Lam og latter er en god kombinasjon

Lille Gjøa og SvartePer blir koset med og nyter det!

Sauer med sterke personligheter!
I dag måtte jeg bare ta meg en tur opp til dyra på gården for å lande litt etter den flotte og annerledes turen til Bjørke.

Meldte til bondekona om det var greit, og det var hun generøs nok til å si ja til!!!
Når Tiger`n hadde fått en god porsjon mat, så var det sauene sin tur. Litt brød og litt kraftfor var godbitene de fikk servert. En evig kamp for å sikre seg de beste bitene.

Lille Gjøa var klar for å få litt kos, men nå var det jammen 2 til som ville bli klødd.
SvartePer, et sjarmerende og fantete lite årslam og Bruno, det vakreste årslammet med farger som en nystekt bolle fra Molnes Bakeri, krevde å få dele på min oppmerksomhet!
Gid jeg hadde vært en blekksprut med mange armer!

Bruno, som har vært så sky og beskjeden at han hele tida kun har stått en halvmeter unna meg og analysert om jeg var farlig eller ikke, slo seg skikkelig løs og la hode på skakke inntil benet mitt og snurret på halen når den ble klødd.
Gjøa ble helt fortvilet over disse frekke fyrene og hoppet like godt opp på steinen jeg satt på og la hodet på skuldra mi og kinnet sitt inntil mitt!!!
Snakk om en rar sau...hun er bare verdens herligste litt raring! Da jeg tok opp et eple , så spiste hun jammen mange biter og skikkelig smattet i øret mitt. Ingen andre sauer ville smake engang!!! Er det rart jeg elsker å være på gården da??? Ikke et besøk er likt!

På veg ned til bilen plukket jeg en del blåbær som jeg spiste etterhvert, men kombinasjonen mellom blåbærsmak og ull-lukt fra fingrene var litt forunderlig! Men er ikke lanolin veldig bra for huden da...om ikke i munnen!!!
Atter en god dag på gården.