Vær varsom med tastaturmitraljøsen i disse rare tider....

Da er jeg klar med tastaturmitraljøsen....har vasket hender på den "rette" måten, tørket av pc-tastaturet med Antibac i disse Koronatider...
..og fra min plass i hjørnet på sofaen ser jeg ut på snødekte tak, kvite fjell mellom snøbygene og kjenner at jeg gremmes. 

E kan ikkje fordra snø og kvitt rundt meg når det skal være vår og grønt  !

Ja, det er fint med snø til jul, men i slutten av mars vil jeg ha VÅR med grønne marker og kun et snev av snø på toppane av dei høyeste fjella. 
Heilt sikkert mange som er glade for kunne fylle termosen med varm drikke, knyte på seg skisko og legge ut på skitur utenfor stuedøra, men der er jeg ikke.
Godt vi er forskjellige, slik at vi sprer oss rundt på grønne lunger i landet no når vi skal ha stor avstand mellom oss for å unngå å bli smittet av viruset.

Heldige er vi som har den muligheten til å være ute, klarne tanker med å gå seg en tur i et nærmiljø som inneholder natur, turstier og mange overkommelige fjellrygger som gir oss utsikt til en verden utenfor.

Vakker solnedgang som kan nytes like utenfor husdøra.

Den viser oss både dei vakreste solnedganger, tunge og gråe skyer som er fylt med ruskevær, sjø som har kvite topper av skum pga sterk vind, men også havblikk og blå himmel slik at folk for eksempel kan drive med torskefiske i Borgundfjorden.

Olsvika på en grå ettermiddag ...men rakk tur/retur Holsfjellet før regnværet kom.

Jeg fyller gjerne termosen med god te, knyter på meg fjellskoene og går direkte fra utedøra mi og opp på fjellet....og jeg tåler snø om vinteren, men har aldri funnet gleden av den når våren melder sin ankomst med nye grønne blomsterspirer i beddet og museører på bjørka. 

Vårtegn som gir håp.

Forrige lørdag var det sol og snøfritt på Signalen og vakre, lille Molnesfjellet...og appelsinen smakte ekstra godt når vi benket oss på 123 meters høyde og så på verden med "vårlige øyner"... 
En tur som passer for dei fleste enten du har turformen på plass eller jobber med forbedringene mot sommeren.

Odelsguten, sjefen og loppa på vakre Molnesfjellet.

I disse rare tider er jeg av dei heldige som fortsatt har en jobb å gå til.
Dagene er annerledes, veldig annerledes...men stedet e det samme, lokalene e dem samme...og jobben ikkje så veldig ulik slik som den var før karantenene slo til.
Jeg kaster blikket ut på sjøen av gammel vane og savner den trygge, gode Hurtigruta som legger til like ved jobben min hver dag, men ikkje no.
No ligger 3 hurtigruter til kai på sørsida...vemodig og trist.

Vakre Spitsbergen i opplag på sørsida av Ålesund i lag med 2 søstre.

Så sender jeg gode tanker til dei som er permitterte, kanskje mister livsgrunnlaget sitt, sliter med tunge tanker og opplever at økonomien er på et minimum.
Helsepersonell verden rundt gjør en fantastisk og ubeskrivelig jobb, for å trygge oss i ei tid kor verden absolutt ikkje er i ballanse eller vanlig for nokken av oss. Ære være dei !
Alle blir vi prega av det vi opplever rundt oss, ser på tv-sendinger og på det sosiale nettverket.

Vi har igjen blitt en storfamilie med barn/svigerbarn i huset og tilbringer mykje av døgnet innadørs, så da trenger jeg mer enn noen gang å lufte haudet et par timer hver dag, rett og slett for å beholde oppladninga på batteria.

Snøfritt foretrekkes.

Det er begrenset hvor glad jeg er i å se på tv , strikke genser, lese bøker og rydde.
Etter jobb og litt middag, er jeg rask med å finne frem sko og klær etter vær og få meg en tur i nærheten.
Det gjør meg til en gladere, mer fornøyd og roligere utgave av meg sjøl, for ja...jeg er sikkert uspiselig å ha i hus om jeg blir tvunget til å være for mykje innadørs.
Tror dem jeg deler hus med er glad jeg lufter meg litt..har mange ganger hørt: du må bare ta deg en tur ut...og det er da jeg skjønna at jeg gir synlige tegn på mistrivsel !!!!
Jada...e tar signala.....

Jeg vet at jeg ikkje har noe å klage over...og jeg er fullstendig klar over at mange har det mykje verre....og jeg unner alle å ha det så godt som råd er.
Karantene inne i 14 dager håper jeg at jeg slipper... ikkje minst for dei jeg bor i lag med.

Vi er alle så forskjellige og vi trenger en ventil for å koble av litt i disse rare tider.
Gi meg en motbakke, et utsiktspunkt i sikte så skal jeg skal være fornøyd og blid i lang tid.
Ikkje nokke mål om å være Flinkeste Flink.....Flink pike-syndromet har jeg lidd av nesten heile livet, så det har jeg gitt " En kald fot i r...".
Provoserende sikkert for mange at jeg har slike banale ønsker, men det er i " den verden" jeg er i no, og som jeg forholder meg til. Hva som kommer får vi ta om og hvis....

Ser selvfølgelig frem til vanlige dager igjen, hvor jeg kan gi en klem til de jeg har savnet og bryr meg om, til jeg kan stå så nær noen som jeg ønsker uten at Koronaviruset kan fråtse i mine/våre luftveier og skade oss ...........og at kafeene åpner slik at jeg kan nyte en kaffilaffi på en heilt vanlig dag.

Hyttefolket ønsker å dra til sitt fristed...og jeg ser det behovet for å komme seg bort fra hverdagen, men jeg skjønner selvfølgelig grunnlaget for restriksjonene.
Men all den hetsingen i sosiale medier gjør ikkje livet bedre for nokken og når folk som ikkje har hytter blir skarpest i tungen, så synes jeg det er usmakelig. 
Ja vi har ytringfrihet, men vi har ogå fått utdelt en viss porsjon sunn fornuft.....den kan være lur å lete frem av og til.
Man skal absolutt ikke kimse at andres "ventiler", og psykisk helse er utrolig viktig i tider hvor manges verden raser sammen på mange felt.

Så vær forsiktig med tastaturmitraljøsen på dei sosiale mediene... ....dei kan ramme flere enn ønsket...såre noen som allerede ligger nede. 
Vis varsomhet, gi heller glede og gode vibber til dei "rundt deg" både i nærmiljøet og i "cyberspacen".  
Vi trenger å ta vare på hverandre... 

Sauer ...mine venner som aldri sladrer ...

Mars, den første vårmåneden ! Hjertelig velkommen!

...06.18...........lørdagsmorgen........ 😏  Det var i dag jeg skulle sove LENGE??? På hverdagene står jeg vanligvis opp 06.15, så da blei det 3 minutter ekstra på øyet i dag da. Ikkje dårlig det!

Jeg har alltid vært en morgenfugl, og mellom snorkelydene til han som jeg deler seng med, så hører jeg en anna fugl som gleder meg med nydelig fuglesang.
Det må være en stær som har kommet hjem til Norge for å finne seg en make....og den synger trillende toner som bærer langt i dinne stille og kalde vårmorgenen. Vakkert!
Og ute er det lyst........så hvorfor sove bort ei slik fin stund i årets første vårmåned?

Te i fin kopp er halve gleda på en lørdagsmorgen
...brunostskiva er andre halvparten.

Frokost....2 skiver med brunost, litt Cultura og en duftende, nytrukket te i vårkoppen min!
Te skal ikkje bare lukte og smake godt, men også drikkes av en lekker tekopp i kvitt porselen.
Sær...?   
Nei, men hjemme kan jeg velge slik, hos andre nyter jeg te i den koppen/krusa jeg får !!
Dinna koppen jeg bruker i dag, kjøpte jeg på gjenbruk til 10 kr. Virkelig et kupp, siden det er en Roy Kirkham-kopp..som jeg har handlet mange av på ebay.uk til en heilt anna pris.

Heldige meg som har ditte turområdet like utafor stuedøra og kan ta en "enkel middag" i det fri !

Mars...vårens begynnelse i 2020, velkommen.... som jeg har gledet meg til vi skulle treffes. Som en kjær venn som man har savna og gir en god gjensynsklem.😍

Det livgivende lyset som kommer tidligere og forsvinner seinere for hver dag som går = LYKKE !
Jeg vet å nyte det, og ikkje10 ville hester kan holde meg inne om jeg ser at det er rom for en tur ut...og opp...for å la blikket sveipe ut i verden. Min verden.
Fjell, fjord, hus, skyer, sol og solnedganger...og selvfølgelig månen da, som til tider sniker seg frem midt på dagen...bleik og unseelig for å få en tyvstart på nattevakta si.

Fullmånen i februar skinte på meg når e gikk ned fra fjellet. 

Det nærmer seg fullmåne igjen og jeg gleder meg, for da er det ekstra fint å være ute....for som jeg har skrevet før...måneskinnet gjør noe med meg....skjerper sansene mine, gir energi og spenning....en urolighet som ikkje er ubehagelig, men rar....litt ubeskrivelig og uviss.....🌕

Februar som vanligvis er en slik treig måned, var i år over før jeg hadde rukket å nevne den i bloggen min.
Det var nok for at min kjære hadde nokken dager på "Åse spa og behandling" atter en gang...noen frivillige og planlagte opphold, og noen "ufrivillige". Sånn er det med han...er det nokken få prosent sjanse for komplikasjoner etter et inngrep, så scorer han på dei.
Veldig ugreit ditta, men lite å gjøre noe med.
Han er heldigvis satt slik sammen at han beholder humøret og pågangsmotet, mens jeg må "gå det av meg", få ut energi og tanker med å være ute i naturen, trene litt innadørs...slik at jeg får meg nokken timer om natta på lading.
Nattesøvn er oppskrytt...i allefall i perioder!

Så monsterbroddene har vært mine faste følgesvenner fra jeg blei friskemeldt etter skuldertrøbbelet, og jammen har jeg hatt mange fine turer...trygg på at jeg kunne gå på glatta uten å måtte hilse på is/snø med skulder/bakhode.
Hva var vel livet uten dem? (...jeg er ikkje beinskjør, så ditta bruddet var kun rein uflaks !! Ville bare si det altså...)

Et vakkert tre på Selvågen i blåtimen...uten filter !

Hadde en nydelig tur i blåtimen på Selvågen i lag med Ann Cecilie i midten av februar.
Det blå lyset var heilt spesielt. Når der ikkje er lysforurensinger i nærheten, får en mulighet til å gå i en skumringstime som er behagelig både for øye og tanker.
Ann Cecilie og jeg har det alltid kjekt i lag, men når vi har slik flaks med turværet, så er det en stor bonus....og svært ofte har vi flaks med været.
En kveldstur på fantastiske Flø for bare 1 uke siden, ga oss også en nydelig opplevelse med lys, bølgesus og god prat. Heldig er vi som kan dele ei slik turglede og slike fine stunder . 

Lyset på Flø var som fra ei fyrlykt...spektakulært.

Strikkegenet mitt har også våknet til live i 2020. Ja, e skal ikkje skryte av at det er et sterkt fremtredende gen som jeg bruker mykje tid på, men sånn når e sitter i ro, så er det greit å strikke litt. ( ...tror e har litt lopper i blodet...nokken har sagt det til meg, men vet ikkje om e tror på dem ! )
Strikka ferdig Moldevottene mine, og dei blei e så fornøyde med. Har allerede blitt tatt i bruk på nokke kalde rundturer i Vika-området. Ull er gull !
Tok dem i bruk samtidig som min heilt sjølproduserte kniv,(uten bladet selvfølgelig..for det er smidd av Frode Misund, en flink smed og knivmaker på Vestnes.) blei festa i beltet og testet ut når e kom på toppen av skiheisa...på ei lita grein...som spikkekniv 😊
Kniven fungerte bra...og til sommeren skal e bruke han til å renske nokken fine ørreter, fiska med makketroe i Tafjordfjella, har e bestemt meg for .
Jeg er stolt av kniven og slira, for det lå mykje tid i pussing på den og 2 forsøk på å få ei fin og passe slire til kniven.
Kjekt arbeid, men e har strenge krav til meg sjøl før e er fornøyd med resultatene.
Kanskje litt for strenge???

Stolt av både kniven, vottane og sauegenseren min. 

Strikkemaskina mi som har lagt nedpakket og gjemt, blei blåst støv av og montert for litt siden.
Luer i tynn alpakka i fine farger og mønster er kjekt å ha. Skarp luft gir kalde ører...ubehagelig og unødvendig om man tør å gå i lue....OG DEI FÆRRESTE KLER LUE, men spiller det noen rolle da??? Nei, mener no e da !
God tidtrøyte og tankeflukt å produsere nokken presanger som kan ligge på lur, når e alikevel var aleine hjemme og mørket senka seg.

Plutselig så var det gøy å strikke luer igjen.

Og no strikker jeg meg en turgenser av restegarn etter Sauegenseren, supplert av garn kjøpt på tilbud! Siden e ikkje liker å gå i fleece på fjellet, men ullgensere...så trenger e bruksgensere som tåler litt vær. Snart får e en til å velge i ! Gleda meg !


Mars...er lys, snøklokker, grønne små tulipanblad og påskeliljer i beddet, skarp luft , turvær...og glede over å nærme seg 1.mai og start på Stikk Ut. 
Har begynt å trene utholdenhet og styrke i håp om å klare å nå nokken turmål uten å få gangsperre som varer i 1 uke etterpå og unngå å ha en pust som kun er en blåsebelg verdig!
Endelig har e fått meg "personlig" trener, ...nemlig Knut !

Han gir ikkje rom for forhandlinger og holder et strengt regime. Mageøvelse....phu....styrke på lår og legger...skuldertrening og tredemølle!! Men...det er kjekt....og det gjør godt !! Det gir meg energi og bedre livskvalitet og humør.

For første gang i mitt liv hadde e nyttårsforsett.....og det holder ennå.

Hurra for oss...ditte er et godt supplement til turer rundt og opp i nærmiljøet. 
Jeg går i oppoverbakker...gjerne aleine...eller rettere sagt,  som oftest aleine...og det er heilt greit! Knut går sammen med kompiser og nokken tura i lag med meg .......men ikkje i slike oppoverbakker som e trives i...enda, men det tror jeg kommer på sikt.
Så da kan e også tillate meg å kose meg litt ekstra ..på en heilt vanlig torsdag...i lag med ei god venninne...og nyte en kaffilaffi og ei gulerotkake på Dråpe !!

Ditte smakte fortreffelig :)

Molde viste seg også fra sin beste side forrige helg, da Knut og jeg var på Are Kalvø show ...
"Hyttebok fra helvete"....på Bjørnsonhuset. Vi flira så vi var heilt låk i magen...han var bare knallgod! 

Verd kvar ei krone...en kveld med mykje trim for lattermusklane.

Middag på Molde Fjordstuer...tja...ikke det heilt store, men knallgod rødvin  :) En night-cup eller to i baren før vi fant senga på hotellet ! En kjekk tur for oss to gamlisene.

Fint i Molde i lag med han  her .....

No er det jammen helg igjen...og vi skal på show med Bård og Atle Antonsen.
Hentet kusine Beate på Vigra i går....så da stiller vi mannsterke på show med sponsa billetter..!
Gleda oss !!

Dagene må brukes til å skape kjekke stunder og gode minner....kvardagane...dem som vi har flest av...heldigvis. 

Det går mot lengre og lysere dager, heldigvis.

Vi har allerede kommet godt inn i år 2020, og det er nesten 1 måned siden vi hadde Solsnudagen.
Allerede nå så merker jeg at dagene har blitt lenger. 
I dag var klokken passert 16.45 i det jeg gikk ned fra Dyra på  gården og jeg gikk ikkje i mørke, men i skumring.

Finn lyset og vegen...det gjør deg nemlig godt.

Det gjør nokke med meg...jeg kjenner at lyset gjør meg godt.
Tida fremover no er lysets tid...når dagen "strekkes" i begge ender...så er det bare å kle på seg klær etter vær og få mye ut av dagene.

For omtrent 2 måneder siden, så tok jeg en ufrivillig strak Shokahara på parkeringa utenfor huset vårt og møtte asfalten med venstre skulder. Lang historie ..kort, brudd, skade på sene og leddbånd og sykemelding frem til 13.januar. 
Kunne ha gått mye verre...er bra igjen no, fordi jeg har vært flink å følge treningopplegget fra fysioterapeuten.

Adventstida blei ikkje som planlagt, men endel av nissene kom frem og julegardinene blei hengt opp, så det gikk ganske greit da. Lite julebakst og konfektlaging, men det var like greit for vi har jo ikkje godt av alt ditta søte og feite. Alt med måte.
Gutta kom hjem til jul og selv om mora av og til var litt irritabel og lei, så hadde vi det kjekt òg.

Årets tøysebilde- en juletradisjon !!

Nyttårsfeiring på Valle i lag med familien Reiakvam var så trivelig,  og så toppa det seg fullstendig med fyrverkeriet på Glomset som var bare magisk. 
Jeg var som en unge...søsete...og blank i øynene....det var bare så fantastisk.

Fyrverkeriet på Glomset...en utrolig flott opplevelse.

Så begynte hverdagen igjen for dei fleste. 
Mine dager besto av turer i nærmiljøet med ny termos, rumpetaske, pannebånd og ullstrømper som var julegave fra gutta, og som ble supplement til fjellskoa, anorakken, turbuksa og strikkagenserene som jeg alltid bruker på tur! Kjekt å få nokke nytt.
Men...med min kjære så fikk jeg Jabra ørepropper...og for første gang i livet så hadde jeg ørepropper som satt godt fast i dissa trange øregangene mine, uten å falle ut etter 2 meters gange.

På Emblemsfjellet for å nyte Lystreet før dei slukket det.

For ei glede jeg følte der jeg marsjet meg oppover mot Lystreet på Emblemsfjellet med blant annet filmmusikk på øret...Pirates Of The Caribien, Angels and Demons, Crimsom Tide, Lion King, Forrest Gump. og mange flere....!

Grimsom Tide, main theme Hans Zimmer

Mektig musikk som holder en takt som er lett å gå i! Så med monsterbrodder og "sterke" musikk-inntrykk så kommer jeg meg på dei turmåla jeg vil.
Jeg er utrolig glad i musikk og få ting i livet gjør meg mer rørt og lykkelig enn å få være ute i naturen...kjenne på været og høre på "sterk" musikk. 
Det er mer enn hverdagsglede, det er livsglede. 

Gausnestoppen i begynnelssen av januar 2020...med 12 varmegrader.

På tampen av sykemeldingsperioden, så tok jeg meg en togtur til Lillestrøm, for så dagen etter å kjøre bil hjem i lag med Knut.
Det var så lenge siden jeg hadde tatt tog, så jeg gledet meg masse til å bare nyte turen inn til Åndalsnes med buss..på fremste setet for å kunne se fremover så jeg ikkje blei bilsyk.

Måneskinn

Dagen startet med vindstille vær og et vakkert måneskinn når jeg kl.07.00 gikk med en liten sekk på ryggen opp til Moa terminalen.
Kvelden før hadde tordenskrallene etter voldsomme lyn ristet grunnen så glassene klirret i skapene her i huset. 
Jeg tenkte med skrekk på at jeg måtte gå opp til Moa i ditta været, men lykka var stor når jeg ruslet meg opp i den blikkstille morgenstunda i lyset fra månen.

Bussturen innover i fjord-armene var malerisk i det lyset kom og himmelen gikk fra svart til mørk blå...mot rosa og til slutt lysere blå i det vi steig ombord i Raumabana på Åndalsnes.

Mot Verma var toget høyt opp i fjellsida før vi nærmet oss Kylling Bru og Vendetunnellen. 
Ei diger ørn kom seilende like utenfor togvinduet...omtrent som ho nikket og ønsket meg en god tur. Vakre, majestetiske fuglen som har overblikket over verden under seg, og til og med ser når Bestemor Skogmus piler til matlageret sitt for å leite frem dagens hasselnøtt til frokost,  flerfoldige meter under ørnens vingeslag. Facinerende. 
I det vi passerte Brøste bro, så kjente jeg lengselen etter sommer, fisking og munnfuller med blåbær.
Heldigvis er vi på rette sida av året....mot vår og sommer.

Velkommen dagslys !

Fra Dombås og til Lillestrøm fikk jeg både strikket litt, hørt på lydbok...spist lunsj .....kyllingvinger, tatt en Ramløsa...så desserten da...te og verdens beste peppernøtter. Nam !
Den lave sola over Mjøsa speila seg så fint i vannet.

Lav sol over Mjøsa.

Så sovnet jeg omtrent på Hamar og våknet i det vi kjørte ut fra Lillestrøm stasjon...der jeg egentlig skulle av...så da blei det et stopp lenger enn beregnet...endestasjonen Oslo Sentralstasjonen.

Middag på Døgnvill på Vulcan med gutta og Malene.

Middag med gutta på Vulcan om kvelden, ...ei natt på  Scandic Lillestrøm...som forøvrig har en aldeles nydelig frokost...før det bar hjemmover...i flott vær og stort sett på bare veier. 
Kaffi og kake på Ikea, pizza Take Away hentet på Otta....så gikk det i ett til Åndalsnes hvor vi møtte fullmånen. Et skue og se den speila seg i sjøen. Vakkert.

Flott kjøretur hjem fra Lillestrøm. Måneskinn i Måndalen.

Så var det helg...og mandag 13.januar var det jobbstart for meg igjen ! 
Så kjekt å treffe gutta på jobb ...få vanlig dagsrytme igjen. Gjensynsglede !

No er det igjen en ny uke.
Helgen har vært innholdsrik med storproduksjon av hjortemår-pølse og kjøttdeiglaging i Eidsdalen med mi gode venninne Monika og hennes Asbjørn. Så gøy å få være med på det...evig takknemlig.

Nydelig ureist matproduksjon.

Og søndagen startet tidlig i og med at Knut`n skulle ta 09.10 flyet til Oslo.
Da bestemte jeg meg for å forsøke å nå et turmål som var et nytt bekjentskap for meg...nemlig Verahornet på Sjøholt.
En fin tur...absolutt overkommelig sjøl med brodder siste halvparten av turen. 

Flott og storslått utsikt ned mot Dyra på Gården. 
Har jo så mange ganger sittet på trammen utenfor Gammelhuset på gården og sett opp mot varden på toppen av Verahornet og lurt på kor veien gikk.  
Solfrid Viset forklarte meg det på seinhøsten, og jeg tenkte at den skulle jeg gå opp på til våren.    Blei en veldig tidlig "vårtur"..... :)

Verahornet på Sjøholt. Der stod det ei lita bud kor jeg nøt en tekopp i lag med Kongen og Dronningen.

Når jeg først var på dei trakter, så tok jeg turen opp på gården og der var både Storbonden og Bondekona...så da blei det en sein lunsj og en koselig stund rundt kjøkkenborden i lag med gardsfolket, datter, svigersønn, sønn og så katten da, selvfølgelig. 
En god dag i livet 🤗

Med fulladede batterier vendte jeg snuten hjemover...og jammen blei det ikkje et blogginnlegg på kvelds/nattetid. 

Takk for den vakre Solsnudagen 2019.

Tenk at vi skulle få oppleve en så flott Solsnu-dag, 22 desember.
Denne dagen er den aller beste dagen i året, fordi en vet at no blir det frem mot sommersolverv i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger med sol pr.døgn. 
Det er bare utrolig godt å tenke på, sjøl om både januar og februar kan føles lange og mørke.
Men dagen i går var bare ubeskrivelig flott.

Kan det virkelig bli flottere enn dette?

Måtte bare ta på meg monsterbroddene mine i går formiddag og ta meg en tur opp til Skiheisa på Emblemsfjellet !! 
For ei glede å få gå trygt opp på fjellet, nyte utsikta, spise ei juleappelsin og la blikket gli over vakre fjell med en rosa himmel som bakgrunn. Kan det virkelig bli bedre på dinna tida av året???

Både november og desember har vært preget av beinbrudds-vær....altså regn, frost, bart, regn, frost, bart...osv.
Men aldri har jeg vel brydd meg om det. Jeg har jo en beinsubstans som har tålt knall og fall gjennom et heilt liv, uten nokke anna å skryte av en 2 bresta ribbein. Ikkje snev av osteoporose her i gården.

Om jeg har ramlet mye? Ja et skal være sikkert og visst! 
Diverse fjellturer har resultert i skrubbsår, blåmerker store som te-fat...godt strekte leddbånd og sener, men aldri brudd.
Så når e ramla på glatta i slutten av november, uten for huset på vår asfalterte parkeringsplass og tok imot med skuldra...så blei det et brudd.
Alle trodde jo at jeg hadde vært på en fjelltur, aleine og skada meg, men nei.... !

Ditta var irriterende, men kunne gått verre..

Ikkje det at jeg skjønte at det var brudd,eller rettere sagt ville innrømme det,... men etter en uke uten å kunne løfte arma mi, så blei det legetime, MR, røntgen og så arma i fatle nokken uker !!!
Forb.....dritt !
Jeg som alltid koser meg veldig i adventstida med å lage julekort, bake diverse kaker, lage gotteri, fenalår, pinnekjøtt ....ja alt ditta kjekke som hører med i førjulstida. ..blei nok litt irritert av å måtte ta det med ro, men ...det kunne vært verre.
Heldigvis har jeg fått laga litt den siste tida, og fra gode venner har det kommer hjortekjøtt, hjortemør, peppernøtter, sprøvafler, lefser, jule/vørterbrød, laks, honning....!! 
Bare så snilt og omtenksomt !! Hjertevarme ! Takker alle med en god klem herfra.

Et av mine få bidrag til julekalorier i år... :)

Netflix og nokken bøker hjalp på første uka...så blei det nokken kjekke besøk, kino, kafètreff....så gikk no tida.
No er jeg mye bedre, og monsterbroddene som jeg fikk i julegave et år av Storbonden og Bondekona har virkelig blitt testa ut, og får den beste karakter fra meg.
Hva var vel livet uten monsterbroddene...mine trofaste følgesvenner??

På veg til gården en vinterdag i desember.

Tidligere i uka gikk jeg opp til dyra på gården for å ønske dei god jul! 

En god tradisjon som gir glede og hjertevarme for meg, og kos og godbiter til dyra...som jeg er så glade i.
Det var så vakkert å gå opp til gården på den snølagte gardsvegen, og nisseungen blei med for å hilse på katten. Dei to er gamle kjente og deler nokken hemmeligheter.
Dei store granene stod rake og grønne langsmed vegen og blei en fin kontrast til den kvite snøen og den klare himmelen. Fortsatt rant det litt vann i elva og det gav en klukkende lyd mot stillheten. En god lyd.

Men så oppdaga sauene meg, og da blei stillheten brutt.
Dei vet at jeg alltid har med godbiter.  Sauene...dissa flotte dyra som alle har sin personlighet..nokken brautene, nokken beskjedne, andre veldig kosete og et par stykker av årslamma, fortsatt ganske sky.
Med eplebåter....siste rest fra egen avling... og Wasa til sauene og nykokt fisk til katten, så blei e godt mottatt.

Han viser kem som e sjefen...

Den nye væren av året, vakker og sprek, nyter det gode liv blant alle søyene...han har det fint han !
Vi ser vel resultatet av ditta gode livet i mars/april for jeg håpe.
Katten hilste meg som alltid snute mot snute, før han fikk servert kokt fisk.
Vakre, kloke katten...han har opplevd både min latter og mine tårer opp gjennom åra, men han er en klok katt og sladrer aldri. Min hjertevenn.

Kona til fjøsnissen dreiv kanskje med både kakebaking og nissungevask i førjulstria ? ??

Jeg tok meg god tid....nøt været, utsikta og dyra. 
Bondekona hadde tent adventstaker i vinduene på gardshuset, så jeg fikk skikkelig julestemning.
Den blå timen som kom tidlig den dagen og en tur opp til gården fyller energilagrene mine, så heldig er jeg som har slik tillit hos gardsfolka, Det er gull verd.
Meldte Storbonden om at e mata dyra med høy og brød, så om han ikkje absolutt ville reise opp, så kunne han ta seg en ettermiddag fri fra gården.

Jeg brukte lang tid ned igjen til bilen i skumringa...i Blåtimen er det godt å være og det gjorde ingenting at den kom ekstra tidlig den dagen.
Det var fint å gå der aleine i stillheta. Broddane laga en trygg lyd mot snø og is på underlaget, og elva var flott som alltid når e trygt gikk over den nye og solide brua.
Dagen var god og jeg hadde ro i sjela. Det føltes godt.

No er det snart julaften, og gutta har komme hjem.
Mammahjertet er på plass og gleder seg over å kunne oppfylle middagsønsker og sette frem litt treigemanna og peppernøtter som supplement til Mathias sin velfylte smågodtpose fra en Harrytur over grensa.
Ingen tvil om at vi får i oss nok kalorier. Ikkje rart e må ta meg en trimtur til stadighet.  

Alltid kjekt med et kafebesøk i byen på en lørdag.
Gullgutta har blitt godt skolerte i kafeturer siden dei var 1 uke gammel.
Tidlig krøkes...

Ønsker dere alle en god høgtid...ta vare på hverandre og på stunda...den kommer ikkje tilbake.

Når frost og snø setter sitt preg på dagen min.

Alt går litt langsommere her på jorda, når heile himmelen faller ned.....
Det sang Anne Grete Preus, og det er vel perioder i livet at en kan føle at akkurat sånn er det.
Snøen legger i grunnen lokk på det som jeg ikke vil se...kanskje heller ikkje tenke på,
for selv om det blir lysere...kvitere ...så er der alltids nokken tanker som er greit å få lagt under snøen og få pauset litt.

Sulafjellet tatt fra Brandalsvegen på Søre.

Dinne høsten har vært litt sånn...litt slitsom, tankefull, men også kjekk og lattermild..kanskje litt av alt...slik som hverdagen er for dei fleste......og det er jo livet på godt og vondt.
Mulig at en blir som et gammelt tre på sikt...som har en stødig stamme midt i livet, og en kraftig trekrone, men etterhvert som årene går, så eldes også treet slik som vi .
Nokken trær eldes på en vakker måte, og nokken mennesker gjør det .....får en patina og blir vakrere, finere, mer kraftfulle på en rustikk måte. 
Det er godt at noen blir sånn, for dei er så gode å kvile øynene på. 

Et gammelt tre...men et fint tre.

I uka som no snart er over, har det vært vinterkaldt og måneskinn....og det gjør nokke med meg...det forstyrrer natta mi, jeg sliter med å komme ned i dyp søvn, og jeg blir rastløs og urolig. 
Kanskje er jeg "månesyk". 

Flo og fjære påvirkes jo av månen, og mange jegere mener også at månefasene kan gi konsekvenser for viltets adferd.
Dette styrkes nok ikke av forskere, men det er mye mellom himmel og jord som vi ikke skjønner heldigvis, og det er jo ikkje alt vi skal skjønne.
Lyset fra fullmånen har jeg lest, kan være til hjelp under jakten....ja, hjelp for jegeren, altså  !!

Torsdag var det en kald og klar dag, og jeg visste at det ikke skulle være fullmåne, men at den var litt på fallende.
Jeg skulle til Molde på Husflidsmøte, og gledet meg til å møte dissa kjekke damene der som jeg har blitt så godt kjent med.
Kjøreturen var en nytelse....og over Ørskogfjellet var det vinterføre og 6.5 minusgrader.
Snø på fjellet, kvite topper mot den klare vinterhimlen, som sakte gikk mot kveld slik at fargene blei mørkere, vakrere og dypere.
Hadde jeg bare kunne spart på disse fagene, fanget dem og tatt dem frem på en grå dag, men ingen bilder gjengir akkurat slik som det er der og da.....men jeg memorerer  dei....uten å helt eksakt å kunne definere dem...dem bare ligger der et sted,  på en plass i hjernen som ved anledning leiter dem fram for mitt indre øyne, slik at jeg kan tenke tilbake på dem og mimre med glede på en gråværsdag.

Jeg er ikkje nokke supergod på å strikke,
men supergod til å nytte tida mi.

På fergeturen over fjorden rakk jeg å strikke litt på Moldevotten min, designet av min gode venn Anne Juveli Ludvigsen. Den er så fin, med roser....Anne er så utrolig kreativ og hyggelig å være sammen med....så raus.
Å komme på møte i Molde som sunnmøring er ingen problem...det er alltid hyggelige stunder....takk til Anne som alltid møter meg med en god klem og et smil, også til Unni for dine gode klemmer og samtaler, og ikkje minst til Sissel for dine fargerike og vakre strikkearbeid som gir meg inspirasjon til eget arbeid.  Flotte damer som er en gave å kjenne.

Fergeturen gikk så fort, men når kapteinen skulle manøvrere ferga inn til land, så må han enten ha vært beruset, søvnig eller gitt kontrollen til lærlingen!
Etter 10 minutters forsøk på å "treffe"kaien...frem og tilbake, bortover , sidelengs, reverse osv..
(STÅR DET FORRESTEN EN RØD "L" BAK PÅ FERGELEMMEN???)...ja, så kom vi oss endelig av ferga da .

Rakk en rask runde i et julepyntet Moldesentrum. Koselig..før jeg fant veien til husflidsmøte.
Det er masse kreativitet på Molde Husflidslag, og der er det ikkje mye bunadssøm, fotformsko og folderskjørt, nei !
Re-design stod det på temaet for kvelden, og nokken kreative damer viste frem alt det fine dei hadde laget....lekre kjoler, kreative vesker...skjørt...nesten slik at jeg fikk lyst til å finne frem symaskina mi igjen og prøve å sy litt....men...Kjære Gud...kan du i år utvide døgnet mitt med nokken timer...eller koble meg om slik at jeg ikkje trenger særlig med søvn??? 
Er det kanskje litt mye å be om?? Det har jo vært mitt julegaveønske i mange år nå.....kan jeg kanskje denne jula bli hørt?? Please....

Men så måtte jeg pakke sammen strikket mitt og forlate Molde for denne gangen....slike kvelder går så fort....og ferga går fort...i allefall fort fra meg...og den bare MÅTTE jeg rekke.
Tjohei...der satt jeg igjen å strikket på votten min i ferga si "varmestue".
Det var kveld og kaldt, og jeg tenkte på veien over Ørskogfjellet, som jeg vet fra før av kan virke lang for slitne øyner.
Tok meg en liten pause på Shell på Vestnes...fin stasjon forresten.....(dei har så god softis, men litt feil å be om det når gradestokken viser flere minus!!!)…..  måtte ladde mitt indre batteri, og la fergebilene kjørte først over fjellet...og forhåpenligvis skremme bort hjorten fra å hoppe ut i veibanen. 

Kvier meg alltid litt for å kjøre over Ørskogfjellet når det er vinterføre og mørkt, men det er jo bare til å kjøre litt rolig...og jeg er en god sjåfør...og elsker å kjøre bil....så det gikk så fint.
Måtte stoppe ved Måslia å bare nyte fjellene, måneskinnet og stunden....virkelig ta den innover meg.

Åh...for en kveld.....

Det var så utrolig vakkert, og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt med kameraet mitt, men fikk foreviget Ytstetinden og Remmemstinden med mobilen. Langt fra et "godt" bilde, men det fikk holde.
Dokke vakre tinder...som strekker dokke mot nattehimmelen....
Kan jeg få besøke dokke når våren har satt sitt preg på vegetasjonen og sommeren er i anmarsj?

Neste års turmål...og jammen er det viktig å ha noe å se frem til.
November er ofte en litt tung måned, men i år har den vært til å leve med....dagene har gått fort, kveldene enda fortere ...fylt av raske turer, knivmakerarbeid og litt annet.
Fredags kveld var jeg hjemme aleine...og siden natta fra torsdag til fredag kun gav meg rundt 3 timer søvn, så blei det en cowboystrekk på et par timer på sofaen...så energien var på topp i det jeg rakk å handle meg nokken klær i løpet av 25 minutter før Moa stengte... (dritdårlig på å handle klær...og særlig på Moa!! )

Litt matvarershopping...bla Jam fruktpektin til kvedegele...siste koking.. :)  
Jada, eg  e håpløs...e vet det, men kjekt å gi bort slikt til gode venner i presang, og snart er det jo jul og tida for litt gavedryss. Kvedegele og Rosegele ( har rosekraft i fryseren) blir søndagskveldens gjøremål. 

Eldkvedeblomst om våren, små rare epler om høsten
og deilig gele med sommersmak til vinteren.

Kvedegeleen er egentlig en eksklusiv liten gave, siden det er mye arbeid både å finne nok epler på busker ( Eldkvede) rundt om i området og lage geleen.
Kvedebusken, plantet som prydbusker for "hvermansen", kor man må plukke dei små eplene med hansker for ikkje å bli heilt oppstukket av lange torner, så koke, sile...og så koke opp safta  igjen  med sukker og få den på glass til gele. 
For meg en glede å lage...og også gi bort ! 
Spiser ikkje så mye av den sjøl gjennom året...mest til ost og kjeks...!
Men en gang husstell-lærer, alltid husstell-lærer...haha! Sitter i kroppen. 

Månen...på siste delen av nattevakta før den bytter plass med sola !

Men når jeg kom ut fra Moa-maskina ja...da såg jeg kor månen skinte....så det var som den sa til meg...du kan no ikkje gå hjem å sette deg i sofaen for å se på Lindmo på en slik fin vinterkveld...! 
Gå deg en tur, jeg skal være din følgesvenn....vise deg veien, lyse for deg....!
Takk for turen til månen og for lyset fra måneskinnet...! 

Det blei en fin tur...hvor jeg fikk renset litt opp i topplokket etter ei uke med både høg aktivitet på jobb og på fritida.
Jeg er en mester til å gjemmer dei fine, kanskje korte, men gode stundene innerst i hjertet, og alt det andre kaster jeg i søppelet...lite miljøvennlig kanskje, for jeg tror ikkje dei egner seg til gjenvinning.

Lørdag var det bursdagsselskap på Hareide for Ingrid, fadderbarn på 15 år, og på vegen dit var det som alltid Klovetinden som fanget blikket mitt...dinne dagen i vinterdrakt.  Øyekvile..........
Mett og god...og full av glede etter mye latter i lag med kjekke folk, så kom det jammen et blogginnlegg i kvelds/nattetimen.  Home alone...gir lite tv-titting, og dermed tid til mye annet.

Ønsker mine venner en god november....snart er det adventstid.....og kanskje har du noen juleønsker? 
Jeg ønsker at dagene for deg skal bli så gode som mulig....om det er dager som gir opplevelser som ikkje er gode...se om du får lagt dei under snøen for ei stund...fryse dei ned...så du får en liten velfortjent pause....
Å du....ta vare på hverdagsgledene.....om dei er aldri så korte og små, så e dem no så kjærkomne . 

"Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn"   

Av Anne Grete Preus