Nokken ord om dinne høsten 2025.

           

Blåskjæringen fikk nokken solstråla på seg og var mer som et julekort..

Snart er det 1.søndag i advent, og det regner og blåser ute....skikkelig Vestlandsvær...vel, egentlig slik som vi er vant til å ha det. 

Ikkje mye som minner om vinter, og innerst inne så er jeg vel glad for det. Det letter min hverdag å slippe å måke snø, koste bil, kjøre på glatte veger.....og sjøl om det er vakkert med stabilt vintervær, så er det ganske sjeldent at vi har det over lang tid her ute langs kysten.

Det er fint med snø, og alt virker mye lysere.....men jeg vil gjerne ha snø på fjellet og i skibakkene...så tåler jeg et lite snøfall langs husveggene mine, men alt med måte. Broddene er jo "mine 2 trofaste venner"  og med en gang det drysser nokke kvitt fra himmelen så leites dei frem,  for lårhalsbrudd og gammal kjerring er ingen god kombinasjon har e hørt! Så dei ligger lagret, lett tilgjengelig i en kommode-skuff  i gangen!!

Jaja, det er igjen adventstid, og for oss 3 i fam. Mo blir det vår siste jul i dette huset som vi har bodd i siden 1. april 1993.  Altså ...hele Mathias sitt liv...og også Edvard sitt, frem til no. 

Vi flyttet inn 01.04.93 og Mathias var født 09.04.93. Så selv om gutta har skapt sine hjem i Oslo, så er det nå her dei har har formet sine tradisjoner, knyttet vennskap i nærmiljøet...hatt  sin barne- og ungdomstid...og levd i sin base i lag med Knut og meg, helt til de flyttet østover. Jeg var glad i naturen her...fjella og Knut i Spjelkavika Idrettslag og Spjelkavikas Venner....og vi har hatt det fint i det røde, gamle huset vårt.   

Og Knut og jeg trodde vel aldri at vi skulle bli så glad i Spjelkavika, slik som vi ble. Jeg syntes jeg bodde i ødemarka, men se nå....det er jo nesten blitt det som har blitt sentrumet.....der folk møtes.  Ålesund er en fin by, men nesten som en spøkelsesby på mørkeste vinteren. Folk vil gå tørt og trygt, treffe venner, handle og spise uten å slåss med vær/vind paraplyer, takras og glatte fortau....og e skjønner dei godt. Det er jo "samme føret" året rundt inne på Moa......

Jaja...det er visst ei tid for alt, sies det.

Edvard fixa lys i fjor.

Og no er det snart jul..vår andre jul etter at "Lysmesteren" sitt lys sluknet. Jeg har jo alltid vært glad i å pynte til jul...og pyntingen startet 1.adventshelgen, da Knut tok med gutta på bytur...og jeg åpnet kasser, kamfertre-kisten, den gamle skipskisten fra slutten av 1800-tallet...og "slapp nissene  fri" og dei fant sine faste plasser slik at det blei julestemning i huset. 

Og dei siste åra etter at gutta var blitt voksne og flyttet hjemmefra, så gikk "Lysmester Knut" amok ute...og det blei lyslenker både på postkassestativ, veranda og på utestua.....ja, hvor enn han kunne feste noe. 

Åh...det var nå ei god tid når disse guttane våre var små.

I fjor kom Edvard hjem i adventstida og lyssatte ute, og jeg ordnet litt til inne. Det blei koselig det, men vi savnet jo stornissen sjøl...vår Knut som elsket å pynte opp ute.

 I år blir det vår siste jul i Liljedalveien 11, for jeg har kjøpt meg leilighet i Spjelkavika.

Der er det ikkje store plassen til mange nisseramper, slik som her. Så de får kose seg i år, og på nyåret adopterer jeg noen av de bort til gode hjem, men det blir med tungt hjerte....for alle mine nisser har en "historie" og er kjære for meg.

Nisseglede er juleglede for oss i Liljedalveien 11.

Vi har heldigvis nære og gode venner som også tenker på oss i høgtidene, så i år har vi blitt invitert til Edvard sin svigerfar Stig på julaften. 

Hva var livet uten gode venner....ja, det har jeg i hvert fall fått erfart etter at vår Knut døde. Det er godt å vite at noen bryr seg om oss...og spør om korsen e har det,  eller sender en tekstmelding...og spør om det går litt bedre. ... eller om e trenger hjelp til nokke!

Har  også verdens beste naboer rundt meg, som både stopper opp for å slå av en prat og gir meg gode klemmer. Heldig er jeg......

Ja, hvordan har jeg det, egentlig? 

Dagene går nå ..har samme arbeidsplass, går ofte på fjellet.. da gjerne for å spise litt middag medbrakt i mat-termosen min, som jeg fikk med mine kjære naboer: fam.Sunde etter at Knut døde. Verdens beste presang...som jeg flittig fyller med ymse mat og nyter på en fjellknaus et eller annet sted i "nogenlunde" nærhet. Og da smaker maten godt....i motsetning til når jeg sitter aleine ved kjøkkenbordet mitt.

Har venner som jeg av og til treffer, og så Ann Cecilie m fam. på Søre, og Knut sin fetter Christian m/fam som holder jevnlig kontakt. Ellers blir det litt sånn "på sparket" hva ettermiddagene blir brukt til....og det er helt greit....for det blir så tidlig mørkt no...så blir nå litt mer innetid en vanlig.

Kjeder meg sjeldent...og sitter jeg for lenge i sofaen blir jeg rastløs...og vær/føret bestemmer om det blir lang eller kort tur...tur til mamma eller tur til et annet mål. Søvn er fortsatt oppskrytt, så jeg får mye ut av døgnet.... og snart er det SOLSNUDAGEN, og det gleder jeg meg til.

Men jeg skal ikke klage....for dagene går....og jeg har helse til å forflytte meg både lokalt og rundt om i landet. 

Koser meg masse når jeg kan sette meg på toget og ta en tur til Østlandet. Noen dager i Lillestrøm, litt innom hovedstaden for et treff og en kaffilaffi....og kanskje rekke å møte litt slekt og venner!  Men timene går fort, avstandene er ganske store...og ofte er jeg så tom og sliten at jeg trenger litt rekreasjon...komme meg  vekk  fra jobb, hus, bekymringer og kvardager. Mitt eget rom hos min storebror og svigerinne er et godt sted å sove..... trygt!!!

Det skal ikke mange timene til i lag med mine nærmeste, før jeg har kommet på plussida igjen.

Det sto et skilt nede ved vegen at kun traktorer og 4-hjulinger fikk kjøre opp til sætra...og takk for den infoen, for vegen såg fin ut, men skrekk og gru kor bratt det var og ingen plass å snu.....nei, glad e brukte "Apostlenes hester". 

Fikk forresten gått meg en fin tur før snøen la seg på fjellet.  

Har mange ganger  vært på Rekdalshesten og da før jeg har nådd "hesten" sett ned mot en setervoll. Har tenkt at jeg må finne ut hvor veien til den setra går fra?

 Lørdag 8.november ...fortsatt snøfritt....smurte jeg ei god niste, brygget en termos med te...fikk på meg gode turklær og fjellsko, og satte kompassnåla mot sånn ca. Rekdalen.  Kjørte litt sånn i måfå...men i rett retning, og da såg jeg skiltet "Eikesætrevegen".  

Fikk parkert bilen, snøra skoa og startet på grusvegen oppover...og kjente fort at stillongsen måtte av og legges i sekken, for om temperaturen ute ikkje var så høg, så blei det hett nok  oppover bakkene på "innsida"! Det var en SEIG, LANG bakke...og jeg tuslet meg i jevnt tempo oppover.  

Tjukke-genseren måtte også av og knyttes rundt livet....  Skjønte at det var bratt, men det var ikkje før e hadde kommet meg heilt opp og snudd meg for å se på utsikta, at e såg kor høgt oppe e var og kor bratt stigninga var på vegen. Men smeis altså...kor fin utsikt e hadde mot flere av øyene mot nord....og heilt stille hav!! Luxus-vær i november.

Kom meg innover mot setra og fant meg ei sætertrapp å kvile på og nøt nista mi. Havregrynsuppe, eple, te og en sjokoladebit gjorde susen og for ikkje å mørkne ute, så måtte e starte på nedover-turen igjen ganske umiddelbart etter måltidet. Men ei fin sæter, som e vil gå opp til når det våres  igjen.

Frisk og iskaldt vann fra en sildrende bekk blei fylt i drikkeflaska, og turen ned igjen gikk både fort og greit. Måtte stoppe ganske ofte bare for å nyte dinna vakre utsikta...fjell, sjø, båter, øyer.... mer som en gavepakke! Vi er heldige som bor i en så vakker del av landet vårt. 

Koser meg på tur sjøl om e går aleine! Sender koordinater til gutta slik at dei vet hvor dei skal finne meg om e skader meg eller "tar kvelden". Meldeplikt når jeg er tilbake i bilen igjen !!!

Jaja. 1.mars 2026, overtar jeg en leilighet i Spjelkavika som kun er 75 kvadrat, alt på et plan, garasjeanlegg med vaskehall for bil, vaktmestertjeneste og med utsikt mot mitt kjære Emblemsfjell. 

Ja, her skal e bo......

Det blir sikkert et bra sted å bo, men å gå fra et 3.etg hus til en liten leilighet blir en stor overgang. Mye som må kastes, ryddes , sendes til gjenbruk.......huff.....det blir en rar prosess. Guttene sitt barndomshjem...Knut og mi sin felles-ramme....epletreet mitt som jeg plantet uken etter at Edvard var født i august 1996.....våre gode naboer....ja, det blir underlig. 

Men samtidig så er jeg jo fullstendig klar over at dette huset er alt for stort for 1 person, og krever mye vedlikehold. Og hagearbeid er jeg ikke glad i...heller ikke snømåking, så.......det er en tid for alt, sies det. Så dette blir siste jula her....vi skal nyte den...og skape enda flere gode minner. 

Blir i hvert fall lettere å pakke bilen, låse døra og dra på turer nedover eller nordover...uten å bekymre meg for hage og hus. Gleder meg til at e har kommet meg så lang.

I dag blir det nok en innedag ...kanskje med en rask kveldstur for å se på ørretene i elva når det har blitt mørkt. Må nå lufte meg litt, men det må lette litt ditte ruskeværet, ellers må e gå ut i dykkerdrakt!!

I morgen er det mamma-dag. Nå er mamma i så dårlig form...har veldig dårlig balanse, så jeg tør ikke lenger ta henne med ut på kafe. Men det blir en kjøretur, og kanskje en softis på Stuen. Man må nytte tida i lag, selv om mamma er så pjask som hun er!

En sein ettermiddag etter en slitsom arbeidsdag, satt vi ute i gangen og jeg leste høyt fra juleheftet: Jul på Sunnmøre. Da koset mamma seg, og jeg synes at det var ei god stund ilag..vi må ta vare på slike stunder....

Ønsker kjente og kjære ei god adventstid. 

Ta var på stunda og hverandre....skap gode minner....for tida ho går og kommer ikkje tilbake...

På tur med Havila Pollux fra Ålesund og heilt til Kirkenes. Ei reise " i gode opplevelser" for både sinn og gane.

 Da sitter jeg her hjemme...langt unna havet og mimrer om den fantastiske turen jeg hadde på Havila Pollux i september. 

Gikk om bord i båten i Ålesund...selv om vi egentlig  hadde billett fra Bergen, men det var lettest å gå på her fra. 

Vi startet med en fantastisk flott tur, i strålende vær inn til Urke. 

Der kunne vi bli fraktet inn til land, men Karin og jeg valgte å bli igjen på båten og heller nøt utsikten av fjord og majestetiske fjell fra dekk 9...før skuta snudde mot Ålesund igjen.

Trandalshatten viste seg fra sin flotteste side og Masdalskloven fristet med tur til topps fra Barstadvika....

Tur/retur Ålesund-Urke i nydelig vær.
Smeis altså kor fint det er på Vestlandet.

Åh...den som kunne ha fått utvida  døgnet sitt med  nokken tima!!!

Havila Pollux la til kai i Ålesund igjen...og en nydelig 3 retters middag ble servert.

Alle rettene bestemt av meg selv fra en rikholdig meny...ingen buffet der i  gården, nei !! Delikat og lekkert...passe porsjoner...og ønsket du mer, så fikk  du enda en porsjon  !!!!

Månen trilla nedover fjellet...ikkje heilt full, men litt "bedugget".

Det blei kveld og vi  seilte mot Lepsøy brua...og videre forbi Vestnes og til Molde som var neste havn! Og månen....dukket opp før vi kom til Lepsøyrevet...og den nærmest trillet ned mot brua, før den hang på himmelen over fjella ...mer som en moden , rund ost......litt av et skue...og trolig tok jeg nærmere  100 bilder bare første  timen jeg var om bord i båten...huff...hvordan skulle dette gå!

Jeg såg konturene av Rekdalshesten i det vi seila forbi...og tenkte da på alle fine turane jeg hadde vært  der.....et av mine favoritt-turmål sånn for kortare turer.

Molde...takk for sist...blir vel flere turer dit i høst, men da ikkje med Pollux.

Så blei det altså kveld...og natt...og mi første natt i lugar... 

Ja...masse inntrykk, så etter nokken få tima " på lading"...våknet jeg av at skipet krenga litt...og vannflaska gikk  i dørken med et brak!!! 

Og TAKK for det. 

Dårlig på dø-tid, så i Mummi-pysj, strikkagenser og på strømpelesten tuslet jeg meg opp på dekk 9.....der utsikta var formidabel !!

Klokken var 04.49...datoen var 10/9 og jeg satt altså i baren i 9-etasje....heilt aleine og såg ut i mørket.  

Nokken få lys i det fjerne blinka litt, men ellers var det ganske så mørkt, men jeg såg at det gikk mot "den blå timen" ........

Kanskje ikkje så rart at det  var bare meg der..... for alle burde jo sove nå..., men "early-birden"  slo til...gluggene stod " på vidt gap"...for e kunne jo ikkje  gå glipp av nokke !!

Ingen grunn til å legge seg til å sove igjen, tenkte  jeg.... 

Så satt e altså der med full-laddet batteri på mobilen...klar  for å fange øyeblikk og motiv på linsa....og det skulle bli mange bilder etter hvert.

Havila-turen har vært ønsket lenge og endelig kom jeg meg av gårde.....heldigvis i lag med min gode venninne Karin...som på denne turen altså var mi "støttekontakt". Hun hadde nemlig sin 3'dje tur nordover m Havila Kystruten.

Kjekt for meg å ha noen å reise med og spørre om råd!

Jeg har i mange år vurdert å bestille dinne turen, men Knut ville aldri bli med på det. Å for å være heilt ærlig, så passa han ikkje til en slik tur heller.  Alt for rolige dager og ensformig for han. Han "såg" ikkje naturen rundt seg på samme viset som meg, og han var ei rastløs sjel. 

Det hadde blitt travelt for meg om han skulle ha funnet på et eller anna heile tida.  Nei....det hadde ikkje blitt en slik tur som e ønska meg. 

Så e nøt det ....kosa meg ...knipset bilder, spiste nydelig mat og hadde gode samtaler m mitt hyggelige turfølge.

...og ditte e  bare en lunsj....
"Grethe Roede", har du kurs i Ålesund om ei uke eller?

Og skuta....ja den var superfin....luxuriøs.... med så hyggelige folk som jobbet der og som virkelig ytte max service til  oss....og alltid med et smil om munnen. 

Lugaren ....min lille hule....var ikkje stor, men innholdsrik ... og godt er det at jeg bare er 168 cm lang...og ikkje av dei breieste lenger...for det var ikkje akkurat rommelig på lugaren...men både seng, bord, sofa og et knøttlite bad disponerte jeg og det fungerte greit. 

Det grydde mot dag...fortsatt mørkt, men ikkje bekmørkt lenger og både på babord og styrbord side så blinka det lys som viste leia. Betryggende det for en landkrabbe som meg.

Skipet hadde Molde som neste havn og det blei mørkt og himmelen var mørkeblå når den nesten fulle, blodrøde/oransje månen "trilla" ned mot Lepsøy-brua. 

Åh...kor fint  det var.  

Jeg hilste på Rekdalshesten og sa takk for sist og på gjensyn... han vrinsket tilbake....."du er hjertelig velkommen når det måtte passe" !! Takk...det passer snart igjen. 

Hei Molde...mang en gang har e  kjørt forbi Kystruta eller Hurtigruta som har lagt til kai og tenkt....heldig er de som er ombord der. Tenk om e kunne e gått ombord der i stede for å ta ferga over fjorden til Vestnes og kvidd meg for å kjøre over Ørskogfjellet i all slags vær!!! Jaja.. alt til sin tid...no var eg da endelig ombord på Pollux og på vei mot nord !!

Seilte neste dag inn til Trondheim...! 

E hadde vel egentlig bestemt meg for ikkje å gå i land der.

Trodde det skulle bli lenge til e besøkte den byen igjen når e drog derfra i fjor sommer da Knut døde, men når vi nærmet oss land tenkte e at e måtte bare komme meg videre og "møte" Trondheim "face to face" igjen. 

Jeg kjente at det "snøra seg litt til" i halsen mens vi klappa til kai.., s vi rusla litt rundt og avslutta besøket med å få en klem av Trond og Aleksander på koselige "Onkel Svanhild". Takk dokke kjekke kara...det var akkurat det e trengte.....💙💙

Det gjorde godt, og i tillegg så var kaffilaffien kjempegod.... den smakte meg fortreffelig. 

Vi seilte nå mot neste havn ....og det blei kveld og natt....

Nesna kai

Nesna ..i nattetimene...det ble losset og lastet ....og dagslyset kom så smått, og det var igjen den blå timen. 

Vakkert i nord og jeg kjente  at her kunne jeg trivdes. Burde jeg flyttet på meg...jeg som alltid har ønsket å bo "nordaførr"? Kanskje det byr seg en mulighet på sikt....jeg er vel klar for litt forandring. 

Men da var det altså Havila Pollux som fraktet meg til nye steder og jeg kunne ikkje tillate meg å sove så mye, for det var så mye vakkert å se. 

Lå derfor kun på ladding noen timer....så sto jeg opp igjen når alle sov og bare sikkerhetsvakta og jeg vandret rundt på øverste dekk!!!!

Han i uniform, og jeg i pysj med påske-egg og kylling-trykk på, og med en strikkagenser over pysjens overdel...e kan no ikkje være heilt uanstendig. 

Han trakk på smilebåndet når han kom bort der som jeg satt.. ..lurte vel på om jeg var ei som hadde konsumert litt for mye "saft" og ikkje hadde klart å kommet seg i seng på kvelden. Men, neida...so gale var det no ikkje.

Morgenstunder....mer som å være med i et eventyr...
når soloppgangene er magiske og jeg får nyte dei heilt aleine på dekk 9.

Jeg smilte tilbake og sa : Beklager antrekket, men det var umulig å sove bort natta når e så gjerne ville se blåtimen, fjella og  havet! 

Han sa bare: skjønner godt det !! 

E var vel ikkje den første som hadde tatt et slikt valg!!!

Se dissa fjella....åh....e blir nesten rørt av dinne utsikta på morgonkvisten!
Korsen skal ditte gå dei neste dagane?

Og akkurat da såg e opp på Stokkatinden....vakker og steil mot den morgenblå himmelen....og slik var jo alle fjella der....

er det rart at e ble fasinert og rørt da? 

E hadde lengta etter ditte i heile mitt voksne liv...og det e MANGE år! 

Åh..kor fint det var der nord !

Vi seilte mot nord og endestasjonen var Kirkenes. Deretter blei det flytur tilbake til Ålesund og kvardagen. ....men det var mange dager til det, og sikkert flere hundre bilder ble tatt før jeg var tilbake i Ålesund.

 For...der var det vakre motiver hvor enn du såg, og jeg kunne ikkje tillate meg å sove bort disse timene jeg var der....så derfor satt jeg der......nøt utsikta og stunda  aleine. Ble kanskje litt bleik om nebbet utover dagen, men skitt au....det var verd det. Fikk ligge litt på lading når det nærmer seg midnatt igjen..... trodde jeg...tralla la... 

Så såg jeg Lovund...det lett gjenkjennelige fjellet mot horisonten.. og jeg kunne se at det blinket lys i det fjerne og da" hørte" jeg inn i hodet mitt sangen til Ola Bremnæs. : "Har du fyr..  har du "løkter" langs din veg" ? 

Litt rart ditta hodet mitt...for der er alltid en sang/ melodi som durer og går i knollen.... sånn har det alltid vært...ingen grunn til  å sjekke det opp. Kan jo få en eller annen diagnose... nei takk, jeg er rar nok som det er.

Ja, vi alle trenger "løkter langs vår veg".... og dei var så synlige på " sjøvegen" og viste veg både til skipet og alle oss som trengte det....kanskje mer i enkelte  perioder av livet enn vi vil innrømmer. 

Jeg knipset flere hundre bilder....for det var så mye å se...så mange vakre motiver...og kanskje såg jeg dei bare akkurat i den stunda? 

Så e vil  ha minner ...som e kunne mimre om når e kom hjem og skulle fordøye alle inntrykka...fjell, fjord, fyr, skip, farger osv.

Fyr, skip, lykt og Polarsirkelen ...masse inntrykk på svært kort  tid...godt e har mobilkamera for å forevige minna....
Der e kjekt å være på tur, ja!!

Vi vinket til til 2 av søsterskipene til Havila Pollux. 

Dei var på veg sørover igjen...Havila Castor en dag og Havila Polaris nest dag. Stor stas...mange som gikk ut på dekk og vinket....deriblant meg, selvfølgelig! 

Og når skipa hilste med signal, så stopper nesten hjertet mitt, for jeg skvatt slik..... og det var SÅ høyt at det nærmest vibrerte i heile kroppen !!!! 

Kjekt også da!!! 

Fyra er jo også litt av nokken byggverk. Det eine var mer som et Mummihus...midt ut i havet. Måtte ha blitt  trappetrim der for meg om e bodde der og blei litt rastløs...for der var ikkje nokke uteområde akkurat!!

Været viser seg fra si beste side...reine sommertemperaturen. 

Så kom vi altså til Bodø før e kom lenger i innlegget mitt. Kan jo ikkje få tid til alt...måtte spise litt og....

 Vi gikk på land et par timer i Bodø...ruslet litt rundt og såg på litt grafitti som jeg har sett "noen" ganger tidligere når jeg har vært i Bodø på besøk hos Knut sin familie. 

Men jeg blir ikkje lei av graffiti-kunsten, så e tok meg en titt igjen, og fikk vist det til Karin.

På en snar-visitt i Bodø....byen med de fine grafittien.

Den med  "ho  lille" som maler nordlyset med spraybokser er jo heilt bedårende!!!

Tror kanskje e har brukt det bildet en gang i et annet blogginnlegg, men pytt-sann .....det er verd å vise en gang til.

Jaja...satt på "øfste dekk" igjen da.....på  veg mot Stamsund kl. 19.15...så Svolvær...Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn før Harstad kl 07.10 i dagen etter. 

Stamsund

Stamsund var idyllisk i kveldslyset....for lyset i nord er sterkt og livgivende! 💗

Lofot-veggen imponerte med sin lange rekker med tinder.....tenk å fått noen dager der! Jaja...mye en kan drømme om...😍

Lyset dinne kvelden har vært magisk.

 Kanskje var det vanlig i nord med dissa klare fargene og det skarpe lyset, men vi var så utrolig heldige med været på den reisa. Måtte det vare....og det gjorde det!!

En del av Lofotveggen

 Åh...burde tatt dinne reisa for mange år siden....e ble bare så lykkelig av å se all den flotte naturen. 

Energigivende tur på mange måter.... naturen, lyset, havet, fargene, maten, båten og folket.....!

Jaja...det ble nok lite søvn dei neste nettene og! For kostbar tida til å sove ho bort.

Husker Havøysund fra barne-tv. når e var lita ! Nostalgi !

"Viktig å nytte tida si": sa alltid ho farmor Denny Trine Gudrun ...mi kjære farmor alltid til meg. 

Ho visste ka ho snakka om...ho som blei nesten 100 år og "levde" hvert sekund...ho var en livsnyter...og et godt forbilde for meg. 

E har lagt det på minnet !

Reisa gikk videre...og inntrykka var formidable...og bilder blei knipset i hundrevis. Kanskje kunne noen bli inspirert til å ta samme tur som jeg var på??

Jaja...det vil  no vise seg. Mi digitale minnebok er vel egentlig bare for meg sjøl, men kan det inspirere nokken til å gjøre nokke "annerledes", så gleder det meg.

Tenk at vi var så heldige at vi fikk havblikk og strålende vær når vi var på Polarsirkelen. Ikke en tåkedott i sikte....kun hav så langt øye kunne se !! Men...vi såg mange reinsdyr.....og synes jeg kjente smaken av en nydelig reinsdyrfilet med godt tilbehør !! Nam !

 Må virkelig skryte av maten på Havila Pollux. Små retter som du valgte fra menyen...så mange du ville ha.... delikate og smakfulle !

Som på den fineste restaurant.....5-stjernes !

Måtte bli bukse m strikk i livet etter turen om en skulle ta for seg av alle fristelsene. Heldigvis var porsjonene små.

Fjellet kalte når e kom hjem og matlysta når jeg kom for meg sjøl igjen var ikkje nokke å skryte av, akkurat!!! 

Vi seilte videre og timene i stolen på "øfste dekket" var livgivende og minnerike.

Tromsø ble også et minnerikt besøk.

Jeg gikk til Ishavskatedralen, fikk med meg et lite foredra om kirkens historie...tente et lys for min Knut.... takket og gikk tilbake mot skipet. 

Rakk å se litt vakker grafitti  på veg tilbaket mot kaia og skipet og  drikke en nydelig kaffilaffi og takke for visitten. 

Kanskje var vi heldige og fikk sett nordlys, men det var mer som sommertemperatur ute, så nei...

Så blei det natt....en kort en.....og dag igjen og gleden bare over å være til stede var overveldende! 

Lenge siden at livet hadde vært så godt! Jeg takket....ydmyk og rørt....over at det var jeg som fikk slike gode dager...!

Vi var kommet til turens endestasjon Kirkenes, og det ble flytur via Oslo og hjem igjen til Vigra. Dagen gikk fort, flyturene greit og det var faktisk godt å legge seg i senga si igjen,

Bare til å planlegge este tur...da fra Nord til Sør.

 

Jippi ! Kom meg til Reindalseter i går..... et av sommerferiens turmål!

Så sitter jeg ROLIG i utestua med foten i kvileposisjon, med ei pute under kneet for å se om smertene gir seg. 

Jeg har jo over en periode kjent at kneet mitt har skrantet litt, og etter et fall i vår så blei det absolutt ikkje nokke bedre. Ka æresmedlem i "Kløneklubben?

Men røntgen viste ingen skader i kneet, så trolig er det en betennelse som ikkje vil gi seg. Får høre med "festlegen" om jeg kan få noe for det. 

Før det skjer så får jeg bare tygge litt paracet og komme meg på tur....kne-vondt eller ikkje kne-vondt...det er ikkje nokke  alternativ å ikkje gå på tur. 

Nå er det sommerferie og etter en koselig tur til Østlandet for å treffe litt slekt, så startet vi med ryddesjau/kastesjau i huset på Fjelltun. 

Edvard var hjemme og vi ryddet og tømte masse...selv om det ikkje såg slik ut, men vi fylte i alle fall en leid container, kastet masse i søppelcontaineren på Fjelltun og gav sekker med klær og div.ting til gjenbruk!

Og mer skulle det bli!!! 

For når min bror og svigerinne kom fra Østlandet, så fortsatte jobben og da var vi 4 som jobbet der. 

Fra tidlig formiddag til rundt kl. 19.30 sto vi på. 

Avsluttet så dagen med en matbit et eller annet sted i byen...så vel fortjent....besøk til mamma og noen kvelder litt bading i ferskvann...uten å nevne sted !!!

Jeg lånte noen ettermiddager Bolt, så slapp han å ligge i bilen når dei var hos mamma. Det skal sies at det ikkje var så varmt som nå !!   Da ruslet vi 2 opp til aldershjemmet og møtte de på uteplassen noen ganger.

Jaja...det blei mange tunge løft på dissa 2 mannfolka ...og oss damene, og enda mer boss både til containeren nr.2... og nr.3, og søppelsjakta på Fjelltun....og mange kasser med ting og tang som vi ikkje syntes var "kjekt å ha" , men kanskje noen andre kan syntes det...derfor levert til gjenbruk-butikkene. 

Heldigvis hadde min bror med seg henger, og har stort lasteplan på sin Navara pickup og jeg har varebil... "Kaste, kaste jevnt og trutt!"

Fortsatt har vi litt igjen å rydde på loftet.. og et par rom må tømmes, men med så fint og varmt vær, blei det tropisk varme og stillestående luft oppunder rafta, så vi måtte bare gi oss når drøyt  halvparten var båret ned, sortert med hard hånd og gitt bort/kastet.  

Det har ikke akkurat hjulpet på at både far og mor har vært  samlere hele livet. 

"Se og lær" tenkte  jeg mange ganger...og jeg er ikke noe samler ...kanskje heller litt rask for å kaste. Jaja....

Men dagene gikk fort og vi kan ikke bruke hele ferien på rydde-prosessen, så nå er det altså ferie. Ed er tilbake i Oslo, Per og Romy i Gausdal og jeg her i Vika...iallefall foreløbig...til kneet blir litt bedre.....nemlig ikkje så lett å kjøre bil med manuelt gir heller..... ! Jaja...hjelper ikkje å beklage seg...sportstapen og skinna e klar...og paracet blir en del av turnista! 

Nokke skal det no være når man blir  gammel....

men det er en rar ferie, som jeg har grudd meg til. 

Første gang ..heilt aleine en sommeren siden 1991, og ikkje skal  planlegger reiser og feriemål med Knut. 

Stusselig og merkelig.....og trist. 

08.07.24 💙💙💙

I fjor tilbrakte vi nesten hele sommeren på sykehuset, og jeg hadde ikke en eneste feriedag og heller ikke kom jeg meg på  nokken turer, bortsett fra en superrask tur på Svartevatnet og en på Geitnausa, når gode venner av Knut hentet han og fant på noe.

Han ville nemlig ikkje være aleine hjemme, og i år er det bare meg som kan bestemme feriemål...og det er ikke lett, for alle har jo noen å reise på ferie med....og jeg har også venner/slekt jeg kan reise til...men det føles så rart.....og tomt.

På veg inn i Tafjord, for å kjøre opp til Zakariasvatnet.

30. juli er det 1 år siden Knut døde på St.Olav, og jeg fatter ikke hvordan jeg har klart å kommet meg gjennom dette året. 

Jeg har gått mye på fjellet...og sprunget på fjellet, for det har vært min beste medisin mot ensomhet og tunge tanker. 

Og jeg hadde bestemt meg at jeg denne sommeren skulle opp på Reindalssetra...mest trolig bare en dagstur....og i går var dagen for denne turen. 

Kom meg litt seint av gårde hjemmefra, og stoppet på Braud Digernes og handlet meg niste. ...så bar det innover mot Tafjord.  

Strålende sommervær, varmt og fint...vakker natur...lite trafikk og klar for å trimme litt...med skinne på kneet.

Zakariasdammen var enormt stor...alle overløpene var åpne.
På stien langs vannet var det flere steder som vannet gikk heilt opp til stien.
 E kunne se grønt bladverk og stammer under vann !!

Egentlig kan jeg ikkje fordra og kjøre dinna smale veien fra Tafjord og opp til Zakariasdammen ... gruer meg alltid til det. 

Men...siden det ikkje er nokke alternativ, så måtte jeg bare bite tenna sammen og la det stå til !!!

Snirkle, snirkle seg oppover....på smale veier, i krappe svinger og gjennom en tunnel UTEN lys og nokken anna form for markering... for så å  finne seg parkering ved Zakariasdammen, på en allerede overfylt parkeringsplass!

Jaja..det gikk nå...og e fant en plass kor e slapp å rygge meg inn..... HURRA!

Klar for oppstigning i 30 graders varme...mot Reindalseter....med 2 fulle drikkeflasker og niste i sekken...og gnagsårplaster....og ladebatteri...og klesskift...  ja..i det hele tatt: alltid beredt!".

Flott tur...og varm....og litt tung for gamle bein, men det visste jo jeg fra før ... ikkje så veldig mange år siden e var der ! 

Men varmen....den var "krevende"...så det gikk unna med drikke...og så blei det lagt inn ei lita matpause etter broa.. litt unna fossen....! 

For elva var enorm...aldri  sett den så stor. 

Det kan nå ikkje være en snøflekk igjen i heile  Tafjordfjella når e såg den enorme vassføringa .....det var nesten nifst å gå over broa! 

Men ferden gikk videre og e angra på at jeg ikkje hadde tatt med fiskestanga mi, når jeg såg ned på vakre Sildrevannet.  

Syntes e kjente nappet av ørreten når han beit på snøret med angel og makk på !

 Jaja... den gang da !

Sildrevannet

Tuslet videre oppover og endelig kom e over kneiken og kunne skue bort mot Reindalsetra.

Det var som en åpenbaring....nesten så e fikk " klump i halsen og måtte svelge litt ekstra!!!

Tenk at e kom meg opp igjen hit til dette kongeriket. 

Kikket mot Huldrekoppen... mimra fra e var der med farmor, farfar mamma, pappa og storebror og ikkje minst kusiner! 

Det var no ei fin tid som laga fine og varige minner og turglede.

Med mi farmor og Kristin og Beate si mormor på Reindalsetra for nesten et liv siden !
Vi lærte tidlig å bli glad i fjellet. Farfar tok bildet!

Grei veg bort til Reindalsetra, kor e spiste nista mi, handla litt i kosken og kvilte beina mine.  

På middagsmenyen stod potetball, og det er jo min favorittrett, men bespisning kl.18....for så å gå ned igjen...overmett og sikkert litt trøtt.....nei...det fikk bli en annen gang når e skal overnatte der.

Kor mange ganger har e ikkje gått over dinna broa bort til hytta...og  gleda meg  til mat og drikke og lufting av føtter...ute altså!

Så da var det å begi  seg på tilbaketuren...og jeg fikk meg et koselig, lite "pitstopp" på hytta  til Inger Marie Grebstad Dale og Jan Erik Dale.

Så kjekt å møte dei, ha en god prat, nyte en is og litt drikke og se det flotte stedet deres.

Virkelig ei perle av et sted, nydelig utsikt, men med lang og tung vei for å komme seg dit. 

Takk for ei koselig stund!

Så bar det nedover mot bilen min igjen...i rolig tempo....for ikkje å ramle. 

Mange steg, slitne bein og litt løse steiner her og der.... ingen grunn til å forhaste seg!!! Bare til å nyte turen, omgivelsene og været.. og prise seg lykkelig for at en får oppleve slike dager. 

Hva var livet uten fjellturer ?????  

Min beste medisin for å få påfyll av energi og fortsatt å ha livsglede...( den har vært litt på minussida dette året ! )

Lang biltur....og IS !!!!

Dyvåt av svette...trøtt i  beina og litt tom for energi blei "gulerota" softis på  bensinstasjonen i  Stordalen på veg hjem ! 

Og veien var like svingete og trasig ned igjen til Tafjordbygda,....men dinne gang uten motgående trafikk !! Jippi ! 

Og spør meg gjerne om  softisen smakte godt ??? 

Mer som en treretters i mengde kalorier,  og nok for å mette en voksen kar vil e tro...og e spiste opp heile! 

Hadde nokken spurt meg om e ville ha" påfyll", så hadde e smilt bredt og sagt "....ja takk !".

Men det var bare til å besinne seg...fristelser er til for å overvinnes.....og e klarte det ! Hm...må notere meg det " bak øret", for det kan vel holde hardt for meg til tider!

Jaja...blei no seine kvelden før e  var hjemme, og en tekopp og et par knekkebrød gjorde susen...så blei det nokken timer med søvn, heldigvis!

No sitter jeg i utestua og mimrer litt. 

Blir nok siste sommeren e kan sitte her.....litt vemodig, men sånn er det bare. 

Får restituere meg for  neste tur....tape kneet og håpe på det beste. Det er nemlig ikkje nokke alternativ å ikkje komme seg ut- og opp på fjellet ! 

En må jo kjenne at en lever... og paracet som påfyll til frokost og/eller kvelds går fint !

 Håper fineværet holder seg ei stund til....for ditte er "smaken av sommer ".

Så takk til alle gode venner som har backet meg opp dette siste, tunge året, gitt meg en håndsrekning og "tatt meg inn i varmen" ! 

Og sola skinner ute.... og det hjelper på ! 

Fortsatt god sommer...no må det bli  et bad, kjenner jeg!

Fine turmål på solrike, gode dager er godt for både hodet og kroppen min!

For ei drøy uke siden så tenkte e en kveld før e skulle legge meg at: det er snart 17.mai,og ka skal e finne på da??? 

E har jo feira Nasjonaldagen med Knut i 33 år...og siden han ikkje e lenger "i tida" vår, og guttene våres er i Oslo, så måtte e altså feire den aleine.

Nei, det hørtes stusselig ut, så da måtte e legge en plan som gjorde at e fikk en så fin dag som mulig.

E bestemte meg for at om været var bra, så skulle e kjøre til vakre Rammen, min bror- og svigerinnes gardsbruk/feriested i Gausdal.

Og været blei SUPERFINT, så e pakka litt festklær og litt turklær...sekk,fjellsko, god mat og drikke og starta turen mot øst tidlig morgen 16.mai!

Første stopp Åndalsnes: handlet smågodt på Europris, og nystekte karbonader på Bunnpris.... middag og dessert i box!

Brøste og Stuguflåten bro

Så måtte no e bort til Sagelva på Brøste for å se kor mektig Storelva var...og spise litt lunsj. 

Og ingen steder er så fint som akkurat der kor Lilleelva møter Storelva i fossefall og brusing fra smeltevann og elveløp langt opp i dalen..og minna strømmet på fra alle dei gangane e har stoppet der med familie, venner eller aleine på veg til eller fra et turmål lenger øst.

Og der var like fint dinne gangen, som det alltid har vært. 

Roa senka seg...eg tok meg en matbit, litt te og en godbit fra gotteposen. Livet føltes godt når e satt der.....heilt aleine.....med hjertet fullt av fine minner. 

Godt å være i naturen...det gir meg sjelefred.

Påfyll av energi til sjåføren og ku-dusj til varme kyr..

Nye mil bak rattet...så stoppa e på Avdemsbue, og der blei det Cider og brunost i posen og kaffilaffi og is i magen ! 

Videre kjøring nesten i ett til Vinstra...med  bare et superraskt stopp på Mc Donald på Otta...Frappuchino og en dobbel cheeseburger " take away"... så diesel på bilen og burger på sjåføren....heilt greit det ! Endelig Vinstra....og så over Børkdalsvegen og ned  til Rammen...

Jippi... framme !!

Strålende sol, og på markane rundt Rammen beita massevis av sauer og lam som både bræka og klirra med bjellene som hang rundt halsen demmes!! 

Koselige lyda.

Lurt at e bestemte meg for å reise hit....

E fikk båret ned fra bilen alt e trengte, lagt på sengetøy, varmet meg ei karbonade, åpnet ei cider og ruslet meg ned mot benken ved Lillestua. 

"Kongsgården" som ligger ved foten av "Trona" ...17.mai-turmålet mitt.

Der er det nemlig så godt å sitte...se bort mot "Kongsgården" ...men også se på alle dei fine vårblomstrane på marka rundt dei 6 husa på Rammen. 

Ei sånn fin tid på Rammen...ligger så fint til i hellinga!

Og om du så heva blikket litt opp, så kan du nyte Nessetrona,1041 moh .

Et nydelig turmål med utsikt "derfra og til evigheten"....og en starter ganske så høyt, så turen er absolutt overkommelig for dei fleste.. 

Måtte bare været i morra på sjølvaste 17.mai bli like fint som det var når e satt der i solveggen og drømte meg bort.

Og så fint blei det utrolig nok! 

Flaks e lov.

Hurra...tidlig klar for tur med både niste og klesskift i sekken! 

"Kvardagsbunaden" og flagget måtte jo med..og litt annet..så bar det opp mot Trona  ...først en kjøretur, så en fin fottur oppover for å komme seg over skoggrensa til toppen og  utsikta utover "verden"

....dei flotte fjella med snø på toppane ....synlige over alt når du snudde deg 360 gr. 

Ja, ka slags ord kan beskrive en slik følelse? 

Jo......"ØVERVELDANES"  :)

Langt der nede ser man Rammen".
Hurra for 17.mai..... 2025.

Raskt klesskift, fram med flagget, synge "Ja, vi elsker ditte landet... "...skue over riket, og takke for livet og muligheten for å komme seg opp på et slikt fjell! 

DET GLEDES ...

E d 17.mai..så må no stakken på !

Nøt siste te-supene i solveggen på Sætra når e var nede med parkeringa igjen...kneet trengte litt kvile og e trengte litt FUKT og soltrålane gav meg sikkert en ny pigmentflekk eller 10 et sted i "sona FJES"...jaja...sånn e det å bare når en e gammel og glad i friluftslivet!

Etter en rask dusj på hytta og beina høyt kom det "rikstelefon" fra Ann C og Hildegunn på hyttetur i Horningdalen : kan du ikkje komme hit til oss da??? 

No???

E tror at dei e steike tulen...det er jo over 4 tima å kjøre, så e sa : nei, det tror e ikkje at e orka!

Men...når e fikk tenkt meg om etter nokken minutter,...så meldte e ho igjen: joda...e har ombestemt meg...e kommer!!! Ka selskapssyk???

Oi...det var langt, ja.....men lite trafikk...naturlig nok på en 17.mai-kveld, så det gikk raskt og greit unna.

Endelig framme....

Flott hytte, superkjekke damer...mykje latter og prat.... og litt mat og drikke.

Natti ,natti...og ka e planen for i morra, forresten???? 

Joda..det var Rakssætra i Loen !!!

Rakssætra i Loen

Og slik blei det....et godt stykke å gå oppover til Rakssætra, men "ekstra langt" siden mitt kne ikkje likte den gruslagte stien, så vi tok i stedet anleggs-vegen opp mot Hoven, før vi kom inn på stien mot sætra.

Åh, for et skue...kor utrolig god gevinst for innsatsen opp bakkane ! 

Ja...det var no virkelig et syn innover mot Oldedalen og Briksdalsbreen, Lovatnet og alle dei fjelltoppane som e ikkje vet navnet på.

Og så gondolbana opp til Hoven da.....! 

Kan ikkje dokke slå følge opp dit, damer bad eg tynnt.........

.....e spandera !! 

PLEASE ???

Vi kom oss dit... jippi.... og kaffilaffi og is smakte fortreffelig i solstolane på "terrassen". 

Å kor spektakulært fint der var da!! 

Vi var der nokken tima og så bar det nedover igjen med bana....og e stod heil fremme og så nedover....tenkte e skulle tøffe meg litt, men e kjente det magasuget når gondolen kom "over kanten"! 

Men...en må no kjenne at en lever...eller???

Takk for turene , damer!! Kjekke tima i lag.

Is og kaffilaffi....og teste ut sitteplassen i hesteskoen...et must !

Ja, e må no bare si at det blei litt av nokken effektive og minnerike daga på "miniferien" min...og så mange koselige meldinga som e fikk fra venner og slekt på dissa få dagane...ja det var no bare "prikken over i-en" ! :)

Hjemme til hverdagen igjen....men sånn er det bare. 

Må kose seg når en kan, for "ingen kjenner dagen før solen har gått ned" ...sa alltid ho farmor/Dennymor ...og det er jammen sant! 

Mitt livsmotto... mer no en nokken gang!

LEV OG NYT !!!