søndag 27. november 2022

Årets første adventshelg......med ulike inntrykk på godt og vondt.

 


Så var det 1.søndag i advent 2022, og kjøkkenet er pyntet med glade nisser på sine ganske så faste plasser. 
Litt slingringsmonn tåler de, men de er ganske så klare på hvor de hører hjemme.
Vanligvis bruker jeg hele lørdagen i første adventshelgen til å rydde bort- og vaske det som er på kjøkkenet til vanlig. Ikkje at det er så masse ting der, men det tar tid å stryke gardiner til 3 vinduer, rydde bort tekanner og potteplanter  og diverse annet rusk og rot.
Skal nissene på plass, må annet bort.

Men i går var jeg først på Hareide og hentet sjøllaget pinnekjøttsider og fenalår til min bror, som skulle dra  tilbake til Lillestrøm etter noen dager i Ålesund. Bursdagsgaver som kan spises opp blir alltid godt mottatt.
Hentet så bror og mor for å ta oss en kaffilaffi på Dråpe, for der var Knut og holdt av plasser.
Etter å ha sluppet av dei, skulle jeg bare parkere på Rutebilstajonen.

I det jeg kjører inn der og kommer forbi bussene, ser jeg at en dame har ramlet og ikke klarer å reise seg.
Det står flere folk og venter på bussene, men ingen hjelper henne.

Jeg finner nærmeste ledige parkeringsplass...parkerer og jumper ut av bilen.
Hun ligger rett ut og jeg hører at roper med en tynn stemme:  "Kan noen hjelpe meg?" 
Ser at det er en kjent dame i bybildet...hun er kjent for å gå og gå..fra området rundt Fagerlia, hvor hun sikkert bor og tur/ retur byen.

Jeg spør om jeg kan hjelpe henne opp...og ja, "hver så snill", sier hun.
Jeg klarer å løfte den spinkle kroppen opp i stående stilling, og mer eller mindre bærer henne bort til en benk. Hun har vært og handlet seg en Baileys og den er selvfølgelig knust i tusen biter.
Hun er ganske så skitten...og lukter ikke godt, men hun er et medmenneske og jeg nølte aldri med å hjelpe henne.

Jeg fikk kastet posen med den knuste flasken, som hun tvihold på og fisket ut et beger med rekesalat og et med italiensk salat....finner en pose i bilen og gir det til henne. Jeg hadde en klut, så jeg fikk tørket blod fra hake og fingrer.
Spurte om hun ville at jeg skulle ringe etter sykebil, men nei, hun ville bare ta bussen hjem.

Hele damen ristet...nok både av redsel og muligens Parkinson og den tynne, lille hånden slapp ikke min.
"Kan du sitte her og passe på meg til bussen kommer og hjelpe meg bort til den", sa hun.
Klart jeg kunne det. 
Vi har en plikt til å hjelpe og selv om denne damen var både skitten, forslått, redd og sikkert psykisk syk, så kunne jeg aldri latt være å bistå henne.
Men hvor er medmenneskeligheten blitt av...hvorfor var det ingen av de som stod og ventet på bussen som hjalp henne...og bussen hadde ikke kommet seg forbi henne om ikke jeg hadde fått løftet henne bort. Hadde sjåføren hjulpet henne, eller ...

Jeg fikk henne bort til neste buss.. forklart sjåføren hva som hadde skjedd, og damen takket for hjelpen.
"Du er så snill du", sa hun..."snill mot meg ! "
Ja, det skulle bare mangle....hvor er vi kommet, om vi ikke kan gi andre en hjelpende hånd.

Jeg kom meg til Dråpe, fikk vasket meg og tatt meg en kaffilaffi....,men var litt satt ut av hva jeg hadde opplevd.  
Mitt motto er : I en verden hvor du kan være hva du vil.....vær snill !!

Så blei det biltur til Vigra flyplass, farvel til storebror og tilbake til byen med mamma som passasjer.

Kjekt å høre Harald Grytten fortelle om gamle dager.


Byvandring med Harald Grytten rundt temaet: juleutstillinger i Ålesund.

Så kjekt å få med seg. Harald Grytten er fantastisk kunnskapsrik og morsom å høre på.
Og masse folk hadde møtt opp på vandringen. Mamma storkoset seg og kjente igjen mange av lysbildene av butikk-utstillinger vist på den hvite veggen inne i bytunnellen.
Kjekt når det er snakk om gamle dager, for da er hun med. Vi bodde jo i bysentrum frem til jeg var 6 år, og det jeg husker mest fra adventstiden, var å gå tur om kvelden og se på dei fine utstillingene i butikkene. 
Men etter å ha kjørt henne hjem, og landet selv i egen sofa, så følte jeg meg "matt i pelsen og tung i stega", og inntok grunnstillinga på sofaen i stede for å begynne på julekjøkkenet.

Men i morrest bråkte det masse fra raftekottet og nissene var klare for å få luftet seg litt.
Startet tidlig med reinhold og rydding av kjøkkenet, før jeg åpnet døra til kottet og slapp "Åsgårdsreia" ut i det fri.
Små nisser, store nisser, rampete nisser og søvnige nisser. Noen gamle, mange hjemmelagede og et par nye. Julemus....rutete gardiner og adventstake, julete-kopp...mye som må på plass.
Og det tar sin tid. 
Mange timer etterpå så var alt på plass av det som skulle på plass...for i år, som i fjor, så var det noen som måtte sove et år til i kassene sine.

Noen nisser fra mannskoret Kvist og Kvast...Midthun-nisser, skogsnisser og hjort.
Så smånissane som er over seg av glede over å ha funnet dinna julekula.
Skjønner dei godt, for den fant jeg på en bruktbutikk i Langevåg...når ruslet rundt, med armen i fatle og ventet på noen jeg skulle treffe på Devold fabrikker og gi en fra meg en gave.
Kulen er nydelig og gammeldags og et minne fra tida med brukket skulderkule.



Og mens jeg ordnet inne, lyssatte Knut hus og hage ute. 
Måtte bare le litt, for når ungene var små og jeg spurte om vi ikkje skulle ha litt lyslenker ute, så var svaret : Åh...nei, det er nå så harry at... ! 
Men no har han heilt dilla. Så litt nytt kom plutselig på plass, etter at han bare "måtte" et ærend på Plantasjen. 
Så mens noen har hjort i fryseren, så har vi minihjorter i hagen....som lyser. 
Diverse lyslenker både med- og uten blinking er montert, så Edvard yngstemann mente at faren for et trafikkuhell langs naboveien var stor fremover i julemåneden.

Kjenner jeg Lyssjefen rett, så blir det mer lys ute i løpet av adventstida.


Jaja...han koser seg, og jeg sier ingenting!! Ditta e hannes dille !!

Etter flere timers innsats, så ruslet vi en tur opp på skoleplassen og fikk med oss tenningen av lys-treet på fjellet. 
Koselig ! 
Gleder meg til å gå opp til det i løpet av uken.

Blei ihvertfall ei helg med kontraster.......   Satser på at den kommende uken blir rolig. Ingen utfarter som jeg vet om før lørdag, når turen går til Kristiansund for sosialt samvær og bespisning i lag med Bjørnar og fruen. 
Gleder meg !



God adventstid...ikkje glem å kvile deg litt når du kan.













5 kommentarer: