Rondane...ørefred og sjelefred!

Når endelig det fine høstværet kom til Ålesund og omegn, så var ikkje folk sein om å snøre turskoa og pakke litt niste i sekken og bestemme seg for turmål. Facebook flommer over av flotte bilder av smilende folk som har ofret svettedråper og blitt sårbeinte for å nå en topp med spektakulær utsikt over fjord og fjell.
Spreke folk, som smiler fra øre til øre og noterer nøyaktig høydemeter på toppen......Saksa med sine nye trapper, rager 1073 moh., Slogen 1564 moh................Lauparen 1434 moh...osv. Kjekt å se dei flotte bildene, selv om jeg selv velger å holde meg på adskillig lavere fjell!! Med høydeskrekk som fører til skjelvende bein og traumatiske tanker om hva som kan skje hvis.... så er jeg ikkje bygd for hverken fjelltopper eller høye bygninger! For å si det sånn...mens alle andre turister stod med ryggen til utsikten på Empire State Building 381 m høy, for å få tatt spektakulære selfies, så sto jeg klistret inn til veggen og tvang meg til å tenke på at det ikkje var lenge til vi var på bakken igjen om trappene var raske å gå og heisene ikkje stod!!!
Men Pilen/Pila 103 moh, Emblemsfjellet, Nesaksla, for ikkje å snakke om vakre Molnesfjellet 122 moh, er litt mer i mi ånd. Flotte turopplevelser med utsikt over naturen rundt!

Rondane, reinmose og lyng, vidde og fjell..........hodekvile.

Men forrige helg var min gode venninne og jeg  i Rondane og gikk til Peer Gynt hytta som ligger på 1100 moh.  Flatt terreng som passer for dei aller fleste bein, enten om dei er små, store, låke eller gamle....eller har høydeskrekk.
Før om åra har vi 2 alltid hatt en forsommer tur og en høsttur, hvor vi har gått til Rondvassbu og til Peer Gynt hytta. Da har vi bodd luksuriøst i den tidligere Utgårdhytta!!!! Der var det ikkje spart på nokke, men absolutt ikkje sånn at vi følte at den var for fin til å brukes. Nei, hytta var koselig og rommelig med gode sofaputer å synke ned i når beina trengte kvile og det knitret i peisen mens matduften spredde seg rundt i hytta pga den gode retten som kokken Ann Cecilie hadde smelt i hop!!!!
"Dropsforeningen", fortsatt bestående kun av formann og nestformann ( undertegnede), hadde alltid et møte i forkant for å bestemme meny og lage handleliste!!! Og selv om hytta blei solgt for noen år siden, så har drømmen om tur til Rondane stått sterk. Så i år bestilte vi hytte på Rondane Høyfjellshotell, hadde planleggingsmøte og la i vei 11. september. Allerede før vi kom til Stryn såg vi at høstfargene var kommet, og vi gledet oss til å se dei fargerike lyngane i  kontrast til den grå/grønne reinmosen i Rondane.

Tja...utapå rank og innapå frank

Vi kom seint opp til hytta, og det var kanskje like greit, for den holdt absolutt ikkje nokke høy standard , nei!! Varmen var skrudd av så der var iskaldt, ingen ved å fyre med, peisen full av gammelt grillkull og sneiper, koppene i kjøkkenskapet fulle av kaffirester......jada.....litt sint dame, men fattet og med bilder av alt på mobilen, gikk i rask gange opp til hotellresepsjonen! Men der stod den no ei ung jente, og jeg formidlet på en fin måte at vi var litt "oppgitt" over tilstanden, men at hun fikk orientere sin sjef om hyttetilstanden og gi oss ei tilbakemelding ved anledning.
Jada...fikk vasket litt, brygget oss en kopp te og spist deilig brødskiver fra Lom Bakeri...skrudd på varmovnen på max, og lagt på vårt eget medbrakte sengetøy, så da hadde vi det greit og da kom jammen Ole Lukkeøye fort!


Morgenstund har gull i munn ( i alle fall på fjellet), og derfor er det greit å få mye ut av dagen når en har fri.
Så med god niste i sekken og ull både her og der, så startet vi turen til Peer Gynt hytta.
Flatt terreng, ørefred, sjelefred  og fargane da.... så vakre farger at vi brukte ekstra lang tid innover siden vi stadig stoppet opp og tok bilder av dvergbjørk med fargetoner fra grønt til gult, oransje og røde nyanser, tyttebærlyng, blåbærlyng, tranebær , bjørk som hadde tatt på seg høstantrekkene og mange andre vekster som vi  beundret, fotograferte og virkelig lagret i hodets harddisc. Der ligger dem klare til bruk en vinterdag!

Fjellheimen i "trolsk vær".

Jeg formelig kjente at dette fikk mine batterier som var kommet nesten ned på laveste nivå, til å fylles breddfulle!! Åh...kor godt var det ikkje å se den vakre naturen , dem lange dalene, høye fjelltoppene og den vakre reinmosen???? Og mens kameraet flittig blei brukt, så kjente jeg den gode høstlukta!!! Den kan ikkje lagres i et kamera, men den lagres i hodet og kan fornemmes om vi tenker på den!!
Ja, jammen var vi heldige som traff så bra med fargene på turen vår. Det kunne vært bare brune toner om regn og frost hadde kommet før.

Peer Gynt hytta, ei rustikk og vakker bygning.

Selv om det var lavt skydekke og grå himmel, så regnet det ikkje. Vinden var god når vi gikk inn til hytta, men skarp når vi satt oss ned for å raste. På med vindtett jakke, votter...og fyr på stormkjøkkenet for å få brygget seg en perfekt kopp te!! Deilig niste, sjokolade, banankake...ja, vi sparer ikkje på kaloriene når vi er på tur!

Ikkje lett å ta bilde når steinen en sitter på er så glatt at en nesten landa i matboksa !

Men tradisjons tro, så hadde vi òg hver vår Smirnoff Ice i sekken som vi tradisjons tro nyter ved elvekanten ved Peer Gynt hytta, men i år blei faktisk tradisjonen brutt. Det var rett og slett for kaldt å nyte kald drikke....men, når vi kom litt sårbeinte tilbake til hytta etter å ha forsøkt å teste badevannet i Bergtjønn ( iskaldt.no), så smakte den fortreffelig.
Kokken stilte med ovnsbakt klippfisk og godt garnityr til middag og jammen kom ikke Ole Lukkeøye den kvelden og!! Tidligere enn dagen før til å med!!

Ovnsbakt klippfisk med godt tilbehør! Nam!

Søndag, regn og skodde på nesetippen. Da blei det tidelig og påspandert frokost på hotellet og reduksjon i hytteprisen når sjefen for hotellet fikk sett bildene av ankomstdagen vår. Greit det...vi nøt den frokosten, men 09.15 satt vi igjen i bilen.

Med utsikt til Kylling gård...tror e !

Brøste neste og blåbærtur!
Bortsett fra at blåbæra var knøttlita og ganske sur, så blei det òg en koselig tur, faktisk i oppholdsvær og fin temperatur. Og når tevannet koker, utsikta er vidunderlig og nista inneholder nystekte hotellvafler med brunost, ja da er livet godt å leve!!
Ferdiglaget middag servert av Ann Cecilie sin husbond smakte fortreffelig når vi kom hjem igjen.
Så da var det ikkje bare batteria som var blitt fylt opp den helga, men også kalorinivået!! Pyttsann.....skal nå kose seg også da!! Knekkebrødpakken står klar til frokosten mandag morgen.....en får skille mellom hverdag og fest!!

Bergtjønn....for kaldt til annet enn fotbad i år!

Takk for turen kjekkeste Ann Cecilie.....var ikke du , ville noe i verden mangle, en skjønnhet, en blå blomst.

Allerede september...........!

Høstnatt 2014

Så sitter jeg her da...og ser at det har blitt natt ute..........ikke en lys sommernatt, men en høstnatt.
Bilen er full av dogg, og temperaturen ute er ca10 grader. Ikke verst egentlig, når jeg tenker på at i sommer var dagtemperaturen helt ned i 6 grader.
Men vi har altså brukt opp den første dagen i september og årets første høstmåned er i gang.
Så da jeg kjørte hjem fra jobb i dag, la jeg merke til at mange av trærne hadde fått nye farger på bladverket....gult, brun, oransj.............en palett som jeg trives med.

Det mørkner litt tidligere for hver kveld, og gresset vokse saktere!
2 ting som gjør meg glad....for da kan jeg tenne lyktene mine med store stearinlys på trappa, og gressklipping er snart unødvendig.
Stearinlys inne derimot, skal det bli mindre av.
Brannfaren er jo en ting, men soten...grøss og gru!
Med nymalt stue og kjøkken så får jeg se om jeg kan drøye det en stund, og heller investere i batteridrevne lys.
Når vi fjernet bilder på veggene i sommer for nymaling, så ville jeg kaste opp.Veggene var musegrå, og jeg tenkte.......fysj....vi har levd i et møkkahus!!
Neida....det har vi ikke, men hadde ikke tenkt over at veggene hadde skiftet nyanse fra hvit, til grå!!!
Men nå er dei lyse igjen...enn så lenge.

Men sommermåneden august 2015...med både fineværsdager og regnværsdager er over og er nå bare minner i tidens minnebok.

Vakre minner fra gode feriedager, slitsomme minner fra jobbstart og spennende minner fra studiestart.
Feriedager med late frokoster og seine kvelder......! Hmmm...kjekke minner.
Jobbstart med masse beskjeder, nye bekjentskaper, tidspress, seine ettermiddager før middagslaging,
planlegging og så forhåpentligvis noen timer søvn, hvis ikke nattetankene tar dei.
Studiestart med spenning og sommerfugler i magen. Klarer jeg det? Kjenner jeg noen der? Så mye kjekt jeg skal få lære. Aldri for gammel til å lære noe nytt !!
Føyer seg vel bare inn i rekken av:Wenche gjør ting hun ikke kan.

Jeg avsluttet august med en liten tur på Langevannet.
Satt nå der oppe ved vannet på en stein og nøt stillheten.
Men da kom det to unge menn i sin beste alder, som rigget seg til et stykke unna meg, men midt i mitt øyensyn og gjorde seg klar for bading.
Reiste meg opp når dei hadde kasta turgenseren og låra turbuksen. Ditta kunne no bli litt pinlig...kanskje ikkje for dem, men for meg. Hadde dem ikkje sett meg,kanskje???
Dem letta ikkje på øyenbryna engang, så mens t-skjorta blei vrengt av....var jeg superrask over demninga og satte i vei nedover mot bilen igjen.
Ikkje søren om jeg skulle bli omtalt som " ho gamle kjerringa som glodde på oss når vi bada".
Nei....utsette seg for slikt??? Kommer ikkje på tale.

I neste uke må jeg inn på hytta å plukke litt rips.
Har ikkje tid før!
Har allerede både saftet og syltet litt av hvert.
Som etterutdanningstudent på Mat, Kultur og Konservering, så må man praktisere litt.
Så smakfull sol/rips-saft, ripsgele, rosegele og hermetiske stikkelsbær står no på lur i kjølerommet til bruk på en kald vinterdag.
Til helga blir det Kortreist Gjestebud som tema på studiehelga! Spennende!

Men må jo også ha litt ripsbær på lur i fryseren til ripsdesserten på ymse gjestebod.
Sommersmak midt på mørkeste vinteren er tingen.

Men alt er jo litt seint i år......så det blir vel oktober før dem gode Aromaeplene kan høstes, og tyttebæra får vi leite etter når vi skal på jentetur til Rondane i midten av september.
Leste i avisa i dag at hjortejakta har begynt, og jegerne har allerede fått felt en del dyr.
Skrekk og gru...best å finne frem refleksvesten om jeg skal våge meg ut på en ørliten sopptur.
Nei...med all dinna flåtten i tillegg til adrinalinfulle jegere, så får jeg holde meg til champinjonger. Dem er lette å få tak i heile året.
Tja...et par timer søvn må e vel ha...får vel finne senga.....ikkje sikkert e får sove.................men har no ei god bok eller 3 på nattbordet...om tradisjonsmat, korn...ZZZ..Z  :)

Krim på lydbok på kjøkkenbenken og fagstoff på nattbordet.!!!
Ja, "det gjelder å prioritere tida si" , som min kjære sa til meg når gutta var små!!

Ja...prioritere meg her, og prioritere meg der, sa kjerringa mens ho rørte i gelegryta, hørte på ei lydbok, venta på at rundstykka skulle hevest slik at steikovene kunne brukes til annet enn sterilisering av glass!! Sa nokke prioritere tida si???

Natta!!!

En sommer er over.....

I dag var det siste sendingen til Reiseradioen og dem avslutter alltid med at Kirsti Sparboe synger:
"En sommer er over....! "
Så da er det vel slik da, at sommeren er over!!

Men for å trøste meg selv, så sier jeg høyt... : den er no bare på hell da, for første høstmåneden er september og vi skriver forsatt august.

Og sommerværet...ja, det har vært bortreist på ubestemt tid i sommer, men nå har det visst i følge meteorologene, tenkt å komme på visitt !!!! Jippi...
Ja...da må vi faktisk si at det er sommer ei lita stund til :)
Så selv om jobbstresset har begynt, skuldrene har snart nådd normal posisjon..sånn omtrent i høyde med ørene, så kan en iallefall glede seg over det fine været.
Tidlig i sommer så var jeg på en fin tur i litt regnvær til Kastesetra !
Har tidligere omtalt den i et blogginnlegg.........og på den turen var min gode venninne Elisabeth mitt kjekke turfølge !!
I bilen hjem, så blei vi enige om at vi også måtte ta oss en tur til Reindalsetra iløpet av sommeren.
Elisabeth hadde ikkje vært der, og jeg stilte mer enn villig som GUIDE !!!

Nostalgi, nostalgi........ kjekke barndomsminner om rømmegrøt, limonade, fisking og ikkje minst Huldrekoppen!!!!!
Men min mor minnet meg en kveld på en " traumatisk" opplevelse på Reindalsetra i min barndom, som jeg nok har fortrengt:
Vi hadde trasket oss opp til Reindalssetra på en torsdag i tungt skodderegn på en glatt og sleip sti !!
Motivasjonen var at det var potetballservering på torsdager der...og det var min favorittmat.
Når vi endelig kom opp, så stod det ikkje potetball på menyen, men FISKEBOLLER, som var det aller værste jeg visste !!!!!!!
Da gråt jeg av skuffelse !! Jaja....godt til tider at jeg har selektiv hukommelse :)

Her er det "berre lekkert".

Men i går var Elisabeth og jeg på tur til Reindalsetra.
Heldige oss som "traff" en av dei få og kanskje fineste sommerdagen i heile sommer...varmt og passe overskyet til å gå en tur i Tafjordfjella.
Å vi møttes tidelig i Dragsundet for å ha felleskjøring innover,  klare med gode fjellsko, sekk med mat og drikke og ikkje minst glede over å få dele dagen med det målet for øyet: Reidalsetra .
Og turen innover i mot Tafjorden er jo en nytelse i seg selv. Vakker natur, blågrønn sjø og grønne marker med kyr som beitet.
Når vi passerte Fjøra hevet vi blikket over mot Kastesætra, og omtrent kjente gangsperra i låra......
Kvernhusneset, Osvika og Kaste gård fikk jeg også gleden av å besøke på en av Storfjordens Venner sine turer i sommer. Da var det ho mor som var turfølge.

Fra Kvernhusneset og Kaste gård

Disse fraflytta gårdene som ligger slik til at en bør ha båt for å komme seg dit. Kjekt å få ta nå slike turmål.
Den dagen var det også nydelig sommervær og på hver gård var det lokale folk som fortalte om historien til gården.

Jeg blir ydmyk og rørt når jeg hører om det arbeidet gardsfolka før utførte. Dei sleit fra morgen til kveld får å få mat nok til både folk og fe.
Det var ikkje akkurat slik at dem kunne bestille Adams Matkasse på døra, nei !!

Videre så kjørte vi forbi Muldalen...og jeg hilste opp til huset på kanten og sa takk for sist!!!
Også en fin kveldstur med koselig turfølge av Monika,med en liten visitt hos kjekke eiere av fremste gårdalen i Muldalen !!!

Zakariasdammen

Men siste stopp var Zakariasdammen på kjøreturen og start på dagens turmål.

Og siden hverken Elisabeth eller jeg er noen "motbakkeløpere", så holdt vi et jevnt, rolig tempo innover langs vannet, og stigningene blei "angrepet" med godt humør og en liten pause for å nyte utsikten og det friske, gode vannet i drikkeflaska!!!!
Høflige som vi er, så slapp vi forbi andre som hadde det mer travelt enn oss, og sa et hyggelig "hei" til de som allerede var på returen!!!
Når den siste kneika var besteget, så blei det tid til en lefsebit og litt "stolte-fotografering" !!
Jippi.....no var det bare fine og flate vegen inn til Reindalsetra!!!!

Målet nådd og kvile for trette føtter, niste, kaffi og brus....og svele, ja og utsikt mot Veltdalen, Huldrekoppen og fjella rundt!!!! Det kan ikkje bli et vakrere skue blei vi enige om!
Det gode liv er å gripe øyeblikket, og det gjorde vi.

Og turmålet......ja, det må enhver sett for seg selv.
For oss den dagen, var det et mål som var oppnåelig og som gav oss gode minner som kan hentes frem på en mørk vinterdag.

Jeg har innsett at tida for tindebestiging er over, men at gleden for meg er like stor om jeg kommer meg opp på Molnesfjellet eller om jeg klarer Reindalsetra.

Nesaksla var også et mål jeg har hatt både i fjor, i år og til neste år!!!! 
Men jeg kom meg faktisk dit i sommer i lag med Eva som kjekt turfølge.
Vi var også begge noenlunde i like "god" form, så mens hennes mann og datter tok rolla som harer...så brukte vi tida i demmes fotspor oppover mot Rampestreken.
Beregnet tid opp 1 1/2 time stod det på et skilt ved start, og vi brukte akkurat det opp.
Men dei siste metrane ...på trappene...utpå der, og laaangt ned der!!! Ja, dem bare bekrefta at høydeskrekken min er inntakt!!

Men e klarte det!!!  Og jeg kom meg ned igjen også!
En seier for meg etter et heilt år med en trøblete hæl. Trøbbelet er der ennå, men i mindre format, heldigvis!!!!

Varm og fin kveld i Spania

Sommerferie, Spania, sol, svømming og Sangaria gjorde underverker for kropp, sjel, vond rygg og trøblete bein.
Jeg bare kjenner på at behovet for dissa faktorene blir viktigere og viktigere for oss om batteriene skal være oppladet til høsten kommer sigende.

Og når jeg får presset inn både en tur til Gausdal og noen dager i Fredrikstad i løpet av ferien, så klager jeg ikkje.

Aldri en sommer uten nokken dager i Plankebyen med innlagt cafebesøk i Gamlebyen!!!
Heller aldri en sommer uten litt familie på besøk....og vi er så liten familie at vi samles rundt matfatet og nyter tida i lag når vi møtes.I år rakk vi også et par kveldsturer,

Men Reidalsetra sånn heilt på tampen av sommeren, var heilt supert!

At høsten nærmer seg er vel bare å akseptere. 

Har allerede funnet litt kantareller, sett et par gåsetrekk mot syd og observert at stæren samler seg i flokker igjen, så da er det vel bare til å innse da at dagene blir kortere og så starte nedtellingen til høstferien.

Men før det, så er det både jobb og studier som skal ta tida mi, og klarer jeg å presse inn en sopptur eller en kveldstur opp til dyra så skal sette det på kontoen for : lykke !

Dyra får første prioritet selvfølgelig, for hvem kan motstå en saueklem i ny og ne!!

Kveldstur til Muldalen.

Muldalen, 27 juni 2015

Hvor mange ganger har jeg ikkje kikket opp til disse husa i Muldalen og tenkt på at opp dit skal jeg en gang gå????

På veg fra tur i Tafjordfjella, så har det bare ikkje kommet en anledning for å gå opp, men i går slo jeg altså til.

Mye av æren for det skal huseierne av dette lille bruket ha, for dei møtte jeg tidligere i sommer på en tur til Kastesetra. Så hyggelige folk, som snakket så varmt om Muldalen.

Jeg måtte bare stikke innom om jeg tok turen opp,og dei var der.

Så i går blei det altså en kveldstur opp i lag med min gode venninne Monika fra Eidsdalen.

Oppmuntrende ord på vegen!

Med nysmurt Foccaciabrød i nisten, drikkeflaske og oppladet kamera så startet vi på 2,5 km tur med 13 hårnålssvinger opp til målet.

En koselig tur med fine fotomotiv langs veien.

Og når jeg kom opp til gården og banket på  inngangsdøra på det koselige huset, så blei jeg møtt av et hyggelig smil....til tross for at vi forstyrret dei midt i oppussingsprosjektet.

Vi blei vist rundt og det må jeg si....for et pågangsmot og en arbeidsinnsats...

ja, jeg bare " Bøyer meg i hatten" som Heidi Weng sa !!!! Så imponerendes!!

Og da jeg blei guidet inn til stuevinduet og fikk se den utsikta...........ja, da skjønner jeg så godt hva dei falt for når dei kjøpte stedet!!!!
Øyekvile..............

Men Monika og jeg tok også turen videre ned for å se på fossen!!!
Med sug i magen, men heldigvis ganske stødig fot og med rekkverk på endel av stien, så kom vi til utsiktspunktet!
Utrolig flott skue av et fossefall på omkring 200 m. 

Fossen blir kalla "Keiser Wilhelms foss" og allerede i 1890 fikk Den Norske Turistforening tilskudd til å bygge vegen ned til platået.

Kveldsrast med heilt fantastisk utsikt.

Her blei nista inntatt, men en måtte passe godt på både drikkeflaske og nektarin slik at dei ikkje trilla utafor!! Hellinga var bratt, men jeg satt trygt på en stein så langt fra kanten som mulig!!
Ja jeg innrømmer det...jeg er ikkje glad i høyden lenger! Skylder på alderdommen!!!

Men så begav vi oss på hjemturen...koselig prat, masse latter og nydelig kveldslys gjorde turen nedover lett å gå!!!

En liten kjøretur, for å sette av Monika på Linge fergeleie og takke for supert turfølge med en god klem!!! Så bar det utover mot Ålesund igjen.

Tilbake til start!!!! 

Var hjemme rundt midnatt............mett av store inntrykk!!!
Supert det, både kalorifatt og sunt !!!

Takk for tida til både Monikamor og huseigerene på Muldal gård!!!

Sommerjuli.......herlig!

Med knebukser, joggesko og ei lett vindjakke, så reiste jeg innover mot Gården for å hilse på dyra i ettermiddag.
3 uker uten kontakt med dei 4-beinte skaper et stort savn!!!
Jeg kjørte hjemmenfra i solskinn, men før jeg fikk parkert bilen så grånet himlen til...det tok til å blåse og temperaturen gikk på få minutter fra18 grader til 14.
Så braket det løs, og himlens sluser åpnet seg så mye at det kraftigste stillet på vindusviskerne ikkje klarte å ta unna!!!
Så der satt jeg i bilen ....venta til det værste hadde gitt seg.
Heldigvis klarnet det litt opp og jeg tok fatt på den kjente veien med kameraet rundt halsen og en stor herreparaply i handa.
Det luktet så godt av nyvasket natur og den begynte så smått å bli tørket lett av noen solstråler som varmet litt.
Etter 3 uker på ferie og 16 av dagene i Spania, så tålte jeg godt litt regnvær.
I Spania var det fra morgen til kveld fra 30 grader og helt opp til 41.
Litt i overkant varmt for en viking, men sjø, strand, vind og kald drikke gjør det så absolutt levelig for dei fleste.

Det er godt å komme seg til varmere strøk, treffe koselige venner....og også få knytte nye og hyggelige kontakter.
Så vi nøt det fra dag 1. Vi var ute og spiste både på restaurantene på Alhama-området, i Mazzaron og i Murcia, på det meste var vi 23 samlet rundt bordet!!
Og Joar, Knut sin kollega, som fungerte som "støttekontakt " for oss i fjor, stilte i år også opp med både veiledning på restaurantvalg, veivisning og med kokkelering på takterassen.

Bent stilte som personlig trenger for ungdommen, men pga akutt sykdomsforfall så steppet Knut inn som vikar noen dager, og det gikk heilt fint.
Ungdommene hadde trening 2 formiddager og 1 formidddag fri gjennom hele ferien.
De trente kjernemuskelatur, utholdenhet og litt styrke. Flinke ungdommene våre, som gjorde dette frivillig må jeg understreke.

Vi mødrene stilte opp som treningsassistenter, fruktskjærere, supportere, vannbærere....matlagere, klesvaskere osv, osv.....

Her savnet vi Linda, som desverre hadde reist hjem til Norge igjen.

På stranda fikk storegutta med seg noen av etappene på Touren fra strandbaren, men tror det var like mye dei kjekke servitrisene som trakk.
Hver gang det blei gitt drinks, så plinget servitrisene i barbjellen, og jeg har en viss mistanke om at min mann la igjen mye drinks.
Han fikk tilnavnet El Bjello, og det håper jeg var derfor og ikkje nokke anna ..........!

Det gode strandliv.....

Vi damene foretrakk Tinto Verano som tørstedrikk, som vi nøt under parasollene utenfor strandbaren, og flaks for meg så hadde dem gode olivener der og!!!!

Edvard, Simon og Henrik......3 sjarmører!

Sjøen var klar og salt..........ikkje så kaldt, men litt avkjøling blei det heldigvis.
Bassenget ved husene blei brukt til trim hver morgen, mens stranda var absolutt å foretrekke utpå dagen.
Feriens høydepunkt blei hatte-festen. Nokken flinke dame ordnet borddekking og diverse, noen av gutta stod for grillmat kjøp og tilberedning, alle bidro med garnityr..........og selvfølgelig hatter.

Antrekket var valgfritt, og Knut den villspika, fant seg  tilbehør hos "kinamannen" som selger alt fra A til Å. Jeg måtte finne noe "lett", så det blei rosa antrekk, hatt og veske, selvfølgelig fra samme sjappa!!! 100% syntetisk!

Herr og Fru....men hvem er hvem?

Kommentarer er øverflødig.........sier bare:  se bildene.
Så det blei mye latter og høg stemning.

En gal verden.. :)

Men 16 dager går utrolig fort........så da vi var tilbake i Oslo, og så videre til Ålesund så kunne vi godt ha snudd og tatt 16 dager til!!!
Men hjemme var det vakre blomster i beddene....litt ugress ( !), men heldigvis så hadde kjekke østlandsgjester klippet gresset under deres opphold her under Tall Ship Race.

Men fortsatt er det ferie,og derfor er det godt å gjøre noe annet som også er kjekt.
Så det blei litt bursdagsfeiring for Knut på etterskudd, med middag inne og kaffiservering på verandaen i går.

Bursdagsgutten!  29 år fortsatt.

Men søndag i dag, og hva er bedre en å ta seg en tur opp til dyra på gården når gubben skal se på fotball på tv?
Så klar for tur på den samme veien....nå nyvasket natur og alltid nokken nye oppdagelser for øyner og kameralinse !
Lupinene stod fargerike langs veikanten, og selv om de er forhatte og uønskede, så er de utrolig vakre der de står i ulike farger...ranke og flotte.

Men litt opp i bakken så var tistelblomsten kommet i blomst, og under dei rosa blada hadde 3 bier søkt ly for regnet. Dem klamret seg fast og ventet på å tørke opp litt.
Noen sommerblomster  stod langs veikanten, klare i fargene etter et regnskyll.

Etter fjorårets begredelige skade på all blåbærlyng, så var det godt å se at det igjen var kommet ny, grønn lyng langs grøftekanten. Ei eneste blåbær fant jeg, men det smakte godt.
Sauene hadde trukket seg inn i gapahuken for å få le fra regnet, men kom springende mot meg når jeg ropte på de.
Og da dei hørte lyden av knekkebrødpakken som blei revet opp, så slikket de seg rundt munnen og strakte hals mot meg.

Lille-Pille, den besteste av alle søyene !

Ingen av gardsfolket var der, men Bondekona har sagt at jeg bare må ta turen uansett!!!
Svalene på låven var blitt flere siden i begynnelsen av juni og jeg mistenker at det var kull nr 2 som nå testet flygeteknikker.
Dem tittet nysgjerrige ut av låveluka i mønet på grindløa, og blei nok kurset av foreldre og eldre søsken til " hvordan bli den beste flygeren".

Men dei fløy lavt, og jeg har alltid lært at det betyr dårlig vær i vente.
Så etter å ha hatt en liten passiar med dyra, og så beundret dei vakre blomstene til Bondekona, så grånet det til igjen.

Stauder som får godt stell.

Store regndråper kom først litt spredt,men så var det bare til å slå opp den store herreparaplyen.
Blei nesten litt nostalgisk, der det "trommet" på paraplytaket.

Det er sommerregn......det frisker opp !

Minnet meg om min barndoms sommer på Vasstranda, når jeg i regnværet skulle springe bort til farmor på søndagskveldene under en stor paraply, for å sjekke om prøvevaffelkaka var klar for testing!!!
Sommerregn#paraply#slagstøvler#myggstikk#kortebukse#vaffler#nostalgi#barndom

Sola strakte frem nokken stråler igjen og solregn ga vakre farger.
Den ene humla såg jeg på veg tilbake til bilen, hadde kommet seg opp på blomsen for å tørke seg.
Jeg kunne slå sammen paraplyen og syntes jeg hadde hatt en fin tur.

Humler til opptørking.

Spania er flott, Norge er flott...heldig er jeg som kan være gjest i tiden på begge steder.

Setretur til Kastesetra, retning Tafjorden!!!!

Da er første ferieuka brukt opp, og sommeren lar fortsatt vente på seg!!!
Sommerbuksa ligger nystrøken i skapet, og "sandalertene" er klare for nylakkede sommertær...,
men nei......!!!
Fortsatt er Devoldgenseren i bruk i kombinasjon med den hjemmestrikka Mariusgenseren.
 Jaja...., ikkje slik at e ikkje er fornøyd med antrekket, men det er jo en fare for at sommerklærne kan "krympe" litt i skapet, når fuktigheten ute er så stor!!
Det har e nemlig opplevd noen ganger før! Men forresten ...det var jo med bunaden min...og på over 20 år,så hadde den "krympa" myyyyye !! Men ull krymper jo lett da!!!

Uansett vær...det er godt med ferie. Kan ikkje akkurat si late dager, for her har det vært høg aktivitet!

Etter en flott og solrik opplevelse på Giskespelet, etterfulgt av en strandtur i Molnesfjøre på søndagskvelden, så startet det "glade" kaos!

Mandag var det tømming og klargjøring av stua for en ny runde med maling.
Ville kaste opp når vi tok bort bilder og flyttet på møbler og vi fikk se hvor svart det var over alt.
Sot fra hundrevis av lys og vedfyring siste 7 åra hadde virkelig satt sine spor!
Heretter blir det kun elektriske lys.....med unntak av adventslys til jul!!

Men antikkhvit maling blei kjøpt og litt ekstra arbeidskraft hyret inn, så vips...no er det lyst, fint og nymalt på stua og når vi var i farta så tok vi like godt gangen òg.
At kjøkkenet i dinne prosessen no ser ut som om e lever i en episode av " Syke samlere" får e heller tåle.

Neste uke står derfor kjøkkenet for tur...................men der er det så mye å rydde bort, så..! Phu...jaja...det blir vel ei rå!!

Midt opp i alt ditte, så har jeg da hatt et par ekstremt nødvendige besøk hos kiropraktor.
Etter noen måneder med dårlig nattesøvn og mye smerter i setepartiet, så eskalerte det hele etter litt knall og fall på turen til Kurla på Hellesylt.
Korsryggen var den som tok støyten, når "fjellgeita" sklei på det glattet berget og beina fòr til værs!!
Og brillene som hadde blitt plassert til kvile oppå haudet var og blei borte.
Oppdaget det ikkje med det samme, og etter at flere hjelpere samlet seg om leiteaksjonen uten resultat, så ga jeg opp og fortsatte turen, et brillepar fattigere , men en vond rygg "rikere".
Dårlig utbytte, men turen var super, og der var jo bra!!!!
Så da blei det altså nokken tura til kiropraktoren som knadde og smelte på plass et korsbein som var "litt i ubalanse" kan man si!!
Så dette året med krykker, innleggsåler, skjev gange og et  ufrivillig møte med berget + litt til... satte seg i ryggen min, men jeg fikk heldigvis kyndig hjelp av kiropraktor Karlsen på Skodje!!! Hurra for at slike flinke folk kan hjelpe oss " svaklingene".

Men...beste opplevelsen i ferien så langt var turen til Kastesetra i går.
Valldalen Bygdekvinnelag stod som arrangør for denne turen, og den stod omtalt i Sunnmørsposten i lag med mange andre arrangementer i omegn..
Norddal kommune har i flere år arrangert slike turer fikk jeg vite i går, for dem som måtte ønske å bli med. Jippi....
Vil anbefale å gå inn på hjemmesida til kommunen der og skjekke ka som er "vekas tur".

Og i går var det altså tur til Kastesetra som ligger på motsatt side av Fjøra, 484 m over havet. Det er setra til storgården Kaste. En tur jeg aldri hadde kommet på å tatt  på egen hånd.

Løypestrengen opp til det kvite huset Litlehjellen var fortsatt i bruk. Elisabeth og jeg starta med friskt mot.

Vi møtte opp på Fjøra og blei frakta til Osvika med båt, og starta turen der 0 meter over havet og fulgte da ei rås som skulle føre oss opp til setra som lå høgt der oppe....som ene kjentmannen sa "omtrent der du ser toppene av dissa furuene"...synes e såg furuer mange plassa e, så kem av dem mente ha???

Uren..Luren...Himmelturen.....,og litt steinrøys også!
Ja, for å si det sånn...så var ikkje det turen du burde snuble på, for det var langt ned..og bratt!!

Så med gode tursko , niste i sekken, regnjakke og koselig turfølge så starta vi med friskt mot.
Kneikene var tunge og kondisen absolutt ikkje av den beste, men jeg er sta og seig og det hjelper.
Glatte orerøtter, steiner med mose og fuktig løv ga meg nokken nesten horrisontale opplevelser, men det gikk bra.
Og når ei trivelig og flott bygdekvinne på over 70 år kavet seg oppover og ikkje gav opp, da kunne i hvert fall ikkje e gi opp!
Så jeg tok nokken magadrag med frisk fjelluft og tenkte på ditte sannhetsordet:
du kjem deg ikkje til fjells når du går på en flat veg!!!!
Neida, men litt flatere hadde no vært greit da!!!!

Når vi faktsk var så høgt oppe at vi såg ned på høgspentledningane, og tunnellene fra Fjøra og til Tafjorden så ut som en middels tykk ulltråd...ja, da var vi høgt da!!!!!!!

Ser du tunnellen????? Laaaangt der nede!

Men heile turfølget kom seg opp og nøt både utsikt og aldeles nydelig matpakke.
Maten er jo halve turen, så gode skiver med baconpostei, litt skuffekake, 1/2 melkerull og iste......................nam!
Og guiden fortalte om dei 2 setrene og gardene dem hørte til.
Kaste gard var en rikmannsgard og husa både masse folk og fe.Det gav høg staus å være dreng eller budeie på den garden.
Garden ætta fra Giskefrendane...kanskje var dem ættlinga fra Arnungane som e hørte om på Giskespelet forrige søndag????

Ser du Valldalen lang der borte til høyre??? Her blei nista spist til dinne fantastiske utsikta. Og hjorten hadde barket et stort ospetre.

Så der stod vi altså....rødkinna, i regnjakke og med masse knott rundt ørene å hørt på lokalhistorie og nokken hjortejaktskrøner!!!  Kjekt  det og interessant.
Men så bar det nedover...og det gikk fortere kan man trygt si, men på dem bratteste partia satt jeg meg på huk og brukte rompa som tyngdekraft for ikkje å komme for nær ut på kanten!
Det hjalp godt, det !!!

Floraen i Tafjorden er jo viden kjent, og vi såg så mange vakre blomster på veg oppover. Spesielt dei ville orkideane i Marihandslekta vokser der. Så skjøre og nydelige...
Og dei små fiolane strålte mot oss i klare farge og minnet oss om at det faktisk er midtsommerstid, men som den eine i turfølget sa:
hadde dinne sommeren vært for 100 år siden, så hadde den blitt skrevet om som et u-år i gardshistorien.

Velkommen !

Men vi var så fornøyde med turen, samtidig som jeg i mitt stille sinn takka for at jeg ikkje hadde rolla som budeie på Kastesetra og skulle bære melk ned til garden hver eineste dag i alt slags vær.
Dei måtte ha vært dyktige og sterke dem budeiene som jobba der.

Så derfor skal e ikkje syte over litt gangsperre og vonde hæler i dag....for det var verd det!!
Og nokke motbakkeløper skal e aldri bli!
Får si det som mitt gode turfølge så godt sa: det e no nok motbakker i livet om e ikkje skal springe dem også!!!!

Men e må bare takke for flott tur av Valldalen Bygdekvinnelag!!
Skulle ønske e kunne blitt ei bygdekvinne, men byrotte som e no en gang er, så tar e til takke med dem gode turane opp til dyra på gården og så slike fine turer som i går.
Det gode liv for meg!!!!!!

Vakumpakkede tepper til Nepal !

Bare en liten oppdatering på Nepalteppe-innlegget , nå med dokumentasjon på at vakumering kan brukes til så mangt.
Jeg har fått mange koselige tilbakemeldinger på innlegget mitt om å strikke et godt og varmt ullteppe til et lite barn i Nepal!!!
Det er mange mennesker i min omkrets som har omsorg og hjertevarme for medmennesker som lider, selv om de bor så langt unna som Nepal.
Og det første teppet er allerede blitt levert til meg av superstrikkersken Vigdis Erstad.
Et lekkert teppe, som var strikket i 3 remser slik at det var lett å montere :)

Vigdisteppet...klart for hekling!

Takk, snille Vigdis...tror det er et av de lekreste teppene jeg har sett.
I går blei det montert av en av dei supre Langevågsdamene, mens jeg snart er klar med heklekroken for å hekle kant rundt!!! Litt av et teamwork  :)

Så vi møttes altså i går....nokken av dei flinke bedehusdamene og jeg!!

Vi vakumerte hele 17 tepper som skal sendes etter 1 august, når vi får klarsignal fra Kristin Bøhler på Okaldunga Sykehus.

Vakumpakking gav syltynne resultater....synd vi ikkje kan bruke det rundt midja!!! Det hadde vært nokke !

Vi fikk faktisk 9 tepper i en kasse...og noen av dei teppa var litt store. Det er nok rekord.
Når vi pakka og vakumerte dem, så såg dem ut som ei side med røykalaks !!!!!
Og nokken av damene hadde siden sist strikket et teppe til, og var i full gang med monteringen!!
Men inspirert av det  "remseteppet" så tror jeg vi alle var enig i at
det var jammen praktisk!!
Det blir nok strikkemetoden fremover.


Den knakendes kjekke Helge Andrè Korsnes, er vi en stor takk skyldig for vakumeringsposene.
Var nedom han med en pose "munngodt" til kaffien, som takk for hjelpa og velviljen, og han ønsket meg lykke til med prosjektet og trengte jeg flere poser,så måtte jeg bare ta kontakt!!!!

Teppene før vakumeringsprosessen!! Ekje dem lekre???

Men nå er det sommerferie for "de flittige liser", men et lite strikketøy i reiseveska er jo ei god tidtrøyte, særlig om regnværet holder seg ei stund!!!

God sommer...og for dei strikkelystne: strikk i vei...om du ikkje vil montere sjøl,
så stiller vi " kvinnesterke" til høsten.
Ikkje bare strikker og syr vi, men vi koser oss og prater! Kaffi og kake er der også...!
Kjekt!