"Mørketida" er for meg den gode førjulstida.

Nissejente med godt sovehjerte.

Da har jeg begynt å skramle med dørene til raftekottet og trampet litt i golvet.....ikkje fordi jeg er sint, men fordi det nærmer seg tida for å få nissene på plass til 1.søndag i advent !
Nokken er mer jo søvnige og vanskeligere å få fart på enn andre, så det er bare til å starte prosessen.

Jeg er nemlig i førjulsstemning, for i dag har småsnuppene fra Søre Sunnmøre vært på "julekortlagingsdag" hos meg, gammeltanta ! Alltid kjekt å ha dei på besøk, og ditte er en god tradisjon som vi har holdt på med nokken år.

I år trodde jeg kanskje at dei ikkje ville, for et par av dei er jo no i tenårene, og kanskje er det en litt "kjedelig" aktivitet, men nei...heldigvis svarte dei ja.
Gammeltante-glede!
Det blei mange fine kort, og kjøkkenet mitt svømte over av juleark, dies, lim, pynt...ja, igrunnen det meste som jeg i går kveld hadde funnet frem til arbeidsøkta.

Dei kjekkeste jentene fra Søre Sunnmøre.

Det er ei glede å få disse ungdommen til å være kreative og lage nokke som dei er stolte av.
Spørs bare om korta blei så fine at dei ikkje vil sende dei til nokken?

En matbit på Mc Donald la vi inn i programmet før vi avsluttet med et kinobesøk på den nye kinoen på Moa. Alle var så fornøyde da jeg kjørte dei til fergeleiet på Sulesund, og for meg er ditta ei "JULEGAVE" av beste sort. Å få dele nokken timer i livet til dissa kjekke jentene er et privilegium i disse " datatider".
Vi skaper gode minner i lag.

Og jeg var for første gang i mitt liv på Moa en lørdag, bortsett fra en gang for noen år siden når Knut og jeg hadde et lite kafe-treff med noen venner.
Det var jo så lekkert pyntet der i den nye delen, at det var en fryd å gå der.
Byen er nå koseligst da, men jeg skjønner godt at folk stopper på Moa hvor du finner det meste av det du trenger, koselige kafeer, tørt og varmt....og unngår overivrige parkeringsvakter som ligger på lur og skriver bøter så fort du er 2 minutter på overtid !
Ikkje rart at bysentrumet vårt taper kampen mot kjøpesenterne.  Trist !

Men førjulstida ja...vår mørketid kan en si,  kor en kjører i mørket til jobb og reiser hjem i skumringen.
Tungt for noen, men da er det fantastisk flott å kunne ta seg en tur til Langevågen og nyte dei vakre, lyssatte bygningene på Devoldfabrikken. Det gir meg virkelig førjulestemning.

Lekkert på kveldstid !!

Jeg som er så gammel, har barndomsminner om Langevågsbåten som luktet av tjære og diesel, tøffet seg over fjorden med oss byfolka som skulle på Devold for å kjøpe ulltepper, strømper og gensere.
Og veien fra fergekaia og opp til fabrikken føltes uendelig lang for små føtter.

No kjører vi til døra, eller tar hurtigbåten nokken minutter, så er vi på kaia, klare til å ta den korte turen opp til pipa med dei tusen lysa.

Jeg var der tidligere i uka i lag med min østlandsslekt som skulle kjøpe nokken gode ullklær.
Vi koset oss, spiste en matbit og drakk kaffilaffi i kafeen, før vi kjøpte gode ulltrøyer som kom godt med no når kulda satte inn !
Hurtigbåten tilbake for "slekta", men ikkje for meg.

Det var nemlig tid for meg å møte igjen dei kjekke Langevågsdamer til Nepal-dugnad.
Vi fikk vakumpakket 21 flotte strikkatepper, strikket, montert, vasket av flinke kollegaer, flittig venner og oss sjøl.
Nokken luer som kan varme ei nybakt mamma, blei også lagt inni mellom teppene.

Kanskje nokken kjenner igjen teppet dei har laget ?? Noen tepper laget på Sydvesten hadde blitt falmet av lyset, men
de varmer små kropper like godt. Takk til sjefen min som donerte dei til et godt formål.

2 stappfulle "Norgespakker" blei det, og portoen er dyr, men i vårt velstandssamfunn har vi heldigvis åpne lommebøker til slike spleiselag.
Å gi "varmer"......og motta vet vi også varmer. 
Vi damene hadde det så trivlig i lag, som vi alltid har det.
En ydmyk takk til alle som har bidratt!

Beate hilser på sauene for første gang.
Hun fikk endelig se hvor mitt "fristed" er.

Forrige søndag var min kusine og jeg en liten tur oppe på gården og hilste både på sauene, den nye væren, hønsene, katten og Storbonden.
Jammen så jeg ikkje små spor etter tresko like utafor Gammelhuset. Regner med at det var nisseungen som hadde smugkikket på oss når vi satt utenfor Gammelhuset og tok oss en medbrakt te-tår og nokken småkaker.
Storbonden fortalte Gammelhusets historie og kem som hadde bodd der. Interessant for oss å høre om ei tid som var, siden vi no lever i ei forbrukstid uten like.
Vet faktisk ikkje om utviklinga alltid er en fordel og til det bedre.

Gleder meg veldig til å gå opp til dyra med en julegodbit og se etter Fjøsnissen i adventstida. Storbonden med familie skulle bort noen dager, og jeg meldte meg frivillig til å stå på vikarlista!  Små gleder, men gode gleder.
Kanskje blir en nissehistorie ført i pennen dette året og! Mye rart kan skje i desember...det er jo en måned for overraskelser.

Hei der, gode du ! På jakt etter en godbit?

Men tilbake til nissane på raftekottet.
Jeg gleder meg til å finne dei frem neste lørdag. Kanskje kommer det en ny nisseramp som kan få snike seg til en liten plass på julekjøkkenet.
Sjansene for det er stor...så vi får se.
Dei rødruta gardinene er i allefall vasket...klare for stryking.....advents-teen kjøpt inn og peppernøttene bakt og smakt på ! Dem var like gode som i fjor...ikkje så rart siden det er samme oppskrifta!

God førjulstid...måtte tida bli god og delt med dei du måtte ønske å dele den med. 
Tid kan aldri kjøpes på f.eks Black Friday salg, men du selv kan velge å dele den med dei du vil. 

Førjulsglede.