Så var vi der igjen, ja...! Tur eller "Åse spa og behandling" ?

Det er merkelig kor lyst en har til å gå ut på tur når en ikkje kan ! 
Det er akkurat som om det blir en helt manisk tanke som setter seg fast mellom ørene og ikkje slipper taket.
Ikkje det at jeg ikkje vil gå ut i ruskeværet, men den siste uka så har min kjære vært nødt til å benyttet seg av HelseNorge sin avdeling på Åse.
Så da foretrakk jeg å være der på ettermiddagene fremfor å oppsøke nye turmål.
Alt til sin tid.

Skal no ikkje gå glipp av nokke, nei !

Det skal sies også at jeg ikkje er nokke værpyse mht turgåing. 
Dinne helgen som var, har det jo vært et grusomt vær, men med regnklær, kortstøvler og caps, så blei det en tur opp til Vasskummen lørdag og så en tur opp til dyra, søndag.
Alle monner drar !

Enorm vassføring...nesten skremmende !

Knut hadde perm i helga og foretrakk å følge med på fotballkampene i steden for å stikke nesen ut i storm og kuling. Kan no skjønne det da !
Jeg forlenget søndagskvelden med et kinobesøk for å nyte Downton Abbey-filmen, når han jeg er gift med hadde blitt"levert" til sykehuset igjen !
Åh.. for ei glede...sjøl om det blei midnatt og vel så det før jeg fant senga mi !! 
Litt trøtt på jobb i dag, men det var verd det !! :)

Bare dinna gode følelsen..i luxusstol på kino med filmen som jeg har venta på så lenge! Lykke !

Har som høstens mål å komme meg opp på Rekdalshesten...ikkje hverken et uoverkommelig eller spektakulært turmål, men et nytt bekjentskap.
Og jeg liker slike nye bekjentskaper i turverden, for da føler jeg at jeg får utvida min horisont litt.
Hadde det ikkje vært for den kjekke appen til Morotur.no, så hadde jeg vel fortsatt virra rundt på dei kjente stiene, men...den tida er forbi !!

Hurra for StikkUt! 
Jeg digger det konseptet...og oppdager stadig flotte turmål i nogenlunde nær omkrets.....altså rundt omkring i Møre og Romsdal.

Fin gåtur den eine veien, fin sykkeltur den andre. Rondvassbu...et lite stykke Norge.

Forrige helg var AnnCecilie og jeg fotturister i Rondane !!!
En lenge planlagt tur...som vi har gledet oss veldig til !

Vakre Rondane...med sin vakre natur, fine turstier, lekre hytter, dei grønne-mosekledde fjellsidene og antydninger av høstfarget lyng langs veiene.
Der var det godt å være...som det alltid er i Rondane.

Jeg fikk turen i gave med Ann Cecilie...og det er akkurat slik gave som jeg elsker.
Jeg har alt jeg trenger av materielle ting, men opplevelser gir gleder både før, under og etter det er gjennomført.
Og turen til Rondane startet i det vi fylte bilen med turklær, fjellsko, strikketøy, lesestoff....som ikkje vi rakk å lese, og godbiter i form av snacks, suksessterte, iste, sjokolade og frukt!
Det må understrekes at mye av dette fortsatt hadde plass i bilen når vi returnerte søndag ettermiddag.

For frokostene på hotellet var nydelige, nisten fortreffelig og middagene på kveldene fantastisk smakfull...( og kostbare, men sånn er det på høgfjellet...og det hadde vi tatt med i beregningen !!!)
Heldige oss som har anledning til å ta slike turer....vi er priviligert.

Der og da skulle jeg gjerne hatt fri hele september og nydt flere fjellområder i Gudbrandsdalen, Espedalen, Gausdalen , Grimsdalen og Sjåk.
Tenker at en madrass bak i Berlingoen, stormkjøkken, gode klær/sko skulle ha gjort nytten til mange overnattinger.
Siden jeg elsker å ta bad i diverse fjellvann, så hadde håndduk og badedrakt (i hvertfall av og til) hatt fast plass i tursekken.

Jaja...fattige er den som ikkje drøymer.......

Helgen i Rondane ja...den blei maksimalt utnyttet.
Etter et lunsjstopp på koselige Avdemsbue, bar det rett til fjells.
Sjekket inn på Rondane Høyfjellshotell, skiftet raskt til turklær og kjørte inn til Spranget...inngangen til Nasjonalparken.
Været var overskyet, vindfullt og litt kaldt, men vi holdt temperaturen jevn ved å gå i raskt tempo til Rondvassbu.
Flott veg å gå på, og siden vi har gått der mange ganger så var det som å si hallo igjen til en gammel og kjær venn.
Vi gikk så lett, nøt naturen og den lysegrønne reinsmosen i sterk kontrast til dei flotte fjella rundt med et kraftig meisdryss på toppene.
Storronden var drivende kvit på dei øvste metrane og Rondslottet (2178 moh),  kvit nedover mot midtpartiet.

Men vi 2 nøyde oss med å nyte synet av fjella...og holdt oss på den "flate" veg.
Rondvassbu er ei flott hytte, og maten sies å være utsøkt, men siden vi hadde middagsbestilling til kl.21 på hotellet, så leide vi oss sykler og tråkket oss tilbake til Spranget !! 
Så super tur. Livsglede!

Så god tid fikk vi, at vi rakk både en dusj og fikk tatt på litt penere tøy !
Skal si at maten smakte godt. Lekkert dandert på fatet, nydelige smaker og et vinglass som toppet det hele. Vi var heilt enige om at ditta virkelig var det gode liv !

Litt strikking på rommet etterpå, ørlite tv-titting...så var søvnstøvet på øyenlokkene så tungt at jeg akkurat rakk å pusse tennene før jeg svima av i senga.

Litt vind blir stoppa av en hjemmestrikka sauegenser :)

Morgenfugler som vi er, så var vi tidlig i frokostsalen...fikk spist, fylt opp termosene og smurt litt niste og pakket rumpetaskene for tur til Peer Gynt hytta.
Utrolig hva vi fikk pakket med oss...og i lag med pannebånd, termos, gnagsårplaster og strømpeskift, låg et lekkert stykke med suksessterte i en delikat plastboks..og en box Smirnoff Ice....som vi alltid nyter når vi kommer frem til hytta!!
En god tradisjon som absolutt ikkje må brytes !!

Myke mose, vakre farger og melisfjell.

Og turen var så fin som den alltid er....der vi går og prater...eller er stille...nyter naturen og fargene...kjenner på ydmykheten over å få ta denne turen i lag, vi to bestevenninnene som deler både gleder og sorger med hverandre. Vi sjelevenner og søstre.....heldige oss 2.
Om kaka smakte godt...og Smirnoffen slukket tørsten ! 
Ja til begge deler !

Vi 2 kan kunsten å nyte turen ! Peer Gynt- hytta.

På med ull og fleece...av med ull og fleece....på med pannebånd og vindtett jakke og av med det !! Sånn var turværet....men ikkje regn..., mye sol og mye vind! Fint turvær :)

Siden vi var så tidlig av gårde, så var vi tidligere tilbake enn vi vanligvis bruker å være, så nyttet vi tida til en tyttebærtur.
Kanskje 10 tyttebær blei fangsten, og dei var små og sure. Blåbæra var det heller ikkje særlig mange av og dei var langt fra søte.

Badetemperaturen i Bergtjønn da??? 
Absolutt ikkje høg...kanskje 3 grader og rundt ørene susa en sterk nordavind??? 
Så...vi tok oss en tekopp, nøt utsikta, mimret om tidligere års bad...og kom oss ned igjen til hotellet og bestilte kveldens nydelige reinsdyrsfilet som hovedrett og rabarbrasuppe til dessert.
Virkelig en ganeglede!

Søvnstøvet på høyfjellet er uovervinnelig, selv på en lørdagskveld! 
Flanellspysjane kraup tidlig til køys!

Har man isskrape i bilen i begynnelsen av september?
Nei, men det burde vi hatt, for bilen var glasert søndag morgen, veiene rimfrosne og trærne nesten hvite.
Sola varmet heldigvis og et Visakort fra lommeboka gjorde jobben som isskrape.
På gjensyn Rondane!

Vi fant den gamle fjellvegen ned mot Kvitskriuprestein og Sel.
Etter å ha snirklet oss ned til bunnen av dalen på den smale kjerreveien, funnet parkeringsplassen, så mannet vi oss opp og gikk opp alle bakkene og trappene til dissa "Presteinene".
Virkelig verd anstrengelsen.

Vi hilste på Prestin før kirketid på en søndag. Andakt i det fri !!

Phu...klokka var ikkje 10.00 engang og vi var allerede og hilste på dissa Kvitskiupresteinene. Fasinerende formasjoner...i strålende sol...møtte ingen andre, men det var kanskje ikkje så rart???
Strie bakker rett etter en bedre frokost på hotellet?
Jaja...fikk nå forbrent nokken kalorier da !

Ei enormt flott demning på Sel.

Så bar det ned mot Sel...la inn ei lita is-pause på Avdemsbue og neste stopp var Brøste.
Om der var tyttebær kanskje??
Neida ikkje nokke bær der heller,...men vakker natur, begynnende høstfager, klukkende og klar elv og en fin benk å sitte på i solskinnet for å nyte nisten sin.

Og elva var som en liten flod, så klar og så kald.....og så fristende for en dukkert !

Beinfrys, sa Ann Cecilie.......
Kanskje et raskt bad, sa jeg ! 
Aldri livet, sa Ann Cecilie.....
Må tenke på det til etter vi har spist, sa jeg !! 

Det ble et raskt bad.....forfriskende.....!
Skjønte det, sa Ann Cecile !!! Du er ikkje sann !!

Fint badevær, kaldt badevann...nydelig lunsjplass.

Da var det bare å vende nesen hjemover.
Koselig tur, gode minner og det har vært godt å ha denne siste uken som har vært preget av sykdom og usikkerhet.
Men no er Knut`n hjemme igjen...litt sliten ja, men jeg får sette alle kluter til for å få han ship-shape igjen.
Politikeren :)  Ikkje redd for å ta ordet, nei !!

Uredd talerør, han her !!

Så får vi håpe på bedre høstdager, slik at naturens vakre farger kan nytes i september og oktober.
Gå en tur...det hjelper både på humøret og forma !

Nei...jeg glemte det ikkje...jeg bare skriver litt i min digitale minnebok.
For jeg er virkelig heldig.

Røst....det lille stedet med det store hjertet!

Å endelig komme til Røst var utrolig sterkt!
Etter alle dei åra som jeg har hørt om Røst...stedet der min oldefar kom fra, så var jeg der endelig sjøl.

Velkommen til Røst, stedet med det store hjertet.

Jeg sa vel i en samtale med Knut på vårparten når vi ennå ikkje hadde lagt ferieplaner, at jeg godt kunne tenkt meg en tur nordover i sommer. Før tanken hadde fått festet seg, hadde han snakket med sin kusine Hilde i Bodø, som sammen med sin mann Ketil, ville slå følge med oss :)
Fantastisk kjekt reisefølge !

Knut og jeg tråklet oss oppover mot Bodø, og siden Knut skulle jobbe og ha kundemøter, så blei det endel stopp. Strikketøy og bok gjorde dei pausene velkomne for meg.
Første overnatting var i Trondheim...Scandic Nidelven levèrer.....dinna frokosten...den er bare en opplevelse i smak, farger og service. Storkoset meg og var stappmett helt til middag i Levanger i 20-tida.

Levanger ja...det var der en måse tydeligvis blei irritert på meg og slapp fra seg en stor porsjon guano som klasket rett på sommerjakka mi, buksa, veska og håret mitt!
Knut som satt 1/2 meter fra meg, slapp unna med skrekken !! Måtte ha klærna på rens og det kostet meg 420 kr. Drita dårlig start på ferien i ordets rette forstand !!!!
Jeg hater måser...... i allefall den dagen.

Jeg hater måser....

Stor gjensynsglede og deilig middag i lag med Randi og Bjørn Pedersen reddet dagen i Levanger. Hadde vel ikkje møtt dei på 10 år, men det var som om det var i går. Praten gikk lett og det blei mye latter :)  Herlige folk !

Steinkjer, Namsos dagen etter og så overnatting på Bakkalandet hotell på Kolvereid .
Kolvereid???? Ja, Norges minste by og der skjedde det ikkje mye...et spisested og en Rosenborg supporterklubb var stort sett det som var der + Coop da !

På veg til Kolvereid og så fremme i ...Norges minste by !

Noen timer i bil igjen...store avstander i nord, og vi var i Mosjøen.
En koselig liten by....og mange små spisesteder i nostalgiske små hus, heilt nede ved havnen.
Sola skinte og der og da følte jeg at jeg virkelig hadde sommerferie. En god følelse, siden man ser slik frem til disse ukene uten kvardagslig mas og kjas.

Koselig kafèbesøk i Mosjøen.

Mo i Rana endelig....Gode senger på hotellet...og en hyggelige tannlege som fixa en manglende hjørneleilighet i en gammel jeksel som blandet seg med en grønn Doc et sted mellom Mosjøen og Mo i Rana!!
Dritt og ikkje være av fluorgenerasjonen.

Fasinerende Saltfjellet gikk fort og greit, og så var vi i  Fauske, hvor vi hadde en koselig kveld med Knut sin tante og onkel, Marit og Åge. Så dumt at avstanden mellom Ålesund og Fauske er så stor.

Sander, Sebastian og Tobias....flotte gutter som selvfølgelig er Liverpoolfans som sin far !!
Til stor glede for Knut som ikkje har fått sine gutter til å heie på Liverpool, men Arsenal og Man.U.

Norge er et laaangt land, og endelig var vi i Bodø. 
Et kaffebesøk hos Knut sin fetter, Lars og kone Lise ! Gutta Krutt...Tobias, Sebastian og Sander fant fort tonen med Knut igjen og dei var med på Bodø Glimt-kamp om kvelden. Herlige gutter som virkelig har glimt i øyet!

Bodø er byen sin det....

Knuts kusine Hilde og Ketil har en lekker leilighet omtrent i sjøkanten, med utsikt både til havet, byen, fjella og bare 8 minutters gange til flyplassen. Og hos dei er det både hjerterom og husrom...nydelig matservering og latteren sitter løst og prat går i ett! Knut og Hilde er så utrolig lik både i humor og vesen !! Slektskapet er svært tydelig og gleden over å være sammen er alltid  stor !!

Mandag morgen kl 07.10 var vi på Bodø flyplass, klare for å komme oss til Røst med Widerøe .

Jeg er en Twin Otter på vei fra Bodø.
En grønn og liten knott med dårlig tid.
Jeg spretter rundt blant fjord og fjell og skyer.
På sightseeing i Vår Herres tivoli.


Han får sagt det, han Øystein Sunde. 20 minutters flytur, og så landet vi på den lille flyplassen på Røst før klokken var 09.00.
Det var overveldende for meg å komme dit.
Kjente at jeg fikk en utrolig ro over meg....samtidig som jeg ble så rørt over at jeg endelig kunne få oppleve Røst. 
Måtte ta meg ei lita runde for meg sjøl rundt den lille parkeringsplassen når vi venta på drosjen....måtte rett og slett hente meg litt inn igjen, for følelsene var sterke.

Johan med en kongetorsk.

Drosjesjåføren var en pratsom og kjekk kar, og når han hørte at mine forfedre var fra Ystnes flira han godt og sa at det var der han bodde sjøl.
Han fikk navnene og ville undersøke litt for meg !
I etterkant så viste det seg at yngste og sist gjenlevende søster, Malene Pettersen, av min oldefar, hadde frem til hun døde i 1974 bodd i hans nabohus.
Det var 3 familiegreiner Pettersen på Røst, så kanskje har jeg fjerne slektninger der fortsatt?
Hvem vet?

Røst Bryggehotell...nydelig mat, gode overnattingsmuligheter og svært hyggelig vertskap.
Gutta måtte ta seg en cowboystrekk på Slappsnøtt benken ! Det tar på å være på ferie med damene !! :)

På Røst Bryggehotell spiste vi en nydelig frokost, og siden innsjekkingen til leiligheten ikkje var klar på noen timer, så tok vi en guidet rundtur med den samme drosjen ( det er bare en drosje på øya ! ) så vi fikk gjort oss litt kjent.
Røstlandet er den største øya i kommunen og huser 517 innbyggere og høyeste topp på øya er 11moh. Det er knappe 10 kvadratkilometer land, og 365 øyer med gress som Røst består av, og utallige skjær som i alle år har vært farlige for sjømenn som ikkje var kjent i farvannet.

Og det må jeg bare si etter å ha vært der i 3 dager,...det er bare hyggelige folk på Røst.

Vi kom i snakk med Johan som var "alt-mulig" mekaniker , en utrolig herlig type som etter å ha møtt oss igjen på den lokale Joker-butikken, gav oss omvisning på et av dei store tørrfisklagerene.
Der var det fisk for millioner av kroner...og vi fikk også sett hvor og hvordan de vraka fisk !!
Det luktet godt...det luktet penger.
Fiskehauda som før blei kastet, koker de suppe på i Japan, så 2 store trailere med henger blei lastet full akkurat når vi var der.
Å for å si det mildt...den lukta av penger luktet ikkje godt !!!

Det luktet penger !

Dette luktet pyton !

Vel installert i leiligheten, nøt vi et glass rødvin og hadde panoramautsikt mot sundet der måseunger hadde svømmeopplæring, ærfuglmor passet godt på sine vakre små dun-nøster og skarven tok "take-off" for å komme seg ut på et skjær hvor den kunne jakte på fisk.
Tomme kråkebolleskall lå overalt på øyas sykkelstier...sluppet fra luften av måsene, slik at de sprakk og kunne bli til føde.  Snedige greier !


For å sortere litt i egne tanker og bearbeide litt følelser, så ruslet jeg meg en tur aleine til Ystnes. Snaut og forblåst...med små, kompakte og værsterke hus, var dette altså stedet jeg ættet fra.
Der var min oldefar født, som barn nr.15 i en søskenflokk på 16. (2 kull)
Mange av dei døde som barn eller på havet i ung alder.
Oldefars yngste søster var den siste av søsknene som bodde på Ystnes.
Hun døde i 1974, 95 år gammel. Om det var hennes barndomshjem hun bodde i vites ikkje. 2 hus på Ystnes har blitt revet...trolig var det ene min tippoldefar sitt.
.

Et lite gult hus på Ystnes...kunne bare veggane der fortalt......

Etter et fantastisk måltid med bacalao på Røst Bryggehotell i kveldinga, var det bare et glass brus og en sjokoladeknekk som skulle til før øyenlokka seig igjen.
Lang dag, masse inntrykk og frisk havluft gjør en søvnig! Dag 1 var over, og selv om sola ikkje gikk ned, så gikk øyelokkene fort ned!!.

På dag 2. hadde vi bestilt båttur utover mot Skomvær fyr.
Været viste seg fra sin beste side, og når han Raymond henta oss var det havblikk.
Kunne ikkje hatt mer flaks...ikkje ofte det er så stille utpå. 
Trenyken, Storfjellet og Skomvær fyr........imponerende fjellformasjoner som huser mange fuglearter.
Godt å ha med en lokal skipper, siden Røst består av 365 gresskledde øyer, og hundrevis av skjær....noen bare 70 cm under havflata på fjøre sjø !
Han Raymond var både stødig, hyggelig og morsom !
Igjen...kjekke Røstværinga !

Båttur med lokale skipper, han Raymond. Han manøvrerte båten trygt mellom 365 gresskledde øyer og massevis av farlige skjær.

Fuglefjell, 9 store havørner som sirkler over hodene våre...Lundefugl som flyger avsted med nebbene fulle av mat, Krykkjer som hekker i klippeveggene og deler hylleplass med Lomvi...og Storjoen som den rovfuglen den er, jakter kontinuerlig etter fugleunger eller mat som andre fugler har samlet, Skarven som sitter tett i tett på et skjær klar for en ny jakt på en matbit i havet.
Og så en sel da som nysgjerrig som den er, dukker opp av havflata for å sjekke hvor vi er.
Alt dette og mye mer fikk vi sett på båtturen.
En opplevelse som fyller minneboka med bilder, lukt og stemninger. 

Middagen blei "Fiskesuppe" på Quirini Pub og Restaurant.
Å kalle det ei suppe var å ta sterkt i, det var mer som en gryterett med all verdens godt i.
Om porsjonene var store???? 
Ja...vi blei så  mette at vi måtte gå en ekstra tur for ikkje å sovne.....! God mat og drikke.... gjør en skikkelig døsig.
Filmen om Quirinimusikalen som vi tenkte vi skulle se etter måltidet, var bare å glemme...snorkinga fra oss hadde kommet til å skremt vekk dei andre gjestene på spisestedet...siden kinorommet kun var skilt fra spisestedet med et sceneteppe, så med all respekt...blei ingen filmkveld på oss !

Åh kor kjekt det var å sykle tur, ha med niste og treffe lokalbefolkningen som gjerne slo av en prat med oss. Hjertevarme !

Siste dag, og sykkeltur rundt øyene...litt trim var godt, for måltidene bestod ikkje av slankemat og slankevin akkurat.
Vinden blåste fra alle kanter og gav oss både medgang og motgang...men siden det ikkje var bakker der, så gikk det veldig fint.

God klestørk, men du trenger gode klesklyper om du skal beholde klærne på snora.

Baccalao igjen til middag og så flytur på 20 min. til Bodø, og Røst eventyret var over .
Når du kommer tilbake neste gang, må du si ifra på forhånden slik at vi kanskjekan finne slekningane dine, sa dei vi blei kjent med...
ikkje om du kommer, men når......!! Tar gjerne turen igjen.

Stavøya...et yndet motiv fra Røst.

Heia Widerøe igjen... ei natt til i Bodø, så Kystriksveien via Saltstraumen og videre i strålenes vær.
Vakker natur, overveldendes fjellformasjoner, hus der du ikkje kunne tro at nokken kunne bo ! Overveldende!

Svartisen...denne isbreen som forteller oss at Norge ikkje bestandig har vært så beboelig som det på godt og vondt er i dag.
Ny natt i Mo i Rana....god frokost, så kjøretur heilt hjem til Ålesund.
Vond skulder og en betent albue til Knut krevde kyndig hjelp, så da var avgjørelsen grei.
Heldig han som har ei kone som elsker å kjøre bil, særlig når han sover som en stein i passasjersetet !! :)

Norge er et vakkert land...Svartisen facinerende, Saltstraumen litt nifs....og fjellene i nord...mektige.

Jeg var så fornøyd med ferien, og Knut var mer enn fornøyd med å kjøre langt, så det var godt å komme hjem til eget hus.
En fin sommertur med mange gode opplevelser som kan taes frem og glede seg over når høstmørke kvelder krever mer innetid enn midtsommer-netter med midnattsol gjør. 
Min far sa som barn til sin bestefar: 
E du nordling du, besten? 

Jeg vet i alle fall at jeg heilt sikkert er nordling !
Takk Røst, takk Nord-Norge..............alltid i mitt hjerte!

Takk for no, Røst...stedet der hvor hjertet mitt heilt sikkert hører litt til.

Sommer-energi :)

Vakker kveld  og nydelig utsikt til Tverrbotshornet!

Jeg elsker dei lyse kveldane.....nyter dei......memorerer dei og tenker at det hadde vært supert om jeg ikkje trengte søvn fra 1.mai til 1.september ! Det kunne gitt max utnyttelse av døgnet, nokke som hadde passet meg perfekt !
Stadig vekk treffer jeg mennesker som ser ut til at dei rekker over alt...jobb, bygger hytte, går på tur, er sosiale, har til alle tider et ryddig hjem!!! 
Korsen får dei det til ?
Sikker på at dei også serverer hjemmelaga husmannskost til middag hver dag !! 
E tror at dei har fått utvida døgnet med nokken tima !
Kan nokke fortelle meg kor e kan søke om slikt ?

Jeg driver no å tester hvor mye/lite søvn jeg kan klare meg med pr.døgn ! 
Siste døgna har jeg klart meg meg med 5 -6 timer...uten å bli sur og umulig å leve ilag med...tror e !

Torsdag hadde jeg innjobbing etter vanlig arbeidsdag, så var jeg på kafe og svært ufrivillig drakk en knallsterk Kaffe Latte ! Og sjøl om e bestilte en enkel Latte, smakte den i styrke som en trippel !! 
Siden den ikkje var større enn et vanlig kaffekrus, kosta nesten 50 kr, og jeg er Sunnmøring.....så drakk jeg den opp! Og så jeg da som ikkje drikker kaffi til vanlig !!
Etter 2 timers fantastisk konsert med Adam Douglas, så kom jeg hjem rett før midnatt....skyhøg på koffein og fengende rytmer !! 
OG DA KAN MAN IKKJE SOVE, NEI !!!
Så da blei det surfing på nettet...for å lese meg opp på fine framtidige turmål !!

Umulig å stå stille når Adam Douglas synger !

For ditte er den gode tida ..tida for å nå nye turmål, og gå på andre som jeg med et smil om munnen sier takk for sist til, siden jeg også var der i fjor !!
Jeg elsker StikkUt konseptet, ikkje nødvendigvis for å få lagt inn flest mulig koder på appen, men for å få et spark i rompa til å komme seg ut. 

"Det gode liv" er utelivet...det gir trim, hodekvile, energi og livsglede og mye, mye mer.
Der ute er det turmål som sto høyt oppe på ønskelista i fjor......uten at jeg kom meg dit som i år kanskje kan nås, og steder som gav meg en slik fantastisk god opplevelse at jeg har gleder meg enormt til å komme tilbake dit.


Og at folk i klare ordelag formidler til meg kor teit ditta "StikkUt hysteriet" er, bryr jeg meg ikkje en tøddel om...valget er fritt til hva en vil bruke tida si til heldigvis. 
Her i huset sulter ikkje familiemedlemmene ved brødboksa sjøl om "mor" er på farta, for det er nemlig "mor" ofte !!, Ho har lopper i blodet i den lyse tida på året.

Garnestua og Garnesvannet i lag med bestevenninna mi, ho Ann Cecilie !

Jeg trives godt i mitt eget selskap (flaks for meg !), så jeg kvier meg ikkje for å gå turer aleine. Jeg sier alltid fra hvor jeg går....ofte sender jeg det på en tekstmelding til han jeg deler hus med, for om han oppfatter hva jeg sier om hvor,  er en heilt annen sak!
Så da melder jeg han om turmålet mitt, slik at han kan leite etter meg om jeg ikkje kommer meg hjem !!!! 
Min gode venninne Solfrid,  mener også at jeg har meldeplikt til henne om jeg går aleine...så ho er min backup!! Helt greit det :)
Men jeg er heldig å ha gode venninner og kollegaer som jeg ofte går sammen med på turer i omegn. Og det er kjempekjekt og sosialt.

Sliten, røde kinn...,men veldig fornøyd med å ha nådd målet!

Siste uka har det vært mykje flott turvær, så fjorårets overordna mål på lista mi, nemlig Tverrbotshornet i Søvika blei besteget ...aleine ! 
Lørdager er det stort sett masse turgåere i fjellet, så da er det heilt ok å gå aleine for å nå et mål, tenker jeg !
Med friskt overmot såg jeg opp mot toppen fra bunnen av dalen i Søvika, og bestemte meg for at no skulle høydeskrekken beseires.
Tja...må nå innrømme at jeg ikkje kikka meg hverken til høyre eller venstre når det blei luftig å klatre i steinura dei øverste metrane før varden.
Så beseiret blei vel ikkje akkurat høydeskrekken, men e kom meg no opp...tok et seiersbrøl, spiste en velforjent lunsj og valgte ei anna rute ned igjen !
Lengre? Ja, men absolutt ikkje luftig !!  

Smeis kor stolt jeg var når e kom ned igjen til bilen og kunne snu meg og se opp mot egga opp på fjellet og klappe meg sjøl på skuldra og si høyt :Du nådde målet ditt, Wenche Mo ! .

Et vakkert lite sted til å nyte flott utsikt, men egentlig er vel dette tatt fra Remmemsetra!

Salthammersetra på Vestnes var et nydelig turmål som jeg oppdaga i fjor. 
Dinne uka rakk jeg en koselig kveldstur tilbake dit for å hilse og si takk for sist til dinna vakre lille setra med fantastisk utsikt både mot Romsdalsfjella, Misund og Julsundet og mange andre steder som e ikkje kjenner. 
Så utrolig godt å komme til et sånt fredelig sted og bare nyte kvelden med en nice cup of tea, og nokken smakfulle havrekjeks attåt. 
Takk for laget, latteren og den gode samtalen, Berit ! En høsttur dit tror jeg vi må legge inn i planen !


For måla må vi finne sjøl og lista legges ulikt fra person til person, heldigvis ! 
Anne Lindmo er ei klok og frittalende dame, og heldige meg fikk vært på et foredrag med henne for litt siden. Noe av essensen på det ho formidla var at du sjøl må jobbe for å nå måla dine både i jobb og fritid ! Ønsker en drømmejobben eller å nå et mål, så er det knallhard jobbing som må til. 
Dei færreste ting i voksenlivet blir servert oss på et sølvfat...og bra er det.Kloke ord !

I natt var det Solsnu...og jeg ønsker meg fint vær fremover slik at jeg kan komme meg på turer flere steder i Møre og Romsdal. 

Flott tur ti Ildstigen i lag med Sharon, min gode kollega.

Illstigvatnet i Storkaldhusdalen er et sted jeg vil til før jeg går ut i ferie. 
En tur som jeg har gått fra jeg var barn og som jeg nyter hver gang jeg er der. 
Storslått natur, uanstrengende tur, deilig og forfriskende vann å ta seg en dukkert i, sjeldne blomster og ørret i vatna. 

Håp i hengende snøre...

Har kjøpt inn nye angler og en liten Meps for å teste fiskelykka. Makk i ei boks, nykniven i beltet...spenninga om en ørret biter på !! Hm...tredelt glede...før, under og etter turen.
Åh...det gode liv. Men der vil e ikkje gå aleine, så jeg håper å få dradd med meg nokken ! Ikkje vet e om der er mobildekning heller !! 
Jeg er ikkje dum eller uforsvarlig når jeg går på tur, men et uhell kan skje alle og det må en alltid ha på minnet !

Stor rabarbraavling i år og.

Siste rabarbraen må plukkes inn i helga og kokes saft av og produsere nokken smuldrepaier som kan gi sommerminner en forblåst høstdag ! 
Roseblada må sankes for å lage gele av. Sankergenet er fortsatt sterkt, heldigvis ! Bare vent til blåbæra er moden og soppene popper opp! Da "kvesser" jeg bærplukkeren, tar på slagstøvler i tilfelle orm...rød caps i tilfelle jegere tror jeg er " fritt vilt" og kniv i belte i tilfelle angrep av ville dyr ! Man må gardere seg....

Vi tester fiskelykka før vi skal nordover.

Men no er jeg kjempeklar for SOMMER ! Reiseradioen begynte i dag...JIPPI.....sommernatta er lys....sommerferien i år blir tilbragt i retning mot Røst...der min fars familie ætter fra !! 
Kanskje rekker jeg også en tur til Helgøya for igjen å nyte Hovelsrud hage som ligger på Hovelsrud gård ved Mjøsa ! Fantastisk !! 
En opplevelse av svunnen tid med herskapshus, fruktdyrking, vakre blomster og en sagnomsust grønnsak- og urtehage ! Jeg var der i begynnelsen av juni...uten mann, heldigvis...for han har jo ikkje den interessen...og det er heilt greit !!! 
Kan virkelig anbefales !

Det vokser godt langs Mjøsa.

Takk for den gode dagen...håper morgendagen kommer med solstråler, ikkje bare til meg, men til alle jeg er glad i og som jeg bryr meg om...og det er mange. 
I boka jeg no leser "Omgitt av Idioter" kjenner jeg meg godt igjen i den grønne adferden....pålitelig, stabil, vennlig...jaja...men rolig, forutsigbar......vet ikkje om det stemmer bestandig, men godt å ha nokke å strekke seg etter ! ET MÅL eller 10....
                                God sommer !!

Hoemsbu i Eikesdalen, en "vinterweekend" i mai 2019.

Ågottinden ligger i Eikesdalen og rager hele 1525 meter over havet, og hittil har bare 23 mennesker besteget denne toppen.
Navnet kommer i følge lokale folk fra navnet Ogottind, som betyr  "Ugått tind". Det passer jo bra når en ser på den.

Ågottinden mai 2018....i 2019 såg vi den ikkje pga snø, skodde og veldig lavt skydekke..
Skumringsbilde med plantefarget garn som var hovedaktivitet i fjor.

I fjor var jeg for første gang i lag med Molde Husflidslag på Kreativ Helg på Hoemsbu, og jeg ble i ordets rette forstand bergtatt av dette snaue, utilnærmelige og majestetiske fjellet,  som jeg måtte legge hodet langt bakover for å se toppen av.

For i fjor såg vi Ågottinden, men ikkje i år ! 

Inngangen til ny lærdom bak den Blå døra.
Sissels kreative dame og min rutete trane...det er ikkje et papirfly, nei!!
Det var endel forsøk før det blei nokke som lignet på en fugl....jaja..lignet og lignet ???

I år på Kreativ Helg lå snø, lave skyer...og uvær heilt ned på topplua....og til tider på markane rundt oss på Hoemsbu.
Men tøffe damer bryr seg ikkje om uvær når dei skal samles for å ha hyggelig og kreativt lag.
Dei kler seg etter været, finner frem hjemmestrikka luer, votter og ullstrømper, kombinerer det med vind-og vanntette utapåklær, for så å krysse det store Eikesdalsvannet i åpen båt.


Mer som Teletubbier i redningsvester med stropper formet som en T-bleie rundt dei edleste deler, blei vi fraktet i en Buster Aluminiumsbåt i snøstorm, mye bølger...og uten å kunne ane konturene av gården som var målet på andre sida av vannet! 

Joda...vi kom frem...tilslutt...men langt ute av kurs....så lykka var at skipperen av skuta var en "garvet" tenåring, vokst opp i lukten fra oljefilter, diesel til  påhengsmotorer og tydelig vandt til å håndtere  lett nervøse og bleike turister som skulle fraktes til den strømløse gården, med utedo, solcellepaneler og masse sjarme. 
Et sted for glede, vennskap, kreativitet og nytelse av vakker natur.

Men graset er grønt for alle......og fjella er der fortsatt heldigvis...bak skodda og snøværet. At det heile tida gikk små, buldrende snøras gjorde det hele ganske så eksotisk...og litt nifst for ei bydame.

På "rett" side av vannet ante vi så vidt konturene av det gule huset og den røde fjøsbygninga.
Et lettelsens sukk fra oss damene fikk skipperen til å smile.....for ditta gikk jo fint !!

På kaia blei vi hjertelig mottatt av en super velkomstkomitè som heldigvis hadde fyrt opp i vedovnene slik at vi skulle tine opp igjen ! Så da blei både kroppen og hjertet varmet opp.
Lykke!!!

Etter å ha funnet oss til rette på hver vårt rom, pakket ut sengetøy, stillongs og nattlampe, så blei det skravling rundt et herlig spleiselag med ost og kjeks og valgfri medbrakt drikke.!!
Og det er akkurat her det med nattlampa kommer inn. For enten om du drikker vin, te/kaffi eller godt kildevann så må det ut igjen etter ei stund, og da gjerne før det lysner på himmelkvelven dagen derpå.
For ikkje å gå i feil retning bort til utedoene og kanskje få seg et ufrivillig bad i Eikesdalvannet, er det lurt å investere i ei nattlampe. 
Den erfaringen gjorde jeg i fjor...men uten å havne i vannet....men heller frivillig å gå ned til vannet for i nattens mulm og mørke ved brygga, nyte det fargede garnet som hang til tørk.
I år blei det superrask gange, og superrask tissing for å unngå at nordavinden som kom nedenfra og opp skulle få for godt tak.

Gryteklut....som fungerer uten at du brenner deg på fingrene, som JEG har heklet.

Helgens program blei lagt frem, og det må e bare si...det er ikkje nokke latmannsliv å være på Kreativ Helg, men så utrolig kjekt å lære seg noe nytt...få mentalt påfyll!
Frokostbuffeten var fra kl 08-09, etter det hadde vi diverse aktiviteter som origami, garnfarging, spikking, blokktrykking, potetkakebaksting, leppepomadeproduksjon, hekling av grytekluter og så...eget strikkearbeid til å fylle opp tida med mellom frokost, lunsj, kaffi og middag...for det var ikkje rom for nokke død-tid.
Men ingen stress, bare hygge..og det som er kjekt gjør jeg med glede.
Ingen uteaktiviteter i år ...av heilt naturlige årsaker !!!

Blokktrykk...nytt for meg...kjekt !

Om det var kaldt ute?
Ja...ullstrømper, stillongs eller flanellspysjamas under strikkagenseren og sjal i halsen måtte til når e skulle krype under dyna for å holde kulden ute i et  rom med enkle vinduer, og nordavind susende rundt husveggene. Men sov jeg godt? Ja som en stein !
I fjor var det så varmt, at jeg måtte ligger med åpent vindu og oppå dyna! Så forskjellig kan faktisk en mai-helg være.
Lørdag formiddag fikk vi besøk av Ringtrostene på marka ...en fuglesort jeg aldri hadde sett før.
Den hadde rømt fra den kalde, utrivelige skogen uten insekter og ned på markene rundt husene for å lete etter makk.  En flittig fugleflokk på i hvert fall 100 fugler som tok for seg av "markens grøde" !

Ringtrost på jakt etter delikatessen: MAKK !

Og vi hadde også behov for fast føde...så store frokoster, nydelige lunsjer....litt søtt til kaffien...inklusivt nydelige, nystekte potetkaker med smør og sukker! Nam....ubeskrivelig godt!

Potetkaker....koffor laga e ikkje det oftere ?

Helgens store kveldsmåltid lørdagen var heistekt lammelår..dog ikkje tilberedt i kokegrop i år , men marinert og langtidsstekt i grill.
En nytelse! !
Takk til 2 kjekke karer som i år igjen stod for marinering og tilbereding av kjøttet.
Bordet blei vakkert dekket på av kreative damer som skapte våren innadørs.
Alle hadde fått ei remse stoff som skulle dekoreres etter eget ønske og brukes som en dekor til kveldens festantrekk.
Morsomt å se kor mye fint folk fikk av ei tøyremse. Jeg endte opp med trykte sauer " i panna"....så da passet det til "sauehjernen" på innsida...! Kanskje ikkje så overraskende, for dei fleste som kjenner meg vet jo at jeg elsker sauer...iallefall Utegangerne på gården !

Nydelig bord, mat og damer...med hjemmelaget hårpynt !

Med lekker forrett, hovedrett og en avslutning med svisker trukket i rødvin og en raus klatt med råkrem til, så var jeg glad for at jeg hadde nattlampen !!!

Søndag...fortsatt grått vær, men blikkstille vann, gav oss en fin båttur tilbake etter ei kreativ økt med garnfarging med Cacasfarger og eddik, rydding/vasking og sodd til lunsj.
Tida går fort i godt lag...så avskjeder, gode klemmer og nye vennskap gir livsglede.
Takk til dokke flotte folk som inkluderer meg så raust til tross for at jeg kommer fra "feil" side av fjorden. Gode venner forlenger smilet !!!

Garnfarging med Cacasfarger, eddik og varme.

Så her sitter jeg altså.... mimrer og ser på koselige bilder. 
At jeg fikk med meg en halsbetennelse hjem til tross for ull fra innerst til ytterst var ikkje planlagt, så akkurat no føles det som jeg har satt fast en kaktus i halsen og i tillegg fylt hodet med bomull.
Men pyttsann...det var verd det.
Hadde ikkje ville unnvært dinna kreative helga, som skapte gode relasjoner...og minner..uavhengig av vær og føreforhold.
Piggfrie vinterdekk er fortsatt på Berlingoen til tross for at vi skriver 12 mai....men no håper jeg på vår og snøfrie fjell. Lengter etter å gå fine StikkUt mål.....
Det er ei tid for alt...og no er det turmål som gjelder ei stund fremover !

Nesten heile Agotinden viste...men det var bare et øyeblikk når e kom ut fra et "nødvendig" ærend.
Her har alle dei flotte og kreative damene samla seg på trappa til avskjed...godt kledd, men med et stort smil !

Takk for no Hoemsbu...håper jeg kan si "på gjensyn" !