En sommer er på hell

Når du ser og hører årets første gåsetrekk fly over hodet på deg, eplene på treet i hagen begynner å få et snev av rødfarge og vekkerklokken ringer 06.20, skjønner du at sommeren er på hell og høsten nærmer seg raskt.

Høsttegn

Siden jeg har valgt frivillig...eller det er vel ikkje et frivillig valg egentlig...å bo på Vestlandet, så er det allerede et høstdrag i lufta og regnvær som er alt annet enn sommerregn.
Men det er kjekt å tenke tilbake på herlige feriedager og gode opplevelser med slekt og venner.
For første gang i mitt yrkesaktive liv, har jeg kun hatt 4 ukers sommerferie, og det er faktisk helt greit.
Jeg stortrives i min nye jobb som miljøterapeut og har så hyggelige kollegaer og fine arbeidsoppgaver.
Å være helt fri hver ettermiddag og ikkje måtte bruke tid på å planlegge undervisningsopplegg, foreldre/ansvargsgruppemøter, individuelle planer osv, er jo helt nytt for meg og føles veldig godt.
"For at noget få, må man noget forsake" lærte min farfar alle oss barnebarna, og det er virkelig sant.
Jeg har forsaket feriedager og litt lønn, men fått trivsel, helse og ettermiddagsfri...og for min del var det et helt rett valg som jeg ikke har angret et sekund på.

Nye dager med nye muligheter.

Så i år har jeg nydt hver en feriedag og det merkes godt på bukselinningen.
" Alle disse matrettene som kom og gikk, ikkje visste jeg at de la seg rundt selve livet....."

ikkje rart at bukselinningen føles stram.............

Men no vet jeg det !!!
Da sommerkjolene, shortsene og tightsen var tilbake på lagringsplassen sin og hverdagsdongerien skulle på, så hadde den mest sansynlig "krympet" når den hang til tørk i sommersola. Et mysterium.

Så...det er bare til å innse at baguetter med nydelig Manchego og Serranoskinke, Tinto Verrano, Donuts, is og late, solfylte stranddager har satt sine spor.... særlig rundt midjen, som forøvrig er slik at jeg kan plassere beltet akkurat der jeg vil uten at det blir noen form for innsving der !!!!
Nå er det derfor Ryvita knekkebrød, te og tursko som gjelder. Ikkje fordi e vil det, men e må det !! 

Min far delte pipa med Padda !

Ferien startet med en sjåførjobb tur/retur Gausdal for å få mine foreldre ned til "en fredens plett på jord", nemlig Rammen. Med litt stopp både hos Padden og Bakeriet på Lom, så blei det en ekstra koselig tur for alle.
I vakre omgivelser nøt de en ferieuke i lag med min bror og svigerinne, mens jeg drog hjemom 1/2 døgn for å pakke kofferten, ligge noen timer på lading før vi satte kursen mot Oslo og videre til Spanias varme land - til sol, sjø og nydelige måltider !!
Så godt å vite at endel av ferien i allefall ville inneholde sjøbad i minst 20+ og solseng, solkrem med høg faktor og lesing av bøker som har lagt på vent noen måneder.
Det gjør noe med en gammel skrott å få fylt opp D-vitamin lagrene og ikkje minst få bort den litt gustne fargen som vinterhuden har. Brunt flesk er finere enn bleikt flesk, tror e !

Knut og ungene var i full aktivitet i bassenget.

Og i Spania hadde vi koselige dager i Quesada i lag med min gode venninne Ann Cecilie og hennes famile i huset deres. Bassenget ble flittig brukt, men vi fikk nå tid til både strandbesøk, grilling, restaurantbesøk og en superrask sitronslang. Hm...er det noe jeg har gått glipp av i barndommen som jeg nå må få "levd ut" ditta med slang???? Var jo alltid "for lita" til å være med storebror på slike skumle sprell.

Turnjenta Aina i et grasiøst stup.

Atter en sitronslang...vi kunne ikkje dy oss !

Resten av feriedagene var vi på vårt vante sted Condado de Alhama, sammen med gode venner fra flere steder i landet. 14 dager uten å lage en eneste middag... gå til duk og dekket bord . Herlig :)

Tur til stranda var førsteprioritet, men ungdommen ville selvfølgelig også en dag på shopping i Murcia, og da var vi 2 godt voksne på kafe og tapasbar for å nytte tida.Vil påstå at vi er ganske så tilpasningsdyktige. Litt nytt i garderoben ble det på oss også, men jeg er dårlig på shopping så det blei mest til Knut. Han fikk seg Salomon goretex fjellsko og lette turbukser i bursdagspresang med meg.
Lå en tanke bak, kan man si !!

Noen som nyter sommerferien.

Kan ikkje klage på en eneste ting i ferien, bortsett fra dei steinharde sengene i leiligheten.
Det føltes som jeg låg på en sponplate trukket med et tynt laken bare for syns skyld.
Det passer absolutt ikke min rygg! Jeg fikk minimalt med søvn om nettene, men tok litt igjen på solsengen og gledet meg virkelig til vi skulle ha en natt på hotell i Alicante før hjemreise.
Burde jeg ikkje skjønt det?? Sengene der var like harde, men siden jeg ble matforgiftet tidligere på kvelden så tilbrakte jeg ikke natten i sengen, for å si det sånn.
Men så måtte vi si farvel til Spania for denne gangen og fly til Oslo.

Vi tok en overnatting med familien i Asker. Lille faddergull Sander blei selvfølgelig midtpunktet og en blidere, liten sjarmør skal en lete lenge etter. Synd vi bor så langt unna.

Dinna gode, lille handa.....Sandergullet !

Så blei det kvelds/nattkjøring hjem til Ålesund og sengen vår.
For en lykke å bare kjenne kor madrassen føyer seg etter ryggsøyla.......nesten det beste med å komme hjem fra ferie.
Men jeg blir tankefull, ydmyk og takknemlig over at vi alle er friske og hele etter å ha fartet flere tusen mil , mens en får triste meldinger om bekjente som både har fått livstruende skader og  noen som har gått ut av tiden så alt for tidlig. Livet er skjørt.
Så det er jammen viktig å glede seg over hverdagene og hverandre. 

På tur på Lebergsfjellet

Vel hjemme fikk jeg gått noen fjellturer i lag med min kjære så vi fikk testet nye sko og turbukse!! Det fungerte bra, heldigvis !! 
En tur på havet med vakre Christian Radich var en av sommerens beste opplevelser.
Har alltid vært fasinert av den tremastede fullriggeren som fyller 80 år i år. I forbindelse med jubileet, så hadde de seilas langs norskekysten med muligheten for oss vanlige landkrabber å få bli med noen timer. Utrolig kjekt å få oppfylt min gamle drøm om en tur med denne skuta.
4 timer på sjøen, nydelig reker og byssebakt loff og vind i håret i Breisundet.....vidunderlig. 

Vakreste skuta som var en opplevelse å få være ombord på. Lykke !

Men alle som kjenner meg godt, vet at jeg er en rastløs person og etter noen dager hjemme følte jeg meg som en møll i et syltetøyglass, så jeg pakket litt i Berlingoen og vendte nesen mot Østlandet.
Et lite stopp på Paulsrud gård i Gausdal var et must. Herlige gardsfolka Anne Helene, Kjell og Thomas hadde heldigvis tid til en liten prat over en kaffikopp og en omvisning på dei nye stuene dei leier ut. Det er så vakkert der og for ikkje å snakke om den store gjestfriheten.....! Lykke !!!

Paulsrud Gard leier ut de vakreste små stuer !!
En virkelig god opplevelse for kropp og sjel !

Neste stopp blei middag på Ikea Hamar og en superrask visitt hos fam. Solberg/Svele for å hente et pokerbord til yngstemann i familien. Husfruen introduserte meg for ingefærte, og dermed hadde jeg litt å gå på resten av kjøreturen.
Sommernatta er lang, så det  blei omtrent midnatt før jeg "landet" i Fredrikstad og fikk servert en perfekt tekopp, svensk hvetekake med kantarellost!! Mmmm... kor godt det var !

Åh...aldri en sommer uten et lite stopp i Fredrikstad. 
Rakk 2 kaffilaffistunder i Moss og Gamlebyen, Harryhandel i Sverige og et besøk på gravstedet for å hilse på bestemor og bestefar, før jeg knappe 2 dager seinere reiste til Rælingen og brorbesøk.
60 mil hjem dagen etter er helt greit, når en legger inn lunsj på Ikea, en cowboystrekk på Vinstra, en ørliten blåbærjakt på Brøste og en rekogniseringstur til Berill i Innfjorden.
Mye en får tid til når en kjører aleine. Så blei det helg og litt tid i lag med eldstemann som var hjemme på ferie.
Mandag var det jobb igjen......og trimturene gikk dei kommende kveldane til Gausnesgården, Gausnestoppen og i trimløypa i Vika. Bare til å ta det vonde med roten!
No er det slutt på latmannslivet og meierismøret for dinne gang.

Bringebærlandet !

I det jeg skulle ferdigstille dette innlegget, fikk jeg beskjed om at min mor hadde falt stygt på Aksla og måtte tilbringe en natt på sykehuset , Kraftig hjernerystelse...2 blåveiser av dimensjoner  og kraftig forlått. Ingen brudd heligvis.....men huff...ditta var skikkelig trasig.

Tur til Ospahjellen med Storfjordens Venner

Det er helt umulig å ha vært på Ospahjellen med Storfjordens Venner uten å skrive et lite innlegg om det på bloggen min, rett og slett for å minne meg selv om turen jeg har klart å fullføre.
Ospahjellen gir inntrykk...og gangsperre...ja, nokke inn i granskauen til gangsperre! Her e sitter i sofaen så kjenner e det både i leggene, låra og i skuldrene...og det er når jeg sitter stille !!
Tenker bare med skrekk på korsen det blir i morra på jobb........opp trappene ...åh...jammen godt at vi har heis!
Men jeg får bare tøye og bøye litt og la være å klage. For korsen var det for dem som bosatte seg der? Dei som rydda jord, kjøpte seg et hus i en anna bygd, tok det ned, frakta det over fjorden og bar det i deler opp til Øvste Ospahjellen....og satte det opp med handemakt !
Ingen helikopterfrakt, ingen gravemaskin, ingen motorsag til å hjelpe seg med.
Hva var det som gjorde at folk bosatte seg slik utafor alfarvei...høyt oppe på ei hylle lang i fra folk?

Valldalen til venstre, og så Tafjordfjella fortsatt med litt snø.

Det var nok gode beiteforhold til dyra, rikt med skog og gode jaktforhold som lokka Gunder Aspehjell til å bosette seg der i 1890. Han bodde der i 6 år og det blei fortalt at dei fikk 2 barn, men jordmora rakk ikkje å komme til nokken av fødslene. Det skjønner e godt no når e har gått der sjøl.

Etter 6 år fant Gunder Aspehjell ut at gården låg for høyt og at våren kom for seint slik at frosten tok avlingen. Dermed kjøpte han en teig lenger ned mot sjøen og fraktet et hus fra Dalsbygda og ei løe fra Skarbø over fjorden og satte det opp på ei hylle 200 høgdemeter over havet...!
For en styrke og et pågangsmot.

Og ned til dinna gården hadde altså jeg tenkt meg...........! For jeg hadde sett dinna gården fra andre sida av fjorden på veg ned til Linge...sånn rett før jeg jeg kjører inn i tunnelen...og tenkt at der kunne jeg tenkt meg å vært!
Joda....det er jo en tanke, men korsen kommer jeg meg dit da????
Så blei det altså ei anledning når Storfjordens Venner arrangerte tur dit!
Å takk for det............for jeg startet med friskt mot, med en velfylt matboks og termos med varmt vann til kakao og te i sekken...i tillegg til en regnjakke og fotoapparat.
Oppoverbakker mot vakre Kilstivannet, enda flere oppoverbakker mot Blåtinden, og så nedover på ei rås som både var glatt og myrete, men akk i så flott natur!!
For ei fantastisk utsikt innover Norddalsfjorden, med Valldalen og Tafjordfjella langt der inne.
Jeg følte jeg var på verdens tak, og da det kom et helikopter over fjella, så var e sikker på at dem bare fløy noen få meter over oss og såg at e vinka til dem.

Hjellen i Eidsdalen.

Og nedover bar det...ikkje så fort, for med mine litt pjaskete knær til tross for kjøpestøtte rundt høgre kne, så er det ikkje lurt å ta nokken stunt! Men litt knall og fall i myra blei det, og takk for at Goretex er oppfunnet slik at e fortsatt var tørr på beina!
Nokken vindråser og regndråper førte til av og på med regnjakka, men med bra temperatur i lufta og stigende temperatur inni meg, så endte jeg opp med å gå kun med strikkagenser.
En nydelig duft av skogbunn, blomstrende multeplanter, hvitklokker, tyttebærlyng, blåbærlyng og mange andre vakre blomster var som naturens egen parfyme.
Å kor fin tid det er no! Bare til å nyte naturen så ofte en kan.

Så der såg e ei slette og et hustak langt der nede, og dermed kom jeg meg ned til Øvste Ospehjellen, eller også kalt "Hjellen".
Og der var det fint å være! Mat, hyggelig prat, grunneierens historie om gården og en nydelig kopp med kakao !!
Ikkje nokke særlig med regn, men mørke og vindfulle skyer og ca 16 grader ! Perfekt turvær... ! Litt fotografering måtte til, for dinna utsikta var ubeskrivelig med ord !
Så kom spørsmålet: Er de nokken som vil gå ned til "Neset, altså den "nye" Ospahjellen? Det er veldig bratt ned dit !
Ja...hadde e nå først kommet med så langt så klarte e vel litt til !!! 
GENERALTABBE !!!!
For det første så hadde nå vi aldri funnet råsa om ikkje vi hadde med kjentmann, og rås??? Jaja...det var så vanvittig bratt, steinete med glatte røtter at når e kom halvveis så var e nær med å snu !
Og det er nesten sånn at i dag så angra e for at e ikkje snudde, for stien blei verre og verre.
Men e ekje sprek, men sta og seig, så endelig nede med skjelvende knær og låke tær så fikk vi omvisning i huset av gjestfrie eiere. Jeg satte meg så på en stein og tok meg en tår for tørsten, før e kikka motløs opp mot fjellet !

Ospahjellen har et stort fjøs og hadde endel dyr, men marka rundt var så lita at den kunne slåes med en liten, enhånds ljå. Fòret dem trengte til dyra slo dem på setra og fraktet ned til gården. Og løypestreng både til sjø og til fjells var et godt hjelpemiddel.
Og så hadde dem no tilgang til sjøen og dreiv med fiske, nokke som gav mat på bordet og penger i lommeboka. Dei var nok nøysomme folk som nytta naturens ressurser maksimalt.

Ospahjellen, med velholdte bygninger og nydelig interiør....og hvilken utsikt !

Opp igjen...åh, korsen skulle det gå?? Ja, for å si det slik...det gikk i sniletempo, men det gikk oppover og jeg kom, dyktig sliten, opp til Hjellen igjen med skjelvende bein, knallrøde kinn, ei Devoldtrøye som vel aldri har inneholdt så mye fuktighet før og et målretta blikk mot sekken min og Troikaen som fortsatt lå i matboksa mi !!
Aldri før har vel den sjokoladen smakt så godt og vært så vel fortjent !!

Mmmm, velfortjent sjokolade.

Korsen kunne folk gå dinna turen daglig med børetre med melkespann eller annen bør på ryggen??? Ikkje hadde dem gode og lette goretex fjellsko eller turbukser med stretch eller ullgenser som ikkje klødde heller !!
Ikkje rart folk var utslitt i 40-50 åra. Full av beundring til disse pionerene som rydda seg grunn for at familie og fe kunne ha et sted å bo...og hvilket sted !!

No var det bare en liten pust i bakken, for veien tilbake til min parkerte Berlingo på Kilsti var laaang !
Så da startet jeg igjen, med litt mindre freidig mot....i motbakkeløpet!!
For oppover gikk det....i heilt passelig tempo på beina og litt høyere tempo på pusten.
Så det var ei lykke når jeg endelig kom opp til det øfste punktet slik at det nesten bare var nedoverbakker igjen...og kor godt var det vel å få skiftet til tørre og reine klær ved bilen, sprette ei boks med brus som låg å venta på meg og kjøre hjemover??? Herlig !

Vel blåst, Wenche Mo !! Neste gang tenker du deg litt om før du går slike råser igjen........tja...det vil nå vise seg!

Der til høgre vises Ospahjellen og øverst oppe Blåtinden der vi kom ned fra.

Og der ser vi så vidt Ospahjellen på den grønne ,lille flekken !!

Stoppet ved tunnelen og såg bort på Ospahjellen og tenkte..."been there, done that" !! Flott sted, men sjøl om e har sagt at e kunne bodd alle plasser e har vært der "ingen skulle tru at nokon kunne bu"- så har e faktisk ikkje kunne bodd der !!
For bratt og for lite slåttemark rundt huset til at e kunne ha trivdes......men fasinerende og vilt var det.............
 Takk for turen, Storfjordens Venner !

Lyse dager og kvelder gir fulle energilagrer.

I går ettermiddag hørte jeg at naboen klippet gresset, og i det jeg gikk forbi på veg til butikken kjente jeg den gode lukta av nyklippet gress. Det minnet meg om mine barndoms somrer på Vasstranda, hvor min far slo gresset hver lørdags ettermiddag heile sommerhalvåret og vi ungene måtte rake.
Hytta på Vasstranda var vår grønne lunge, siden jeg bodde mine første 8 år i bygård og hadde leikeplass i bakgården eller i byparken om min storebror fulgte meg dit !! Og det var vel ikkje så populært kan e tenke meg !!!
Men på Vasstranda var det grønt gress, markblomster...hvor min favoritt var- og fortsatt er sarte, vakre Linnea og blåbær, hagebær, masse frisk luft og MASSE mygg ! Evigvarende myggstikk...som en hadde heile sommeren om en var "heldig".

Linnea

Det var farmorfang, kusinebesøk, Reiseradioen, utedo og ikkje innlagt vann på Vasstranda, men vi overlevde...badet i Brusdalsvannet, hadde ripsbær med eggdosis nesten hver kveld for det var pappa så glad i og vi fisket små ørret og røyr-kre som min mor stekte og vi knafset i oss med god appetitt !!
Gode sommerminner og jeg påstår fortsatt at det omtrent aldri regnet om somrene i gamle dager !! Min mor mener noe annet....... merkelig !

Men nå er det sommer her...og det regner litt, men pyttsann...vi har bygd oss en liten utestue med "varmere" i taket, så der kan vi sitte og kose oss utover dei lyse kveldane.
Mellom slagene av safting og sylting, så er det altså rom for avslapping på en god 2-seter i utestua med en perfekt tekopp, deilig rabarbrasmuldrepai og ei god bok. Åh ...kor luksus det er.

Fars stue.....når han er lei av maset mitt, så kan han rømme ut hit,
sette på terassevarmeren og surfe litt på PC`n...og ta seg en liten cowboystrekk.
 Liten sofa er ingen hindring for et godt sovehjerte.

Ja dinna rabarbraen altså...den er allerede kjempestor og kjempegod. Jeg har laget saft som har den vakreste fargen og beste sommersmaken og mange smuldrepaier som har kommet i fryseren for bruk på kalde høstdager. Det er så kjekt å bruke det man har i hagen ! Skulle bare hatt en mye større fryser til bær, saft, rabarbra, sopp osv....

Teskjekjerring eller stor rabarbra...tja...168 cm kjerring og nesten like høy rabarbra,
men ulike bredde.Kjerringa er smal øverst og brei nederst, og rabarbraen er motsatt. :)

Og i mai laget jeg sitrusmarmelade av slangsitronene fra Spania i lag med økologiske appelsiner. Den blei jammen god...har allerede gitt bort flere glass, derfor er det bare 4 igjen i kjølerommet ! Men det e no greit det :)

Dei første glassa med rosegele har også kommet seg på lagring. Hadde et par liter frossen kraft i fryseren, så da slo jeg til å laget nokken glass.Og i går blei det plukket nesten en bærepose full av roseblad, så denne helgen blir det nokken glass til. Jeg bare elsker å lage ymse produkter av frukt, bær og blomster.
Kortreiste og ureiste delikatesser. Kjekt å ha litt på lur.

Men vi er allerede i midten av juni og det er nesten sånn at e føler panikk for ikkje å få utnytte dagene maksimalt !! Jeg har litt lopper i blodet....påstår dem som kjenner meg godt!! Jada.....
Jeg har fått med meg nokken få "Stikk Ut!" turer og andre turer, og har absolutt har planer om flere. Kjekt med slike "Stikk Ut"! turer. Da får jeg utvidet mitt område å gå tur på ! Alltid litt vanskelig å gå et sted der e ikkje vet heilt kor starten er...ikkje alltid lett å finne råsa... !!!

Røneset og Furstranda.

For noen uker siden var jeg på en aldeles super tur til Røneset og gardelangs på Furstranda i regi av Storfjordens Venner, For å komme meg dit måtte e ta båt fra Ramstaddalen, siden skyssen fra Sjøholt var fullbooket. Men jeg ville til Røneset, så når det var ledig båtplass fra Ramstaddalen så var det bare å finne vegen dit!!
Å korsen kommer e meg til Ramstaddalen??? Joda...ferge til Sykkylven og så kjøre sånn cirka der e trodde, E kom no frem da...1t før båtavgang, og det var no greit siden dinna lille, vakre dalen ikkje hadde plass til så mange parkerte bila !!!
Da e gikk ut av bilen lukta der nystektevafler, og der på kaia stod dem å solgte deilige vaffelplater med rømme og syltetøy! Det kunne ikkje e motstå!! Det smakte himmelsk.

I land på Røneset...endelig! Jeg har nemlig alltid ønsket å komme meg dit. Og flinke Asgeir Kvernberg guidet oss gjennom alle dem 8 tuna/gardane som hadde lagt på Furstranda. Han fortalte gardhistorier om arbeid, slit, bygdeskolen med strabasiøs veg på vinteren, fine dager og godt naboskap. Så kjekt å høre flinke folk fortelle om den tida som var. For hvert tun vi kom til tenkte e at " her kunne e bodd og trivdes godt ""...men da uten mannen min...så nei, det kunne e nok ikkje alikavel !
Alltid koselig og lærerikt med slike turer, og jammen traff jeg flere kjentfolk...blant anna kjekke Sølvi som jeg gikk et år på skole ilag med, og som er fra Ramstaddalen :)
Denne kommende søndagen er det tur til Ospahjellen i Eidsdalen også med Storfjordens Venner. Gleder meg!

Sikkilsdalen i lag med bror, svigerinne og argaste guten Knuten...og den heldige hunden Bolt !!
Og fylkesblomsten Mogop...en lodden liten kar.

Ei helg var vi på en fin tur til Rammen, min bror- og svigerinnes fredsommelige sted i Gausdal.
Der hadde vi herremåltider med kongekrabbe, biff indrefilet, hjemmebakt brød, Kvefjordkake og lunsj i friluft i Sikkilsdalen, også kjent som Hestenes dal.
Min svigerinne Romy som er gartner falt omtrent i staver da hun fant flere vakre eksemplarer av fylkesblomsten til Oppland, som er Mogop. En spesiell, fin og faktisk lodden blomst som jeg aldri hadde sett før. Og nedenfor Prinsehytta vokste den i rikt monn.

Fylkesblomster? Ka det er da? For Møre og Romsdal er det Bergfrue/Fjelldronning. Det gamle og nålevende navnet i fjellet er Vianvang, Derfra også Arne Brimi sitt navn på riket hans i Brimiland. Der vokste det nemlig mye Bergfrue. Kjekt å lære nokke nytt.
Den flinke, men fortsatt unge setteren Bolt tok opp 2 fjellryper, og min bror var absolutt over middels begeistret og fornøyd ! Han strålte !!!!
Det lover godt for rypemiddagene i fremtiden !!

Knut filmer villreinen som stod å slikket på saltsteinen
og ikkje oppdaget oss før vi var ganske nær dem.

I løpet av helga såg vi faktisk elg, villrein, en helt nyfødt rådyrkalv som på svært nye og ustøe bein forsøkte etter beste evne å komme seg over den traffikerte veien i Espedalen, mens en bekymret mamma stod litt opp i veiskuldra og ba han skynde seg, Det er jo ikkje lett når beina er litt skjelvene og asfalten veldig hard . Men han klarte det og vi satt i bilen og var så oppslukt at vi ikkje engang tok bilder !!!
Flittige Vandrefalker med reir i furua på gården  kom hver sin gang med musefangst i nebbet og matet sultne fugleunger og 2 svært nærgående gjøker satte seg på strømkabelen like nedenfor drengestua og konkurrerte i å gauke mest og best. Aldri før har jeg sett gjøk på nært hold !! Fin var han, selv om han er en slaur og latsabb som ikkje oppdrar ungene sine sjøl.
Så det var en opplevelsesrik og veldig koselig helg.

Men snart er det solsnu....og heilt lyse kvelder gjør det umulig å komme seg til køys...! Ikkje lenge til sommerferie....og Reiseradiotid !! Åh kor e gled meg :)

Giskemonibba i lag med gode venner og kjekkeste mannen...en flott tur !!

Gullgutta og mamsen på favorittfjellet...Molnesfjellet.

Mathias og mora på en kveldstur til Høgenakken...og mora slukte nesten et cruiseskip.

Lista mi over turmål er sånn passelig lang, og siste uka har jeg både vært på Høgenakken, Molnesfjellet og Giskemonibba !!
Gullgutta og faren har vært med på nokken av turane.
Familieglede !!!!
Giskemonibba var en flott tur i heilt passelig turvær og i lag med kjekke venner. Masse god prat, vakre blomster og utrolig utsikt gav mersmak til flere turer i sånn passe høgde. Får se om jeg ikkje får med meg min kjære på noen flere turmål når han ikkje er på jobb andre steder i landet. Det er så kjekt å ha turfølge.

En kopp te og knekkebrød med brunost er aldri feil !

Men nå er det snart midnatt og dagens siste, men absolutt beste tekopp og 1 knekkebrød med brunost er fortært i utestua. Det er på tide å rydde litt her og så finne senga.
Arbeidsdagen startet tidlig i dag....men nå er det helg, så da er det lov å sove litt frempå heldigvis !!!

Fint vær........hurra! Bare til å nyte det.

Det er herlig med fint vær...men travelt, for da rekker jeg ikkje gjør nokke særlig i huset siden en bare MÅ være ute når det endelig er finevær.
Våren kom seint i år, og mai er den siste av vårmånedene. Men jammen var det godt når en endelig kunne våkne til vakker fuglesang, se hvitveis, hestehov og løvetann som strekker hodene opp mot solstrålene, og etter arbeidstid kunne gå seg en tur mot et "Stikk ut" mål eller et annet sted.


Så var det fredagskveld, og jeg tok meg en kveldstur til Rantane på Godøyfjellet. Der har jeg aldri vært før tenkte jeg, så da må jeg ta meg en tur.

Litt mat og drikke, fotoapparat i sekken og gode sko på beina...så var jeg klar.

Her e veien.......før den blei den smale sti i luftige omgivelser.

Joda, jeg fant parkeringsplassen, Stikk ut-skiltet, stien og mintes da at der hadde jeg faktisk gått nokken ganger før uten å vite at det var veien til Rantane.
Litt opp i bakkene møtte jeg en bekjent som jeg hadde en trivelig prat med. En ung, sprek kar, litt eldre enn min eldste sønn som dreiv å trente til en ekspedisjon til et skikkelig høyt fjell...vi snakker da sånn "Himalaya-høyt". Jaja..han e no bare en ungdom....så han har nok stål i bein og arma !!
Fint på Rantane, sa han, men ganske så luftig!!! Ja...det går sikkert greit, sa jeg ....litt tøffere enn jeg absolutt kjente meg! Jeg + luftig = ingen god kombinasjon! Jaja...nok luftigere der han skulle, men med moderlig omsorg ønsket jeg han god ekspedisjon og ba han pent om å legge ut nokken livstegn på Instagram slik jeg visste at han hadde det bra !! Det lovet han...!!!

Gele i knærna...av høydeskrekk! Utsikt mot Søre Sunnmøre.

Jeg kom no meg opp på fjellryggen og jammen var det luftig på disse Rantane !!
På det værste stykket, så lente jeg meg så lang til høyre mot lyng-og gresstuster og vekk fra den bratte fjellsida rett ned mot havet, at det nok kunne se ut som jeg krøp rundt, og da selvfølgelig .... kom det en skrinn kar i 40-årskrisealderen i tights og neonfargede joggesko, i raskt joggetempo på "den smale sti " !! Var han steike tulen?? Tenk om han hadde vriklet foten eller snubla i ei lita rot eller annet og havnet utenfor kanten?
Han kikket litt rart på meg, men jeg bare latet som at jeg sjekket fjellfloraen etter vårtegn, og mumlet et "hei" sånn man gjør til ukjente en møter på fjellet!!! Smellande det....hadde han mistet all vett og forstand? For å si det som en av brukerne på jobb stadig sier: Det e haudet, Wenche...det e så gale at... !!

Må nå bare nyte utsikta til fjord og fjell.

På leit etter dinna Stikk UT koden, tok jeg kanskje feil vei, for jeg fant ikkje nokke boks, men kom ut på kanten av et stup, og kjente at knærne var som fylt med bringebærgele og jeg krøp meg opp i sikkerhet !!
Drit nå i dinna koden, sa jeg til meg selv....kom deg ned igjen til den breie stien mot lavlandet!! Ditta ekje nokke for deg ! Jeg er som sagt før ikkje nokke tindebestiger, så 400 moh er høyt nok for meg og når 2 flørtende ørner flyr glidende og majestetisk i lavere høyde enn du selv er, ja da synes jeg at det absolutt er høyt nok.
Jaja, jeg fikk no trimmen og vel hjemme leste jeg om Rantane at det fantes 2 stier...en luftig og en "ned i dalsøkket"... Nei, det hjelper ikkje å lese i etterkant om gode tips, så da kom jeg meg ikkje til den ytterste Ranten der boksa stod!! Dritt!


Forrige fredag var jeg på veg mot Oslo og bryllup til kusine Anne Lone og Christopher.
Det var flotte veier og lite trafikk, så da gikk det unna! 7 timer fra Vika til Olavsgård hotell er ikkje nokke å si på. Det var inklusivt en do-pause på Dombås og en is-pause på Mc Donald på Lillehammer.
Yngstemann disponerte hele baksetet på bilen og tok seg både en cowboystrekk og fikk sett serier på PC, mens min mor var selskapsdame og underholder for meg, som var kveldens sjåfør. Husbonden var allerede i Oslo og nøt en tacokveld med vår Sverre og hans Elisabeth !! Noen som kan å ordne seg.

Lørdag var den store dagen og vi skulle forflytte oss til Scandic Fornebu, men sjåføren ( les: Knut), hadde glemt hvor avkjøringen til Fornebu var, så vi snudde når vi nesten var kommet til Asker og jeg sa..."har vi ikkje kommet vèl langt no ???".
Far koblet inn GPS`n, snudde og fant avkjøringen mot Fornebu. Jeg rakk heldigvis å få dekket både rynker, tatt på lebestift og jevnet ut bilringen før jeg inntok selskapskjolen !!

Mens vi venter på bruda.

Så bar det mot Asker igjen og til kirke !
Solen strålte mot både brudepar og gjester i  Asker kirke.
Vakre brudeparet....kor fine dem var og kor kjekt det er å møtes til bryllup. Gamlekusinen måtte opp med lommetørklet når brud og en stolt far kom ned kirkegulvet ! Snufs.... Og brudeparet sa "ja" og strålte, mens odelsgutten Sander satt lydig på farfars trygge arm og bivånet det hele.

Så kom bruda ...vakker som en vårdag !

Selskapet var på Roklubben på Bygdøy, og lokalet var lekkert, maten nydelig og brudeparet det aller fineste !!
Så vakker som en vårbrud kan være, var Anne Lone !!
Og tenk at lillekusinen min som jeg har både passet som lita, hatt filmkveld i lag med som tenåring, og besøkt i Budapest som student, nå er konen til kjekke Christopher og mamma til mitt fadderbarn Sander Lorentz. Kan nesten ikkje tro at tiden har gått så fort.
Det var jo sånn stas når fetter Mads Peder og kusine Anne Lone kom med 2 års mellomrom, og jeg fikk 2 attpåklattsøskenbarn når jeg selv gikk på videregående. Ofte en tur utom Nesbru de 4 årene jeg var student i Oslo og trengte både gode råd og en middag. Alltid åpent hus med tante Synnøve og Lorenz for meg, og det er det fortsatt.

Så var de blitt mann & kone! 

Bryllupet var storslagent, maten aldeles nydelig, talene både morsomme og rørende og når et 20-talls musikanter i innleid storband spilte opp til dans, så måtte herr og fru Mo ta seg noen svingomer. 
Min kjære er vant til å svinge meg rundt i godt driv, men det han ikkje visst var at jeg hadde på meg en stram "fenderutjevner" under kjolen, noe som førte til at han ikkje fikk tak i dem vanlige "håndtakene" i hoftehøyde. Så i en sving snurret kjolen seg rundt meg slik som flagget rundt en flaggstang til tider gjør, bortsett fra at fru Mo absolutt ikkje er som en flaggstang, men mer som en middels høg, litt stutt brannhydrant !! Så det så nok litt rart ut, men lykka var at kjolen satt godt rundt den "øvste delen", så det var aldri noen fare for at den kunne gå "helt rundt".
En sving i motsatt veg, og kjolen kom på plass igjen!

Joda...disse bildene taler vel for seg selv!!

Litt fotografering med et "gjør det selv"apparat på stativ satt opp av en innleid fotograf og med fjernkontroll,  var stor suksess blant gjestene! Et bord fullt av hatter og parykker blei til stor inspirasjon for livlig fantasi ! Jeg fikk endelig drømmen oppfylt med langt lyst hår og krøller !! 
A dream comes true !

Hm...her var det masse godt for alle som liker kaker...inklusivt meg selv!

Kakebordet i skikkelig Sunnmørsånd ble toppet av en lekker og ekstremt smakfull kake fra Pascal.
Og brudeparet åpnet den på tradisjonelt vis, og så var det vi gjestene som kunne forsyne oss. Nam!!En type fromasj, sukkerbrød og et lag med hjemmelaget bringegærgele og et med pasjonsfruktgele........gid jeg aldri blei mett??? Men det blei e.....
Kvelden var super og gamlekusinen med følge takker brudeparet for en minnerik og flott feiring.

Så bar det hjemover på søndagen og hvitveisen var som tepper langs hovedveien, bjørka hadde museører, og det var utrolig å se den forandringen i naturen bare på et par dager med sol.

1.mai og fridag i heimen!! Deilig, men reiselysten var der fortsatt, så da blei det en rask kveldstur på Søre Sunnmøre for å se på alle dei spretne lammene på Garnes !!
Herlig avslutning på ei koselig helg!

Etterlysning: Våren som skulle være her må være sendt til feil adresse. Kan noen være så snill å omadressere den hit ?

23 april og snø ute ! 
Drittvær altså...sjekket bloggen min fra i fjor, og da var det på samme viset. Snø og kaldt, mer som førjulsstemning ute no, hadde det ikkje vært for den utrolig vakre fuglesangen om morgenen. Men i morrest satt det 5 pjuskete svarttroster på strømledninga utenfor soveromsvinduet vårt.........dem rista opp fjærdrakta si mellom regn/haglebyene og sang ikkje en strofe. E tror at dem var blitt forkjøla eller hadde mista sangstemmen pga frost og snø.
Hvitveisen og hestehovene bretter sammen bladene sine og kneiser med nakken ned mot bakken. Ingen strålende blomster, ingen måser som ligger på egg i " fuglefjellet" ved jobben min, og ingen barn som triller dukkevogner eller sykle på 3-hjulsykkel i nærområdet.
På byvandringen med han Harald Grytten i dag, så hadde dei aller fleste på seg både vintersko, lue og sjal. Hadde det ikkje vært for at han Harald hadde på seg ei knall rød jordbærlue og at han stod på krakken, så hadde vi vel ikkje sett han igjen gjennom det tette snødrevet.
Kor e våren blitt av?

Harald Grytten tåler litt ruskevær.

Forrige søndag nøt vi solstrålene på Bolnuevo stranda i Mazarron i Spania, tok et bad i sjøen og virkelig kjente på kor deilig det var å få varma opp en seig, gammel "rundbiff" fra Norge.
Borte var vondter i ledd og muskler, og det blå-kvite skjæret i huda var endra seg til lys brunt, forøvrig en mye kledeligere farge til grått hår og svarte poser under øynene. Kunne e tenkt meg en langtidsferie der??? Ja, det kunne e virkelig.
Vår og blomstring i Spania? Bare vakkert.

Blomster i hagen.

For i år er der ingen lam på gården å følge med på, og vårtegna i naturen er forsinket pga av kulde og snø, så ja...skulle gjerne vært i Spania til begynnelsen av juni.

Vi kan kunsten å kose oss med god lunsj i Murcia.

Men påska i varmere strøk var vidunderlig. Kjekt å se bilder på sosiale medier fra flotte dager i skibakken og appelsinspising i solskinn på Sunnmøre, men e savnet det absolutt ikkje. E var heilt klar for å nyte appelsiner i solrike Condado de Alhama, Murcia.....og bruke solkrem som ikkje bare skulle smøres i fjeset for å unngå solbrente kinn og nese. :)

Mat må man ha....

Det gode liv i Spania bestod av 3 oppskjærte, lokale appelsiner til frokost hver dag....så lunsj med te og ferske baguetter med kremost og nyskåret Serranoskinke, før eventuelt strandtur, shopping eller slang i sitrontreplantasjen like ved der vi bodde. Kjekt samvære på kveldstid rundt middagsfatet blei ei fin avslutning på dagene.
Å ja, slang ja......e vet at det er dumt å gå på slang, men mange av dem e tok var nedfallsfrukt...så det følte e var greit. Dem hadde jo ikkje blitt brukt til nokke uansett, og det er ikkje lett for ei som meg som elsker å konservere frukt og bær å se at så mye god frukt blir liggende å råtne !! Så dem tok e med meg hjem til Norge og e skal prøve å lage sitrusmarmelade av sitroner og appelsiner.
Murcia regionen blir i mange sammenhenger omtalt som Spanias kjøkkenhage og frukt og grønnsaker blir dyrket i store mengder i denne frodige regionen. Å kjøre gjennom området i april og se sitruslundene over alt er virkelig en nytelse for øyet, men en påkjenning for en som elsker appelsiner og gjerne skulle ha vært et sted å fått høstet dem selv.

Åh kor godt det er med slike solmodne appelsiner.

I den vakre sitronlunden som jeg var ubuden gjest i, så luktet det så nydelig av sitronblomster og også modne sitroner. Biene jobbet flittig og summet rundt ørene mine, og en dag hadde de svermet til et tre ved innkørselen til boligområdet vårt og røkteren stod i full mundur i stigen og leitet etter dronningen, for å få henne inn i en "reisebikube" som han hadde plassert like nedenfor treet. Resten av biene følger dronningen, så kuben sto der en hel dag for å samle inn bier. Området var sperret av med markører og bånd for at nysgjerrige turister ikke skulle "havne midt i svermen ". ( Det kunne nok e gjort, for e kunne tenkt meg å lært litt om drift av bier/bikuber...men kanskje unødvendig å lære om det på ferie i Spania ???)

Siden ungdommene ville på handletur inn til Murcia, så tok vi også lunsj der et par dager.
I den varmeste tida på dagen, så er det veldig greit å sette seg på en uterestaurant, under en presenning så en hverken får solstikk eller for den saks skyld dueskitt i haudet. Tapas og Tinto Verano..., godt selskap med gode venner, sol og skjørt.............ja takk !!!
En tur på et kjøpesenter måtte vi jo ofre for at dissa ungdommene skulle få shoppe litt, og der var det en lekker tebutikk, deilig tapasrestaurant, utekafè...ja så derfor koset vi oss også der.
Ferieglede.

Te, krydder og salt med ymse smaker.

For også å være litt kulturelle i påsketida, så tok Malene og jeg oss en tur inn i Catedral de Murcia som ble åpnet i år 1465, men ble bygget på seinere i flere ulike stiler. En overveldende katedral som rager 92 meter høyt. Så utrolig vakker også innvendig, og vi overvar en del av en gudstjeneste og fikk også en velsignelse med på vegen. Takk.

Katedralen i Murcia.

Jammen er der mange vakre bygninger i gamlebyen i Murcia.

Lekkert Casinomuseum.

Men dagene gikk fort, soltimene ble mange, måltidene aldeles nydelige og det sosiale livet veldig kjekt. Så da var det bare å pakke kofferten etter 10 dager, vende nesen mot nord og starte hverdagen igjen. Med fulle batterier så var det kjekt å begynne på jobb igjen.

Sol, strand og kjærester.

Og koselig besøk i uka fra Gausdal, med ei lita odelsjente fra Paulsrud gård skapte liv i heimen. Dukker og leiker blei funnet frem, men den største lykka var å få ta seg et skumbad i badekaret i kjellerleiligheten !!! Baking med en 5-åring er jo en opplevelse. Så flink og driftig...med et flott resultat, så smakte dem nok aldeles nydelig til frokost med jordbærsylte til !!

Kjekkeste gardbrukerne fra Gausdal på besøk i Ålesund.

Takk for koselig besøk, kjekke folk fra Gausdal og velkommen tilbake når det måtte være.

Men nå ser jeg ut på en heilt kvit hage,...ikkje et snev av hverken grønt gress eller rabarbraspirer.
Vårblomstrene så jeg såvidt den ene dagen som det var sol denne uken. Kjekt og se, men nå ligger de begravd under noen centimeter med sne.

Vårtegn, men nå under snøen.

Kem var det som sa: E ønsker meg april ??? Ikkje e i hvert fall.
Faktisk sånn at e vurderer å begynne og strikke julenisser.