 |
| Jula 2012..her er farmor fylt 98 år...sjekk det håret og den fine jakka! Dame med stil til det siste! |
Noen dager blir sånn at du i ettertid skulle ønske at du kunne hoppet over dem! Bare tatt et byks i kalenderen og så satt de dagene på sparekontoen til en annen gang!!
Slik føler jeg at denne uken har vært!
Fra farmor ble syk like over nyttår og til 6. februar, har vært en stusselig tid.
Det er slitsomt å være vitne til at en som i hele ditt liv har vært en del av grunnmuren din, smuldrer bort og til slutt forsvinner.
Det er slik jeg følte at dei siste dagene med min kjære farmor ble.
Men vi delte noen veldig gode øyeblikk de siste to kveldene, og det var øyeblikk som for alltid vil være våres!
Ja, hun var i sitt 99 år og var på slutten svært syk, men uansett så har man liksom ingen å miste.
Men for all del....jeg er utrolig takknemlig for alle de gode stundene vi har hatt i lag.
Og jeg får bruke farmor sine egne ord når jeg ser på det at hun nå er borte:
en ung kan dø, men en gammel må dø!
 |
| Julie sin konfirmasjon! 4 generasjoner Pettersen! |
Ja det er
så sant...og jeg velger å mimre litt om de morsomme episodene hun og jeg har hatt...som en gang når vi var på vår ukentlige Moa-tur..og vi som vanlig skulle ha oss en kaffitår på Obs!kafeen. Svært ofte så ville farmor ha et stykke Kvefjordkake...eller Feforkake som hun sa, men denne gangen ville hun ha et
godt wienerbrød. Jeg kjøpte og serverte...og så at hun tygget så veldig...så sa hun: nei, ditte wienerbrødet var no så seigt at..og ikkje nokke for meg med
"lånt møblemang"!!!! For den som ikkje har hørt det uttrykket før så er det altså :
gebiss!!!
Men farmor,sa jeg...du kan no ta bort servietten under wienerbrødet da...!!! Da lo hun godt.....!
Hun var ei svært bestemt dame og
MÅTTE sitte på sitt faste bord langs "rekkverket" på kafeen, for å ha kontroll over hvem som var i rulletrappene!!
Om bordet ikkje var ledig når vi kom, så satt hun seg på et annet, men
kun for å være parat og i ordets rette forstand
kaste seg over favorittbordet når det ble ledig!!
Siden hun var ganske tunghørt og snakket svært høyt, så ble det endel pinlige episoder....feks når hun kommenterte antrekk, hårsveis og for ikkje å snakke om midjemål på ymse personer...jeg kunne virkelig tenke meg til tider å sige ned fra stolen, for så å bli værende under bordet en liten stund, men jeg kan jo le av det nå!
Og når noen hun kjente kom bort og spurte hvordan hun hadde det og gav komplementer om hvor kjekk og godt hun holdt seg, så sa hun alltid;
ja..utenpå rank, men innapå krank!!! Joda!!!!
Etter kafebesøket tok vi den faste runden ...på
Kappelan ( Kappahl), så Svarstad for å kanskje finne seg ei kjekk golfjakke.( hun hadde vel ca 25 av dei i skapet sitt fra før!!!), Ica Maxi sin fristende delikatessedisk og til slutt en tippekupong og en pose med Lakritsbåter til han Terje!! ( min far!!!)
Stakkars Terje....han måtte no få nokke godt å kose seg med!!! Ja, han hadde sikkert årganger med lakritsbåter!!!
Vi begge to elsket julehandelen og delte lidenskapen for nisser og julepynt....
Vi fylte den lille, røde bilen min "Tyttebæra" til randen med julegaver!
Skjønner hvor jeg har arvet juledilla fra!!!
Dei siste åra etter at hun kom på aldershjemmet, så var hun så opptatt av at jeg skulle fortelle om Dyra på Gården! Det var hennes store glede!
Og det blei jo mange gode historier å fortelle om Gjøa, Tigeren og hønene!
Til og med den siste tida spurte hun:
Har du vært oppe med dyra? Var katten der? Var han glad når du kom??? Ka han sa når du kom opp da????? (Nei, ka sa han??? )
Jeg var masse sammen med farmor og brukte mye av min tid på henne, men jeg føler vel at det ble slik at jeg hjalp henne når hun ble gammel og trengte hjelp, mens hun passet på meg når jeg var lita. Egentlig så er det vel ganske naturlig i livets gang!!
 |
| Softis-stopp på Dyrkorn |
Som barn så var det alltid kjekt å overnatte i Volsdalsbakken ...for da var det frokost på senga med selskapsskiver (1 skive, delt i 4 med syltetøy på!) og små krus med varm sjokolade!
( Jeg var nemlig ei pingle til å spise som barn...hvem skulle trodd det når de ser meg nå!!!)
Farmor var ikke særlig flink å bake brød, men vi barna spiste grådig den gang hun hadde blandet i en halv kransekake i brødeigen !! Men hun var dronningen over vaffelsteikingen.....og hun var også den som lærte meg å like te !!!
På hytta på Vasstranda var hun og jeg morgenfuglene og spiste ofte frokost i lag og hørte Reiseradioen med favorittsangen
"Sussebass" Såg jeg at det røk fra pipen på taket, så visste jeg at hun var oppe, og jeg tok på meg støvlene og sprang dei få metrane bort til ho!
Det var barndomslykke!!!
Hun var familiens overhode, men hun hadde en fantastisk evne til å få hver og en av oss ungene til å føle oss så elsket og spesielle for henne. Hun styra og ordna for oss og stakk rett som det var i oss en god sjokolade eller en penge! Sånn var hun mot barnebarn, oldebarn og også andre sine barn.
 |
| Oldebarn og Dennymor i Edvard sin konfirmasjon. |
Den tida dei hadde gottekiosken, så var det mange barn som nok fikk litt ekstra gotteri i spissposen sin når dei handla med henne! Tror at mange husker henne fra den tida!
Ja, minnene er mange og vi barnebarna har vært heldige å få ha vår farmor/mormor i svært mange år! På julaften var hun her hos oss og koset seg med god mat og pakker!
Det eneste hun kikket på var at akevitten var så liten at hun
"knapt nok fikk vetet tunga"!!
Så snerten og de dei raske kommentarane hadde hun helt til det siste.
 |
| Farmor skriver julekort i sitt 98-år. Imponerende ! |
Gode minner gjemmer vi i våre hjerter..........for der er det alltid god plass .. og farmor..kjenner jeg deg rett så sitter du vel på en stjerne og koser deg med en Kaffilaffi, et stort stykke Fefjordkake og med en katt på fanget! Sauen Gjøa gresser lykkelig på en liten grønn eng og farfar sitter å koser seg med ei Snadde og ei Osloavis!!!
 |
| Kjærligheten trenger ingen ord...! |
