Og så e da, som gleda meg slik til snøfrie fjell, bare turstier og fine ettermiddagsturer i omegn.
Så typisk for april ...det kommer snø igjen...og igjen...og igjen...
DRITT!
Da Palmehelga starta kasta e lengselsfulle blikk opp mot Tverrbotshornet som var nesten snøfritt og gledet meg til snart å kunne si:
Hei og takk for sist.....ja, som om e møtte en gammel venn igjen.
Den gang ei... no er det kvitere en kvitest, så e får smøre meg med tålmodighet...for e går ikkje dit om det ikkje er bart.
Heldigvis har jeg både gode ullklær....strikkagenserer... opp til flere...Gortex utapåklær- og sko til turer ute, men det frister lite når det er tett snøkave ute. Men umaker meg nå ut stort sett hver ettermiddag.
 |
| Ligger på vent til det blir litt mer varmt i lufta. |
Påska sin første del var bra, men siste del var prega av regn, sludd og drittvær.
Fikk no lufta haudet litt omtrent hver dag med en rask tur, slik at ikkje det floka seg fullstendig opp i trådnøstene i kalotten!!
Mykje e kan finne på inne, men tror at arvestoffet mitt inneholder litt for mye
"på-med-klærne-ut-i-trærne" gener. Så om e blir rastløs av for mye innetid.....??? JAAA...!
Turmål-lista mi inneholdt no endel fineværsmål, og dei måtte strykes eller forskyves til forhåpentligvis fineværsdager i mai. Lite vits i å gå i høyden når ruskeværet kviler tungt på skuldrane dine.
Da blei det ny liste og der stod det: NÆRTURER 😆
Det var no ikkje akkurat folksomt på stiene/grusveiene. Det var no også greit, siden enkelte turgåera er hysterisk redde for andre folk, men alikavel velger å gå på dei mest brukte turstiane i Spjelkavika !!
Jaja...forstå det den som kan.
Palmesøndag var jeg tidlig i turskoa og kom meg opp på Verahornet på Ørskog.
Været var klart og fint, og stien var nesten snøfri.
Det er jo ei lita perle som er grei å komme seg opp til og gir en enormt flott utsikt i alle retninger.
Jeg nøt utsikta, men det blåste såpass mye at jeg valgte å sitte inne i den lille hytta og nyte te og niste. Døra var åpen og jeg kunne se mot toppane retning Ørskogfjellet...og drømme meg til sommerdager med turer i shorts og lave tursko.
 |
| På tur til Rollonhytta i lag med Mathias. |
En annen av fridagane slo Mathias følge med meg på Sulafjellet og det var så kjekt å gå i lag med han. Lett på foten han, så mora forbrant nokken ekstra kalorier når ho både skulle gå fort i oppoverbakkane og også snakke !!
Sikkert en fordel siden menyene i påska ikkje akkurat var av Grete-Roede-standard.
Ellers så blei det no trim opp bakkane til Turheisa på Emblemsfjellet.
Greit nok det, men det er jo den vanlige "appelsinturen" min gjennom heile året, så det var no nokken andre steder som sto høgere på lista mi på fridagane, men....
Turheisa er en tur for å få testa om lårmusklane er intakte i oppoverbakkane og om pusten går som en blåsebelg etter for tunge måltider. Appelsina som e ofte har med som niste smaker alltid godt når e sitter på "toppen av kransekaka" og tenker .... åh ..kor heldig e er som får ta meg slike luftetura stadig vekk.
Bytta ut appelsina med en Troika en dag. Det gjorde susen, men det var no bare siden det var fredag.
 |
| Troika e no favoritten da ! |
At haglebyger/snøbyger pisker meg i kinna på veg nedover, gjør bare sitt til at tempoet blir så høgt som beina klarer...og knærna holder!!
Gammel vet du...ikkje nokke ungkolle lenger ... men seig som et "hondeskinn" !!
April gir alltid slike drittdager....men e tåler det ...broddane er ikkje pakka bort ennå, tjukkegenserane ligger klare til tur og enda ei ny turbukse ligger der ...nesten med press i kantane...klar for å tåle søleskvett og slaps oppetter leggane !!!
Lenge siden forrige blogginnlegg og lenge siden det var jul...og nyttårsaften med et fantastisk fyrverkeri på Glomset, som gav meg en nydelig og emosjonell start på 2021.
Januar sitt høydepunkt var en konsert med gullstrupa fra Tomrefjorden, Knut Marius Djupvik i Bjørnsonhuset i Molde. Smeis for en fantastisk opplevelse.
Dinna stemmen og ditta repertoaret og tilstedeværelsen på scena......ja, dinna karen er bare rå !!
 |
| For en fyr, for en stemme, for en karisma!!! |
I slutten av februar starta Borgundfjordfisket. Og sjøl om e ikkje kan fordra nytrekt torsk, så synes jeg det er flott å se på alle dei ivrige folka i båtane sine som søker fiskelykken. I år var det visst et bra fiske.
Kjekt å bo et sted kor en kan ha både fjord og fjell tilgjengelig.
Vakkert vintervær både i januar, februar og mars, med vakre soloppganger og -nedganger førte til et hav med bilder på min nye SAMSUNG -telefon.
Men... KA HJALP DET, når e frustrert ikkje fikk til å bruke dei til nokke siden SAMSUNG og IPHONE er vidt forskjellig !!
Iphonene min gikk i badegolvet ufrivillig og blei ødelagt.
Samsungen gikk nesten ut av verandadøra, frivillig, fordi e ikkje fikk til nokke !!!!!!!
Har brukt nokken tima på å finne ut av ting og funksjoner. Knut har hatt stor tålmodighet når e har masa om hjelp og vært frustrert.
Men bilda og kamerafunksjonen på Samsungen er verd strevet, for dei blir råbra kvalitet på. Og jeg tar enormt mye bilder...alt for mye! PS! har blitt flinkere til å slette og fremkalle billedcollager.
 |
| Utsikta fra jobb en februar ettermiddag... må no bare si at øyeblikket er vakkert. |
Koronadritten har gitt minimalt med inspirasjon til å skrive nokke i bloggen...for ka skulle e skrive om?
Dagene på jobb er prega av avstand og strenge koronatiltak.
I heimen skal en ikkje ha besøk, ikkje dra på besøk.. men heldigvis så har det blitt nokken kafebesøk med kaffilaffi og gulrotkake på nokken lørdaga!
Da føler en seg i allefall litt sosial, sjøl om en bare snakker med dem på nabo-bordet 😊
 |
| Kaffilaffi på Dråpe |
Kalenderen sier det er vår, men vi ser jo at det er mer som minner om vinter. Lykka er at vårens vakreste eventyr har starta ute på gården Garnes. Det har kommet lam på tunet.
Dei flinke uteganger-søyene har ført neste generasjon videre og vakre lam bræker med tynn stemme i konkurranse med nordavinden og snøkavene.
Heldig er jeg som får holde dem i armane mine, føle det lille hjertet som slår, snuse i den myke pelsen og kjenne den gode lukta. Heldige lam på Garnes, for dei blir godt tatt vare på.
 |
| Like flott hver vår å se dissa vakre lamma. |
Stakkars små...godt at dei har god pels og ei trygg og varm mor å sove inntil.
Og Garnesbonden er forresten ikkje vanskelig å be med på tur, heller.
Når e melder ho om e kan ta meg en tur over fjorden, og om vi kanskje kan ta oss en tur på Flø sjøl om været muligens vil gi oss ymse utfordringa, så får e sjelden nei til svar.
En velsignelse å ha Ann Cecilie til bestevenn.
Flø, et vakkert lite sted, med veldig mye vær. Kanskje er det en av faktorane som gjør at en aldri blir lei av å dra dit.
Og vi 2 bestevenninnene....vi kan kunsten å kose oss i all slags vær... har medbrakt te, marsipanegg, appelsin...gode klær til all slags vær.
En angrer aldri på en tur...spesielt ikkje når vi kan "tørke opp" i et koselig hus på Garnes og nyte en perfekt tekopp før e må skynde meg å rekke ferga tilbake igjen!
Det gode liv på Søre Sunnmøre.
Oppe hos Dyra på Gården drøyer søyene med å sette dei små til verden før det nærmer seg midten av april.
Nok lurt det siden der alltid ligger snø langt utover våren.
Bondekona og Storbonden bruker å sende bilde av den førstefødte 4-beinte i armane på Storbonden. Koselig !!
Jeg er superklar for å marsje opp og holde god avstand til folka, men ikkje til sauene. Wasa Husmann og andre go`bita ligger klare i bilen til bildet av den førstefødte år 2021 kommer.
Men det blir mye innetid i dinne rare tida og litt utetid når jeg får sjansen.
Nokken sier til meg når e snakker om fine turmål...ja, du er no så sprek du !! Men faktisk det er jeg ikkje, men jeg liker dårlig å være inne en heil dag, derfor skvetter jeg rundt på knauser og fjell i nærområdet så snart jeg kan.
Og tida e bruker til eller fra et turmål, eller høgdemeterane turmålet er på er i grunnen uinteressant så lenge man ikkje er med på en konkurranse/turorientering.
Dei fleste av dei e kjenner går på turer fordi dei trives med å være ute i naturen.
Det viktigste for meg er at e får nye inntrykk, mye frisk luft og er ute.
Aksla, byfjellet vårt har mange, fine turmuligheter .
Signalen på Valderøya og ikkje minst Molnesfjellet er turmål hvor en med forholdsvis liten innsats kan nyte både den vakre utsikta, fuglelivet og ettermiddagskaffien/teen på.....og en kjeks med brunost som premiering for god innsats 👏
Så ta med niste, nyt maten ute og kjenn kor koronatåka i topplokket letter !!
 |
| Vakreste Molnesfjellet. |
Rakk en liten kveldstur for nokken dagen siden før snøen la seg og e avslutta med en sving nedom Sandingane.
En trenge ikkje gå langt før en kan nyte utsikta no når kveldene er lenge lyse.
Så stille på sjøen var det at speilbildet var like klart som motivet.
Vakkert !
Men no er det helg. Gutta har forlatt barndomsheimen og er tilbake i Tigerstaden.
Bursdagsgutten 9.april blei feira her før han reiste tilbake og sjølve dagen i lag med samboeren Anita.
Kvitt ute no, men kanskje blir det grønt neste uke....brodder og høge fjellsko står klar til tur på fridagen...været er ingen hinder for en tur på Emblemsfjellet..
Et sannhetsord for å avslutte ditte innlegget:
Ønsker alle en fin vår når den kommer !
Nyt dagen, du får den ikkje igjen.
