Fine, lyse sommerdager må bare nyttes godt !

Det var sommer, det var sol og det var søndag!
Så jeg satt meg ut på verandaen og nøt frokosten med te i farmorkoppen og 2 rista skiver med nydelig rabarbragele laget av flinke Ellisiv fra Søre!!

Hønsebrett, te i farmorkopp og rabarbragele ! Små gleder i livet :)

Ho hadde likt det, ho farmor...te, selskapsskiver med sylte....heilt i hennes ånd, faktisk bare Reiseradioen som mangla. Kun ei lita uke igjen, så starter den, og DA er det sommer da !!!
Sussebass, du er så søt...som en stor karamell!   NOSTALGI :)
Sånne morgener er gull verd og bør virkelig lagres i minnebanken og mimres om en vinterdag når temperaturen kryper ned mot null og det ikkje blir dagslys før klokka nærmer seg lunsjtid.

Men det var i går....i dag har det vært grått ute, og tur har blitt nedprioritert på grunn av koselig sommeravslutning med klubben !
Siden det var så fint turvær i går, rakk jeg ikkje å skrive ferdig blogginnlegget som jeg startet på tidlig på dagen. Svippturen blei nemlig litt lenger enn e trodde, og det er no typisk for meg. 

Pytt pytt, sånn er det bare...en må jo prioritere tida si, som min kjære har sagt til meg mange ganger !! 
Jeg prioriterte å gjøre et lite forsøk på å redusere fettprosenten rundt midterste feltet på min 168 cm kropp...altså cm i høyden og ikkje i bredden !

Juni er den første av dei 3 sommermånedene og vi har virkelig hatt sommerfølelse siden mai....med lyse dager og temperaturer rundt 20 grader pluss flere dager på rad!!Reine Østlandsværet.
Merkelig vær...sikkert pga klimandringer desverre, men det er verd å nyte slike dager som gir hvertfall meg energi og et lysere sinn..
Det er som om batteriene i kroppen lades på samme måte som en hurtiglader lader mobiltelefonen !! Litt finevær, og vi stråler.

Rabarbrastilker blir det god saft av !

Og hamstringen av "gode smaker" har startet. Rabarbraen hadde blader på størrelse med palmeblader allerede i slutten av mai og var klar for høsting.  Sure rabarbrastilker har blitt til saft, gele og rabarbrapaier. Nam !

Roseblada blei plukket før den meldte stormen skulle fære over byen...vet forresten ikkje heilt om det ble så ille vær, men blada var kommet i hus og gele blei laget, bort imot 3 uker tidligere enn andre år.

Rosegladgele...eller Rosebladgele  :)

Neandertalergenet fornekter seg ikkje i mitt hode, så nå hamstrer jeg til vinterlageret.
Tror ditta må være nedarvet fra generasjoner....

Mai måned gikk fort unna med alle dei gode fridagane.
Her i Ålesund hadde vi omtrent sol hver dag.....og bærbusker og frukttrær blomstret lenge før dei vanligvis skulle!!
Vannkanna var flittig brukt i samarbeid med vannslangen for å redde ripsbær, blåbær og jordbær fra å tørke inn...TØRKE INN....på Vestlandet......utrolig !!

Sommertøyet blei leita fram fra bakerst i skapet, og det som ikkje hadde krympa siden i fjor, blei vasket og strøket...klar for en sesong til !!
Her snakka vi altså gjenbruk...ja, det er jo så moderne det da!! Ikkje mye jeg er moderne på, så gjenbruk passa meg bra.

Med mai og fineværet kom også lysta til å ta turer i nærmiljøet og omegn. 
Jeg deltok litt på StikkUt i fjor...og hadde endel turmål på ønskelista fra i fjor som jeg ikkje kom meg på,  så lykka var da at jeg fikk nye sjanser dinne våren.
Jeg har alltid vært glad i å gå på tur, men det blir ofte dei samme turmåla siden jeg ikkje har visst kor dei ulike turane starta eller for den slags skyld, slutta!
Men det blei så greit å finne stier/råser til turmål både i Ålesund og i nabokommunene når Moroturer.no appen blei lagt inn på telefonen.
Så Gausnestoppen, Nihusen, Sulafjellet og mange andre turmål er no "besteget", og blir gjerne besøkt igjen.

Jeg elsker å gå på tur,  selv om jeg ofte velger å gå aleine.
Når sant skal sies, så liker jeg å gå aleine, nyte fuglesangen, se på vårblomstrene og ta mange bilder, og for å innrømme det...da kan jeg gå i mitt tempo!

Vakre vårblomster står i veikanten eller langs stien og gir glede til dei som ser dem.

Når en ikkje har superkondis, kan det være litt tungt å gå ilag med andre...holde tempoet oppe og samtidig skulle føre en samtale !!
Men ingen må misforstå...jeg er ultrasosial...storkoser meg i lag med andre som heller ikkje er spurtere, men jeg er så redd for at jeg skal sinke andre i turfølget .....og det er vel litt sånn "mislykkethet" som jeg prøver å unngå med å ta turer aleine!
Pysete kanskje, men sånn er no jeg da.

Det er jo så mange krav i tiden... man skal være flink i det meste...hyggelig, sosial , vellykket, sprek, slank, pen i tøyet.................ja....vi lever nok i en tid hvor sosiale medier viser verden hva vi  burde/skulle/kunne/måtte.......om vi løser billetter til den karusellen !
Det er nok ikkje bare dei unge som preges av at verden har blitt liten, og veldig offentlig !

Men StikkUt appen er virkelig kjekk, og her kjenner jeg at jeg liker å konkurrere "med meg selv"!
Jeg leiter meg frem på pc`n etter turmål som jeg ikkje har vært på før, og tar meg nokken ettermiddagsturer som nok av og til varer lenger enn beregnet.
Som for eksempel da jeg en kveld i 21.00 tida bestemte meg for å gå til Blåfjellet på Sula.
Der hadde jeg aldri gått før, så dit ville jeg.
Fylte svipptursekken med 1 flaske vann, en liten energibar og en vindtett , tynn jakke ........tok på turskoene, kjørte til Langevågen og etter litt leiting fant jeg råsa.

Ekstra rød i kinna....og ei halv vannflaske seinere, nøt jeg den utrolige utsikten fra Blåfjellet over Ålesund, øyene i Giske kommune, Breisundet, Nordøyene....og verden rundt om !
Åh kor fint det var....og solen var på veg "ned i havet" og ga min verden et rød/rosa skjær!

Men kunne jeg rekke en StikkUt-post på Vonhytta før sollyset forsvant?
Tja...15-20 minutter opp, sa nokken spreke jenter i begynnelsen av 20-åra når e spurte om kor lang tid det tok fra Blåfjellet til Vonhytta!!!!!
Jada.....men ikkje for en 50-åring med kraftig beinbygning, ekstra isolasjon rundt det som en gang var ei midje og sånn middels kondis pga vinterens latskap!

Jeg kom meg opp til den øfste hytta....enda rødere i kinna enn ved forrige turstopp, la inn koden, nøt den fantastiske utsikta og var fornøgd med egen innsats. Sendte melding til min kjære at jeg kl.23.00 startet ferden ned mot bilen på Molvær...i 21 grader og med en himmel som fortsatt ikkje lignet en mørk nattehimmel!!
Det blei rask gange/småspinging nedover grusbakkene, kun med stopp for å nyte den fargerike himmelen!!! VAKKERT!
Hjemme rundt midnatt...og gubben lurte på hvor jeg hadde vært så seint....???
Hallo...se tekstmeldingene jeg har sendt......! Der avslørte han at Ole Lukkøye hadde drysset søvnstøv over Stresslessen...og om han hadde vært bekymra for "fjellgeita"? Ikkje det minste!  Jaja, det var den tryggheten!!
Og gangsperra i låra....den snakker vi ikkje nokke om, men den var ABSOLUTT til stede nokken dager etter turen, ja !!

Solfrid Borgund og jeg nøt utsikta fra Svanshornet, 13 juni...i solskinn!

Sula er forresten en flott fjell å gå tur på.
Vegetasjonen er lav når en kommer opp i høgda, og selv om lufta føles tynnere, så er de vel andre grunner til !!!
Svanshornet var også en slik topp som jeg ikkje hadde vært på før, men som var oppnåelig for min kropp. Den gav meg muligheten til å nyte fjord og fjell så langt øyet kunne se.  Og nei...e hadde faktisk ikkje gangsperre dagen derpå!! Kanskje e begynner å bli litt sprekere.....det er no lov å håpe.

Lørdag 2.juni vare en nydelig dag som jeg fikk utnyttet maximalt. Jeg slapp Knut av på Vigra  flyplass kl.06.20........og fant flere StikkUt mål innen klokka var blitt 11.00.

Jeg hadde frokost på Brimsneset til havlukt og i lag med tusenvis av duvende "Myrullbarn" over alt rundt meg. Storspoven flaksende like over hodet mitt, med sin helt spesielle lyd/sang som hører ut som om han sveiver i gang motoren !!! Eksotisk for meg,  bybarnet !

Brimsneset på vakre Vigra.

Lunsj på Signalen, med ivrig vinking til turistene på et enormt cruiseskip som seilte forbi like "under" meg!  Pizza fra gårsdagen og en frukt smakte fortreffelig, og på turen ned igjen til bilen traff jeg mange blide folk som sa hei og smilte !! Kjekt og frisk start på en lørdag:)
Tok en rask tur opp til Skjonghellaren før jeg reiste hjem, nøt en velfortjent dusj og en liten kvil i godstolen !

Ettermiddagen blei tilbrakt på gården i lag med Bondekona, Storbonden, katten og alle dyra. 
Bondekona hadde fått seg hammock, så skjermet fra den steikende sola og med en malende katt på fanget, så blei det ei god stund !
Et lite lam hadde sett dagens lys et par dager før, men mora ville ikkje ha nokke med det å gjøre. Storbonden drog på buda og kjøpte morsmelkerstatning til flaskelammet, men dessverre så tok ørna det nokken dager seinere ! Sånn kan det gå når mora ikkje passer på lammet sitt.

Vakre Flø i lag med beste Ann Cecilie.....og veien gikk ut mot havet .

Korte og lange turer...grønne og blå på appen krysser jeg av på lista mi, men dei røde som i tillegg til å være lange også kan være luftige, dei velger jeg vekk.
Luftige turer gir meg bringebærgele i knærne...det er jo ikkje nokke særlig når StikkUt koden er plassert på en for meg uoppnåelig plass i høyden.
Jeg ser heilt klart mine begrensinger, men pytt sann....det viktigste for meg er å være ute....
LIVET ER BEST UTE !

I går kveld blei det en tur til Gjølevannet og Fiskerstrandhyttene! Jaja...dårlig og tung rås......så jeg måtte virkelig konsentrere meg når jeg skulle ned igjen. Flott utsikt, men "been there done that" !

Flott utsikt.....men tror ikkje det blir en tur som blir
ført inn på favorittlista mi.

Kløneklubben sitt medlem nr.1....altså jeg, har utrolig nok ikkje hatt så mange uhell så langt på turene mine.
Et unntak var nedfarten fra Bolleberget i Vaksvika, hvor min guide..spreke Solfrid Viset fant ei sauerås vi skulle følge, hvorpå jeg sklei på et myrlent område, tok en ufrivillig piruett, men glemte å sleppe småbjørka e holdt fast i.
Albue og skulder fikk seg en ekstra strekk. Turte ikkje si nokke til guiden, men resultatet seig på utover kvelden/natta og gav blant annet problemer nokken dager fremover med å få av og på det som løfter balkongkassene opp i normal høyde.
Hjelpen var heldigvis nær, for å si det sånn !!

Ja...har fortsatt mange turmål som jeg vil nå, så jeg håper på godt utevær fremover.
Å nyte turene, utsikten og naturen rundt meg er viktigst for meg...ikkje å nå flest mulige mål pr.dag.
Jeg er flink å ta vare på hverdagsøyeblikkene...og turer gir meg hodekvile og ørefred ...og det trenger jeg får å lande litt.
Vi trenger alle noen "luftlommer og ventiler".  For meg er det blant annet å være ute og nyte naturen.

Vakre myrullbarn som vaier lett i vinden !

God sommer...og nyt frisk luft, sommerbær og turer i omegn ! 
( Et litt langt turmål på en dag kan veksles inn i en softis...det har i hvertfall e hørt  !!!)

Hoemsbu i Eikesdalen er en fredens plett på denne jord!

Eikesdalen med Ågottinden 1526 moh.

Jeg har aldri tvilt på at det finnes paradiser på denne jord hvor en finner hodekvile, ørefred og vakre bilder som lagrer seg i minnet for å kunne taes frem på mørke vinterdager .
Steder som fyller en med masse energi og skapergleder.
Jeg var på et slikt sted forrige helg, nemlig Hoemsbu i vakre Eikesdalen.

Når sola skinner fra en nesten skyfri himmel ned på det glitrende vannet, trærne har tatt på seg dei grønne sommerkåpene og markblomstene strekker hals mot de livgivende solstrålene akkurat som vi gjør....ja, da er det godt å være i livet...i nuet !!!

Veien fra Ålesund til Eikesdal var en reise som var lett å ta, til tross for at dagen startet 06.00 og rett etter arbeid fortsatte på en nesten 4 timers tur for å være med på Kreativ Helg på gården Hoemsbu med Molde Husflidslag.
I og med at jeg følger dei på Facebook, så leste jeg et innlegg om denne helgen, og jeg var rask med å sende en forespørsel om  det var rom i Molde Husflidslag for å ta med en Sunnmøring til Hoemsbu?

Og hvor var forresten Hoemsbu??

Fikk en koselig telefon fra Anne i Husflidslaget som fortalte litt om gården som nå drives av Molde og Romsdals Turistforeningen, hvor den lå og hvordan jeg skulle komme meg dit!
For å komme seg over til gården, må en nemlig fraktes over Eikesdalsvatnet med båt.
Gården er strømløs bortsett fra litt strøm fra solcellepaneler, har kun innlagt kaldt vann og har utedo !!! 
Men om det var greit så skulle jeg få en plass.....om det var greit??? KLART DET!

Fergesvela som jeg hadde gledet meg til på Moldeferge blei spolert av en idiotisk bobilsjåfør som sperret meg inne....! 
Billettøren ristet oppgitt på hodet, men det var lite å gjøre med siden vi var midtfjords før han oppdaget det!
Hadde jeg vært slangemenneske, ville jeg kanskje hatt en liten sjanse på å komme meg ut av bilen, men 168 cm høy...med udiskutabel livvidde....nei...det var ikkje håp, og ingen kunne komme meg til unnsetning....så da blei det 2 Wiener i lompe på en bensinstasjon i Molde som blei redninga !!
Mat er mat !

Etter å ha nydt vårstemninga, kjent gjødsellukta og sett på alle dei spretne lammene på jordene langs Eresfjorden, så var Eikesdalen der...og over på andre sida av Eikesdalsvatnet, som er den største innsjøen i Møre og Romsdal omkanset av fjell på 1500- 1800 meters høyde, lå altså vakre Hoemsbu.

Hoemsbu i Eikesdalen! En fredens plett på denne jord!

Jeg gledet meg så mye til å treffe alle dei kjekke folka, bo på gården og kjenne på kreativiteten, at jeg nærmest boblet over innvendig.

Og jeg ble så godt tatt i mot av disse kjekke damene...rause ord og klemmer allerede på kaia...at jeg følte meg innkludert fra første stund. 
Og stedet, lyset, fjella....ja, det var virkelig et paradis på jord.
Jeg ble rett og slett målløs over at jeg skulle få oppleve å være der.....kose meg , lære å farge garn med plantefarger, spise god mat og være i godt selskap med damene fra Molde Husflidslag!!
For en hjertevarme!!

Etter først å ha blitt installert på et koselig rom med utsikt mot vannet, blei det dekket et digert ost/kjeksbord og mellom munnfuller av god ostemat med tilbehør, fikk vi litt informasjon om programmet for helgen !
Å det må jeg virkelig si...... ingenting var overlatt til tilfeldighetene, nei.....det var så velorganisert på en positiv måte at til og med oppvasken etter middagen på lørdagskvelden som jeg  skulle delta på viste seg å bli en kjekk stund !! Koke opp vann, vaske for hånd...rydde og ordne det fint......er faktisk alle tiders når en gjør det i lag med andre effektive damer!! Juhu...

Kvelden lister seg på tå, men hesping av garn er jobben for fredagskvelden.

Så var latmannslivet over og alle måtte til pers for å hespe opp garn i 25 g hesper av 5 kg garn før skumringen på naturlig vis stoppet oss.
Deretter blei hespene lagt til bløt i vann, for i neste omgang å bli "beiset" i 90 graders vann tilsatt Alun i 1 time.
Hvorfor vi beiset det?? Joda...det lærte jeg òg...det var for at garnet skulle ta godt opp fargen i neste prosess.

Men det blei kveld...en klar kveld med den blå timen....og øynene klarte ikkje lenger å se om jeg strikket rett eller feil på strikketøyet mitt i stearinlyset....så da sa jeg god natt, besøkte raskt utedoen, kostet over tennene og nøt utsikta en siste gang før jeg la hodet på puta og sovnet som en stein !!

Stolrygger er fine å hespe garn rundt...og dei på 4 bein lurte nok på ka vi gjorde !!

Morgenfrisk og utkvilt inntok vi en fantastisk frokost....virkelig som på det flotteste hotell...før vi fortsatte  med å hespe opp resten av garnet til fargingen !
5 kilo Finullgarn er virkelig en omfattende jobb å hespe opp.
Ikkje bare hadde vi ull som garn, men rundt gården vandret det søyer med lam...ulla på naturlig måte omgav oss fra alle kanter !!

Så var pannene med vann på gruene blitt passe varmt for å begynne fargingen av garnet.
Plantefarging var heilt nytt for meg, men jeg tok en Pippi og gledet meg til å lære!!

"Ditte har e aldri gjort før, sa Pippi, så det klarer jeg helt sikker !!" 

Der var altså jeg òg.....men med dyktig læremester i Anne...og"terner" rundt som også hadde gjort dette før, blei det et fantastisk resultat!
Bjørkeblad som alle deltakerne hadde plukket med seg i en full brødpose, gav garnet i gryta dei knall gule og grønne fargetoner....malt Krapprot gav rødfarget garn...og disse to fargene blandet.. blei til nydelige oransjetoner!!
I grytene blei garnet farget,  så skylt i Ekesdalsvannet , plukket reint for rusk, hengt opp og tørket!!
Og for et skue.....og for en glede!! Ditta var utrolig kjekt å lære seg.

Perfekt vær, tilgang på reint vann, en dyktig læremester og soltørking av garnet som henger på årer og staurer.

Vi var ute heile dagen...hadde litt lunsj i det fri...litt kaffi/kake og så var det middag kl.20.00!

Meny: Melon, spekemat og bær til forrett.
            Lammelår tilberedt i kokegrop, poteter, saus og rosenkål til hovedrett.
            Svisker kokt i rødvin med råkrem til dessert !!

Det var 2 kjekke mannfolk ...godt oppdradd av Anne og Anne som ordnet kokegrop og lammelår til oss!!
Tusen takk til dere som brukte så mye tid og energi for at vi skulle få denne nydelige hovedretten.

Vi damene lar oss imponere!!

Mens vi satt ved det fargerike middagsbordet, var det trekning av flotte lotterigevinster, taler og gode ord med påfølgende applauser til både kokker, ledere og bidragsytere.
Stemningen var god og timene gikk så alt for fort, så oppvaskteamet som inkuderte meg måtte svinge oss med etterarbeidet for å bli ferdig før midnatt.
Så når kveldsmørket sèg på, og jeg hadde sagt godnatt til gode
venner, måtte jeg ta meg en rask tur ned til støa for å se etter garnet!
Rett før midnatt krøp jeg til køys med et fornøyd smil om munnen.

Nattsjekk av garnet!

Godt utkvilt...........morgenfugl som jeg er  kl 06.45, snek jeg meg ut av huset, tok en snartur inn på det lille rommet med hjerte på døra, før jeg gikk ned til naustet og beundret det vakre garnet som hadde hengt natten over til tørk.
Og der satt jeg heilt aleine...nøt freden og roen....observerte 2 små ekornunger som leika i treet like ved og hørte at noen steiner fra fjellet falt nedover fjellsida.
Fuglene var også våkne og hilste dagen med vakre, trillende toner !!
Etter hvert som lyset kom blei fargene på garnet klarere og klarere. Det var som å sitte midt i et maleri...... !
Det var mektig!

Morgengry...før solen kommer så høgt på himmelen at den klarer å sende sine stråler ned på vannet og gården.
Ei stille stund før nokken andre var våkne.....ydmyk over livet og naturen ! Takknemlig.

Ikkje nokke kvilehjem selv om det var søndag. 
Etter en stor frokost spikket vi oss nøstepinner, jeg fikk lære meg kontestrikk og i cord-felling av Sissel, vi heklet oss fruktnett og til slutt blei garnskatten fordelt!
Fotosession av kreative damer, mektig natur og vakkert garn var et must før vi pakket, ryddet hus og uteområde, slik at vi en annen gang også har muligheten for å kunne leie denne perlen av et sted !!

Garn, nøstepinner, glade damer og store smil !!

Så skiltes vi...med røde kinn, kanskje noen ekstra fregner på nesen av den sterke vårsola....masse inntrykk, gode opplevelser og vakkert garn i sekken som kanskje blir til et strikkearbeid som minner oss om den kjekke helgen på Hoemsbu.

I rein lykkerus fulgte jeg nok dårlig med på skiltene tilbake mot Molde...så da jeg kjørte noen svingete bakker oppover og så at det stod Åndalsnes på et skilt, forstod jeg at her var det skikkelig skivebom!! 
Hadde jo kommet meg hjem, men.....omvei, tunnellventing og bompenger over den nye brua frista ikkje, så derfor snudde jeg i tide, tråkket på gassen og kunne omtrent kjøre rett ombord på ferga når jeg faktisk kom meg til Molde.

Ørskogfjellet, Sjøholt og Brusdalen...det er en vei som jeg nesten kan kjøre i blinde. Vel hjemme var en etterlengtet dusj førsteprioritet, så var det godstolen, kosedress og frem med PC`n.
Fant innmeldingsskjema til Husflidslaget og ordnet en innmelding til Molde Husflidslag. 
Dinna kreative gjengen av kjekke damer vil jeg holde kontakten med!
En tur til Molde i ny og ne er ikkje nokke problem for meg som er så glad i å kjøre bil.

Takk for ei fantastisk helg !!

Kom mai, du skjønne, milde....får e håpe!

Da er april 2018 bare minner i mi historiebok, og det har vært en aktiv måned med mange fine stunder. Kanskje ikkje alle så mye å " skrive hjem" om, men hver dag kan være en ny sjanse til oppleve en liten hverdagsglede, ja...om en ønsker å finne den da!!!

April hadde mange flotte dager med vær som som passet for små utstikkere til fjelltopper som ikkje krevde klatreutstyr og sikkerhetstau for å nå toppen.
Å nyte 360 graders utsikt til sjø og fjell gjør noe med humøret, hjertet og sinnsroen !!
Er ikkje det hverdagslykke, så vet ikkje e !!

For en middelaldrende, litt stutt dame....som er turglad til topper som er oppnåelig med middels kondis, men godt over middels stahet og seighet, så er både Emblemsfjellet, Signalen og Molnesfjellet fine ettermiddagsturer.
Stikk-Ut er igang nå fra 1.mai, så da skal jeg utvide reptoaret mitt! 
Med litt mat, drikke og kamera i sekken er livet godt på tur !!

God utsikt fra Signalen på selveste fredag den 13.

Fredag den 13. skulle min kjære på et arrangement i byen på kvelden, så etter å ha kjørt han var turen kort til Valderøya og Signalen !
Sist gang jeg var der kom jeg hjem med hovent kne, blåmerker og forslått hånd etter et ublidt møte med steinura på veg opp mot toppen! Ikkje nokke brudd, men hypokonderen fikk napp og kunne pleie sine vondter nokken dager !!
Turen dinne gangen gikk fint, og turgåeren var dypt konsentrert om å stokke beina rett mot toppen....og for ei lykke når e kunne skrelle ei nydelig appelsin, la beina kvile og blikke sveipe over fjell og fjord! 
Heldige er vi som er velsignet med tilgang til naturen.

Vinter og litt vår på gården.

Dagen etter var jeg så heldig at dei trengte hjelp til å mate dyra på gården.
Vinteren hadde ikkje sluppet taket der inne og det låg nærmere 1 meter snø på markane og veien opp var flere steder dekket av is og sne.
Jeg var spent på om det hadde kommet nokken lam til verden på gården, men nei...søyene holdt nok igjen til vårsola hadde fått smeltet ned mer av snøen.
Gjensynsgleden var stor som alltid.
Jeg fikk ro i sjela når jeg hørte dryppinga for snøsmeltinga på taket til Gammelhuset, fuglesang og den gode lyden til  bekken ....brusende av smeltevann fra snøen som måtte gi etter for solstrålene og mildværet.

Våren får en til å skjerpe sansene...lyd, lys, lukt for ikkje å snakke om varmen i kinnene når sola sender ut solstrålane som treffer oss som lever på jorda. 
Det blei ei god stund.......veldig god !

På veg til Oslo og målet er Military Tatto i Oslo Spectrum

Julaften 2017 fikk mine foreldre billetter til Military Tattoo i Oslo Spectrumi julegave + tur/retur med bil og privatsjåfør...og overnatting med matservering. Grei gave fra barn/svigerbarn/barnebarn og nå var helga kommet.
Sjåføren (meg) fylte tanken med drivstoff, ordnet niste og plukket opp "turistene" etter jobb og vendte snuten mot hovedstaden fredag ettermiddag den 20 april.
Og turen nedover gikk som en drøm...med bare veier, lite trafikk og selvfølgelig stopp på dei faste plassane så pappa fikk strukket på ryggen, fyrt opp i pipa og tatt seg en kaffitår og mamma fikk fortalt dei gode historiane fra tidligere turer nok en gang!! 
Takknemlige passasjerer som koser seg på tur! Kan ikkje bli bedre enn det ;)

Erna og Terje med barn og barnebarnet Marcus.....klar for showet !

Lørdag var det endelig tid for show i storstua Spectrum....kl.13.00 var vi på plass på rad 8...satt som sild i tønne, og kjempeklar for å bli underholdt med musikk, drill, marsjering og dans!
Og vi ble ikkje skuffa....for det var fantastisk bra! Og H.M.Garden...ja, dem e no bare kremen da!
Så fantastisk flinke...tenker bare på alle timene med trening som ligger bak. Imponerende !!!
Å ho mamma måtte felle nokken tårer i glede når showet begynte...tenk at ho endelig skulle få oppleve ditta, ja... det var ho bare SÅ glad for !!

Vakre små,  Sander og Nora sjarmerer beundrende store...på Landøya !

Siden det var formiddagsoppsetting, så rakk vi besøk hos kusine Anne Lone og familien på Landøya.
Små, nye familiemedlemmer på 5 mnd og 20 mnd sjarmerte oss alle, og kryper inn i hjertene til alle oss som er så heldige å ha de i familien. Skulle bare sett dem oftere....men 60 mil er langt å kjøre for et kaffibesøk, men ikkje for ei helg !!
Når lille Sander ...kryper inn i armkroken din og ser på "Se og Si" boka i lag med gammeltanta...ja, da er gammeltanta heilt solgt!! Varm, liten og tillitsfull kar som ikkje skjønner hvor lykkelig han gjør meg,  bare ved å sitte der og peke på traktorbilde å si " der" ! Å du lille faddergutten min...du er bare GULL !!
Lillesøster Nora er jammen heldig med den snille broren sin !!

Så blei det jammen kveld igjen....og jeg klemmet alle mine kjære med "ha-det-bra"klemmer, tok turen til Fredrikstad og rakk en kopp te før det blei nattetid.

Dei kan virkelig det med kafe, svenskane !

Tidlig opp søndags morgen for å ta en busstur til Gøteborg i lag med Makeløse kusine Krisin!
Haga...vakreste lille bydelen...sett frem den beste maten....brygg den beste kaffilaffien...for her kommer kusinene og skal nyte søndagen og våren!
Å Gøteborg leverer alltid...såpass mange inntrykk og god mat at en cowboystrekk på bussen tilbake hjalp på, slik at vi fikk ladet batteriene så vi rakk en speedtur over grensen igjen for å handle på Maxi-mat, Nordbysenteret før stengetid kl.21.00.
Viktig å nytte tida!!! Mykje godt å ta med hjem fra "det store utland".

Mandag morra blues....70 mil hjem fra Fredrikstad, via Lillestrøm.....regnvær fra start og omtrent helt hjem til Ålesund !! Men alle var fornøyde med turen...og julegaven var nå brukt opp !!

Venninnetrim i trappene !!

4 arbeidsdager igjen av uka..det gikk no fort..og lørdag var jeg en liten svipptur i Geiranger og fikk scrappet litt på Union i lag med kjekke damer.
Geiranger er jammen et vakkert sted når det er fritt for travle turister....! 
Vi koset oss og trimmet i trappene langs Storfossen, og burde nok gått opp og ned 10 ganger etter den fantastiske buffeten på Union !! Magen blei desverre mett før øyet !

Det gode liv på gården for dem på 4-bein !

April....skulle det ikkje komme lam på gården før mai i år da?
Joda...i går fikk jeg melding om at det var kommet tilsammen 10 lam bare på ei drøy uke, og ville jeg opp å se dei, så var gårdsfolka på bytur så jeg hadde fritt leide opp !!
Ja...jeg er ikkje vanskelig å be...så med fotoapparatet på skuldra og en pose med godbiter gikk beina raskt opp bakkene til gården! Og der var dei....små lam fulle av sprett som nøt dei siste varmende solstrålene!

Ja, det er lov å bli salig av å få oppleve dette vakre våreventyret igjen!
Så mai...du kommer med humlesurr, blomstring, fuglesang.......grønt gress til dyra og mange fridager ...du er derfor mer enn hjertelig velkommen !!!!

Et hav av store påskeliljer...

Farvel mars...no vil e ha vår!

Da er det påskefri og været er fantastisk flott. Strålende sol fra en skyfri himmel...og alle sender snap om hvor fint det er på fjellet med ski på beina!
Jeg er ganske lei av snø og kulde, så etter 5 kjekke dager i Gausdal med meterhøye brøykanter,  21 kalde grader om natta og hvite flater så langt øyet kan se, så foretrekker jeg å holde meg i lavlandet gjerne ved sjøen og se etter vårtegn.

Trimtur før dagen middag...rådyrlår med godt tilbehør.

Mars har vært en fin måned med mye fint vær. Klart og kaldt....nedrimet bil som må skrapes før arbeidsdagen starter ...med andre ord i 07.30-tida! Jaja...bedre det en snømåking...det har forresten vært litt av den sorten òg. Gleden over lyse morgener med vakre soloppganger, fuglesang og lengre ettermiddager før kveldsmørket siger på, har vært og er livgivende!
Akkurat som en tiner litt opp innvendig når lyset er godt!

Kveldsstemning fra Brunholmen.

Men første vårmåneden mars, startet med en besøk hos tannlegen for min del....og etter 1 time i stolen, endel plattsømsting i overkjeven og nokken tusenlapper fattigere, såg jeg ut som jeg hadde gått ei runde mot ho Brækhus !! ( Ei svært kort runde vel og merke, som selvfølgelig endte i en knockout....!)
Kinnet var hovent, munnvika hang mer enn vanlig og havresuppa blei inntatt i svært små super et par dager! Ja, sånn er det når en blir gammel og grå......fluortabeletten var ikkje på dagsorden når e var barn.
Etter et par dager i godstolen, lett dopet av smertestillende, så var det lørdag og vi var jo egentlig bedt på hyttetur til gode venner på Bjorli ! Det var kjedelig å bare sitte inne, så antibiotika og varme klær blei pakket i bilen og retningspilen vendt mot fjellet.
Lørdagskvelden ble skikkelig koselig med god fyr i bålpanna og seinere rundt stuebordet når vi spilte 10.000.
Glemt var tannvondt for ei stund, heldigvis!

Så var det arbeidsuke igjen, dagene fauk avsted og jeg gledet meg som et barn til en liten Trondheimstur den kommende helga.  Jeg var med A-laget til Vika på busstur til treningskamper mot trønderne!! Heia Vika...beste fotballgutta !!
Det jeg gleda meg mest til var et avtalt besøk hos kjekkeste karane Aleksander og Trond ...gode venner som fikk første prioritet på tida mi.

Vakre kaker, nydelig service og skikkelig amerikansk julepynt !!!!

Trond, som vant Kakekrigen 2016, serverte dei lekreste kaker på det nydelige servicet, i demmes fantastiske leilighet midt i Trondheim!!!
Å kor kjekt det var, og kor vi prata og nøt kaker som var som små kunstverk å se på og smakte himmelsk.
Men når Aleksander viste bilder fra Trond si ekstreme julepynting som starter allerede i oktober, ja da flira e godt. Jeg er vel over middels glad i julepynt, men Trond er 10 ganger verre.
Med ikkje mindre enn 3 juletrær i ulike størrelser og nyanser...julenisser høgt oppe på bjelker som kun kan nåes med gardintrapp opp på kjøkkenbordet (nevnte noen HMS eller?) og annet pynt i leiligheta, går han meg en høy gang ! !!
Og siste nytt innen julekuler var shoppet på cruise i Karibien på dinne siden av året....og bildene taler for seg selv!! Han e no bare god, dinna karen.
Så etter nokken timer med te, kaker og poesi, så fikk jeg resten av kakene pent dandert i ei boks til kveldsmat på hotellrommet. Kan en Sunnmøring bli lykkeligere? Neppe !!

Nidarosdomen neste...gledet meg til å gå inn i den og føle på stemningen og høgtideligheten, men nei...den var stengt pga øving til en konsert !! Men alltid nokke nytt å se gjennom kameralinsa på dinna fantastiske bygningen.

På veg hjem fra Trondheim, satt e fremst i den høge bussen og såg masse folk på skitur på Ørskogfjellet...........og da bestemte jeg meg for at det skulle bli neste lørdags utflukt.

Lørdagen kom med strålende vær, og med stormkjøkken, god niste og selvfølgelig appelsin i sekken startet jeg med friskt mot på langrennski opp Måslia, og kom knappe 3 meter før jeg lå rett ut på ryggen med skiene rett i været og myste opp mot den knallblå himmelen !
Åh...det var sånn å gå på langrenn ja...litt glatt og uten kontroll over skiene??
Friskt mot, fru Mo...du må komme deg lenger opp i lia før du kan nyte kakaoen !

Og jeg fikk meg en fin tur...nøt sola, appelsina, kakaoen og skivene før jeg spente på meg skiene og startet på nedfarten. Heldigvis var dei fleste reist hjem, for e fikk god fart nedover, og skiene var vanskelige å styre, så det blei no enda et knall og fall.....og ei litt kulørt skinke etter nokken dager !! Men e synes e hadde hatt en super tur og var "så nøgde".
En forsmak på påskeferien gjorde meg godt.

Det nærmet seg Palmehelga, og da drog Edvard og far på treningsleir til Barcelona, og jeg jobbet ut uken før ferien kunne starte. Nyttet døgna godt og fikk med meg et konfektkurs med Pralina på Klippfiskakademiet en heilt vanlig tirsdagskveld og en vanvittig flott konsert med Adam Douglas på Terminalen en fredagskveld i lag med mi kjekke venninne Berit, før jeg startet påsken som sjåfør og støttekontakt for mine foreldre på tur til Rammen...en fredens plass på dinne jord.

Målet var altså Øvre Svatsum i Gausdal, men på veg ned dit hadde vi våre faste stopp som vi bare MÅ stoppe på når gamle foreldre sitter på.
Rauma Ullvarefabrikk i håp om et godt garnkupp, men nei...., Åndalsnes...for sjåførtissepause, iskjøp og en strekk på beina, rasteplassen før Bjorli....... for kaffipause, niste og ei snadde for far, Avdemsbue.......... for hamstring av Heidalsost og gode synsinntrykk, Vinstra.......... for litt shopping av et par matvarer og så siste stopp på Gålå.......... for å betale bompenger til Børkdalsvegen. :)
Ja, vi hadde jo dagen, så ingen grunn til å stresse !
Og mor satt i framsetet og fortalte dei samme historiene som sjåføren har hørt siden barndommen om fisketurer her, blåbærturer der...biltrøbbel på Lesja og ekstra gode pølser på Texaco-stasjonen på Dovre!
Og far nøt utsikten fra baksetet, leste i avisa og tok seg en liten strekk...med andre ord : alt i rute mot Gausdal !!!

Sol og snø...vakkert !

Så blei det 4 kjekke dager hos Per Harald og Romy, med masse god mat for det meste laget i bakerovnen på tunet.
Turer i vakker natur med stor interesse og diskusjoner rundt ymse dyrespor på dagtid når temperaturen var kommet litt på plussida i sola, eller appelsinskrelling i solveggen, lunt i en god stol med saueskinn!! Påskestemninga lot ikkje vente på seg i år, den var 100 % tilstede.

Vel hjemme var valget lett....sjø og sol og vårtegn. 
Tur til Molnes med kakaoinnslag, bølgesus og fine små hestehover med påskegule bustehoder, kveldstur til Høgnakken med vakker solnedgang over Ålebyen, sightseeing på Søre med en innlagt sniktitt på årets første lam på Garnes, skue av kusymreknopper snart klar for å springe ut og ei kaffi/tepause på kjøkkenverandaen til beste venninna mi, ho Ann Cecilie !

Sjø og sol på Vigra.

Og i går kveld blei det en rask trimtur i nærområdet med følge av månen, rund og stor som en vellagret gul ost, tidlig oppe på himmelen for å gå på nattevakta si, til tross for at sola ikkje heilt var blitt ferdig med sin  fargerik solnedgang i rød/oransje fargetoner. Vakkert !

Vårtegn....lille lammet født på Skjærtorsag fikk selvfølgelig navnet Tora ! Aina passa godt på det !

Langfredag for 25 år siden var den 9. april, og vår Mathias blei født.....dinne langfredagen har vi odelsgutten hjemme og kan glede oss over at han er en kjekk, snill og fornuftig ung mann. Langfredag for 25 år siden kikka jeg ut på alle bilane som i strålende solskinn kjørte med ski på taket mot fjellet.....og jeg skulle så gjerne bytta plass med dei, for det blei en lang fredag.
Men så kom den lille prinsen og da fikk påske være påske og skiturer være skiturer. Heldige var vi som fikk snille og gode Mathias...vår påskeglede.

Påskegleden vår...Mathias 25 år.

No sitter familien Mo lett dovne etter en middag bestående av potetball, pinnekjøtt og kålrot!!!
I morra er det selskap for han som blir 25 år den 9. april, og e spørre meg sjøl..kor blei tida av?
Men sånn er det bare, vi kan ikkje stoppe tida, så det er viktig å gjøre ting i lag med ungene i den tida vi har dei til låns! Jeg er i den tro at det man investerer i tid og engasjement i oppveksten til ungene, er en god investering både for dei og oss!
Det er mange fine minner no når dei er voksne, kjekke gutter !!
 Mammaglede :)

Dagens største glede...en gratis glede !

I tekstmeldingen som tikket inn på telefonen min på jobb i ettermiddag stod det at om jeg ville/kunne, så var det behov for " avløyserhjelp" på gården dinne ettermiddagen !! Åh....for ei lykke....jeg både ville/kunne/skulle og måtte :)  GLEDE
Jeg følte meg så glad og en strofe fra Idas Sommervise bare datt ned i hodet på meg :

Och jag gör så roliga ställen
Där barna kan springa omkring
Då blir barna fulla med sommar
Och bena blir fulla med spring

Det var igrunn sånn jeg følte meg. Ja, jeg skal ikkje påstå at mine bein blei fulle av spring, men i alle fall av rask gange.
Og jeg blei også så lett til sinns at jeg pakket raskt sammen sakene mine, reiste hjem og fant frem klær etter vær, pluss brodder og godsaker til fjørfe, katt og sau!!

Bakkene opp til gården er vanligvis litt bratte, men ikkje i dag......broddane satt godt, så gangen blei rask og tett snødrev var ikkje nok til å få ned smilet !!

Fredagstur med livslyst.

Jeg var lykkelig og glad og sauene hilste på meg med sauenuss og bedende øyne.
Om jeg hadde med Wasa Husmann?? 
Joda....økonomipakken blei fordelt etter beste evne, og jeg kunne sikkert hatt med et dusin pakker som hadde blitt spist opp uten problem.

Godt med mat på ettermiddagen.

Snøværet gav seg, og en liten halvtime var det faktisk blå himmel og litt solskinn.
Det var da jeg tenkte at dei beste opplevelsene er ofte gratis ! 

Hodekvile og ørefred.....det er undervurdert og i dag kjente jeg at det gjorde meg godt. Etter litt travle hverdager, så var dette så velsigne kjærkomment.
Takk kjære Bondekona for at du meldte meg i dag......skulle nesten tro at du visste at jeg trengte akkurat ditte !!

Glad katt....og skikkelig sulten.

Katten kom meg i møte....den luktet tørt høy og hadde nok hatt seg en ettermiddagslur på høyloftet. Den var litt reservert det første minuttet, men når jeg bøyde meg ned og snakke til han var isen brutt og jeg var akseptert. Jeg løftet han opp og han kveilet seg som en pelskrage rundt halsen min og varmet både halsen og hjertet mitt.  Myke kattepoter setter fine spor, både synlige og usynlige !  Odelsgutten...min hjertevenn..... !

Hønsene kom flaksende ut i hønsegården i det jeg ristet på posen fylt av godbiter, og dei fikk fråtse i osteskorper, kokt ris og mais. 4 brune egg blei mitt eie og i morgen skal det bli kortreist frokost.

Sjefen over gården har overblikket.

På låven lå høyet som jeg fylte i fòrsekken til sauene. Det luktet så godt....og minnet meg om sommer, grønne marker og blåbær som jeg nafset i meg slik at jeg fikk blåbærtrut på veg opp til dyra.
Høy og oppskåret brød blei godbiter til både sauer og en flokk kvitrende bokfinker !! 
En diger ravn flakset rundt og skulle vel gjerne hatt seg nokken brødbiter, men nei....den fikk ikkje nokken sjanse til å komme ned til matfatet. Jeg stod og passet på...stram i blikket!
Jeg er ikkje glad i ravnefanter nær sauene.

Ja, jeg er jammen priveligert som har fått lov til å dele litt av tida mi med dyra på gården.

Turen opp til gården øker puls og blodsirkulasjon og renser hodet for stress og bekymringer.
Verden blir liksom snevret inn til akkurat der og da..... og det har mang en gang hjulpet meg når hverdagen har vært litt vanskelig å komme gjennom.
Medmenneskelighet og raushet er ikkje nokke selvfølge, og for noen få år siden så var hverdagen min dessverre preget av mennesker som var gjerrige på gode tilbakemeldinger, ros og varme.
Da var det god medisin å kunne gå opp til dyra, lette sitt hjerte, få gode tanker og klemme på en sau eller føle varmen fra katten som hengivent varmet snuten sin i halsgropen min.

Jeg er Storbonden og Bondekona evig takknemlig for den rausheten dei har vist meg, med å la meg besøke gården i tide og utide...alt etter behov !! 
Det har gitt meg så mange gode opplevelser. Gleder meg over at den nye generasjonen gårdsfolk på gården har pågangsmot, positiv energi og viser så stor omsorg og raushet for folk og dyr.
GODE GENER !!

Vi går ei fin tid i møte fremover med vårtegn og lengre dager.  For gårdsfolket er lammingen i mars/april vårens vakreste eventyr og absolutt noe å glede seg til.
Ingenting er kjekkere enn å få følge med på dei små ulldottane som absolutt har beina fulle av
" spring".
Får håpe på at nokken tekstmeldinger tikker inn om behov for gårdshjelp i dei tider òg ! Jeg er ikkje vanskelig å be og fortsatt forholdsvis lett på foten til tross for ekstra julespekk langs det som i gamle dager var en midje.



Takk for den gode dagen, turen og tekstmeldinga !
Lykka på dinne fredagen blei en tur opp til dyra !

Februar ...endelig litt lysere dager!

Velkommen februar...og takk for at du gir oss litt lysere og lengre dager. Det føles godt for meg, og gjør meg lettere til sinns enn hva januar gjorde.
Januar....dinna litt lange, vemodige måneden når nissene er pakket bort, julekakerestene kastet og nyttårsforsettene til folket råder i sosiale medier og gir en stakkar med svak vilje skikkelig dårlig selvbilde !!!
Jeg burde, skulle, ville, måtte bli sprekere, tynnere, mer sosial, smartere i klærne, flinkere til å gå på fjellet....osv..... 
Men, jeg er den jeg er..... innser mine begrensninger og tenker at jeg får være som jeg er og favne godt rundt hverdagene og mine nærmeste.

For hver dag som går så blir vi en dag eldre, og det er ikkje nokke vi kan gjøre med det, men det vi kan gjøre er at vi selv kan ta noen valg på hva/hvem vi vil bruke tida vår på.

Alle har faste oppgaver som må gjøres i hverdagen. Det kan være jobb, husarbeid, trening og andre ting som står på programmet. Men så var det heldigvis litt tid til overs...og når dagen blir litt lengre så blir det også lettere å få gjort litt mer på ettermiddagstid og kveld.

Både ørebetennelse, influensa, forkjølelse fordelte seg på husfolket i januar og nokken dagers opphold på ditta store huset på Åse måtte til for å få husbondens blodpumpe i normal rytme. Glad og lettet var jeg da han blei skrevet ut og igjen satt og dormet i Stresslessen !!!
Ditta førte til mye innetid og dårlig med slitasje på turskosålene mine i årets første måned. Litt styrketrening hjalp no litt da !

Den aller beste ... <3

Så blei det februar og litt lengre lyst på ettermiddagene, og jeg innså vel at det var bare til å finne frem turklær og øke energiforbruket etter at jula var over og spekket hadde festet seg godt fra halsen og ned til knærne.

Så endel ettermiddager/kvelder har jeg tatt på meg klær etter vær, reflekshansker og mine gode tursko med grove såler og gått med rask gange rundt om i Vika/Moaområdet.
Men en kveld skulle jeg ta siste økta rundt Lillevannet og det var en skikkelig skivebom.




Etter akrobatiske bevegelser, flaksende armer og beina nesten ut i ufrivillig spagat,  så karret jeg meg opp til bilvegen igjen og innså at neste tur skulle være med brodder i lomma, klare til bruk på islagte partier.
Så jeg får holde meg til områder gruset/saltet for gamle damer så lenge det er grader rundt frysepunktet.

Historisk bilde med en rød Farstadbåt på fjorden?

Vinteren er jo også vakker og gir oss fine dager.
Jeg er priveligert og kan nyte en fantastisk utsikt fra vinduene på jobb, og det er en glede hver morgen å kunne la blikket sveipe over flotte fjell, sjø og ymse små- og store båter som tøffer forbi på fjorden ! 
Jeg ser blant annet ut til Valderøya og Vigra..... og det interessante er at der ute ligger vakre Molnesfjellet og det er snøfritt.
Lykkelig var jeg, som en søndag i januar i lave tursko, kunne bestige det 112 m høye fjellet og nyte utsikten ut mot havet. Livslykke !!!

God følelse å sitte 122 m over havet og bare nyte utsikta !

Kveldene er fortsatt mørke og lange, så litt håndarbeid har det nå blitt tid til da....
Huff, hørtes nesten ut som jeg levde for 100 år siden, og satt ved rokken og spant nytt garn til ungene sine klær!
Ja, det er ikkje sånn at jeg har storproduksjon av noe, men nokken tepper til små barn i Nepal har blitt montert av lapper strikket av flinke damer, og et par tepper har jeg strikket selv. Garnrester har blitt leita frem fra mitt lille "lagerom" og selv om fargene ikkje passer heilt i lag, så varmer de godt en liten kropp som trenger et "brøy".
En genser er halvferdig, og blir kanskje ferdig til påske, men jeg er ikkje nokke superstrikker, så vi får no bare se om det blir påska 2018, eller 2019 !!

En hilsen fra Nepal.

I dag laget jeg såper. Hvorfor dille med å lage hjemmelagede såper, når en kan kjøpe på butikken, vil vel mange lure på !! 
Jo for det første er det laget kun av naturlige oljer og lut, og derfor miljøvennlig mot naturen, for det andre er det  også svært bra for huda vår !! 
Kjøpesåper er egentlig ikkje såpe, men et rensemiddel og inneholde mye som ikkje er bra for hverken huda eller miljøet!
Såpe blei fra gammelt av kokt av dyrefett og lut, men en trenger ikkje å koke en halv sau lenger for å få såpe. 
Oljer, smult, kokosfett og lut er å få kjøpt og det + vann er nok for å få nydelige såper som ikkje tørker ut huden og ikkje skader miljøet vårt !! Dessuten er dette fine gaver å gi til gode venner :)

Såper under produksjon 

Siste uka har jeg jaktet på vårtegn på turene mine i nærområdet. Men snø og is holder fortsatt en kald hånd rundt oss, og supplert av lyslenker på veranda-rekkverk, rundt små trær og ved inngangsparti på enkelte hus forlenger følelsen av vinter! Det topper seg når julestjerner fortsatt skinner fra stuevinduet i midten av februar.
Så teit er jeg, at jeg irriterer meg over at jula nokken steder varer heilt til påske.

Velkommen vår...vi venter på deg.

Heldigvis så fant jeg noen ørsmå snøklokker gjemt under noen beskyttende greiner, men spirene på trærne var fortsatt små og godt innpakket.
Det fineste tegnet på at våren nærmer seg, må være all fuglesangen! Så utrolig godt å høre de kvitrende tonene fra både bokfink og meisene !!
En liten flokk med troster observerte jeg også, men om de var "norske statsborgere" eller gjester fra fremmede land, vet jeg ingenting om !!
Fossekallen jobbet flittig og samlet mat en dag jeg gikk langs Spjelkavikelva , og det var nå tidlig synes jeg.

I morgen er det en ny uke, og da kan en jo starte med blanke ark igjen om en har skeiet ut med et ekstra stykke kake på Morsdagen eller en ekstra saftig Fastelavensbolle med vaniljekrem og bringebærsylte.
Broddene ligger laglig til, og det er fint å lufte seg litt på ettermiddagstid!!
Jeg gleder meg over våren som er litt på gang...tror e !

Ha en fin dag....hver dag !