Et varmt teppe til et lite barn i Nepal.

Velkommen til verden, lille venn.........men til hvilken verden ????
Enhver mamma, enten det er i Nepal eller i Norge...er nok begge like glad i sitt nyfødte barn og vil beskytte det for all verdens farer....ja, som en løvinne.
Men vi som er heldige å bo i et rikt land, vi har klær, sengetøy, vogn....og alt annet og mer til, klart for den lille nye verdensborgeren.
Sånn er det ikke for mang en liten verdensborger som ventes i Nepal.
Vi har sett grusomme bilder av landsbyer i ruiner, folk som har mistet sine kjære, sine hus og kanskje alt de eide.
Og vi har blitt oppfordret til å hjelpe............noe vi absolutt har anledning til og MÅ gjøre.

Men for en del år siden, så kom jeg over en liten artikkel om å strikke lapper i ullgarn, for så å sy sammen lappetepper til nyfødt barn som kommer til verden på et sykehus i Nepal.

Bildet tatt av Kristin Bøhler og lånt av meg til dette blogginnlegget.

Det norske ekteparet Kristin og Erik Bøhler arbeider på Okhaldunga sykehus i Nepal.
Nepal er et land med høye fjell og kalde vintre, og dette sykehuset ligger høyt oppe i fjellene.
Og mange gravide kvinner kommer til dette sykehuset for å føde. Kvinnene, eller jentene er ofte svært unge og også desverre svært fattige.
Mange går i flere dager for å komme til mødrehjemmet, hvor de er til fødselen er over.
Og hva har de av klær til det lille nyfødte? Kanskje bare et godt brukt underskjørt som de tuller rundt barnet!! Og forskjellen på dag og nattetemperatur er stor!
Ofte har de flere dagsreiser til fots hjem, mens de bærer den lille i en kurv. Da kan det varme godt med et teppe i ull.

Her er et lite innlegg fra bloggen til : Nepaltepper, skrevet av Kristin Bøhler:

Teppene er som egne små strikkede kuvøser i denne kalde tiden! 
   

Denne moren har jeg fulgt de siste ukene etter at jeg fant henne døddrukken på veien. Hun fødte et barn med dobblesidig leppe og ganespalte på bare to kilo. Det er det fattigste hjemmet jeg har vært hjemme i. Heldigvis kan vi hjelpe dem med den behandling som barnet trenger etter hvert, men vi må følge opp lenge. Vi ber om et nytt liv for dem.

Hilsen Kristin

Jaja, tenkte jeg....en lapp her og en lapp der!
Det er jo ikke så langt fra sau til garn,og så jeg som er så glad i sauer er jo også glad i ting laget av ull!
Så strikke noen lapper til et teppe kan jeg jo gjøre, og om det hindrer et barn i å fryse, bli sykt og kanskje dø, så har jeg i allefall hjulpet til litt!

Jeg spredte informasjonen om prosjektet og "oppskriften" på lappene til kollegaer på jobb, til slekt og gode venner!
Om dei strikka lapper, så skulle ihverfall jeg montere dei til tepper.
Og jammen kom det mange flotte lapper.....og mange koselige meldinger fra dei som ville bidra, og for ikkje å snakke om alle dei  gode og varme teppene det blei.

Tepper som er laget nå på monteringsmøtene...
og rester fra 17.maikake laget av ei dreven bakerske!
 Den var nydelig og smakte som en tre-retters !!!

Opp i alt dette, så tok 2 gode kollegaer informasjonen videre til sine herlige venner i misjonsforeningen,og da blei det virkelig fart i sakene.
Flotte, rause damer strikket ull-lapper i alle regnbuens farger og det blei arrangert strikkekafe, og monteringskvelder ...........med kaffi og kaffimatservering.

Og jeg blei invitert med og blei kjent med masse engasjerte og flittige damer, som ikkje bare kunne strikke, men BAKE kaker...............dei lekreste, mest smakfulle kakene noen kan tenke seg...ja, det var som et konfirmasjonsselskap på en av strikkekafeene.
Og ville du gi litt kollekt, ...og det ville du selvfølgelig, så gikk det til sending/porto av kasser med tepper til Nepal.

Men ditta er jo noen år siden, og noen har nok fortsatt å strikke litt lapper, men en kan vel si at arbeidet har vært i en liten hvilefase.
Ikkje det at tepper ikkje har blitt laget og sendt ned, men kanskje ikkje i så stort monn.

Men min gode kollega Anne-Grethe, var selv på reise til Okhaldunga sykehuset for et par år siden, med bagasjen full av tepper, og fikk se det flotte arbeide som ekteparet i lag med flere gjør...men hun såg også nøden og fattigdommen blandt mange av befolkningen i landet.
Hun kom hjem og holdt et flott og inspirerende foredrag med masse lysbilder fra turen til oss andre, en koselig kveld på bedehuset.
Og det var ikkje fritt for at tårene lurte seg fram i øyenkrokene, når vi såg dissa unge mødrene med små, vakre nyfødte tullet inn i fargerike ulltepper fra flittige hender i Norge.
Jeg vil anbefale alle å gå inn på bloggen til  "Nepaltepper" og lese de rørende og sterke historiene der.

http://nepaltepper.blogspot.no

Alle monner drar, sa miljømusa og tisset ikke i vannet.....så alle kan bidra med litt !

Jeg har fulgt bloggen i noen år, og i det siste innlegget skrev de at alle som har barn under 5 år og som er til behandlig på sykehuset i disse katastrofetider, får et teppe de kan ta med seg til det som er deres hjem enten det er under en presenning, i et hus som en fortsatt kan bruke noe av eller om det er i et skur.
Og mange av småbarna der har ikkje bleier, og da er ulla fantastisk med sine gode egenskaper.
En liten, tissevåt kropp blir fort kaldt og syk når nattetemperaturen kryper langt under null grader og soveplassen inneholder hverken ei god dundyne eller ei myk madrass.
Da kan kanskje akkurat det lille teppet strikket av velvillige damer i et land langt borte, være grunnen til at en kan klare å holde varmen.

Så da jeg for et par uker siden blei spurt om jeg kunne være med å hjelpe til med teppene igjen, så sa jeg selvfølgelig JA !
Og dissa herlige Langevågsdamene var rause og tok så hyggelig i mot meg. Så kjekt å møtes og i tillegg gjøre noe fornuftig i lag.
Også min flittige østlandstante, hadde tidligere strikket masse lapper i lag med min mamma, og det hadde resultert i flere vakre tepper...og jammen med hadde hun ikkje et nesten ferdig teppe som hun sendte med meg til montering.
En nakkeskade gjorde desverre en brå slutt på strikkinga, men hun har allerede bidratt med masse.

Gilde farger, men nepaleserne er glade i farger
og unngår svart og kvitt, for det er dødens farge.

Men etter det forrige monteringsmøtet, så fikk jeg en tanke om at vi burde vakumpakke teppene før vi sendte dem, for da fikk vi plass til  mange flere tepper i kassen!!!
Ja...jeg har jo heldigvis fortsatt noen hjerneceller som surrer rundt opp i knollen, selv om dei kommer med litt rare ideer!!!
Men tidligere i år, så strikket jeg noen gode ullpulsvarmere til en kjær onkel som sliter med kalde hender. Når jeg skulle sende dei i posten, så blei pakken målt og funnet for tykk, til tross for at vekten viste under maksvekten! Da krevde altså posten mye høyere porto!!
Da slo Sunnmørsgenet inn for fullt,og jeg fant frem vakumeringsmaskinen min og dei blei paddeflate og såg ut som en pakke vakumpakket tørrfisk!!!
Men portoen blei lavere, og pakken blei slank, så da var jeg fornøyd!!
Og mottakeren fikk seg en god latter!!!!!

Men teppene ja...det samme kunne vel jeg gjøre med dem???
Stuert-naboen min som er dreven innen vakumering, tipset meg om Machine Products Storkjøkken AS, i Olsvika.
Dem hadde dei beste posene til den beste prisen,mente han.
Jeg fant frem til firmaet og møtte en knakende kjekk kar.

Her blei jeg møtt med et SMIL !

"Ja...vakumeringsposer har vi masse av, men ka skal du bruke dem til da, spurte han???"
Jeg; ....hm...altså .....e skal sende ulltepper til barn i Nepal, og om e vakumera dem så får vi sendt flere av gangen i kassene...., kremtet jeg fram!

Åh..kor flott, og fortell meg mer om det...åh...det var jammen en god ide og et flott tiltak...,fortsatte han!!!
Tenk å møte slike positive folk !!!
For en mann og for et flott firma og det mest utrolig...han sponset meg med masse poser i ulike størrelser, og ba meg finne ut hvilke jeg kunne bruke og komme tilbake med de uåpnede pakkene jeg ikke kunne bruke, sånn ved anledning!!!!
Tusen takk Helge Andrè Korsnes for din fantastiske velvilje og omtanke for barn i Nepal som trenger akkurat slike entusiastiske folk som deg!!!!
Og gutta på lageret fant frem det jeg trengte med et smil og gledet seg også over å høre om prosjektet de skulle brukes til!!!!!!
Hurra for flotte folk og et hjertevarmt firma...dere er supre!




Og på kvelden var jeg tilbake hos damene på bedehuset for montering av tepper, og demonstrerte vakumeringen og fortalte om den fantastiske respondsen jeg hadde fått hos:
 mp Storkjøkken   !!! 

Åh...koffor har vi ikkje tenkt på ditta før......? Aldri forseint å tenke nytt!

Litt tulne farger, men dei varmer like godt!

Så nå har vi poser til minst 100 tepper, og det tar nok ei stund til vi kommer opp i det antallet....men trotten en stor og velviljen enda større, så da avslutter jeg med å si:

Velkommen til verden lille barn som blir født på Okhaldunga Sykehus....
om mammaen din kun har et underskjørt å svøpe deg i, så skal du iallefall få et strikket teppe fra Norge med deg på ferden.
Der er det kjærlighet i hver en maske og hvert et sting.

En gang mamma, alltid mamma, enten du nå er ei på 4 bein eller ei på 2...her er det fru Brille med sine 2 små!

Husk at alle kan bidra...om ikkje anna enn med en liten, strikka ull-lapp!

Ikkje 2, men 3.....

No er det liv på gården, for det har kommet mange lam til verden siste uka.
Det er ikkje måte på kor dem hopper og spretter, breker og roper etter mor bare ho er et par meter borte!!!
Dei eldste er i trassalderen allerede, og hoverer med sin lærdom til dem ferskeste som knapt nok har fått tørket pelsen etter fødselen.
Men dei små tar fort etter, og allerede neste uke så regner jeg med at dem er med i stafettlaget...i allefall som reserver.

Dette er Olivia, 1 uke gammel!

For "Lam i farta" er virkelig en opplevelse å se på, når dem har fellesstart ved ei av dei store bjørkene og mål mellom 2 andre småtrær!!!

Men den store opplevelsen for meg kom på onsdagskvelden. Etter en lang arbeidsdag og så et koselig bursdagsselskap med nydelig baccalao hos min "ekstratante", så trengte jeg litt "hjernerens" som Bondekona en dag fortalte meg om!!!
Hjernerens, er altså få gå en tur i frisk luft, senke skuldrene og bare la tankene flyge...med positivt fortegn!

Så jeg dro rett fra selskapet, inn mot gården...parkerte og vrengte av meg "pentøyet".
Fikk på meg ei ruskejakke og et par joggesko som jeg har liggende i bilen.
Kvelden var så fin...klart og litt kaldt, men sjøl om klokka var nærmere 21.00, så var det fortsatt et godt lys !
Sauene såg meg allerede langt ned i bakken, og kom springende mot gjerdet for å hilse på meg.
Oppdaget fort at 2 søyer manglet i flokken.
Langt borte på bøen, så jeg den eine søya, Smula,...med nokke lite, spraglete svindsende rundt beina!!!
Et lite lam, som nok var født tidligere på dagen.

2 av 3.....

Ga dem andre sauene litt kraftfor slik at jeg fikk samlet dem et sted...og da fikk jeg øye på Fru Brille.
Langt nede i vinterhagen sto hun....like ved ei gammel bjørk. Så ut som hun var klar for å føde...og jeg fòr opp i tørkehuset og fant en gammel, liten kikkert.
Godt støttet opp mot det gamle tuntreet, så prøvde jeg å stille inn kikkerten. Den var nok både gammel og skral, for klarte kun å se noe når jeg kneip sammen det ene øyet.
Men alt var bedre enn dei "progressive/aggresive brillene".
Zoomet meg inn  mot stedet hun stod på og da så jeg plutselig at hun født et pittelite lam.
Hun vasket og slikket det tørt, og etter bare nokken minutter så gjorde det flere forsøk på å komme seg på beina...datt litt, stod på kne, men med et lite, hjelpende puff i rompa av mora, fant den balansen!
Åh....kor rørende det er å se på dissa små, viljesterke lammene.

Men  så dyttet mor lammet litt unna....og i det jeg fikk stilt inn kikkerten igjen, så fikk hun et lam til.
Tvillinger.......!! Kor stas å få oppleve det da..!
Klokken nærmet seg 22.00 og etter å ha fått lagt på plass igjen kikkerten...gått nærmere vinterhagen og konstatert at begge lammene var på beina og godt passet på av den erfarende mammaen, så ringte jeg Bondekona og gratulerte med 2 nye tilskudd til "familien". LYKKE !
Jeg lot den lille familien få fred for "kikkeren" og ruslet lykkelig ned igjen til bilen i det skumringen seig på.

Men der slutter ikke historien, for dagen etter.... i kveldinga, så tikket det inn en tekstmelding fra Bondekona...............: "Brillesauen har ikkje fått tvillinger, men trillinger!!!!!!

I følge Storbonden så har der aldri vært født trillinger på Gården.

Ikkje lett å få  nærbilde av trillingene og mora. Dem holder seg for seg sjøl i begynnelsen,og det er jo bra!

Så det blei ei "travel" natt...delvis tilbrakt på sofaen i beredskap i tilfelle min yngste gullgutt, som startet russefeiringen i går, trengte skyss hjem...........og med hodet "fullt" av hoppende lam,  så kveilet jeg meg omsider i bingen da russen min kom hjem i 03.tida!!

Da begynner det.......og heldigvis tror mor at gullgutten er en fornuftig kar.

Våknet tidlig i dag, proppfull av energi og fikk både ryddet hus, vasket og hengt opp klær og steikt opp vafler til russen min til frokost.........og litt til meg og!!

Frokost med norsk stadard? Neppe!

1.mai og fridag...ikkje nokke problem for meg å fylle den dagen med nokke kjekt.
Litt over 11.15 var jeg oppe på gården og fikk sett på, og forsøkt å forevige trillingene.
Bukkene Bruse hadde Bondekona kalt dei i og med at det var 3 gutter.
Håper bare at mora har nok mat til alle 3.

Så fine,men også så forskjellige. Og så jeg da, som begynte å tvile på at "Brummen" hadde klart jobben sin med søyene!!! Sorry Brummen.... du skal få den beste attest med deg til barndomsheimen din , når Storbonden bestemmer seg for å frakte deg over fjorden igjen.
Jaja...2 søyer igjen som venter lam............! Regner med at Storbonden melder meg når resultatene foreligger ! Han er grei sånn....

Hane og høns var også frittgående i dag.....og dinna forb....hanen rant etter meg og angreip meg flere ganger! Jeg hufset mot han med kameraveska mi, uten at han ga seg! Til slutt ga jeg han et realt spark bak, og da gav han seg!!
Etter det så turte han ikkje mer. Han møtte sin "overkvinne" der, meinte Bondekona!
Jaja...får no se kor lang tid det tar før Bondekona bestemmer seg for at han skal bli frikasè !

Om e skal ha høner i hagen, så får dem ingen frier...det er i hvert fall sikkert!

Så det er ei artig tid fremover no, og jeg blir aldri lei av dissa turane inn til Gården.
Må skrive ned nokken av opplevelsane her i mi digitale minnebok, slik at jeg kan mimre om dem seinere, når jeg kanskje ikkje har muligheten for å ha sauevenner lenger!

Og siden "argaste gut`n- Knut`n" er i USA, så er det godt å ha nokke å gjøre på når det er fri.
I morra så tror jeg det blir vedsaging på Søre. Far min mente i dag at vi hadde no så mye ved............neida paps....det blir aldri nok ved!!!!!

Vår eller grønn vinter ???

Ja....jeg var sikker på at våren var kommet til Vestlandet ..........at sola skulle varme både meg og dei nye lammene som skulle bli født!!!
Kunne kjenne vårsola virkelig ta tak i bleike kinn for å gi dem en litt rosa nyanse, og gi dei små nyfødte lammene litt lun forsommerbris for å få tørket dei nye, våte, pittesmå krøllene på den lille kroppen.
Men, nei, ikkje nokke fare for solstikk hverken for folk eller dyr foreløbig.
Hvitveisen blomstrer i alle fall og bjørka er i sprett flere steder heldigvis, men fjella er hvite, ikkje bare på toppane i dag!

En ettermiddag med sol, og ikkje snø som i dag.

Og flinke sauemødre gjør en god jobb og steller godt om dei små, men når gradestokken knapt kryper opp til 5 grader midt på dagen og ned til 0 grader på nattestid, ja...da blir avløyseren litt bekymret for dei små.
Og siden LammeLisa blei født, så har det kommet 2 lam til på gården.
VesleKnut og lille Spragle. Fine og kvikke små, som hopper og skvetter rundt.

Spragle!

Men i dag blei ei lita lammefrøken født............og snoen i lufta og haglebygene gav virkelig den nybakte mammen en stor utfordring,
Hun fikk sitt aller første lam og klok som hun er fant hun den luneste plassen i heile vinterhagen til den lille frøkna.
Med veggen på gapahuken som le på ene sida og store steiner beskyttende rund den lille på andre sida, så lå hun trygt og lunt. Hun fikk mammaens oppmerksomhet, men blei skjermet både for vær, vind og nyskjerrige slektninger.

Da jeg i ettermiddag kom opp til sauene og talte de, så manglet den ene lille søya.
Og når jeg hadde fylt krybba med høy og lagt ut en heil pose med oppskjært brød til dei andre, så kom hun brekende mot meg, som hun ville si : kom og se på prinsessa mi !
Det var da jeg oppdaget det nye lammet.....så nytt at det fortsatt var litt fuktig i pelsen og endel av navlestrengen hang under magen.
Lille, vakre venn...velkommen til denne kalde verden !

Litt kraftfor til mor blei servert og jeg hadde min fulle hyre med å få vekk dei andre sauene, som også ville smake på godbitene.
Jeg "slåss" som en løvemor og kjente at beskytterinstinktet fortsatt er svært aktivt, mens jeg tok tak i pelsen til væren og lempet han unna maten til den sultne mammaen.

Lille Olivia...heilt ny i livet !

Den lille frøkna som jeg gav navnet Olivia, hadde sterke, små bein.
Etter mating så tok jeg meg ei runde rundt i vinterhagen og tettet åpninger i gjerde med stein og staurer, i frykt for at dei nyskjerrige små skulle finne på å komme seg ut av innhegningen for kanskje ikkje å komme seg inn igjen og bli til middag for ørn eller rev.
Når jeg såg etter den nyfødte igjen, så ruslet Olivia rundt i lag med den omsorgsfulle mammaen sin og gjorde seg kjent i verden.
Bare noen få timer gammel, men allerede integrert i livet på gården.

Ja, jeg er tussete og ja..... jeg er svært opptatt av dissa dyra.
Men aldri har jeg hatt en eneste negativ opplevelse på gården......alltid har jeg fått omsorg, gitt omsorg, følt en godhet som gir en ro i sjela.

For hver gang jeg rusler meg nedover til bilen...enten det er i snøkave, regn, sol eller måneskinn så er jeg bare fylt av ydmyket og glede.
Og kanskje særlig i år, så har disse gårdsturene og stellet av dyra vært min vitaminpille...det som har gjort at litt mørke dager har blitt lyse!

Og min kjære vet at dette gir meg så mye, så om han ikke kommer hjem til nyvasket hus og strøkne skjorter på fredags-fridagene mine, så kommenterer han det aldri.

Han kommmer i allefall hjem til ei kone som har hatt en fin dag...er blid og skjønner at hun har jammen vært heldig med valget av ektemann.........raus, forståelsesfull og etter 25 år, fortsatt utrolig morsom å være i lag med.
Så om han må høre om LammeLisa,Vesle-Knut, Spragle eller Olivia og mødrene deres under middagen, så tror jeg han lukker ørene og svarer "jaha, javel..osv" på dei rette plassene. ( Og jeg babler i vei og er fornøyd med responsen!!!! )
Luringen......!
I morgen tar jeg turen opp på gården igjen........spennende tider.
Kanskje har det kommet flere små???

LammeLisa.....den førstefødte :)

I går kom våren til Ålesund. 
Etter en litt vindfull morgen som fikk vasken som jeg hengte opp til å tørke på et blunk, så ble det mildere og solen tittet frem.
Vakkert vær.....og jeg vannet utekrukkene mine.....såg på tulipanbladene som strekte seg i været og også gledet seg over våren, mens et par humler fant de små, gammeldagse påskeliljene som nå står i full blomst.
Humlesurr......fra disse rare, men så nødvendige........... små, runde ballene med alt for små vinger..... som doner rundt fra blomst til blomst. Søte !



Og hadde det vært en helt vanlig fredag, så hadde jeg vel ruslet meg opp til Dyra på Gården, men jeg visste at Storbonden sjøl skulle opp,og jeg hadde renovasjonstime hos tannlegen sånn cirka midt på dagen.
Etter et par timer i tannlegestolen og forhåpentligvis noe gammelt amalgam mindre, så tuslet jeg meg
hjemover...litt bleik om nebbet og alle pengene jeg fikk igjen på skatten  (pluss litt til !!) fattigere!
Jaja...heldige er den generasjonen etter oss, som vokste opp med fluortabletten med smilefjes!

Men ettermiddagen var aldeles nydelig...ute,..... mens jeg, etter en dose smertestillende, svimte av på sofaen og våknet opp først når virkningen av tabletten begynte å forsvinne.
Men rakk å se den vakre solnedgangen, heldigvis.

Ønsket om en spasertur var der så absolutt, men nei..........i morra, imorra men ikkje i dag!

Bilde av LammeLisa fra Storbonden ! Lykke!

Så tikket det inn ei melding fra Storbonden med bilde av årets første lam.....ei lita jente med Svarta som mamma.
Ære være Storbonden som skjønner hvor mye jeg gleder meg til vårens vakreste eventyr og sendte meg bilde av den lille frøkna, som jeg har gitt navnet: LammeLisa :)

Så i dag bare måtte jeg opp for å se på det lille vidunderet.
Gradestokken viste mange plussgrader, så stillongsen fikk fri, men Devoldgenseren i kledelig rosa kom på...og min hjemmestrikka, gode Mariusgenser.
Perfekt timing og temperatur for at små lam skal komme til verden! Jippi!!!

Var utom gardsfolket først og slo av en prat, og de hadde akkurat fått årets leveranse av ferdige preparerte fjorårsskinn.

Vet ikkje heilt kem ditte var...kanskje UHU, det lille spøkelseslammet?

Jeg fikk velge meg et..... :)
Åh, kor fine dem e...........og kor godt dem lukta!
Heldige meg som har slike snille venner!!!!! Lykke!

Men ...formiddagen går så fort og jeg fortet meg innover i indre strøk!
Fikk parkert varebilen og tatt med meg kamera og nokken godbiter i bærenettet.

Godt å gå gjennom grinda til dette lille paradiset!

Fuglene sang, veien var bar, bekkene klukket.....og temperaturen i bilen hadde vist 17 grader.
Jeg kjente at jeg var glad heilt inn i hjertet.

Heilt ny i livet...født på den fineste vårdagen og på det vakreste stedet !

Og endelig oppe, så fikk jeg sett den lille frøkna.
Svarta som vanligvis er en litt sur og gretten sau, kom helt bort til sauegjerde og formelig spradet rundt for å vise meg lammet! Stolte Svarta!

Frem med Wasa Husmann...dobbelpakke,og det fallt i smak hos dei fleste,
men så at 2 av søyene hadde lagt seg til litt for seg sjøl...så dem føder nok i løpet av kvelden.

LillePille og Habibati fant ut at det var heilt nydelig å bli klødd rundt ørene og på halsen...og nærmest knuffet hverandre bort for å få mest oppmerksomhet. Dem e bare så søte...........

Habibati var mest utholdende og fotfulgte meg gjennom heile saueinnhegningen!

Katten kom mjauende mot meg fra låven og fikk selvfølgelig smake på dei nye kattekonfektene fra Kiwi.
Ser at han formelig smiler når han får nokke nytt som faller i smak.
Men da jeg åpnet boksene med mais til hønsene, så fant han jammen ut at det også var godt!!! Raringen....men verdens fineste katt ....og klokeste, selvfølgelig!

Men for å komme nær lille LammeLisa, så måtte jeg bestikke Svarta med litt kraftfòr.
Det elsker hun og trengte nok litt ekstra energi sånn dagen der på !!

Så da fikk jeg løftet opp og tullet inn i strikkagenseren min den lille...hun var helt rolig og bare koset seg.
Svarta nøt friheten og gumlet i seg kraftforet, trygg for at den lille var i dei beste hender.

Så der satt jeg....nøt det gode liv og kjente at det er så fint at hjertet vårt alltid har plass til et nytt lite liv...uansett om det er et menneske eller dyr.
Heldige meg som i år også fikk oppleve dette " årets vakreste eventyr" !

Påskeliljer, krokus, hvitveis, små rabarbrablader og et vakkert lam...............jeg er jammen verdens heldigste som kjenner gardsfolket !!!

På kollegatur til badebyen Brighton, men uten badedrakt i bagasjen!

Da er det helg igjen, og denne helgen tror jeg kommer til å nytes i heimen og i verdens beste 2-seter.....godt nedsunket og heilt passelig til å ta seg en liten strekk i !
Men forrige fredag så jublet vi for at Norwegian hadde avblåst streiken, for vi skulle nemlig på personaltur til badebyen Brighton.
.......men ditta var altså i MARS...så badedrakten blei liggende igjen hjemme!
Men kofferten inneholdt litt av hvert...og kanskje mest av alt varme ullklær!
Yr.no sa grått, kaldt og kanskje litt regn!

Flyturen gikk greit til tross for at det var fredag den 13, og etter en knapp times busstur, så var vi fremme på Brightons eldste hotel: Old Ship Hotel.



Av guiden vår fikk vi  høre at det opprinnelig hadde vært en pub, som så hadde blitt bygd ut over år til et hotell.
Og hotellet var som en labyrint....umulig å orientere seg i, men veldig koselig, fine rom og deilig frokost.
Det lå sentralt og lett å finne frem til om man gikk opp i gatene på handletur eller på jakt etter et koselig sted å drikke Afternoon tea.
Da var det bare å gå ned til strand/ flintstein promenaden og så fant var vi tilbake til hotellet.

Etter en natt med sånn passelig med søvn, så startet vi lørdagen med ei arbeidsøkt på noen timer, inklusivt en deilig lunsj.
Men så var alvoret over og vi blei "satt fri " !!!
Afternoon Tea er et must når man er i England, så 3 superklare damer gikk rake veien opp til Blackbird Tea Rooms...som hadde fått flott omtale på nettet.

Et knøttlite, superlekkert, nostalgisk og koselig sted...og etter knappe 10 minutter i kø fikk vi et bord...! Flaks, for litt etter var det plutselig over 20 personer som stod i kø  !
Supertrangt,og nesten ut på fortauet...der satt vi , nesten i vinduskarmen ilag med påskeliljene, kun skilt fra nyskjerrige forbipasserende med et vindusglass.
De pekte på maten vår, kommenterte og fotograferte.
Artig det...særlig når hyggelige kolleger tok bilder av oss som vi seinere fikk kopi av.
For oss var det umulig å forflytte seg 1 cm i noen retning, som du sikkert ser av bildene.

Mette, Solfrid og meg virkelig nøt livet med gode saker og te !

Men serveringen, maten, teen, interiøret, atmosfæren og kjekke kollegadamer gjorde det hele til en super opplevelse.
Bare DEN følelsen, vet du... !

Så stappmett av lekre saker og te, så blei det tid til litt shopping.
Og jeg som i forkant høylytt hadde påstått at jeg ikkje hadde gen for shopping, gikk berserk på en klesforretning og endte opp med både jakker, gensere, skjørt og masse annet!!!!
Jaja...Solfrid hadde med bagasjevekt, så jeg fikk ta en kontrollveiing av kofferten før avreise!
( Blei ikkje mer enn 18,7 kilo...kunne tatt med meg et par plagg til! )

En fellesmiddag på en fin restaurant med god mat om kvelden, var innlagt i programmet fra skolen.
Mye morsom underholdning og deilig mat.
Men etter mye trakking en hel dag, så blei det tidelig kveld på meg i lag med en dose paracet, nystrøken sauepysj og med selskap av siste nytt på "Pad`n".

Så var det søndag,
På med gode sko med innleggssåler, Devold ull både her og der og vindtette klær. Vind -kaldt? Jada....
Ei lita gruppe hadde meldt seg på en 2-timers guidet tur i Brightons gater og smug.

En flink guide, med humoristisk sans og masse kunnskap viste oss rundt og fortalte om fiskerlandsbyen, som ble til badebyen Brighton.
Og de fine London fruer og herrer som fikk anbefalt å bade i sjøen og gurgle halsen i sjøvann..gjerne tilsatt en melkeskvett for å kurere alle slags sykdommer.
Og prins Georg , seinere kong Georg IV som rømte fra sin gale far og mobben, som ville halshugge han...ved å kle seg ut som dame med parykk, kjole og pudder...og smuglet gjennom Brightons mange smug, for så å bli fraktet av et skip til Normandie av da kaptein- og etterpå kommende eier av Old Ship Pub og seinere Hotell.
Han tjente så bra på den frakten, og ble så god venn med den kongelige høyheten, at han fikk råd til å bli hotelleier...som kunne skryte av  kongelig besøk flere ganger i året !

Brighton Pier blei besøkt til tross for mye og kald vind. Sikkert fint på sommeren, men slitt og ustelt i mars!

Men et besøk på the Royal Pavilion,var utrolig flott.
Indisk bygg, men med kinesisk interiør.
Overdådig og artig å se hvordan de kongelige hadde det på begynnelsen av 1800-tallet.
Ja, det var ikkje akkurat "spart på konfekten" i de tider for rikfolket.

Te med scones der og......

Fish and chips til middag søndagskvelden, var et must når vi var i Brighton.
Og det smakte fortreffelig! Overmett.no........
Og da ble det også en tidelig kveld...må være alderdommen!!
Tok meg en box cola....en kokossjokolade...fjernkontrollen, ja..da var livet godt å leve.

Men mandag var avreisedag kl.14.00, men det ble litt tid for shopping av kosmetikk og litt annet...
og så blei det jammen plass til litt te og scones da og!!!
Effektive damer :)

The Mock Turtle

Busstur, flytur...og så home sweet home.
Godt å komme hjem til senga si...mannen sin , knekkebrød med brunost og...ja selvfølgelig en tekopp...livets vann!
Men det var nå en kjekk tur.... !

Velkommen mars....din luring!

Litt sol, litt regn....kanskje også nokken snøbyger en dag????
Gradestokken viser både minus 2 grader , men også pluss 11 grader i samme uke!
Dette lureriet er altså MARS...og som farmor sa..."dinna lunete måneden" .

Men er det ikke det som er så spennende med årets første vårmåned da?
Vi gleder oss over vårdagen som en morgen viser seg, mens vi på vei hjem fra jobb samme dag setter på full styrke på vindusviskerne for å ta unna snøflokser på størrelse med tefat !!!!!

Som en god kollega trøstet meg med, et år når vi hadde hatt 5 vinterer i løpet  av en måned....:
"Det e på rette sida av året ,Wenche..og værmannen har spådd at det blir 7 slike korte vintere før det blir ordentlig vår, så da e det bare 2 slike igjen!!!"
Takk for trøsta...tror at det hjalp....for siden har e talt vintrane hver vår, og ja....det bruker å være sånn ca det antallet hver vår !

Men i formiddag var det vår....og siden jeg fortsatt sliter med dissa beina mine, så er fredagen satt av til rekreasjon, og det er for meg å være ute.
Da er det godt å ta på seg turbuksen , legge innleggssålene i turskoene og putte litt drikke og en frukt i sekken....og selvfølgelig ha kameraet på lur og nyte tida.

Men allerede på veg bort til bilen, så måtte kameraet frem!
Høstens innsats med å sette løk i beddet hadde gitt resultat...for vakre, nye spirer var kommet opp av jorden...så blomstenes hviletid var på hell.....de hadde lengtet etter lyset  og stukket hodene sine opp for å glede oss mennesker.  Våren er god...den gir oss håpet....!

Sov du vesle spire ung, ennå er det vinter.......




Og på turen så jeg spiren...litt trøtt fortsatt, men absolutt på vei til å bli "stor".

Og når jeg etter en kort rusletur fikk satt meg på trammen til Gammelhuset, på et hjemmelaget sitteunderlag for ikkje å fryse på meg nokke....og nøt ei god frukt, så lyttet jeg etter våren.

Elva brusa, og litt vind suste i tretoppene.....ikkje en kald vind, men fortsatt litt skarp.
Jeg kjente at sola varmet kinnene mine...ingen fare for å bli solbrent...og ikkje får jeg fregner heller...men det er bare så godt å kjenne på dinna varmen.

Småfuglene er på veg hit etter et opphold i varmere strøk, og de kvitret og sang for å lokke til seg en make...fine toner som var i stor kontrast til Nøtteskrika sine hese skrikene .
Men Nøtteskrika har underholdt meg gjennom hele året, og får gjerne en godbit ekstra som takk.

Hasseltreet ved parkeringsplassen hadde allerede lange, gule rakler,så når påsken kommer kan vi fylle vasen med kvister for å ha noe å feste påskepynten på.

Den gode dagen kom tidelig i dag, og den var på lag med vårsola !

I morra er det kanskje litt vinter igjen...men det gjør ikkje nokke....for plutselig smelter snøen, gradene kryper oppover mot pluss 10 og fuglene synger vårsanger !
Ei fin årstid dette, og etter vår er det sommer.........! Jippi !

Samme vegen, samme målet, men aldri samme turen.

Da er det februar og vi venter med lengsel på våren, denne årstiden som gang på gang viser oss tegn på at små spirer som ligger i dvale og jakter på lyset og varmen.
Mars...april og mai....vårmåneder, men fortsatt er vi bare i februar.
Og siden jeg er over et halvt århundre gammel, så tenker jeg at hver dag er en viktig dag, og at alle årstider gir oss nye opplevelser.
Alderdomstegn sier mange, men jeg sier " tilstedeværelse i sin egen tid ".
Februar har allerede gitt oss både vinter og vårfølelse, så snøskuffen står på den ene siden av huset og snøklokkespirene på den andre.

Vårfølelse på dinne dagen....men vinteren kom igjen bare 2 dager etter !

Men i går var det Dyra på Gården som skulle besøkes, så da var det bare til å fylle sekken med godbiter og finne vegen innover.
Og vegen opp til dyra er jo den samme som jeg har gått i mange år, men alltid er det nokke som er annerledes fra sist gang jeg gikk den!
I går var det en vei med masse is, så brodder var et must, i allefall om en ville unngå en brukket lårhals.
Men sola skinte, elva bruste og snøen smeltet sånn at en virkelig hørte at det sildret rundt om kring.

Og på vegen satte skoene mine sine spor i det tynne snølaget , parallellt med Tigern sine kattepotespor som snirklet seg som en blondekant oppover mot gården...mot matfatet som kanskje fristet  med en godbit eller to?

Og på vegen var det også andre spor...men ikkje sikker på av hvem.
Noen harehopp, kanskje et grevlingspor...eller en reveramp som jaktet på en liten lemensteik???
Ja, hvem vet...men etter søk på Google når jeg kom hjem, så var der trolig en representant fra alle dei dyra, som hadde delt veg med meg.

Trestammer er vakre .....og så lukter dem så godt!!! 

Så før jeg var kommet meg opp til sauene, så hadde jeg fått sett mye nytt på den samme vegen som jeg hadde gått minst 100 ganger før.
I Lilleskogen blinket solen mellom trærne.
Lukten av grantrær og sol er ei lukt som minner meg om påsken på hytta, kor vi barna blei skysset ut for å "finne på" nokke. Og ka fant vi på??? Klatre i trær, spikke barkebåter, finne revespor.......!
Men både granlukt, revelukt, grevlingspor......gjør dagen god......og turen spennende.
Aldri lik den forrige turen...og den før det!

Og velkomstkommiteen stod klar ....sa tydelig fra at jeg var så hjertelig velkommen...både posene med skalkene og jeg!
Og Nøtteskrika satt i grantoppen og sa klart i fra at jeg hadde å legge nokken brødbiter til ho på utsida av sauegjerde, der ikkje Brummen kunne nå dem!
Nøtteskrika...så vakker fugl, med en så grusom røst!!! Jaja...alle får synge med sitt nebb.

Blå himmel, solskinn gjennom en gammel låve og lyden av snøsmelting fra bølgeblikktaket!   Gode vårtegn! 

Det sildret fra takene, snøen var kram og våt, og når alle dyr hadde fått servert god mat, så var det tid for å nyte solstrålene og en god appelsin. Nesten påskestemning ;)
Så var det tid for hjemturen. Da var det bare til å rette på broddene, si på gjensyn til dyra og den lille hakkespetten som underholdt meg under appelsinpausen og tusle seg nedover bakkene.

Og lyset var godt, og det var fortsatt mye igjen av dagen.
Vel hjemme så hadde "den beste" kjøpt blomster til meg og handlet inn til middag. Luksus!
Godt å ha han hjemme....selv om det bare er for helga!

Etter litt middagsmat og en ørliten sofastrekk, så strikket jeg ferdig den ene restevotten,og begynt på den andre.
Jeg er i grunnen litt hekta på hjemmestrikka votter!
Det er liksom nokke nostalgisk med dem.  Ulla holder deg varm, men også følger deg på turer og kanskje på vinterstid i hverdagene....dem blir eldre, mer slitt...men er fortsatt brukbare og gode.
Kanskje litt slik som jeg sjøl er.....???? Loslitt, men fortsatt brukandes !

Ja..... en god dag kommer aldri for seint! 
Så derfor ønsker alle i dag en god dag...enten på tur eller inne...kanskje med et strikketøy i fanget !

Mens vi venter....

Da er det meldt en orkan ...
foreløbig uten navn, som skal komme innover landsdelen vår i morra.

Det har blitt varslet både på radio og i andre medier....så vi har tatt våre forhåndsregler!
Alt av løsører har blitt tjoret godt, stablet inn i garasjen eller satt i trygge soner!

Nyttårsorkanen i 1992 førte til at Ålesund så ut som en krigssone med knuste glassruter, ødelagte biler, knekte trær og båter som var på selvstyr.


Og i 2011 så kom Dagmar, en sint og brautende dame som førte til masse ekstraarbeid og ødeleggelser, særlig for folk som bodde i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

For vår del så blei det mest skader på naturen rundt hytta til mine foreldre!!
Det førte til masse vedsaging og kløyving.
Ikkje akkurat noe som jeg var lei meg for, nei !
Derfor lurer jeg på hva som vi kan vente oss med denne orkanen?

Så nå har jeg kvesset saga og satt vedkløyveren fremst i garasjen, slik at den er lett tilgjengelig om det skulle trenges!

Men i dag så tok jeg på meg ullklær, turbukse og fant frem kameraet mitt med ulike linser til.....!
Jeg må jo øve meg på å bruke kameraet og ta masse bilder, og hvor er det fint å dra når en vil ha fine motiver når man venter på storbåra???
Jo, Alnes!
Og det var ikke bare jeg som hadde lyst til å dra dit før orkanen skulle komme.
Såg masse biler som sto parkert der, og da tok jeg det for gitt at det var folk ute i samme ærend som meg...fotografering eller lett turgåing.

Men etter å ha stilt inn linsa, knipset litt, så oppdaget jeg at det var flere personer som lå og fløt ut i dissa digre bølgene.... !
E dem steike tulne, tenkte jeg!! 
Da så jeg plutselig en kar som stod ute på et lite nes med et brett under arma og i våtdrakt!!!!

Så gikk han ut på kanten og kastet seg ut i bølgene når det såg ut som den største bølga var på retur og han padlet seg utover i det frådende havet!!!
E blei nesten uvel av å se på .......ditta må være nokke gærne ungdommer, tenkte jeg.
Men nei da.....nokken få minutter etter kom det en kar opp av bølgene like foran meg der jeg stod å fotograferte!!
En kar...på min alder og kanskje faktisk litt eldre, med brettet under arma!
Jeg stod der med naglebit og en iskald, rød nese, mens han ruslet forbi meg klissvåt.....og heilt sikkert iskald, opp mot bilen sin !
Turgåere på Alnes?   Nei,det så jeg altså ikkje, men  surfere!
Hallo...vi skriver altså 9.januar! Det er VINTER !
Så rettet jeg linsa ut mot havet og mot dinna vikingen som hadde kommet seg opp på brettet og surfet på ei diger bølge!! Imponerende, fasinerende, men også nifst!

Kjære Gud...ikkje la noen av mine gutter komme på dinna ideen nokken gang at ditta skal bli demmes hobby og lidenskap!!!!

Men det var en usedvanlig vakker dag på Alnes og når jeg var der så nærmet det seg solnedgang!
Fargene på vinterhimmelen, det brusende havet, lydene, den skarpe luften er vanskelig å dokumentere i et fotografi, men det er en god opplevelse å få tusle rundt og oppleve alt dette!
Vi bor på et utrolig vakker del av verden!!!

Så drøyt hundre bilder blei knipset,og heldigvis lever vi nå i en digital verden, hvor vi kan slette i vei de bildene som vi ikkje er fornøyd med.
Det var ikkje slik når e var ung, nei !!!
Da måtte vi sende filmrullen til fremkalling, betale ei lita formue, for så å se resultatet av fotograferingen.....og mest sansynlig være misfornøyd med drøyt halvparten!

Men gleden med å fotografere nå, er også å dra hjem..se på og redigere bildene, og til slutt bruke noen i et blogginnlegg og så lagre de på ekstern disc med lagringskapasitet på 1 TB.
Og hvor lenge blir de lagret der før de kanskje kommer i en album???? 
Ja, den som visste det !!!

Så takk for titten, Alnes! 
Jeg kommer så gjerne tilbake en annen dag!