Kong vinter og jeg er IKKE gode venner, så jeg ønsker meg HØST!!!

Da har Kong Vinter kommet og lagt et kvitt dekke over de vakre høstfargene!!!
Jeg kan ikke fordra vinter og snø, utenom på fjellet!!!!
Det er jo så nydelig med høst og de gylne høstfargene, de vakre røde bøketrærne  mot den knallgule lønnen... de deilige vindene og den gode lukten, ja høsten er virkelig min tid.

 

En vanlig Bøk

mot høstgrønt gress,

og en Blodbøk

mot en førvinterhimmel.

Dette er farger som jeg

skulle ønske jeg kunne

male på et lerret,

men har nå fått foreviget det

med kameraet da!!

Jeg kjenner at neandertalergenene mine er på veg til å gå i dvale!
Jeg er faktisk sikker på at jeg har sterke sankergener, men det har ingenting å gjøre med at jeg er sunnmøring!
Jeg er glad i å dele markens grøde med gode venner og er absolutt ikke gjerrig!
Og sunnmøring...tja..forfedre fra Portugal, Spania, Russland......!

Men ditta neandertalergenet ja...jeg ser meg selv i ånden når jeg på slutten av sommeren våkner opp i hula mi ,tar på meg et ekslusivt lendeklede av en liten kanin....(hadde det vært nå måtte jeg brukt skinnet av skogens konge!!!), tar kurven på armen og går ut for å samle og sanke!
Bær, sopp, roseblad, frukt, ramsløk, litt ved og en sau eller 2 er kjekt å ha!
Kjenner jo vært år at det kribler i kroppen når høsten nærmer seg, og turer i skog og mark resulterer i matgleder i kjølerom og fryser. Når man i tillegg har et epletre i hagen som bærer rikelig med frukt og en ripsbær busk, ja... trenger vel ikke si mer.

 

 

Epler til eplejuice og eplepai er godt å ha i fryseren når naturen ikke lenger gir oss noen norske, friske frukter.

Neandertalergenet har heldigvis utviklet seg mye når det gjelder sanking av ved...så nå er det motorkraft som gjelder! Motorsag og vedkløyver gjør jobben til en glede og ikke et ork.
Det er dessuten utrolig god trim!

Min far er stadig vekk bekymret for at jeg skal skade meg når jeg driver med ved...og det sier HAN som ikke bruker noe verneutstyr under vedarbeidet!!

Jeg stiller med sagvernbukse, hjelm med visir, hørselvern, verneskoletter og gode hansker.........og moderne sag med brems på bladet!!!!! Joda, det kan gå gale, men jeg er veldig fornuftig og forsiktig og som Margot sier: de fleste hjemmeulykker skjer i hjemmet!!!
 

Noen times godt
arbeid med saga...
...så kom snøen
og hindret meg i å få kløyvet og
lødd det opp!
Var det nokken som
                                                       sa mildvær i neste
                                                       uke?? Løv ju!!!



Men solen skinner ute, så en får finne frem Devolden, gå seg en  tur i fineværet for så å kose seg inne resten av dagen !! Potetballkrafta er klar, kokt på selvsaltet lammekjøtt fra Storbondens gård og til dessert blir det smuldrepai med epler! Var det nokken som sa hurra for kortreist mat??? Det gjør  i alle fall jeg!
Kanskje blir det tid til en start på årets nisseproduksjon i løpet av kvelden eller et fint julekort....vi har jo en time ekstra på oss!!! Her en det ingen grunn til å ligge på latsida! Julestemning??? Tja...

Fjøsnisse.... har mange av dem som gleder seg til å komme frem til Adventstida!!!
 Fortsatt litt tid igjen, selv om jeg hører de romsterer i kassene!

Så til slutt et lite hjertesukk: Husk på småfuglene!!!
I formiddag såg jeg en flokk med nydelige Sidensvanser som jaktet på bær fra en prydbusk i naboens hage.
Jeg har hengt opp en fuglemater som Knut trodde var en høytaler!!!!! Ja,kan igrunn være enig i at den såg litt rar ut!!! Men tanken var god!!!

 

Det skal ikke mange frøene til for å mette en liten fuglemage! Små gleder, kan bli store gleder!

Alderdomstegn kommer springende etter meg...og innhenter meg raskt!!!

Da fikk jeg denne uken enda en bekreftelse på at jeg begynner å bli SKIKKELIG gammel!!!
Det hjelper ikke at jeg digger David Guetta sin kule musikk og svinger motorsaga som en ungdom, når jeg får svart på kvitt at jeg no må begynne med PROGRESSIVE briller!!!! :(

Progressive briller...korsen skal e venne meg til ditta??

For et par år siden så måtte jeg innse at dinna lille skrifta i avisene var utrolig lita...ja faktisk altfor lita..iallefall på nært hold!!
Siden jeg alltid har vært laaangsynt, utrolig nok så langsynt at jeg kunne sitte på Sukkertoppen og lese navnet på Hurtigruta som kom til Ålesund...så visste jeg jo at lesebrillene mine burde være flittig i bruk, istedenfor å slappe av i brillehuset........men no altså progressive briller...ja, det var et nederlag.

Så da er statusen min altså slik:
Jeg er fortsatt mellom 40 og 50, sideflesket har satt seg skikkelig godt fast, håret er fargeløst,
mine 2 fordeler som i sin tid så vidt fylte en A-skål, har nå fått en del flere bokstaver av alfabetet i skålen, selv om jeg heldigvis fortsatt er et stykke unna Æ, Ø, Å!!!

Ingenting å si på selvbildet!

Under en samtale med noen gode venner rundt lunsjbordet i dag, kom samtalen inn på temaet:
å bli eldre!!
Min kjære mann fortalte da om noen gode ideer som kanskje kunne gi et "løft" i kampen mot tyngdekraften....som litt dobbeltsidig tape fra 3M som brukes i møbelindustrien.....
altså ekstra sterk, eller kanskje nokken biter med borrelås???

I mitt stille sinn, så mintes jeg at jeg hadde hørt at hos mannfolka vokser nesen, ørene og skinnet rundt de edle klinkekulene hele livet.
Så da kjære venn, har vi kanskje nok skinn til å trekke om en hel 3-seter når du blir like gammel som meg!!!
Det kunne jo vært et lite stikk i sida til gutta som fortsatt tror at dei uproblematisk kommer inn i konfirmasjonsdressen!! :) Ja, ikke det at min kjære tror det, altså...

Men sa jeg noe høyt?? Nei da...holdt klokelig munn så han ikkje skulle få ideen om å bytte meg ut med ei snerten veldreid ei på noen av 20!!

Så jeg må vel si at jeg er glad for å ha blitt så gammel at jeg kan glede meg over de små gleder i livet... som høstens vakre farger, god og gjerne kortreist mat( les sau og ikke minst epler fra eget tre!!), middagslur og aggresive BRILLER for å lese bedre!!!
MEN du vet selvfølgelig at du er kommet over 20 års alderen, når du tar lett til tårene når Downton Abbey blir for rørende, stretch i dongeribuksene er et must og følger ekstra ivrig med på Trinny og Suzanna sine hete tips om hvordan holde magen(e) inne med "hold in-all over"!!!

Uansett status,  jeg velger å  heve meg over at håret gråner, at jeg har blitt formann i de midjeløses forening og at dei progressive brillene gir meg følelsen av å være ufrivillig på fylla....kan jo nesten ikke si "gratis fylle" heller, siden dei kosta meg en lita formue!!!

Tida før og etter.. i ordets rette forstand!


Og sånn går nu dagan..............................

Høstferie på en fredens plett på jord, nemlig Rammen!

Dette er Rammen, min kjære bror og svigerinne sitt feriested, som de så generøst "deler" med resten av familien. Dette er et fredfullt sted hvor en virkelig kan få laddet batteriene.
Så jeg har hatt noen flotte dager der i vakre høstfarger og koset meg ilag med mine foreldre og min bror m/familie!!
Fargene i naturen var utrolig flotte, og temperaturen var like ved null...stjernehimmelen klarere enn noen gang og baccalaoen til min bror, aldeles nydelig!!! Dette kan vel godt kalles "det gode liv!!"

På stabburet ble 2 saltede lammelår og 2 lammesider hengt opp til tørk...gleder meg til jul, for da er de ferdige og har blitt hjemmelaget fenalår og pinnekjøtt! Stor stas, synes no jeg da!!!

 

Første rast like ved Bjorli

Kaffi og sjokolade..

Klar for julemat.......







På stabbursloftet på Rammen laget Per Harald en kasse til å henge opp kjøttet mitt i, så da har skrottene blitt omgjort til både fårerull, pinnekjøtt og forhåpentlig fenalår! Er igrunnen veldig fornøyd med resultatene så langt!!!

Rammen-bonden på trammen til stabburet!

Niese Julie og nevø Marcus... og Birk...

3 blad Pettersen



 Utsikten fra ved-huset og over til "kongsgården"... det nærmeste jeg noen gang kommer en
 Melkesjokoladereklame i natura!



 

Vakre , gamle bygninger..

Årets siste bonderose med litt frost på bladene!

Etter noen fine dager , så fortsatte turen østover for en rask handletur i Harryland.  Vendte snuten på bilen hjemover allerde torsdag morgen. 70 mil i ett strekk er litt i overkant av hva jeg egentlig liker å kjøre, men alt går bare en legger godviljen til!!! Strålende høstvær, tørre veger, lite trafikk og god bil hjelper jo på!!!

Årets siste tur for Borgundsknarren ...og ombord var jeg, heldigvis..eller skal jeg si heldiggris!

 

I dag var jeg på en flott tur med Borgundknarren.
Det var årets siste tur før den skulle opp på vinterlagring i den nye båthallen til Sunnmøre Museum.
Det var et fantastisk vær, fin temperatur og ferden gikk til Langevågsholmene.
Så kjekt og så godt å få laddet opp batteriene på en sånn god måte.
Elevene fikk lov til å styre skuta om de ville, og det var stas. Alle kunne helt sikkert tenkt seg å vært på båttur hele dagen, men vi var kjempeglade for å få den fine turen! Kanskje kan vi ta oss en vårtur og ha med litt niste???

Vedkløyving er kjekt!!!

Da blei søndagen brukt til å kløyve ved inne på hytta.
Kubbene var enorme, men Knut, pappa og jeg tok det som en utfordring og satte i gang.
Kløyvingen gikk som på samlebånd, med en som styrte kløyveren, en som matet med ved og en som løftet opp kubbene. Skal si det gikk unna.
Med bare ei lita kaffipause og en hjemmelaget pizzasnurr innabords så satte vi igang igjen og klarte å få tatt unna alle de store kubbene! Min mor og hennes kusine Greta lødde opp veden i vedhuset! Bra arbeidslyst med andre ord!
Tror ikke pappa hadde trodd vi skulle ta unna så mye! Så nå er det bare å kvesse sagbladet å få saget opp resten av furua!! Godt for alt som er unnagjort før snøen kommer.
Nå kan veden ligge å tørke godt, så vil den varme i peisen til neste vinter!
Det er kjekt å jobbe med ved, sjølv om jeg kjenner det godt i armene i kveld!  Men nå hører jeg senga roper...og jeg kommer til å drømme om kløyving, tror e !

Legg merke til omgivelsene...

"Kjekt å ha"...det er favorittsangen til min far!

En "fargerik" høstdag!

 

Man må jo bli imponert over naturens vakre fargepalett om høsten! Måtte ta meg en rusletur i skogen , da jeg skulle opp på gården til dyra! Fargene, de gode luktene og for ikke å snakke om de gode blåbærene som fortsatt klamrer seg fast til lyngen.....og gir meg siste rest av sommersmak !
Oppe på gården var det helt stille...ingen sauer og ingen katt! Jeg koblet ut strømgjerdet og ropte på de....og da kom lille Gjøa i full fart fra den nederste teigen og bak henne hele åsgårdsreia! En pose med godbiter ble fisket opp fra sekken og gitt til de vakre 4-beinte !  Men det var jo bare som en forrett...2 fulle poser med brødbiter som Storbonden hadde skåret opp forsvant i raskt tempo! Så var det selvfølgelig nytrukket fiskefilet til Tiger`n !

Og her ser dere verdens beste venner...og lille Gjøa er altså helt til høyre i bildene!! Hun hadde en knallgod en i dag..... hun skulle jo selvfølgelig koses med...masse... så jeg satte meg på huk og da la hun seg like godt ned på gresset , la hodet i fanget mitt...varmet snuten og lukket øynene!!! Hun er som en hund...kosehund!
Nesten sånn at hun kan snakke, lager koselyder og bræker etter meg når jeg går! Lille, rare gledesspreder!
Håper Storbonden ikke sender henne til "de evige jaktmarker" ved neste utvelgelse til slakteriet! Kanskje han kan bestikkes...en kasse vin på trammen...som en overraskelse, altså??? Kanskje det går???

Lillegullet får kos og nyter det!

En skrott er en skrott....

Da har jeg mistet endel av mine gode venner...ja, de 4-beinte altså! I disse fårikåltider er altså 14 av sauene på gården blitt til mat!!! Det er jo livets gang, men litt rart er det.

Jeg er jo så heldig å få det første lammet i presang med Storbonden og Bondekona. Men da var det altså denne skrotten da som skulle parteres i passe stykker. Noe skulle bli fenalår, noe pinnekjøtt og kanskje litt frikasè og en pitteliten rull???? Ja, planene var mange,men så var det ditta med parteringa? Bondekona hadde klokketro på at ditta kunne jeg!!! Tja...har no sett det på tv, men.....?  Kunne jeg kanskje fått et kurs eller???
Storbonden forbarmet seg over meg og ga meg et lynkurs. Greit at han er en tålmodig kar...tror jeg...for det var jo litt å lære da. Jeg fikk sett, vist og så prøvd selv.
Så da har jeg altså delt opp mitt eget lam og jeg synes at jeg var VELDIG flink. Måtte fortelle Bondekona at jeg hadde fixet parteringen selv og viste frem stoltefjeset mitt!! :) For jeg er stolt og glad for å ha lært noe nytt. Det er gøy å få til ting som kanskje virker litt uoppnåelig. Vet jo at jeg kunne ha klart og stykket en skrott opp på et vis, men da hadde det vel ikke akkurat blitt så fine deler?? Så takk til Storbonden og Bondekona for skrott, kurs og opplevelse! En spennende dag for avløyseren.

Så her ligger pinnesidene klare til salting, og ser du godt etter så ligger 2 lår bak. De skal bli til fenalår.

Men , det er jo en stund til jul, så jeg får skrive om resultatet når det nærmer seg 24.desember.

Ps!! Lille Gjøa lever fortsatt i beste velgående....enn så lenge.....!

Ja..sauer kan smile...og vise glede.....

Da jeg tidligere i uka kom opp til dyra på gården, så jeg at sauene hadde spist seg veldig ned på gresset i vinterhagen.
Storbonden hadde satt opp strømgjerdet uten å koble det til før han dro til det store utland.
I denne heldigvis så høyteknologiske verden, så var det bare å sende en tekstmelding om jeg kunne åpne grinda til det grønne matfatet til sauene. Joda...svaret kom raskt, og det var : JA..KLART DET!

Lykkelige sauer på nytt beite!

Så da jeg åpnet grinda og sa HVER SÅ GOD....SPIS, så jublet sauene, sprang ubestemt frem og tilbake, usikker på hvor de beste go-bitene var!!! Gjøa smilte virkelig fra øre til øre og spratt lykkelig rundt!
Jeg måtte virkelig sette meg på en stein og bare nyte denne enorme gleden over et nytt matfat.

2 poser med brødbiter gikk også unna i rekordfart, så det var nok sauens lykkelige dag.

Så da Tiger,n hadde fått sin porsjon med nytrukket fisk, strømgjerdet koblet på og jeg skulle starte på hjemveien, sa jeg til Gjøa: Er du glad nå, lille gull??? JAAAAA, svarte hun og smilte med litt saftig , grønt gress i munnvikene!

En må jo bare bli glad av slike stunder.

Heldige Tiger`n

Epler til fryd for både øyne og gane!

Da  yngstemann var et år, så   plantet jeg et knøttlite epletre i hagen. Tenkte at det var spennende for barna å ha et frukttre i hagen og følge med på!! Det levde et farlig liv, for det var flere ganger "nesten" tatt av gressklipperen, og når det ble stort nok til at min mann skjønte at dette var noe vi skulle ta vare på, så var det gutta sine fotballer som stadig vekk traff det. Tror at det hadde et trist liv, for det bar iallefall ikke frukt.

Åra gikk og da det hadde stått der i 9 år, så var det plutselig 18 eplekart på det. Jeg jublet og hegnet om de flotte Aromaeplene. Når det var klart for høsting, så var det 15 epler igjen og det tok jeg andektig ned!! Halvparten var makkspist....skikkelig nedtur.

Men nå er det 15 år og et flitt lite tre....som hadde ei utrolig blomstring i år og som bærer masse epler! I fjor regnet det så mye at endel av de sprakk.  Sunnmøring som jeg er, så ble de brukt til EPLEGELE med en bit kanelstang i !!! Nydelig!!!

I år har jeg store planer...eplepai, spise-epler, eplegele og kanskje litt eplemos til "tilslørte by-piker"... ja, mulighetene er mange om eplene får henge på treet til de skal høstes.

Dei vanskelige valga...!

 Da har endelig storbonden og bondekona tatt seg en velfortjent ferie til varmere strøk, slik at jeg fikk være avløyser igjen!!! Å kunne de hatt mere flaks med været de har reist fra???

Vi skriver begynnelsen av september, men det var altså nysnø på fjelltoppene på torsdag 6/9 ? :(
Så da var det bare til å finne frem de nyvaskede Devoldene og regndressen , da jeg skulle opp til dyra på gården!
Men gledet jeg med til å ta fatt på avløyserperioden??? JAAAAA.....

Livet som avløyser er godt! Man kan jo glede seg over dei flotte fargene i naturen, når dei no kommer med sin gule/oransje/røde tonene på trær, lyng og gress! Og sauene som nå har tykk og god ull og har spist seg godt opp på saftig gress....og brødrester! Og NEI, for de som lurer....jeg spiser ikke fårikål!!!

Men så var det altså det med disse valgene en gjør i livet! 
Hvorfor valgte jeg helt feil yrke??? Hvorfor gikk jeg ikke på landbruksskole og lærte om jordbruk og skogbruk???
Hvorfor flyttet jeg tilbake til Vestlandet hvor jeg hele året er avhengig av å være superkunde hos Devold Utsalg i Langevågen??

Hvorfor fant jeg meg ikke en odelsgutt fra ei grisgrendt bygd???

SVAR: ingen i min nærmeste familie, ja bortsett fra mormor da var bønder, og jeg trengte en utdannelse som ga meg en jobb og en lønningspose!
Og skogbruksgenet blir tatt i bruk når jeg starter opp motorsaga mi!!!
Hva det å flytte hjem angår, så blei det liksom der jeg fikk en fast jobb istedenfor bare et vikariat!
Men...jeg skulle max være der 1 år...så skulle jeg østover igjen!..................jada...det er 22 år siden...og jada e har hørt ditta om at tida går fort, når en har det gøy!!!!!!

Ja, og så var det dinna odelsgutten da!!!
Ikke så lett å treffe en slik kar i sentrum av Ålesund, så når den sjarmerende og UNGE mannen sjekket meg opp en høstkveld...ja da glemte jeg å spørre om dinna odelen!

Så da sitter jeg her da med hus, barn og fortsatt sammen mann.....heldigvis!

Så er jeg altså så heldig å få være avløyser på fritida....får nok i lønningsposen til gode ullklær fra Devold og er stadig vekk på Østlandet ( men dessverre bare på visitt) og handler Harrymat i Harryland!
Får glede seg over de små gleder i hverdagen når man har tatt de valga som man har gjort!

Men i morgen er det lottotrekning med nye sjanser og muligheter! Min kjære har lovet meg eget småbruk om han vinner noen millioner!!!!!
Generøs er han, i alle fall! Så da er det håp....!