På tur med Havila Pollux fra Ålesund og heilt til Kirkenes. Ei reise " i gode opplevelser" for både sinn og gane.

 Klokken er 04.49...og jeg sitter i baren i 9-etasje....heilt aleine og ser ut i mørket.  Nokken få lys i det fjerne blinker litt, men ellers er det ganske så mørkt, men jeg ser at det går mot "den blå timen" .... 

Kanskje ikkje så rart at jeg er her aleine..... for alle skal jo sove nå..., men jeg våknet når skipet krenget slik at vannflaske mi havnet på golvet og bråka slik at e våkna. 

Ingen grunn til å legge seg til å sove igjen, tenkte  jeg.... så kanskje e skulle ta turen opp til utsiktsplassen min...nokken etasjer opp? Ja, faktisk heilt opp i øverste etasje...altså  dekk 9?  Ja, koffor ikkje?? 

No sitter jeg altså her i pysj og strikkagenser. .....uten at nokken forstyrrer meg.

Havila-turen har vært ønsket lenge og endelig kom jeg meg  avgårde.....ilag med min gode venninne Karin...som på denne turen altså er mi "støttekontakt". Hun har nemlig sin 3'dje tur nordover m Havila Kystruten.

Kjekt for meg å ha noen å reise med og spørre om råd!

Jeg har i mange år vurdert å bestille dinne turen, men Knut ville aldri bli med på det. 

Å for å være heilt ærlig, så passa han ikkje til en slik tur heller.  Alt for rolige dager og ensformig for han. Han "såg" ikkje naturen rundt seg på samme viset som meg, og han var ei rastløs sjel. 

Det hadde blitt travelt for meg om han skulle ha funnet på et eller anna heile tida.  Nei....det hadde ikkje blitt en slik tur som e ønska meg. 

Men no nyter jeg det ....koser meg ...tar masse bilder, spiser aldeles nydelig mat og har mange gode samtaler m mitt hyggelige turfølge.

...og ditte e  bare en lunsj....
Grethe Roede, har du kurs i Ålesund om ei uke eller?
Trenger hedersplassen !!!

Og skuta....ja den er superfin....luxuriøs.... med så hyggelige folk som jobber her og som virkelig yter max service til  oss....og alltid med et smil om munnen. 

Lugaren min....er min lille hule....ja, den er ikkje stor, men innholdsrik ... og godt er det at jeg bare er 168 cm lang...og ikkje av dei breieste lenger...for det er ikkje akkurat rommelig på lugaren...men både seng, bord, sofa og et knøttlite bad disponerer jeg og det fungerer greit. 

Men..akkurat i natt burde e kanskje hatt en veltebøyle....siden det var litt sjøgang.

Det gryr mot dag...fortsatt mørkt, men ikkje bekmørkt lenger og både på babord og styrbord side så blinker det lys som viser leia. Betryggende det da for en landkrabbe som meg.

Tur/retur Ålesund-Urke i nydelig vær.
Smeis altså kor fint det er på Vestlandet.

Reiste fra Ålesund i går...var først innom Hjørundfjorden i fantastisk vær...så tilbake til Ålesund. Låg litt til kai, så e rakk å stikke å kjøpe litt sjokolade før vi gikk fra kai. Må jo kose seg litt ekstra på ferie.

 Og himmelen var vakker med nydelige farger og temperaturen var som en mild sommerkveld. Ka flaks? 

Månen trilla nedover fjellet...ikkje heilt full, men litt "bedugget".

Skipet hadde Molde som neste havn og det blei mørkt og himmelen var mørkeblå når den nesten fulle, blodrøde/oransje månen "trilla" ned mot Lepsøy-brua. 

Åh...kor fint  det var.  

Jeg hilste på Rekdalshesten og sa takk for sist og på gjensyn... han vrinsket tilbake....."du er hjertelig velkommen når det måtte passe" !! Takk...det passer snart igjen.

Seilte inn til Trondheim...! E hadde vel egentlig bestemt meg for ikkje å gå i land der.

Trodde det skulle bli lenge til e besøkte den byen igjen når e drog derfra i fjor sommer når Knut døde, men når vi nærmet oss land tenkte e at e måtte bare komme meg videre og "møte" Trondheim "face to face" igjen. 

Jeg kjente at det "snøra seg litt til" i halsen mens vi klappa til kai.., men vi rusla litt rundt og avslutta besøket med å få en klem av Trond og Aleksander på koselige "Onkel Svanhild". Takk dokke kjekke kara...det var akkurat det jeg trengte.....💙💙

Det gjorde godt, og i tillegg så var kaffilaffien kjempegod.... den smakte meg fortreffelig. 

Vi seiler nå mot neste havn som er Bodø....det er no nokken tima vel og  merke en  før vi er fremme. Vi skal innom nokken anløp før vi er i Bodø. 

Nesna kai

No klapper vi til kai på Nesna for å losse og laste ....og dagslyset kommer så smått, og det er den blå timen. 

Vakkert i nord og jeg kjenner at her kunne jeg trivdes. Burde jeg flyttet på meg...jeg som alltid har ønsket å bo "nordaførr"? Kanskje det byr seg en mulighet på sikt....jeg er vel klar for litt forandring. 

Men nå er det altså Havila Pollux som frakter meg til nye steder og jeg kan ikkje tillate meg å sove så mye, for det er så mye vakkert å se. 

Ligger derfor kun på ladding noen timer....så står jeg opp igjen når alle sover og bare sikkerhetsvakta og jeg vandrer rundt på øverste dekk!!!!

Han i uniform og jeg i pysj med påske-egg og kylling-trykk på, og med en strikkagenser over pysjens overdel...e kan no ikkje være heilt uanstendig. 

Han trakk på smilebåndet når han kom bort der som jeg satt.. ..lurte vel på om jeg var ei som hadde konsumert litt for mye "saft" og ikkje hadde klart å kommet seg i seng på kvelden. Men, neida...so gale var det no ikkje.

Jeg smilte tilbake og sa : Beklager antrekket, men det var umulig å sove bort natta når e så gjerne ville se blåtimen, fjella og  havet! Han sa bare: skjønner godt det !! E var vel ikkje den første som hadde tatt et slikt valg!!!

Se dissa fjella....åh....e blir nesten rørt av dinne utsikta på morgonkvisten!
Korsen skal ditte gå dei neste dagane?

Og akkurat no ser e opp på Stokkatinden....vakker og steil mot den morgenblå himmelen....og slik er jo alle  fjella her....er det rart at e blir fasinert og rørt da? 

E har lengta etter ditte i heile mitt voksne liv...og det e MANGE år! 

Åh..kor fint det er her!!!!!!

Vi seiler mot nord og endestasjonen er Kirkenes. Deretter blir det flytur tilbake til Ålesund og kvardagen. ....men det er mange dager til det, og sikkert flere hundre bilder blir tatt før jeg er tilbake i Ålesund.

 For...her er det vakre motiver hvor enn du ser, og jeg kan ikkje tillate meg å sove bort disse timene jeg er her....så derfor sitter jeg her......og nyter utsikta og stunda  aleine. Blir kanskje litt bleik om nebbet utover dagen, men skitt au....det er  verd det. Får ligge litt på lading når det nærmer seg midnatt igjen..... tror vi tralla la... 

No ser jeg mot Lovund...det lett gjenkjennelige fjellet mot horisonten.. og jeg kan se at det blinker lys i det fjerne og da" hører" jeg inn i hodet mitt sangen til Ola Bremnæs. : "Har du fyr..  har du "løkter" langs din veg" ? 

Litt rart ditta hodet mitt...for der er alltid en sang/ melodi som durer og går i knollen.... sånn har det alltid vært...ingen grunn til  å sjekke det opp. Kan jo få en eller annen diagnose... nei takk, jeg er rar nok som det er.

Ja, vi alle trenger "løkter langs vår veg".... og dei er så synlige her på " sjøvegen" og viser veg både til skipet og alle oss som trenger det....kanskje mer i enkelte  perioder av livet enn vi vil innrømmer. 

Jeg knipser flere hundre bilder....for det er så mye å se...så mange vakre motiver...og kanskje ser jeg dei bare akkurat i dinne stunda? 

Så e vil  ha minner ...som e kan mimre om når e kommer hjem og skal fordøye alle inntrykka...fjell, fjord, fyr, skip, farger osv.

Fyr, skip, lykt og Polarsirkelen ...masse inntrykk på svært kort  tid...godt e har mobilkamera for å forevige minna....
Der e kjekt å være på tur, ja!!

Vi har også vinket til til 2 av søsterskipene til Havila Pollux. 

Dei var på veg sørover igjen...Havila Castor i går og Havila Polaris i dag. Stor stas...mange som gikk ut på dekk og vinket....deriblant meg, selvfølgelig! 

Og når skipa hilste med signal, så stopper nesten hjertet mitt, for jeg skvetter slik..... og det er SÅ høyt at det nærmest vibrerer i heile kroppen !!!! 

Kjekt også da!!! 

Fyra er jo også litt av nokken byggverk. Det eine var mer som et Mummihus...midt ut i havet. Måtte ha blitt  trappetrim der for meg om e bodde der og blei litt rastløs...for der var ikkje nokke uteområde akkurat!!

Været viser seg fra si beste side...reine sommertemperaturen. 

Så kom vi altså til Bodø før e kom lenger i innlegget mitt. Kan jo ikkje få tid til alt...måtte spise litt og. .

 Vi gikk på land et par timer i Bodø...ruslet litt rundt og såg på litt grafitti som jeg har sett "noen" ganger tidligere når jeg har vært i Bodø på besøk hos Knut sin familie. 

Men jeg blir ikkje lei av graffiti-kunsten, så e tok meg en kikk igjen og fikk vist det til Karin.

På en snar-visitt i Bodø....byen med de fine grafittien.

Den med  "ho  lille" som maler nordlyset med spraybokser er jo heilt bedårende!!!

Tror  kanskje e har brukt det bildet en gang i et annet blogginnlegg, men pytt-sann .....det er verd å vise en gang til.

Jaja...sitte noe her på "øfste dekk" igjen da.....på  veg mot Stamsund kl. 19.15...så Svolvær...Stokmarknes, Sortland og Risøyhamn før Harstad kl 07.10 i morra. 

Stamsund

Stamsund var idyllisk i kveldslyset.

Lofotveggen imponerte med sin lange rekker med tinder. 

Lyset dinne kvelden har vært magisk. Kanskje er det vanlig her nord med dissa klare fargene og det skarpe lyset, men vi har vært utrolig heldige med været på dinne reisa så langt. Måtte det vare.

En del av Lofotveggen

 Åh...e skulle ha tatt dinne reisa for mange år siden....e blir bare så lykkelig av å se all denne flotte naturen. 

Energigivende tur på mange måter.... naturen, lyset, havet, fargene, maten, båten og folket......

Jaja...det blir nok lite søvn kommende natt og! Driter i det...blir nok "vanlige" netter når e e hjemme igjen !! 

"Viktig å nytte tida si": sa alltid ho farmor Denny Trine Gudrun ...mi kjære farmor alltid til meg. 

Ho visste ka ho snakka om...ho som blei nesten 100 år og "levde" hvert sekund...ho var en livsnyter...og et godt forbilde for meg. 

E har lagt det på minnet !

Reisa går videre...og kanskje rekker e å skrive et innlegg til når jeg er  "på havet !

Jaja...det vil  no vise seg. Mi digitale minnebok er vel egentlig bare for meg sjøl, men kan det inspirere nokken til å gjøre nokke "annerledes", så gleder det meg.

Mat ja...igjen ! Må virkelig skryte av den her på Havila Pollux. Små retter som du velger fra menyen...så mange du vil ha.....så delikate og smakfulle !

Som på den fineste restaurant.....5-stjernes !

Best å få i seg litt energi...haha.... . Blir bukse m strikk i livet fremover no om ditte fortsetter. 

Fjellet kaller når e kommer hjem og matlysta når jeg er for meg sjøl igjen, er ikkje nokke å skryte av, akkurat!!! 

Vi seiler videre mot Tromsø og Kirkenes.

Kanskje er vi heldige og ser nordlys, men det er mer  som  sommertemperatur ute, så det spørs..

Noen minutter inn i en ny dag og ny dato. Tar kvelden no!

 Natta!

Jippi ! Kom meg til Reindalseter i går..... et av sommerferiens turmål!

Så sitter jeg ROLIG i utestua med foten i kvileposisjon, med ei pute under kneet for å se om smertene gir seg. 

Jeg har jo over en periode kjent at kneet mitt har skrantet litt, og etter et fall i vår så blei det absolutt ikkje nokke bedre. Ka æresmedlem i "Kløneklubben?

Men røntgen viste ingen skader i kneet, så trolig er det en betennelse som ikkje vil gi seg. Får høre med "festlegen" om jeg kan få noe for det. 

Før det skjer så får jeg bare tygge litt paracet og komme meg på tur....kne-vondt eller ikkje kne-vondt...det er ikkje nokke  alternativ å ikkje gå på tur. 

Nå er det sommerferie og etter en koselig tur til Østlandet for å treffe litt slekt, så startet vi med ryddesjau/kastesjau i huset på Fjelltun. 

Edvard var hjemme og vi ryddet og tømte masse...selv om det ikkje såg slik ut, men vi fylte i alle fall en leid container, kastet masse i søppelcontaineren på Fjelltun og gav sekker med klær og div.ting til gjenbruk!

Og mer skulle det bli!!! 

For når min bror og svigerinne kom fra Østlandet, så fortsatte jobben og da var vi 4 som jobbet der. 

Fra tidlig formiddag til rundt kl. 19.30 sto vi på. 

Avsluttet så dagen med en matbit et eller annet sted i byen...så vel fortjent....besøk til mamma og noen kvelder litt bading i ferskvann...uten å nevne sted !!!

Jeg lånte noen ettermiddager Bolt, så slapp han å ligge i bilen når dei var hos mamma. Det skal sies at det ikkje var så varmt som nå !!   Da ruslet vi 2 opp til aldershjemmet og møtte de på uteplassen noen ganger.

Jaja...det blei mange tunge løft på dissa 2 mannfolka ...og oss damene, og enda mer boss både til containeren nr.2... og nr.3, og søppelsjakta på Fjelltun....og mange kasser med ting og tang som vi ikkje syntes var "kjekt å ha" , men kanskje noen andre kan syntes det...derfor levert til gjenbruk-butikkene. 

Heldigvis hadde min bror med seg henger, og har stort lasteplan på sin Navara pickup og jeg har varebil... "Kaste, kaste jevnt og trutt!"

Fortsatt har vi litt igjen å rydde på loftet.. og et par rom må tømmes, men med så fint og varmt vær, blei det tropisk varme og stillestående luft oppunder rafta, så vi måtte bare gi oss når drøyt  halvparten var båret ned, sortert med hard hånd og gitt bort/kastet.  

Det har ikke akkurat hjulpet på at både far og mor har vært  samlere hele livet. 

"Se og lær" tenkte  jeg mange ganger...og jeg er ikke noe samler ...kanskje heller litt rask for å kaste. Jaja....

Men dagene gikk fort og vi kan ikke bruke hele ferien på rydde-prosessen, så nå er det altså ferie. Ed er tilbake i Oslo, Per og Romy i Gausdal og jeg her i Vika...iallefall foreløbig...til kneet blir litt bedre.....nemlig ikkje så lett å kjøre bil med manuelt gir heller..... ! Jaja...hjelper ikkje å beklage seg...sportstapen og skinna e klar...og paracet blir en del av turnista! 

Nokke skal det no være når man blir  gammel....

men det er en rar ferie, som jeg har grudd meg til. 

Første gang ..heilt aleine en sommeren siden 1991, og ikkje skal  planlegger reiser og feriemål med Knut. 

Stusselig og merkelig.....og trist. 

08.07.24 💙💙💙

I fjor tilbrakte vi nesten hele sommeren på sykehuset, og jeg hadde ikke en eneste feriedag og heller ikke kom jeg meg på  nokken turer, bortsett fra en superrask tur på Svartevatnet og en på Geitnausa, når gode venner av Knut hentet han og fant på noe.

Han ville nemlig ikkje være aleine hjemme, og i år er det bare meg som kan bestemme feriemål...og det er ikke lett, for alle har jo noen å reise på ferie med....og jeg har også venner/slekt jeg kan reise til...men det føles så rart.....og tomt.

På veg inn i Tafjord, for å kjøre opp til Zakariasvatnet.

30. juli er det 1 år siden Knut døde på St.Olav, og jeg fatter ikke hvordan jeg har klart å kommet meg gjennom dette året. 

Jeg har gått mye på fjellet...og sprunget på fjellet, for det har vært min beste medisin mot ensomhet og tunge tanker. 

Og jeg hadde bestemt meg at jeg denne sommeren skulle opp på Reindalssetra...mest trolig bare en dagstur....og i går var dagen for denne turen. 

Kom meg litt seint av gårde hjemmefra, og stoppet på Braud Digernes og handlet meg niste. ...så bar det innover mot Tafjord.  

Strålende sommervær, varmt og fint...vakker natur...lite trafikk og klar for å trimme litt...med skinne på kneet.

Zakariasdammen var enormt stor...alle overløpene var åpne.
På stien langs vannet var det flere steder som vannet gikk heilt opp til stien.
 E kunne se grønt bladverk og stammer under vann !!

Egentlig kan jeg ikkje fordra og kjøre dinna smale veien fra Tafjord og opp til Zakariasdammen ... gruer meg alltid til det. 

Men...siden det ikkje er nokke alternativ, så måtte jeg bare bite tenna sammen og la det stå til !!!

Snirkle, snirkle seg oppover....på smale veier, i krappe svinger og gjennom en tunnel UTEN lys og nokken anna form for markering... for så å  finne seg parkering ved Zakariasdammen, på en allerede overfylt parkeringsplass!

Jaja..det gikk nå...og e fant en plass kor e slapp å rygge meg inn..... HURRA!

Klar for oppstigning i 30 graders varme...mot Reindalseter....med 2 fulle drikkeflasker og niste i sekken...og gnagsårplaster....og ladebatteri...og klesskift...  ja..i det hele tatt: alltid beredt!".

Flott tur...og varm....og litt tung for gamle bein, men det visste jo jeg fra før ... ikkje så veldig mange år siden e var der ! 

Men varmen....den var "krevende"...så det gikk unna med drikke...og så blei det lagt inn ei lita matpause etter broa.. litt unna fossen....! 

For elva var enorm...aldri  sett den så stor. 

Det kan nå ikkje være en snøflekk igjen i heile  Tafjordfjella når e såg den enorme vassføringa .....det var nesten nifst å gå over broa! 

Men ferden gikk videre og e angra på at jeg ikkje hadde tatt med fiskestanga mi, når jeg såg ned på vakre Sildrevannet.  

Syntes e kjente nappet av ørreten når han beit på snøret med angel og makk på !

 Jaja... den gang da !

Sildrevannet

Tuslet videre oppover og endelig kom e over kneiken og kunne skue bort mot Reindalsetra.

Det var som en åpenbaring....nesten så e fikk " klump i halsen og måtte svelge litt ekstra!!!

Tenk at e kom meg opp igjen hit til dette kongeriket. 

Kikket mot Huldrekoppen... mimra fra e var der med farmor, farfar mamma, pappa og storebror og ikkje minst kusiner! 

Det var no ei fin tid som laga fine og varige minner og turglede.

Med mi farmor og Kristin og Beate si mormor på Reindalsetra for nesten et liv siden !
Vi lærte tidlig å bli glad i fjellet. Farfar tok bildet!

Grei veg bort til Reindalsetra, kor e spiste nista mi, handla litt i kosken og kvilte beina mine.  

På middagsmenyen stod potetball, og det er jo min favorittrett, men bespisning kl.18....for så å gå ned igjen...overmett og sikkert litt trøtt.....nei...det fikk bli en annen gang når e skal overnatte der.

Kor mange ganger har e ikkje gått over dinna broa bort til hytta...og  gleda meg  til mat og drikke og lufting av føtter...ute altså!

Så da var det å begi  seg på tilbaketuren...og jeg fikk meg et koselig, lite "pitstopp" på hytta  til Inger Marie Grebstad Dale og Jan Erik Dale.

Så kjekt å møte dei, ha en god prat, nyte en is og litt drikke og se det flotte stedet deres.

Virkelig ei perle av et sted, nydelig utsikt, men med lang og tung vei for å komme seg dit. 

Takk for ei koselig stund!

Så bar det nedover mot bilen min igjen...i rolig tempo....for ikkje å ramle. 

Mange steg, slitne bein og litt løse steiner her og der.... ingen grunn til å forhaste seg!!! Bare til å nyte turen, omgivelsene og været.. og prise seg lykkelig for at en får oppleve slike dager. 

Hva var livet uten fjellturer ?????  

Min beste medisin for å få påfyll av energi og fortsatt å ha livsglede...( den har vært litt på minussida dette året ! )

Lang biltur....og IS !!!!

Dyvåt av svette...trøtt i  beina og litt tom for energi blei "gulerota" softis på  bensinstasjonen i  Stordalen på veg hjem ! 

Og veien var like svingete og trasig ned igjen til Tafjordbygda,....men dinne gang uten motgående trafikk !! Jippi ! 

Og spør meg gjerne om  softisen smakte godt ??? 

Mer som en treretters i mengde kalorier,  og nok for å mette en voksen kar vil e tro...og e spiste opp heile! 

Hadde nokken spurt meg om e ville ha" påfyll", så hadde e smilt bredt og sagt "....ja takk !".

Men det var bare til å besinne seg...fristelser er til for å overvinnes.....og e klarte det ! Hm...må notere meg det " bak øret", for det kan vel holde hardt for meg til tider!

Jaja...blei no seine kvelden før e  var hjemme, og en tekopp og et par knekkebrød gjorde susen...så blei det nokken timer med søvn, heldigvis!

No sitter jeg i utestua og mimrer litt. 

Blir nok siste sommeren e kan sitte her.....litt vemodig, men sånn er det bare. 

Får restituere meg for  neste tur....tape kneet og håpe på det beste. Det er nemlig ikkje nokke alternativ å ikkje komme seg ut- og opp på fjellet ! 

En må jo kjenne at en lever... og paracet som påfyll til frokost og/eller kvelds går fint !

 Håper fineværet holder seg ei stund til....for ditte er "smaken av sommer ".

Så takk til alle gode venner som har backet meg opp dette siste, tunge året, gitt meg en håndsrekning og "tatt meg inn i varmen" ! 

Og sola skinner ute.... og det hjelper på ! 

Fortsatt god sommer...no må det bli  et bad, kjenner jeg!

Fine turmål på solrike, gode dager er godt for både hodet og kroppen min!

For ei drøy uke siden så tenkte e en kveld før e skulle legge meg at: det er snart 17.mai,og ka skal e finne på da??? 

E har jo feira Nasjonaldagen med Knut i 33 år...og siden han ikkje e lenger "i tida" vår, og guttene våres er i Oslo, så måtte e altså feire den aleine.

Nei, det hørtes stusselig ut, så da måtte e legge en plan som gjorde at e fikk en så fin dag som mulig.

E bestemte meg for at om været var bra, så skulle e kjøre til vakre Rammen, min bror- og svigerinnes gardsbruk/feriested i Gausdal.

Og været blei SUPERFINT, så e pakka litt festklær og litt turklær...sekk,fjellsko, god mat og drikke og starta turen mot øst tidlig morgen 16.mai!

Første stopp Åndalsnes: handlet smågodt på Europris, og nystekte karbonader på Bunnpris.... middag og dessert i box!

Brøste og Stuguflåten bro

Så måtte no e bort til Sagelva på Brøste for å se kor mektig Storelva var...og spise litt lunsj. 

Og ingen steder er så fint som akkurat der kor Lilleelva møter Storelva i fossefall og brusing fra smeltevann og elveløp langt opp i dalen..og minna strømmet på fra alle dei gangane e har stoppet der med familie, venner eller aleine på veg til eller fra et turmål lenger øst.

Og der var like fint dinne gangen, som det alltid har vært. 

Roa senka seg...eg tok meg en matbit, litt te og en godbit fra gotteposen. Livet føltes godt når e satt der.....heilt aleine.....med hjertet fullt av fine minner. 

Godt å være i naturen...det gir meg sjelefred.

Påfyll av energi til sjåføren og ku-dusj til varme kyr..

Nye mil bak rattet...så stoppa e på Avdemsbue, og der blei det Cider og brunost i posen og kaffilaffi og is i magen ! 

Videre kjøring nesten i ett til Vinstra...med  bare et superraskt stopp på Mc Donald på Otta...Frappuchino og en dobbel cheeseburger " take away"... så diesel på bilen og burger på sjåføren....heilt greit det ! Endelig Vinstra....og så over Børkdalsvegen og ned  til Rammen...

Jippi... framme !!

Strålende sol, og på markane rundt Rammen beita massevis av sauer og lam som både bræka og klirra med bjellene som hang rundt halsen demmes!! 

Koselige lyda.

Lurt at e bestemte meg for å reise hit....

E fikk båret ned fra bilen alt e trengte, lagt på sengetøy, varmet meg ei karbonade, åpnet ei cider og ruslet meg ned mot benken ved Lillestua. 

"Kongsgården" som ligger ved foten av "Trona" ...17.mai-turmålet mitt.

Der er det nemlig så godt å sitte...se bort mot "Kongsgården" ...men også se på alle dei fine vårblomstrane på marka rundt dei 6 husa på Rammen. 

Ei sånn fin tid på Rammen...ligger så fint til i hellinga!

Og om du så heva blikket litt opp, så kan du nyte Nessetrona,1041 moh .

Et nydelig turmål med utsikt "derfra og til evigheten"....og en starter ganske så høyt, så turen er absolutt overkommelig for dei fleste.. 

Måtte bare været i morra på sjølvaste 17.mai bli like fint som det var når e satt der i solveggen og drømte meg bort.

Og så fint blei det utrolig nok! 

Flaks e lov.

Hurra...tidlig klar for tur med både niste og klesskift i sekken! 

"Kvardagsbunaden" og flagget måtte jo med..og litt annet..så bar det opp mot Trona  ...først en kjøretur, så en fin fottur oppover for å komme seg over skoggrensa til toppen og  utsikta utover "verden"

....dei flotte fjella med snø på toppane ....synlige over alt når du snudde deg 360 gr. 

Ja, ka slags ord kan beskrive en slik følelse? 

Jo......"ØVERVELDANES"  :)

Langt der nede ser man Rammen".
Hurra for 17.mai..... 2025.

Raskt klesskift, fram med flagget, synge "Ja, vi elsker ditte landet... "...skue over riket, og takke for livet og muligheten for å komme seg opp på et slikt fjell! 

DET GLEDES ...

E d 17.mai..så må no stakken på !

Nøt siste te-supene i solveggen på Sætra når e var nede med parkeringa igjen...kneet trengte litt kvile og e trengte litt FUKT og soltrålane gav meg sikkert en ny pigmentflekk eller 10 et sted i "sona FJES"...jaja...sånn e det å bare når en e gammel og glad i friluftslivet!

Etter en rask dusj på hytta og beina høyt kom det "rikstelefon" fra Ann C og Hildegunn på hyttetur i Horningdalen : kan du ikkje komme hit til oss da??? 

No???

E tror at dei e steike tulen...det er jo over 4 tima å kjøre, så e sa : nei, det tror e ikkje at e orka!

Men...når e fikk tenkt meg om etter nokken minutter,...så meldte e ho igjen: joda...e har ombestemt meg...e kommer!!! Ka selskapssyk???

Oi...det var langt, ja.....men lite trafikk...naturlig nok på en 17.mai-kveld, så det gikk raskt og greit unna.

Endelig framme....

Flott hytte, superkjekke damer...mykje latter og prat.... og litt mat og drikke.

Natti ,natti...og ka e planen for i morra, forresten???? 

Joda..det var Rakssætra i Loen !!!

Rakssætra i Loen

Og slik blei det....et godt stykke å gå oppover til Rakssætra, men "ekstra langt" siden mitt kne ikkje likte den gruslagte stien, så vi tok i stedet anleggs-vegen opp mot Hoven, før vi kom inn på stien mot sætra.

Åh, for et skue...kor utrolig god gevinst for innsatsen opp bakkane ! 

Ja...det var no virkelig et syn innover mot Oldedalen og Briksdalsbreen, Lovatnet og alle dei fjelltoppane som e ikkje vet navnet på.

Og så gondolbana opp til Hoven da.....! 

Kan ikkje dokke slå følge opp dit, damer bad eg tynnt.........

.....e spandera !! 

PLEASE ???

Vi kom oss dit... jippi.... og kaffilaffi og is smakte fortreffelig i solstolane på "terrassen". 

Å kor spektakulært fint der var da!! 

Vi var der nokken tima og så bar det nedover igjen med bana....og e stod heil fremme og så nedover....tenkte e skulle tøffe meg litt, men e kjente det magasuget når gondolen kom "over kanten"! 

Men...en må no kjenne at en lever...eller???

Takk for turene , damer!! Kjekke tima i lag.

Is og kaffilaffi....og teste ut sitteplassen i hesteskoen...et must !

Ja, e må no bare si at det blei litt av nokken effektive og minnerike daga på "miniferien" min...og så mange koselige meldinga som e fikk fra venner og slekt på dissa få dagane...ja det var no bare "prikken over i-en" ! :)

Hjemme til hverdagen igjen....men sånn er det bare. 

Må kose seg når en kan, for "ingen kjenner dagen før solen har gått ned" ...sa alltid ho farmor/Dennymor ...og det er jammen sant! 

Mitt livsmotto... mer no en nokken gang!

LEV OG NYT !!!

Innholdsrik helg i Oslo med gutta for å "løse inn" julegavene fra jula 2024.

Ei helg med mange fine opplevelser nærmer seg slutten.   

No e ei skål pastasalat klar for innhogg, og beina hevet passe høyt for å få kvile seg litt etter mye by-tråkking fra fredag og til no.

Togtur til besvær pga ras på Rosten og ødelagt bru var fortsatt en realitet fredag formiddag på veg mot Østlandet, men litt utbedring, heldigvis......så det blei nokken mil med buss for tog, men ikkje så mange som sist helg!!

 Og godt var det!

Om jeg er lei av togturer med besvær ??? 

Ja, absolutt...derfor blei det flytransport hjem i ettermiddag.....selv om e ikkje lika å fly, men... "av 2 onder......" ....osv....

Så dagen startet tidlig, og siden odelsgutten skulle fly til Ghana i formiddag 

og hans supre svigermor Mette, hadde tilbudt seg å transportere han til

Gardermoen.... så fikk jeg haike med dei !! 

Rein luksus! Takk, snille Mette.., du er gull verd!

Og når jeg skal bli hentet et sted, så står jeg klar i god tid før hente-tidspunktet...kanskje i litt for god tid? :(

Så lett galopp ned bakkene fra Rælingen til Lillestrøm...25 min før tida...jada...typisk meg!!!!

Håpløs :)

Kaffilaffi på flyplassen før mamsen fikk en god klem fra Mathias....og jeg gikk til min gate og han til sin ! 

Snufs.....kjære gud...la det gå bra på reisa hans....og på mi ! 

Ikkje det at jeg er så troende...men sånn for sikkerhets skyld...så har e nå gjort det !

( fikk akkurat beskjed at han var fremme: mine "bønner"  blei hørt!! :) kl :23.30 !!  Jippi ! )

Om e gleder meg til flyturer? ALDRI!

Blei utrolig nok en fin flytur til Ålesund i nydelig vårvær..ikkje det at e hadde vindusplass, altså...eller skal e si heldigvis ikkje. Men ingen turbulens og e hadde nesa ned i boka mi... og var glad når e skjønte at landingshjula tok bakken ! 

Jippi....e overlevde! 

Nydelig bakst og kaffilaffi.

Etter å ha fortært en nybakt skillingsbolle og en ny kaffilaffi på Dråpe, ..dagens lunsj...så var neste punkt på lista: 

Foredrag om Roseslottet med Eimund og Vebjørn Sand, på Parken Kulturhus.

Veien på Roseslottet, inspirert av mønsteret på dei store konkyliene som kan skylles opp på strender i utlandet. (Vi har vel alle kommet hjem m små, vakre konkylier etter et strandbesøk en sommerferie? Tror fortsatt jeg har en pose med noen i, etter ferier i Danmark da gutta var små.)

Åh...kor utrolig bra det var....vakre bilder, nydelig foredrag....sterkt...rørende og urovekkende når en også ser dagens situasjon og ufred i verden! 

Og bildene til Vebjørn Sand gir sterke inntrykk, selv om jeg har vært 2 ganger på Roseslottet, så blir jeg rørt og det holder hardt å holde tårene unna når han selv forteller historiene bak bildene og viser intervjuer med datidens krigshelter som er/var tids-vitner fra 2.verdenskrig..

Vi i vår generasjon trenger å høre dette....så takk for at disse karene opplyser oss...og er så utrolig dyktige kunstnere i vår tid.

Dei vakre installasjonene til Eimund Sand var det interessant å høre historien bak. 

Det ga meg en større forståelse for dei, enn når e var der og ikkje hadde lest meg opp eller hørt så mykje om dei.

Tror e må ta meg en tur til dit når det er vår og ikkje vinter.

Bl.a dei 3 forgylte segla, som symboliserer innsatsen til Krigsseilerne, motstandskampen fra Sør til Nord, luftforsvaret og den illegale pressen. Dei geometriske konstruksjonene og den store, Hvite Rosen som symboliserer frihetskampen.

Dei forgylte segla

Rundt om så er det plassert spesielle "høytalere" som gir info og forteller historier om bildene og har autentiske lydklipp.

Alt i utstillingen og i dagens oppsetting gav oss en sterk informasjon og forståelse om motstandsbevegelsen fra nord til sør i Norge fra 1940 til frihetsdagen 8.mai 1945. 

VI MÅ IKKJE GLEMME! 

Alle dei uskyldige barna som blei offer for krigens grusomheter symboliserer disse bildene! Sterkt!

Beundringsverdig av dei å lage en slik utstilling som viser oss som har vokst opp i fredstida, hvordan livet og vilkårene var i landet vårt for våre besteforeldre og kanskje foreldre. 

 

Min morfar var i Motstandsbevegelsen og måtte flykte til Sverige ilag med sin lille familie når min mor var bare 1 år.... han snakket aldri om det, men mormor fortalte litt til oss. Han bar det nok inni seg....

Så kontrastene i helgen har vært store...

Det startet med en utrolig flott kveld med show og nydelig mat/drikke på Wallmans fredag i lag med Edvard, Malene, Stine og hennes Hallgeir.

En kveld fylt med fart, glitter, paljetter, sang, dans mat og drikke......ja, rett og slett en max heilaften!

Wallmans leverte til gangs både på show og mat !
Kan anbefales!

Så konsert lørdag på Oslo Konserthus: 

"Licence to Sing",  med Didrik Solli-Tangen.....en opplevelse av dei store i lag med Mathias.

Han kunne sine saker Didrik Solli-Tangen og har en stemmeprakt som virkelig gav stor gåsehudfaktor på dei kjente låtene.

Hvem har ikkje fått dilla på en James Bond sang, og gått og nynnet på den i dagesvis?.......eller snakker vi årevis?

Litt av nokken julegaver, ja.....

Klar for konsert.....veldig klar !!!

Og i dag :  

Foredraget med brødrene Sand på Parken Kulturhus! Sterkt!

ALLE OPPLEVELSENE I HELGA VAR VIRKELIG VERD Å BRUKE TIDA SI PÅ!

Dei kan å ordne julegaver til mora si som faller i smak, dissa kjekke karane mine !

Men no er det kveld, og e rakk å stikke innom mora mi, slik at ho fikk et lite besøk i kveldinga og glad var ho for det......og e har kommet hjem og sofaen min har blitt inntatt av meg i kosedressen, slik at ingenting stramma rundt sideflesket......deilig !!!

Klar for ei ny uke...iallefall litt klar....og håper at den blir bra...og litt roligere enn den siste uka var !

Men det e jo typisk meg å ha effektive daga sånn inn i mellom, men dei neste dagane skal bli roligere...tror e !

Jaja...det var igjen ditta med å "nytte tida si" da......men, alt med måte, kanskje?????

No tar e kvelden...i egen seng....deilig ! 

Det nærmer seg en ny dag med ny dato....det tar si tid å skrive blogg, men det er jo mi digitale minnebok !

Ønsker alle ei god natt og ei fin uke.

Ta vare på hverandre og tida di....den kommer ikkje igjen!