..og fra min plass i hjørnet på sofaen ser jeg ut på snødekte tak, kvite fjell mellom snøbygene og kjenner at jeg gremmes.
 |
| E kan ikkje fordra snø og kvitt rundt meg når det skal være vår og grønt ! |
Ja, det er fint med snø til jul, men i slutten av mars vil jeg ha VÅR med grønne marker og kun et snev av snø på toppane av dei høyeste fjella.
Heilt sikkert mange som er glade for kunne fylle termosen med varm drikke, knyte på seg skisko og legge ut på skitur utenfor stuedøra, men der er jeg ikke.
Godt vi er forskjellige, slik at vi sprer oss rundt på grønne lunger i landet no når vi skal ha stor avstand mellom oss for å unngå å bli smittet av viruset.
Heldige er vi som har den muligheten til å være ute, klarne tanker med å gå seg en tur i et nærmiljø som inneholder natur, turstier og mange overkommelige fjellrygger som gir oss utsikt til en verden utenfor.
 |
| Vakker solnedgang som kan nytes like utenfor husdøra. |
Den viser oss både dei vakreste solnedganger, tunge og gråe skyer som er fylt med ruskevær, sjø som har kvite topper av skum pga sterk vind, men også havblikk og blå himmel slik at folk for eksempel kan drive med torskefiske i Borgundfjorden.
 |
| Olsvika på en grå ettermiddag ...men rakk tur/retur Holsfjellet før regnværet kom. |
Jeg fyller gjerne termosen med god te, knyter på meg fjellskoene og går direkte fra utedøra mi og opp på fjellet....og jeg tåler snø om vinteren, men har aldri funnet gleden av den når våren melder sin ankomst med nye grønne blomsterspirer i beddet og museører på bjørka.
 |
| Vårtegn som gir håp. |
Forrige lørdag var det sol og snøfritt på Signalen og vakre, lille Molnesfjellet...og appelsinen smakte ekstra godt når vi benket oss på 123 meters høyde og så på verden med "vårlige øyner"...
En tur som passer for dei fleste enten du har turformen på plass eller jobber med forbedringene mot sommeren.
 |
| Odelsguten, sjefen og loppa på vakre Molnesfjellet. |
I disse rare tider er jeg av dei heldige som fortsatt har en jobb å gå til.
Dagene er annerledes, veldig annerledes...men stedet e det samme, lokalene e dem samme...og jobben ikkje så veldig ulik slik som den var før karantenene slo til.
Jeg kaster blikket ut på sjøen av gammel vane og savner den trygge, gode Hurtigruta som legger til like ved jobben min hver dag, men ikkje no.
No ligger 3 hurtigruter til kai på sørsida...vemodig og trist.
 |
| Vakre Spitsbergen i opplag på sørsida av Ålesund i lag med 2 søstre. |
Så sender jeg gode tanker til dei som er permitterte, kanskje mister livsgrunnlaget sitt, sliter med tunge tanker og opplever at økonomien er på et minimum.
Helsepersonell verden rundt gjør en fantastisk og ubeskrivelig jobb, for å trygge oss i ei tid kor verden absolutt ikkje er i ballanse eller vanlig for nokken av oss. Ære være dei !
Alle blir vi prega av det vi opplever rundt oss, ser på tv-sendinger og på det sosiale nettverket.
Vi har igjen blitt en storfamilie med barn/svigerbarn i huset og tilbringer mykje av døgnet innadørs, så da trenger jeg mer enn noen gang å lufte haudet et par timer hver dag, rett og slett for å beholde oppladninga på batteria.
 |
| Snøfritt foretrekkes. |
Det er begrenset hvor glad jeg er i å se på tv , strikke genser, lese bøker og rydde.
Etter jobb og litt middag, er jeg rask med å finne frem sko og klær etter vær og få meg en tur i nærheten.
Det gjør meg til en gladere, mer fornøyd og roligere utgave av meg sjøl, for ja...jeg er sikkert uspiselig å ha i hus om jeg blir tvunget til å være for mykje innadørs.
Tror dem jeg deler hus med er glad jeg lufter meg litt..har mange ganger hørt: du må bare ta deg en tur ut...og det er da jeg skjønna at jeg gir synlige tegn på mistrivsel !!!!
Jada...e tar signala.....
Jeg vet at jeg ikkje har noe å klage over...og jeg er fullstendig klar over at mange har det mykje verre....og jeg unner alle å ha det så godt som råd er.
Karantene inne i 14 dager håper jeg at jeg slipper... ikkje minst for dei jeg bor i lag med.
Vi er alle så forskjellige og vi trenger en ventil for å koble av litt i disse rare tider.
Gi meg en motbakke, et utsiktspunkt i sikte så skal jeg skal være fornøyd og blid i lang tid.
Ikkje nokke mål om å være Flinkeste Flink.....Flink pike-syndromet har jeg lidd av nesten heile livet, så det har jeg gitt " En kald fot i r...".
Provoserende sikkert for mange at jeg har slike banale ønsker, men det er i " den verden" jeg er i no, og som jeg forholder meg til. Hva som kommer får vi ta om og hvis....
Ser selvfølgelig frem til vanlige dager igjen, hvor jeg kan gi en klem til de jeg har savnet og bryr meg om, til jeg kan stå så nær noen som jeg ønsker uten at Koronaviruset kan fråtse i mine/våre luftveier og skade oss ...........og at kafeene åpner slik at jeg kan nyte en kaffilaffi på en heilt vanlig dag.
Hyttefolket ønsker å dra til sitt fristed...og jeg ser det behovet for å komme seg bort fra hverdagen, men jeg skjønner selvfølgelig grunnlaget for restriksjonene.
Men all den hetsingen i sosiale medier gjør ikkje livet bedre for nokken og når folk som ikkje har hytter blir skarpest i tungen, så synes jeg det er usmakelig.
Ja vi har ytringfrihet, men vi har ogå fått utdelt en viss porsjon sunn fornuft.....den kan være lur å lete frem av og til.
Man skal absolutt ikke kimse at andres "ventiler", og psykisk helse er utrolig viktig i tider hvor manges verden raser sammen på mange felt.
Så vær forsiktig med tastaturmitraljøsen på dei sosiale mediene... ....dei kan ramme flere enn ønsket...såre noen som allerede ligger nede.
Vis varsomhet, gi heller glede og gode vibber til dei "rundt deg" både i nærmiljøet og i "cyberspacen".
Vi trenger å ta vare på hverandre...
 |
| Sauer ...mine venner som aldri sladrer ... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar