Det er årets første vårmåned i 2024 ...det gledes!

 

Velkommen mars! Dagens turmål : Verahornet....den lille perla på Sjøholt!

Fredag var det 1.mars. ..og første offisielle vårdag i 2024. 

Denne datoen er magisk for meg, siden vinteren offisielt er over og vi går mot lysere og lengre dager. 

Forhåpentligvis kan vi forvente høyere dagtemperaturer og kanskje frostfrie netter snart, sjøl om vi vet at det kan bli mange kalde og kanskje snørike dager før mai er over ! 😔

17.mai med stillongs under bunads-stakken har e hatt før.   ALLTID BEREDT! Det ligger en ullstilongs nyvaska og klar til bruk, heilt frem til St.Hans!!!!  

Men, fattige er dei som ikkje drøymer, sies det ...og jeg drømmer om milde, fine vårdager!

Når e logga meg ut fra jobb 15.30 fredag, var jeg fast bestemt på at lørdagen skulle brukes til en fjelltur uansett vær og føreforhold. 

Fikk heldigvis tatt meg en liten prat med en kjekk kar som bor oppe i lia på Sjøholt og som daglig kjører noen av brukerne våre på til og fra jobb. 

 "Du....... korsen e det med snø på Verahornet ? Mykje eller?"

Nei, han meinte at det såg ut som det var mange bare partier. 

"Supert", sa jeg ! 

Der og da bestemte jeg meg for at "Verahornet" skulle bestiges uansett vær- og føreforhold på lørdag. 

Ja,..det er jo ikkje akkurat nokke Mount Everest vi snakker om, men absolutt den vakreste, lille fjelltoppen e vet om, kun 519 moh. 

OG FOR EI UTSIKT!!!

Liten innsats med oppoverbakker til en fantastisk gevinst når en kommer opp og ser seg rundt!

Jeg bare elsker det turmålet og har gått der i alle dei 4 årstidene, og i alt slags vær. 

Gode klær til ulikt vær, godt humør og en liten porsjon med stahet hjelper på når en skal nå et mål....og jeg har hørt at jeg er litt sta....men vet ikkje heilt om det stemmer.

Hasseltrærne ved parkeringsplassen hadde lange ranker..og det er et fint vårtegn for meg.

Lørdag 2/3-2024 ... været var supert, temperaturen perfekt...og himmelen lettskyet. Flaks er lov !

Jeg pakket litt niste, kledde meg i turklær,...ull både her og der, og snørte på meg høge tursko. Både monsterbrodder og truger blei lagt i bilen. Fikk ta valget om hva som skulle brukes når e kom meg inn på Sjøholt og fikk sett snømengden opp mot fjelltoppen.

Det såg ganske bart ut oppover når e stod på parkeringsplassen og speidet, så valget blei brodder....i sekken først, men etter 10 min tok e dei på. 

Snø med is-såle under er lettere å forsere med litt ekstra gripe-evne for ei gammel fjellgeit...dog ikkje ei beinskjør ei! 

Uten så mye som et lite vindpust, blei strikkagenseren raskt knytta rundt livet og den tynne ulltrøya var mer enn nok for å holde varmen i oppoverbakkane. 😁

Småfuglane fløy fra greit til grein i dei snaue bjørketrærne. Dei kvitra og sang og priset nok plussgradene like mykje som meg. Måtte det fine været vare lenge.

Var ikkje akkurat folkevandring opp til "Verahønnet". Møtte kun et par med en fin hund og dei var på veg ned igjen. 

Dermed hadde e fjellet for meg sjøl....LUXUS !

Åh...se på dinna utsikta!
Ekje det herlig å komme til et slikt utkikkspunkt?

Gode oppoverbakker...passe stigning.....akkurat slik som e lika, og etter ca. 1 time så var e jammen kommet meg til topps!

Måtte nyte utsikta "alle veger" sjøl om e har vært der mange ganga før. 

Storfjorden, Solnørdalen,  Akselvollen, Ytstetinden, Varguraksla, Sukkertoppen ....og resten av verden....min verden! 

Gikk innom den lille "grindhytta"og hilse på Kong Harald og Dronningen. Neide djupt og ønska Kongen god bedring og god flytur heim på sikt.  

Ut i frilufta igjen og fikk satt meg godt til rette med ryggen til den flotte varden, for å spise nista mi: te, yoghurt og ei appelsin....så nøt e utsikta, stillheta og den gode stunda.

Jeg er glad i Kongen vår og dette bildet er jeg og
neier for kvar gang jeg er på Verahornet.

Håpet jo at turen skulle tære litt på sideflesket, men siden e er nestformann i "Dei midjeløses forening", så kunne e vel tatt daglige turer i 3-4 måneder uten at nokken ville kommet på å kalt meg "skrinn" !!!

Ikkje at det er et mål, men.....

Turen var i alle fall bra for kondisen...sjøl om den heilt klart trenger oppgradering og det vil ta litt tid. Håpet om at høyere turmål kan nåes i sommerferien, krever trening. 

Får øve jevnt og trutt.

Åh for en solnedgang som e kunne nyte på veg hjem....

Lett gange ned mot bilen min igjen, og kunne jeg ikkje skimte ei stripe av en rosa og oransje solnedgang???? Jo....

Gikk til slutt gjennom den lille granskogen som alltid har is- og snøfri grunn å gå på, siden kronene på trærne er så tette at lite snø kommer ned på bakken. Fint er det der !

Vipps så var e med bilen min og turen nedover hadde jammen gått fort !

Joda...på vegen hjem kjørte jeg mot solnedgangen som bare blei vakrere og vakrere. 

Heldige meg...det blei en drømmedag på alle måter !! 

Måtte det bli mange slike daga frem mot sommeren, som gir minner som kan lagres i minnebanken og taes frem når sola har "snudd" igjen. 

Aleinetur gir rom for tankespinn og bearbeiding av opplevelser...nokke som av og til trengs. 

Så.. e takker for dagen som var så fin og som blei så god!