da når regnet øser ned dag etter dag, og man ikkje er flink til å hverken strikke, løse kryssord eller sudoku, har støv på hjerna ( burde kanskje hatt litt mer av det??) og ungene er nesten ute av redet? 
Da må en finne på nokke kjekt, og det som jeg liker er det ikkje sikkert du liker, men det viktigste er at en gjør det beste ut av dagen...hver dag....selv om det er  lavtrykk både ute og av og til inne i hodet .

Høstdekorering utenfor den vakreste blomsterbutikken i Molde.

Jaja...sånn går no dagane...og siden det er klarvær og fint i dag, får jeg nyte fineværet og tømme blomsterkrukker og plante nokken løker i beddet mitt og forberede neste års vårtegn.
Nokken få fineværsdager og vi får smilet på plass..............i allefall for ei stund!
God søndag!

50-års feiring av Knut, konfirmasjon for fadderbarnet Andreas og midt i mellom der...ei stille stund hos dyra på gården!!!

Det er høst og fredag, heldigvis!! 

Det er også ei helg kor ingenting står "på tapetet".
Det kan kanskje høres litt kjedelig ut, men det er en velsignelse for meg.
Regnet pisker på ruta, og sjøl om ikkje klokka har passert 20.00 ennå, er det nesten mørkt ute.
Det er ikkje det at det ikkje er koselig å være inne i ei varm stue med levende lys og en perfekt te-kopp, men jeg er drittlei av regn og ruskevær.

Jeg er værsjuk.

Fasinerende og flott, men vått!

Jeg vil nemlig på tur og ta nokken få StikkUt koda til.
Jeg hadde som mål i vår å ta hundre ulike koda før 31.oktober, men det spør om jeg klarer det !!!
Men det er altså ei "frihelg", og det kjennes godt.

5o-års jubilanten med familie.

For 2 uker siden feiret vi min kjære Knut sin 50-års dag !!
Og Knut er nå god da.....når han sier: " e må no invitere nokken, men slapp av Wenche...ditta fixa e...du treng ikkje stresse nokke med det!!".
Ja, Mathias vår var nå god når han hørte om dette i sommerferien, og han sa til faren " Ja, men pappa...har du leid Sunnmørshallen da ?? ".
For Knut kjenner enormt med folk, og kunne sikkert fylt den med ...skrekk og gru...., men nei, ...han lovet meg å begrense seg.

Så han skreiv ned alle han bare MÅTTE invitere...og da var det vel nærmere 160 stk på lista..., da satte jeg ned foten og sa han nokken viselige ord...!!
Han inviterte ca 130 fra fjern og nær, og 98 hadde anledning til å komme!
8.september, nøyaktig 3 måneder etter den "rette" bursdagen, viste Ålesund seg fra sin aller beste side.
Strålende sol, over 20 grader, yrende folkeliv i byen og flotte trapper opp til Fjellstua som gav både utsikt, trim og matlyst til dei av gjestene våre som ikkje var bysbarn. Dei hadde en fantastisk dag og skrøt uhemmet av vår vakre by !! KJEKT!!!

Og fest blei det... med 2 typer baccalao på menyen, pastasalat, salat og ymse typer brød alt etter ønske , allergier, intoleranser osv.....Skal det være en fest for alle, så legger en seg i selen for at alle skal kunne trives og ha det bra !!!
Vin, øl og litt godt i glasset til kaffien falt i smak.

Jubilanten som ikkje skjønner at han er 50 år, men heller 25 !!!

Jeg var den første på talerlista, og hadde i smug laget et "billedserie" av jubilanten og så skulle jeg si nokken ord!!
Jeg, tårepersa, grudde meg for det er faktisk ikkje lett å si nokken ord til dinna karen som jeg er så glad i !!
Med jeg tok på meg lærerrolla som har lagt i dvale et par år, og klarte meg bra!
Det er enormt en kan fortelle om dinna karen, så gal som han er både på dagtid og i søvne !!
Ei natt før selskapet, reiste han seg opp i senga...sloss for livet...mot varmeteppet som lå sammenrullet inne i nattbordet.
Han drømte at et monster hadde sprengt seg gjennom baderomsveggen og kom ut gjennom nattbordet hans for å ta han ! Monsteret var altså varmeteppe!!
Ja, ditta er vel heilt vanlig .... eller....forhåpentligvis ikkje, men man lærer seg å leve med det!!!!

Ja...slitsomt å dele seng med han....det har ført til blåveiser og hjernerystelse for meg !
Ungene mener vi burde hatt ei pleksiglassplate mellom oss !! Ja takk...i allefall av og til !!!

Ord og uttrykk er jo heller ikkje Knut si sterke side og kan skape mye latter!
F.eks: Jeg og han Einar målte jo litt fjær vi, i ungdomstida !! 
Var litt konkurenter og kamphaner, tydeligvis om damer....mente han egentlig !!
Joda...nok å si om han Knut, ja !
Men jeg storkoset meg...var litt bekymret for om det blei nok mat, siden dei innleide kjøkkenhjelpene var uheldige og mistet ned en hel bakke med hvit baccalao til 20 personer, som de så heiv i søpla !!
Men håper alle fikk nok.
Svoger Terje og nevø Sverre, stemte instrumenene og renska stemmen og underholdt med flott musikk og gode rytmer til dei som ville teste dansefoten !!
Når klokken var nærmere 03.00, og dei siste gjestene var "satt på gata", var det godt å låse døra, få av seg "pynten" og innta horrisontalen !

Mandag etter jobb, når kjekke gjester var reist og huset var tomt, så trengte jeg en stund for meg selv.
Pakket ned rester av salat, pastasalat, brød og delte nokken nedfallsepler i 4 og tok turen opp til dyra.

Vakkert med høstfarger på gården.

I det jeg parkerte bilen, og tuslet meg opp gårdsveien til grinda, så kjente jeg den gode lukten av høst...såg at blada på lønn og rogn hadde fått oransje og røde toner, fluesoppene som lyste blant tørre kvister og gule strå og kjente at kveldslufta føltes litt skarp mot kinnene mine.
Det var så lenge siden jeg hadde vært der, og jeg hadde savnet det så mye.
Det var så godt å kjenne på roen og høre dei naturlige lydene av elva og suset i grantoppene.
Møtte Storbonden som var på veg heim igjen, men tok seg tid til en koselig prat med meg. Kjekt!
Så kom jeg opp til sauegjerde, og mine fantastiske 4-beinte venner hilste meg med glade bræk.
Da kom tårene...av glede og savn...glede over at alt hadde gått så fint med selskapet til Knut og savnet etter dyra, roen, freden og ikkje minst takknemligheten over at jeg hadde tilgang til dette fristedet på jorda.

Sauene nøt fersk frukt, brød med og uten gluten, laktose og alt annet, og selvfølgelig en dobbel pakke Wasa Husmann!
Hønsene...nye av året...lurte på hva i alle verden jeg "helte" inn i hønsegården....tok en forsiktig titt...nippet til salaten, vurderte kvaliteten og plasserte så beina midt i "matfatet" og fråtset i gode greier!! 5 delikate, små egg blei byttet...et godt bytte !!

Måtte ha ei runde på tunet og forevige Bondekona sine vakre blomster, som til tross for regnet hadde overlevd.

Seinsommergleder eller tidlig høst?? Vakkert uansett.

Og katten...han var fornærmet på meg...ville ikkje snakke med meg....!
Men når jeg satte meg på trammen foran Gammelhuset....kom han bort, sneik seg inntil ryggen min...og lot meg ta han på fanget!
Da var jeg godtatt igjen! Vi hilste på katters vis...snute mot snute og var igjen bestevenner.
Så da satt jeg der...nøt utsikta som jeg hadde sett hundredevis av ganger før, men aldri blir lei av, såg på høstfargene og klappet på den vakreste katten i verden. 
Kan en bli annet enn lykkelig av ei slik stund ? 
Hjertero!

Yoga for katter ?

Hverdagen kom igjen, regnværet likeså...og siden har det regnet!
Har hatt 2 ettermiddager med oppholdsvær som jeg brukte til en luftetur på 2 fjell i nærmiljøet. Hellenakken og Støråkfjellet.
Hellenakken var på en krøttersti og våt og myrete...men sikkert fin i en tørr periode i sommer. Støråkfjellet var en grei tur, men plukket 3 flått av meg, og det er ikkje greit !!
Men Solfrid og jeg har alltid kjekke turer i lag ! Gode venner som forlenger smilet !!

Smil og vær glad....turer hjelper på humør og tærer på sideflesk !!

Forrige helg var det konfirmasjonsfeiring for kjekke fadderbarnet Andreas på Garnes.
Så flott feiring med veldig fin andakt i Ulsteinvik kirke, og et festbord uten like hjemme hos konfirmanten på Garnes!!
Ann Cecilie er utrolig flink med mat, så der og da skulle jeg gjerne hatt en doggiebag både til koldtbordet og til kakebordet som var på skikkelig Sunnmørsk vis !!

Kjekke odelsguten på Garnes...og mitt fadderbarn Andreas.

Ekje det typisk, at rett før vi skulle sette oss til matbordet, så hadde nokken av dissa rampete sauene kommet seg ut av strømgjerde og budeiene måtte trå til i slagstøvler og bunad for å få dei på plass igjen ! Dei var nemlig på veg mot naboen sine epletrær, og det hadde ikkje vært populært.
No blir det slaktebenken for rømlingane i nær fremtid.

Klar for å gjete rampete sauer !!

Men i morra blir dei siste eplene høstet, og eplegele og smuldrepaier skal lages og lagres !
Litt arbeid, men kjekt arbeid.
Snøen har vist seg på fjelltoppene...tidlig i år, synes jeg! Håper høstværet kan snu fra lavtrykk i kø, til høgtrykk over lang tid.

Håpet er der, men nå er det "Knud" som rusker i huset og epletreet. Så da har jeg Knut som er villmann på nattestid inne og uværet Knud ute !
Phu.....litt mye av det gode, kan man si !!

Epler til kaker, gele og desserter. Ureiste !!

God helg til alle...både fjern og nær! 
Ønsker dokke en god høst.

Blåbær-berta...og StikkUt-turer !

Kvire, kvitre...når jeg kom hjem fra jobb i går og steig ut bilen, hørte jeg en enorm kvitring, og skjønt med en gang hva som på ferde!! Fru Svarttrost hadde samlet heile storfamilien sin på minst 100 medlemmer, for å finne opplagsnæring til sin lange ferd til varmere strøk!
Dei satt i lønnetreet like ved hagen vår og i tur og orden rensket "Ipsens ripsbærbusker" til naboen !
Jeg var overlykkelig for at dei ikkje hadde angrepet min ripsbusk først, for der var det store, solmodne og saftige bær som burde vært plukka for ei stund siden. Kan ikkje skylde på at jeg ikkje har hatt tid, men heller på prioriteringa av tid !
Fru Mo er nemlig bitt av en ørliten StikkUt-basill, og dermed går det nokken ettermiddager i uken til det. 
Jaja, ikkje det værste å bruke tida si på.....kunne jo valgt pub-livet!! Haha...særlig jeg da!

Rips til saft og nokken kultiverte blåbær til å nyte der og da !!

Men operasjon "ripsbær-redning" var i gang, jeg hentet bærbøtta mi....alle entusiastiske bærplukkere har vel si egen bærbøtte...og satte igang med å renske bærbusken!!
I mitt indre hørte jeg min farfars stemme som alltid sa: 
du må plukke hver eneste grein heilt rein for bær, og huske alltid å ta av kjengen, ellers blir det ikkje bær der neste år !!
Og vi ungane gjorde selvfølgelig som han farfar sa!! Men ditta med å plukke kjengen og bær til neste år er no bare tull har jeg erfart i voksen alder !!
Jaja...det var ikkje ei bær igjen til trasten når jeg var ferdig...men det såg ut som om dem var mette og gode siden dei knapt nok klarte å lette fra greina når dei, "reiste" fra naboens matfat.

Glad i traster jeg, dei synger så vakkert og er et godt vårtegn, men ripsbæra mi, den vil jeg ha i fred.


Så no e det altså på`an igjen...med bærdilla !!
"Loppa"( meg!) ..har fått smaken på ...nei ikkje blod, men søte bær!!
Faktisk ingen vampytendenser her, nei!
Med hjørnetenner som har vært i virke i over 50 år, så er dem like lite spisse og skarpe som ei steinalderøks!! Runde i kantene...litt hakkete og i allefall etter en blåbærtur...gråblå i fargen ! Lite kledelig, men pyttsann...det bryr jeg meg ikkje nokke om.

Vi hadde ei koselig helg på Harevad. Ann Cecilie, hunden Lotta og meg....og masse kviger overalt...og nokken sauer ja....
Vi kunne ikkje spise middag før vi hadde sett han Karsten springe...Ann Cecilie var så nervøs!!!

Og etter en weekend på fam.Utgard/Dimmen si koselige hytte i Horningdalen i lag med beste venninna Ann Cecilie og den heldige og snille hunden Lotta, så blei det nokken liter med blåbærsaft i fryseren. Godt tilbehør til søndagsmiddagen nokken helger kommende vintersesong!
Og ikkje bryr jeg meg om dinna moralens pekefinger som sier: du må ikkje drikke saft til middagen, det er så mye sukker i den !!!!! 

Sunne bær...gode til saft og sylte! Her fra en stikkUt tur til Vestresetra ! Der var det mykje bær,der ! Nam!

Hallo...et glass saft en søndag i ny og ne gir meg hverken ekstrem overvekt, hull i tennene eller tette blodårer !! Hjemmelaget saft er uten E-stoffer og annen dritt, så en burde heller begrense bruken av Pepsi Max og annen syntetisk drikke !!!
Lykka er et glass rabarbrasaft en vinterdag! Sommersmak på flaske, som min gamle far bruker å si, mens han med et smil om munnen sier "jatakk" når jeg spør om han vil ha påfyll i glasset ! Glede :)


Loppa..det er altså meg! Hører det både fra tantene mine og fra venninner...
"Du Wenche, du har lopper i blodet!! Kor du e no da? På tur i dag, og????
Ja...sånn er det bare!
Jeg er pittelitteganne rastløs og da bare må jeg utnytte dagen maximalt.
Ikkje klarer jeg å sitte inne og strikke, ikkje er jeg overvettiget begeistra for å vaske hus, rydde eller stryke klær, og ikkje nokke "hagemenneske", men absolutt et turmenneske.
Så StikkUt-appen på telefonen er ei lykke i livet for meg !!!

Har ønske om å bikke 100 ulike turmål før sesongen er over i oktober !!
Det er viktig å ha noe å strekke seg etter :) 

Det er så kjekt å først lese seg opp på det nye turmålet som jeg ikkje har vært på før, planlegge når og hvor jeg skal gå, pakke med seg litt mat og drikke...gjerne dra sammen med kollegaer eller venninner, slenge seg i bilen og finne startstreken til turmålet.
Åh...det er så mangre vakre steder rundt om på Sunnmøre som jeg ikkje har visst om før !!

Flotte turmål funnet på StikkUt-lista!

Fine turer for en middelaldrende kvinne...med mann og barn som fixer middag selv når loppa vil på tur rett etter jobb.......ikkje rask og sprek, men seig og utholdende når jeg kommer i siget, har litt høydeskrekk, men er flink til å nyte gleden over fin utsikt, vakre farger og smaken av blåbær, krekling og blokkebær...og ei og anna tyttebær og bringebær..og ei moden tegebær om jeg er heldig og finner.
Hyggelig turfølge, deilig niste...perfekt te på termosen og kanskje et bad i et avkjølende (aldri kaldt, i hvert fall ikkje som e vil innrømme) fjellvatn.
Sånne turer er som medisin for meg...bedre effekt enn en dose paracet, et glass rødvin for å slappe av (??), en time på trimsykkelen ...osv !
Alt til sin tid, og alt med måte...ditta passa for meg...hva som passer for andre blir demmes sak.
"Alle får koste rundt døra si" som Knut ville sagt det !!

Måtte forresten le litt av mitt kjekke turfølge Elisabeth,  som kom med et lite hjertesukk etter at vi hadde hatt oss en fin tur på Illstigen i Kaldhuseterdalen i begynnelsen av august !!
For der gikk jeg...10 skritt, nafset i meg en neve blåbær...så et lite stykke til...nye blåbær...osv !
Det var enormt med nydelige, store, saftige bær...rike på antioksidanter og vitaminer!

Jeg beklaget meg for jeg ikkje hadde tatt med bærplukker...og det var da den godeste Elisabeth sa: Jammen glad du ikkje hadde med det, for da hadde det ikkje blitt lange turen på oss !!
Haha...ja det var nok et sannhetskorn, ja !
Men vi nådde målet vårt: vakre Ildstigvannet...forøvrig en StikkUt-post...og hadde en aldeles nydelig utsikt på tilbaketuren !

Illstigen i Kaldhussæterdalen ! En veldig kjekke tur i lag med Elisabeth.
Festlig tursveis på fru Mo pga alt for lang lugg...og nedprioritering av frisørbesøk !! 

Kjørte opp til Selboskar på veg heim og gikk til Ruggå !Så flott sted...og jeg har aldri visst at det gikk an å kjøre så langt opp og at der bodde folk! Vil anbefale den turen på et varmeste!
Grei innsats - fantastisk gevinst i form av utsikt!
Ausluttet dagen med en tur på "Bedringen veg" i Valldalen i håp om at det skulle hjelpe på gangsperra, og det tror jeg det måtte ha gjort !! Haha...trua har hjulpet så mange !

Dyrkorn er også et sted jeg har forelska meg i !  Uren, luren, himmelturen...jammen kan en kjøre langt opp !!!
En tur til Svartevatnet fra Gjerdsstølen er absolutt verd å bruke en ettermiddag på ! Grei stigning, lett terreng og det vakreste vannet innerst i dalens "gryte".
Ja.. og....fint å bløyte seg litt i !
Berit og jeg lider av samme"syka" har jeg skjønt....det kribler i kroppen når vi ser et fjellvatn som kan bades i.  Så mens Solfrid hold vakt og speidet etter andre turgåere, vrengte vi av oss klærne og lot den gode turtrusa, size a la Bridges Jones også bli liggende på land, mens vi jumpet i vannet...så fiskene rundt oss skvatt opp i skrekk når 2 damer i nettoen tok nokken svømmetak. Badenymer....tja...nymfer???
Jaja...avkjølende, friskt og et godt minne !
Det var forøvrig fotoforbud når vi plaska rundt i vannet, heldigvis !!!

Solfrid, Berit og meg på en herlig ettermiddagstur til Svartevatnet på Dyrkorn.

Blåbær, krekling og blokkebær blei fortært i rikt monn både til og fra turmålet....også uten bærplukker i handa.  Dei lukta godt og smakte himmelsk !!!
Vi voksne har virkelig en jobb å gjøre med å lære opp barn og eventuelle barnebarn til å høste av naturens grøde!

Grålig skydekke og fare for litt regn dei siste ukene har ikkje vært nokke hindring for en tur.
Det beviste Solfrid og jeg da vi tok oss en sykkeltur på Lepsøya en lørdag for litt siden, for å delta på Karianne Hildremyr sitt nyåpnede garnfargeri med utsalg, Kabberta Garn. Et lite, koselig sted for rekreasjon og garnfarging !
Hadde et ønske om å besøke Lepsøyhellaren og nådde nesten ut før skodde og regn stoppet oss....vi syklet derfor til prestegården og så til Setsdemma for et nytt StikkUt-mål og en god matpause i en tørr og fin gapahuk.

Regn og skodde....men en fin tur likavel :)

Sånn går nå dagene, og siden vi er på tampen av siste sommermåneden august, så har høsttegna vært mange allerede.
Små, gule kantarellhoder har begynt å dukke opp i barskogene,  i år noe forsiket pga ekstrem tørke i sommer, løvtrærne er ikkje lenger irrgrønne og ploger av gjess flyger mot sør, en nydelig skogslukt på fjellet av myr, bær, trær og sopp, kveldsmørket som siger tidligere og tidligere på, og strikkagenseren som allerede er tatt i bruk på nokken fjelltura !

Høsten er ei god tid....en girer litt ned, finner litt mer roen....
(tja...kanskje litt usikker på det, forresten ! ) og mens brunfargen på kroppen bleikner og sommerklærne blir pakket bort, så mimrer jeg litt, redigerer sommerbilder og kjenner på det gode  hamstre-genet som fortsatt finnes i meg....kanskje litt sterkere enn hos andre!
Saft, sylte, gele, soppplukking, vedlagring...og om knappe 2 måneder...slakt/fårerull/fenalår...osv, osv

Velkommen høst....jeg er takknemlig for vakre sommermåneder og flotte opplevelser i utlandet og hjemme, men høsten er litt "mi tid"....
Loppa Mo leiter etter nye turmål og blåbærtuer som kan raides. 

Reisebrev fra Irland.

80 km i timen på veier som er smalere enn Vasstrandveien...og den er SMAL...det er Irland på landsbyda !!
Og når jeg i tillegg sitter på feil side som passasjer, så har jeg nok vært, i ordets rette forstand, "i hekken" og ekstremt "på kanten" maaange ganger!
Jeg......som er så ordentlig....tror jeg iallefall sjøl.....har altså vært en hel ferie "på kanten" !!!!

Nær kanten opplevelse...bilde tatt i farta...altså ca 80 km i timen  !

Der var et fint slott, Knut.....ja, skal e stoppe da??? Neida......vi finner nok et annet !

Og det har vært omtrent nær døden opplevelse opptil flere ganger, for fartsgrensen på disse veien er altså 80- eller 100 km i timen, og min kjære sjåfør (ære være han for at han tør kjøre her) synes det er viktig at vi ikkje lager kø...så han holder farten oppe i respekt for de som kommer bak oss!!!!!!
Bak oss??? Har omtrent ikkje sett en bil bak oss på noen av dei veiene vi har kjørt på....knapt nok på motorveiene!
Jeg har nesten krøpet opp på midtkonsollen...for ikkje å si inn i midtkonsollen....og bedt for mitt liv idet bjørnebærkratt, steinmurer og også sauer har snitret meg !!

Og bilen...ikkje nokke Volvo med kraftig stål og konstruksjoner i dører og front akkurat, men en Seat...mer som en sardinboks !!! Fin, ny.....men liten !
Men utenom det, så er det mye flott å se i Irland !

Dette er "din sin ferie" sier Knut og kjører meg til slott og småbyer med roser, ruiner og "tea for one" !!
Ja...han er tålmodigheten sjøl, der han setter seg på nærmeste kafe...tar seg en kaffi og scroller på mobilen, mens jeg fyker rundt og tar bilder av roser, ruiner, fine dører og kirker !!

Apropo te,  ja.....hadde trodd jeg ville finne "nice cups of tea" over alt, men den gang ei !
Det er tykke, porselenskopper eller krus som holder godt på varmen...det skal de ha, men en estetisk nytelse er de ikkje !!
Og dem som kjenner meg vet at en tekopp for meg,  er en lekker, tynn...litt stor kopp i hvit poselen med vakker dekor...altså en sann glede å nyte god te i/av !!
Men teen her er god....så jeg bestiller gjerne "tea for one"....til 2 euro...får en liten kanne for meg selv...og nyter stunden .

Trodde jeg skulle få servert te i slikt service,
men det var bare til pynt i utstillingsvinduet.

Men det blei slik...i beste fall !!!
Her rabarbra/bringebærpai med
vaniljesaus...og sort te til ! Nam !

Etter ankomst i Dublin seint om kvelden, gikk turen dagen etter til Gort...et par timers kjøring fra Dublin. Vi kom til et koselig hotell med en flott pub i samme bygning. Praktisk !

Lekkert hotell med en koselig pub....hvor vi såg på fotballkamp og spiste god mat.

Bestemte oss i kveldinga for å ta en tur langs kysten, etter anbefaling fra en lokal pensjonist Knut kom i snakk med, for å se noen små byer!
Det var da jeg hadde nær døden opplevelse en rekke ganger ! Men vi endte opp i en liten fiskelandsby hvor vi spiste nydelig middag nesten ned i sjøkanten !

Fantstisk Fish and Chips som forsvant før jeg tenkte på å ta et bilde ! Fisken var så kvit og fersk at den nærmest smeltet i munnen , og desserten...Crumble Rhubarb Pie with Vanilla Ice and cream.  NAM!
Lekkert sted, nydelig utsikt og fantastisk mat .

Neste dag drog vi på en ekstremt lang tur....over fjell og heier for at jeg skulle få oppleve
  "Kylemor Abbey and Victorian Walled garden", 
Slottet blei satt opp på slutten av 1800-tallet. Mitchell Henry, en rikmanns sønn, lege og politiker bygget dette til sin kjære kone Margareth.

Litt av et slott på en svært øde plass ! Utrolig at noen bygde noe så storslått i sin tid. langt fra folkeskikken
Her stod kun en jakthytte fra før.

Dei fikk 9 barn, men hun døde desverre svært ung av malaria, under en ferie i Egypt.
Mitchell Henry fikk sin kone balsamert og sendt hjem til Irland.
Han bygde et mausoleum til henne og seinere reiste en kirke i gotisk stil på eiendommen, til minne om hans store kjærlighet.

Kirke til minne om en kjær hustru.

Han solgte slottet i 1902, og døde som en fattig og ruinert mann i en alder av 84 år,  med dei 9 barna spred rundt i hele verden, og han siste ønske var å få urnen sin ved siden av sin kone, og det ønsket blei oppfylt.

Benedictinernonnene flyttet inn i slottet på 1920-tallet og startet pikeskole, drev gård, åpnet gjestgiveri, hadde både urtehage og såpekokeri.
De ønsket å sette i stand hagen mest mulig lik som den hadde vært og restaurere slottet. Dei startet innsamling av midler for å få til dette.
Det var nå bare et par av de 16 store drivhus som var inntakt i hagen, men murene stod der og viste tydelig den storheten hagen nok måtte ha vært.


I 1959 ble slottet rammet av brann, og nesten halve slottet brant ned. Mye er restaurert, og det er bygget et nytt tilbygg til slottet i gammel, men også moderne stil.
Det var få rom som var åpne for oss turister, men vi fikk jo et lite innblikk da !
Kanskje litt skuffende at så lite inne i slottet var åpent for besøkende.

Hagen var traktformet, så varmen holdt seg der over lang tid og laget som et tropisk klima.
Det underlige stativet var for å henge kurver med dagens utvalg av blomster, grønnsaker og frukt,
så husfruen kunne velge hva hun ønsket å få servert til middag eller ha til dekor på slottet !

Hagen var mest imponerende ! Den hadde inneholdt 16 drivhus med fjernvarme, vannbasert og dyrket alt av frukt, grønnsaker, urter og blomster som slottet trengte. Svært mange eksotiske frukter som fiken, aprikos, nektariner, druer, annanas, til og med bananer blei dyrket der,  og blomster importert fra hele verden fikk dei til å trives.

Blomstene var plantet i lange rekker, med tre høgder etter hverandre i høyden...lave, middels og høye blomster. Alt var merker med nummer og bokstaver og i enden stod en tavle med alle blomsternavnene ...på LATIN !

Store murvegger av murstein som var importert fra Skottland skjermet plantene for vær og vind, gav varme til pæretrærne som vokste helt inn til veggene...noe vi også kan se langs løevegger på gamle gårdsbruk i Norge,  og kanskje det aller viktigste den tiden.....hindret arbeiderne i å se for mye på ladyene som gjerne hadde sine daglige spaserturer og samlingsstunder i hagen og i drivhusene hvor det faktisk var mye varmere enn i det store slottet.

Jeg var med på en guidet visning i hagen, hvor guiden påpekte at hun var historiker og ikkje gartner. 
Interessant å høre om hagens nøye planlegging og utforming, vekster og forskjellige bruksområder.
Så der gikk jeg altså og knipset bilder, snuste på blomster, stjal noen modne bringebær og smakte på masse urter. ( Dessverre var ikkje epler og pærer modne ennå )
Det var en flott opplevelse både for øyne og gane !

Farvel til Kylmor Abbey ! 

Knut hadde planer om en fisketur på innsjøen...og kanskje få en ørret på ca.1 kg på kroken, men slik tur måtte forhåndsbestilles, så det gikk ikkje. ( Kostet 100 euro for 1 time...uten garanti for fangst !!)
Han satt derfor ute under en parasoll og tok seg en kaffi, mens jeg fikk frie tøyler.
Lucky me !! Best man of the year  !

Fra byparken i Tralee hvor de hvert år har en internasjonal rosekonferanse. Byparken inneholdt flere tusen rosebusker...som var et fantastisk syn til tross for ekstrem tørke i en måned her i Irland.

Koselige stopp i mange småbyer med fargerike, små butikker på rekke og rad...smale kafeer og puber.
Byparken  full av tusenvis av rosebusker i Tralee hvor vi overnattet i 2 netter,  har fylt fotolinsa mi til gangs ! 
Med nytt minnekort og oppladdet kamera, så finner jeg motiver over alt ! 

Knut har blitt overeksponert for kultur, blomster og masse annet og ser nok frem til late dager i Spania som er neste reisemål etter Irland !Skjønner han godt...det er som om jeg hadde blitt tvunget til å se fotballkamper hver dag...det hadde ikkje vært nokke suksess !!

Ruiner og kirker fant vi mange av over alt. Flere kirkebygg brukes ikkje lenger som kirker, men teaterscener.
Jeg gikk inn i ei, og lurte fælt på hva som var skjedd...fikk forklaring fra ei ungjente som dreiv og ryddet opp teaterkulisser.
Flest katolikker i Irland...og de kirkene var velholdte og mye besøkt.

Fant denne kranen utenfor en katolsk kirke ! Fylte både magen og vannflasken, jeg..kjekt å ha på lur !

Jeg vil se ruiner, sa jeg til vår gode venn David, som er irsk. Det ser du overalt....heile Irland er full av ruiner, svarte han, og det er jammen sant.
De gangene jeg i fart klarer å se over murene..., så ser jeg nokken ruiner av slott, kirker eller tårn. Men vi fyker fort forbi !!!!

Knut ler av meg når vi stopper i en eller annen by og jeg fyker entusiastisk rundt og tar bilder av "nokken steinmura som ser likedan ut uansett kor en er".
Jada.....han har no litt rett da, og jeg ser meg sjøl i fugleperspektiv der jeg raser rundt og knipser i vei.....som en spinnvill asiater !!!

Kjekt med "støttekontakter" som er lokalkjent :)

I går møtte vi David og Tove i Killarney og fikk virkelig sett både ruiner, fjelloverganger og koselige irske byer.
Vi startet dagen med en hestedrosjetur gjennom Nasjonalparken i Killarney. En hest som het Pelè, som eieren påstod skaut med begge beina... tok oss rundt og eieren, en eldre kar, lik en
Flåklypa karakter, fortalte om stedet og var utømmelig på tørre, men akk så morsomme historier! Vi flira oss skakk, og David som er irsk og fra Cork District, oversatte til oss når vi ikkje fikk med oss alt han sa !
Han snakket fort, på dialekt...lespet litt og hadde kun tenner i overkjeven...og dei var STORE !!

Nasjonal Park i Killarney i lag med Tove og David, og Ross Castle.

Han var så utrolig festlig at....vi hadde det heilt supert, til tross for at hesten til stadighet slapp "gaz", så vi som satt nærmest skiftet farge fra solvarme, røde kinn til mer grønnskjær i fjeset !!
Jaja....heldigvis var det en liten bris i lufta, så vi døde ikkje av surstoffmangel.
Til og med dronninga hadde sittet på i en av hestekjerrene og tålt lukta, så da er det jo ikkje uoverkommelig for oss allmuen !
En uforglemmelig tur !

Vi var innom Ross Castle, bygget på begynnelsen av 1500-tallet ! En koloss av et slott i ekte Game of Trones stil....umulig å nå for fiender fra land pga tett vegetasjon og myrer, men blei beseiret når en tyster forklarte veien inn til slottet fra innsjøen !!
Vel fremme til utgangspunktet med hestedrosjen, så betalte vi med et smil om munnen...og kusken fikk rikelig med drinks og takket med et stort, delvis tannløst smil og syntes det hadde vært en særs hyggelig tur !! Takk i lige måte !!

På fjelltur på ekstremt smale veier, men med en dyktig sjåfør !

Neste post på programmet var rally-Monte Carlo.....
på Gap of Dunloe i Killarney.
Det var litt av en tur...på ekstremt smale veier, utrolig smale bruer og vanvittige hårnålssvinger !
Tove kjørte som en gud og David var kartleser !! 
Jeg var mektig imponert over at hun turte å kjøre der....jeg er glad i å kjøre bil, men der...så smalt, møte med andre biler, folk og hestevogner...jada ! Glad e bare satt på !Trollstigen er bare barnematen mht veier i forhold til dette, men det er ikkje lov med busser på disse veiene, Thank God !!!
11 km med fantastisk flott natur i nydelig vær...ja, må bare si at vi hadde en uforglemmelig tur !

En gotteributikk hadde et fantastisk utstillingsvindu som jeg falt pladask for !

Vi stoppet så i Kenmare...en aldeles nydelig liten by, hvor vi spiste middag!
Knut og jeg valgte fiskesuppe...en kraftig og fyldig suppe med mye godt i og med et fantastisk nybakt brød til !!
Så det er bare heilt klart at det jeg hadde trimmet av meg med mange StikkUt! turer før denne ferien, har igjen funnet veien tilbake til hjemplassen...på fru Mo sitt midtparti !
Toast, marmelade, is, fiskesuppe...litt Baileys....! Tja....klar for flere trimturer etter 6.august !!!

Noen mil på fjellveier tilbake til Killarny...knips, knipse, knipse flotte motiv, og vi tok farvel med dagens guider...Tove og David. Tusen takk for en ubeskrivelig flott dag !

1/2 times kjøretur tilbake til Tralee hvor vi bodde, og vi trengte noen minutter på øyet ! Det tar på med tynn fjelluft !
Back in business...og klar for pub!
Koselig liten, brun pub med masse godt å drikke ! Såpass at vi gikk i feil retning når vi skulle tilbake til hotellet ! Men...det er heilt forståelig når man er i en ukjent by og alle husene er små og fargerike uansett hvor du snur deg !

Vi koser oss, vi 2  :) i mange forskjellige små landsbyer !

Drosje blei redningen..og Knut var igjen raus med tips og fikk 3 ganger " God bless You" fra sjåføren. Ikkje dumt å bli " blessed".

I går skulle vi til Dunquin Pier for å se på klipper og hav ! Men det var ingen utsikt pga svært lavt skydekke og regn ! Heilt grått...jaja, det var bare til å snu og vende nesen mot Limerick.
Men no er det ekte irsk drittvær ute, så vi drar til Dublin...finner oss en koselig pub, kanskje Temple Bar, ser på fotballfinale, nyter kvelden og flakser hjem til Norge i morra kveld!

Supergod Irish Coffee og herlig irsk folkemusikk !! Juhu...

Må få med oss en tur til Jameson Distillery før vi drar.
Ingen flere steinborger på ei stund, har jeg lovet Knut !

Kjempebra guidet tur på Jameson Destillery ! Skikkelig dyktig og morsom guide, som lignet på Harry Potter !

En super ferie med mange flotte minner er snart over......!
Spania neste....solseng, bok og gode oliven! Gleder meg til det, men tviler på at det gir over 10 000 skritt på skrittmåleren pr.dag. Får trimme litt i bassenget eller i sjøen....