Dager som gjerne kunne vært hoppet over!



Jula 2012..her er farmor fylt 98 år...sjekk det håret og den fine jakka! Dame med stil til det siste!

Noen dager blir sånn at du i ettertid skulle ønske at du kunne hoppet over dem! Bare tatt et byks i kalenderen og så satt de dagene på sparekontoen til en annen gang!!
Slik føler jeg at denne uken har vært!
Fra farmor ble syk like over nyttår og til 6. februar, har vært en stusselig tid.
Det er slitsomt å være vitne til at en som i hele ditt liv har vært en del av grunnmuren din, smuldrer bort og til slutt forsvinner.
Det er slik jeg følte at dei siste dagene med min kjære farmor ble.

Men vi delte noen veldig gode øyeblikk de siste to kveldene, og det var øyeblikk som for alltid vil være våres!
Ja, hun var i sitt 99 år og var på slutten svært syk, men uansett så har man liksom ingen å miste.
Men for all del....jeg er utrolig takknemlig for alle de gode stundene vi har hatt i lag.

Og jeg får bruke farmor sine egne ord når jeg ser på det at hun nå er borte: en ung kan dø, men en gammel må dø!

Julie sin konfirmasjon! 4 generasjoner Pettersen!

Ja det er så sant...og jeg velger å mimre litt om de morsomme episodene hun og jeg har hatt...som en gang når vi var på vår ukentlige Moa-tur..og vi som vanlig skulle ha oss en kaffitår på Obs!kafeen. Svært ofte så ville farmor ha et stykke Kvefjordkake...eller Feforkake som hun sa, men denne gangen ville hun ha et godt wienerbrød. Jeg kjøpte og serverte...og så at hun tygget så veldig...så sa hun: nei, ditte wienerbrødet var no så seigt at..og ikkje nokke for meg med "lånt møblemang"!!!!  For den som ikkje har hørt det uttrykket før så er det altså : gebiss!!!
Men farmor,sa jeg...du kan no ta bort servietten under wienerbrødet da...!!! Da lo hun godt.....!

Hun var ei svært bestemt dame og MÅTTE sitte på sitt faste bord langs "rekkverket" på kafeen, for å ha kontroll over hvem som var i rulletrappene!!
Om bordet ikkje var ledig når vi kom, så satt hun seg på et annet, men kun for å være parat og i ordets rette forstand kaste seg over favorittbordet når det ble ledig!!
Siden hun var ganske tunghørt og snakket svært høyt, så ble det endel pinlige episoder....feks  når hun kommenterte antrekk, hårsveis og for ikkje å snakke om midjemål på ymse personer...jeg kunne virkelig tenke meg til tider å sige ned fra stolen, for så å bli værende under bordet en liten stund, men jeg kan jo le av det nå!
Og når noen hun kjente kom bort og spurte hvordan hun hadde det og gav komplementer om hvor kjekk og godt hun holdt seg, så sa hun alltid; ja..utenpå rank, men innapå krank!!!  Joda!!!!

Etter kafebesøket tok vi den faste runden ...på Kappelan ( Kappahl), så Svarstad for å kanskje finne seg ei kjekk golfjakke.( hun hadde vel ca 25 av dei i skapet sitt fra før!!!), Ica Maxi sin fristende delikatessedisk og til slutt en tippekupong og en pose med Lakritsbåter til han Terje!! ( min far!!!)
Stakkars Terje....han måtte no få nokke godt å kose seg med!!! Ja, han hadde sikkert årganger med lakritsbåter!!!
Vi begge to elsket julehandelen og delte lidenskapen for nisser og julepynt....
Vi fylte den lille, røde bilen min "Tyttebæra" til randen med julegaver!
Skjønner hvor jeg har arvet juledilla fra!!!

Dei siste åra etter at hun kom på aldershjemmet, så var hun så opptatt av at jeg skulle fortelle om Dyra på Gården! Det var hennes store glede!
Og det blei jo mange gode historier å fortelle om Gjøa, Tigeren og hønene!
Til og med den siste tida spurte hun: Har du vært oppe med dyra? Var katten der? Var han glad når du kom??? Ka han sa når du kom opp da????? (Nei, ka sa han??? )

Jeg var masse sammen med farmor og brukte mye av min tid på henne, men jeg føler vel at det ble slik at jeg hjalp henne når hun ble gammel og trengte hjelp, mens hun passet på meg når jeg var lita. Egentlig så er det vel ganske naturlig i livets gang!!

Softis-stopp på Dyrkorn

Som barn så var det alltid kjekt å overnatte i Volsdalsbakken ...for da var det frokost på senga med selskapsskiver (1 skive, delt i 4 med syltetøy på!) og små krus med varm sjokolade!
( Jeg var nemlig ei pingle til å spise som barn...hvem skulle trodd det når de ser meg nå!!!)
Farmor var ikke særlig flink å bake brød, men vi barna spiste grådig den gang hun hadde blandet i en halv kransekake i brødeigen !! Men hun var dronningen over vaffelsteikingen.....og hun var også den som lærte meg å like te !!!
På hytta på Vasstranda var hun og jeg morgenfuglene og spiste ofte frokost i lag og hørte Reiseradioen med favorittsangen "Sussebass" Såg jeg at det røk fra pipen på taket, så visste jeg at hun var oppe, og jeg tok på meg støvlene og sprang dei få metrane bort til ho!
Det var barndomslykke!!!

Hun var familiens overhode, men hun hadde en fantastisk evne til å få hver og en av oss ungene til å føle oss så elsket og spesielle for henne. Hun styra og ordna for oss og stakk rett som det var i oss en god sjokolade eller en penge! Sånn var hun mot barnebarn, oldebarn og også andre sine barn.

Oldebarn og Dennymor i Edvard sin konfirmasjon.

Den tida dei hadde gottekiosken, så var det mange barn som nok fikk litt ekstra gotteri i spissposen sin når dei handla med henne! Tror at mange husker henne fra den tida!

Ja, minnene er mange og vi barnebarna har vært heldige å få ha vår farmor/mormor i svært mange år! På julaften var hun her hos oss og koset seg med god mat og pakker!
Det eneste hun kikket på var at akevitten var så liten at hun "knapt nok fikk vetet tunga"!!
Så snerten og de dei raske kommentarane hadde hun helt til det siste.

Farmor skriver julekort i sitt 98-år. Imponerende !

Gode minner gjemmer vi i våre hjerter..........for der er det alltid god plass .. og farmor..kjenner jeg deg rett så sitter du vel på en stjerne og koser deg med en Kaffilaffi, et stort stykke Fefjordkake og med en katt på fanget! Sauen Gjøa gresser lykkelig på en liten grønn eng og farfar sitter å koser seg med ei Snadde og ei Osloavis!!!

Kjærligheten trenger ingen ord...!

Fjøsnissen, på rødlista over truede arter...kanskje???



Et vindu kan være som et speil...og vise deg litt av hvert...!



Det å fortelle historier om Fjøsnissen på gården, er en tradisjon som kommer til å gå i glemmeboka.

På grunn av nåtidens elektroniske verden, så er det ikkje lenger vanlig at man samles rundt kjøkkenbordet og forteller historier. Og skrømt, nisser og troll er det nok ikke mange som lenger tror på .
Men for et par generasjoner siden, så var det hverken elektrisitet eller telefon på øde småbruk...og forunderlige ting skjedde uten at nokken kunne forklare det!
Det ble til vandrehistorier som folk delte når dei treftes i ulike anledninger.

Mormora mi var sterk i si tro på fjøsnissen sin eksistens.
Ho var 1 av 5 søsken som vokste opp under ganske trange kår på et småbruk i Mellom-Troms!
Dei hadde både nokken kyr, en hest og geiter og var vel ganske sjølforsørga på det meste, men med så mange munner å mette så kunne det nok holde hardt.

Mormor var en ivrig historieforteller og ho fortalte meg mange underlige opplevelser som ho hadde hatt når ho var lita, og som ho tilskreiv fjøsnissen. Hver gang ho, som den eldste av jentene, hadde jobben med å koke brunost av geitemelka, så lot ho alltid jengryta stå igjen i kjelleren på melkehuset, uten at ho skrapa ho rein. Dagen etter sto jerngryta på samme plassen, men gullandes rein!! Hm...mormor var hellig overbevist om at det var fjøsnissen som samla restane for å lage gode brunostkuler til nisseungene sine!
Og som nisser flest, så ga dei alltid nokke tilbake til dem som var snille med dem!
Så dei morgenene hadde alltid kyrne nypussa bjeller som klang ekstra fint eller hesten sitt seletøy  hadde fått seg en omgang med oljeflaska, slik at det var mykt og godt! Hvem ellers kunne ha gjort det enn fjøsnissen?

Mormor fortalte også at dei ofte så at lokket på det minste melkespannet sto litt på gløtt om morgenen i melkehuset, og at fløten alltid var skumma av.  Jaja...nisser skal jo også ha mat. Grøt med en fløteskvett på er no ikkje å forakte!

En gangen da ho og den yngste broren hadde plukka epletrærne reine for frukt og sortert eplene etter størrelse i trekasser, så fant dem ei nyspikka tresleiv i den ene kassa dagen etter, men halvparten av dei minste epla var borte.
Dei fulgte fotefara av "tyvene" heilt til det gamle steinbruddet! 

Blåbærsleiva....

Der såg det ut for at ingen hadde vært på mange år!
Men gamle oldemor skjønte hvem som hadde lånt eplene, og egentlig så var ho veldig fornøyd med å få ei ny sleiv, for den ho hadde var så slitt og stygg at den kun var brukendes til å røre i blåbærsafta! 

Mormor førte videre en fortellertradisjon, og jeg håper at jeg kan føre den videre til neste generasjon, slik at ikkje nissen for oss bare blir en kar som man finner på kjøpesentra til jul !

Farmora mi hadde også gode nissehistorier å fortelle til oss ungene når vi var små. Men ho fortalte mest om nissene som ho hadde som pynt på stua si!! Om alt dei fant på når huset blei stille og folka hadde funnet dei gode sengene sine. Luringane!

Jeg var som barn hysterisk redd for nissen...men det var den nissen som kom på julaften med stiv maske og rar stemme! Jeg grudde meg alltid til nissen skulle komme med pakkene...og vi har noen ekstremt tragiske bilder av meg med utgråtte , røde øyner..i finkjolen på julaften!!! Huff...

Men til tross for dette, så har jeg i voksen alder blitt utrolig glad i nissen...og da mener jeg ikke den amerikanske nissen med glinsende, nystrøken drakt, pent frisert hår og skjegg ...og tenner som reine perlerada i munnen.....!!!!
Nei, den nissen som jeg  føler meg mest tilknyttet til er fjøsnissen. Han lille karen med strikkakofta, vadmelsnikkersen med bot både i rompa og på kneet, det rynkete fjeset med oppstoppernesen og med tenner som aldri har vært pussa med colgate( men heller en mosedott), en ruskete hårmanke, skjegg og ei godt tova, rød nisselue som kan brukes i alt slags vær.

Han kjenner jeg igjen, og han har jeg flere plasser sett tegn til. Jeg tror at han fortsatt eksisterer, men dessverre i et fåtall. Burde vært satt på Rødlista over utrydningstrua arter i Norge, spør du meg!

Mine gutter og andre barn i familien har i alle fall fått fortalt nissehistorier hos meg i fra dem var små. Det er vel slik at dem ikkje tror på nissen, men dem vet at mora tror og spør stadig om jeg har sett nokke til nissen?? Og ja...da må no jeg bare fortelle ka jeg har sett.....!

Gamle tømmerbygninger rundt om på gamle gårder har jo vært i tjeneste for generasjoner langt bak i tid...og tenk om dei kunne fortalt litt av historien som ligger i veggene??
Et fjøs, et stabbur eller en kårbolig...!
En annen av mine snåle fasinasjoner er altså disse gamle bygningane med knutane, kor du kan se dei slitte årringene! Fantastisk flotte og gode å ta på!
Det er stas å se slike hus som er tatt vare på, men desto mer sørgelig å se dem stå å forfalle.

Heldig for meg, så har Storbonden og Bondekona både gamle, velholdte bygninger og fjøsnisse...og den lykkelige avløysaren  er vel den som har sett mest til nissen...eller sett og sett...???Fjøsnissen er jo mest glad i å være i lag med dyra og ikkje la  med menneskefolka, men at han spionerer på meg når jeg ordner med mat til dyra er jeg ikkje i tvil om.



Dyra venter på mat og snille fru Brille er en tålmodig sau!

 Sist gang jeg var på gården så hadde han nok ikkje venta at jeg skulle komme opp så tidelig på dagen, for da fant jeg både en nissevott, en drikkekopp og dei gamle bakeredskapa til nissekona på tunet.
Dem hadde tydeligvis fått det travelt med å komme seg innadørs når dem såg meg ned i bakkane! Tror nok at det var katten som hadde varslet dem, for han kom meg så smørblid i møte rett etter at jeg hadde gått gjennom Lilleskogen!


Treredskaper trenger tid på å tørke etter en god vask..

Men siden jeg vet at det er krise for en nisse å miste lue eller vott, så la jeg votten godt synlig på fjøsbygninga og håpet at Tiger`n skulle fortelle fjøsnissen kor den lå.
Har ikkje hørt at Bondekona har nevnt noe om uvanlige ting som har blitt funnet på fjøsveggen...så....da er den nok funnet og kanskje kan jeg vente meg en liten tjeneste eller gave i retur???

Nissevott på avveie...

Får se godt etter neste gang jeg er på gården. Jeg hadde jo trodd at fjøsnissane som husnissane også sov i månedene mellom nyttår og adventstida, men etter å ha lest meg litt opp så har jeg forstått at dem er aktive heile året og passer på både bygninger og husdyr, og godt er no det.

Nei...får ta meg en tur opp til dyra på gården en dag og se om nissevotten har blitt funnet av sin rette eier! Katten følger godt med og sladrer kanskje litt til meg  om siste nytt om nissen? Får ta med litt kokt fisk og bestikke han med. Vi er gode venner, Tiger`n og jeg!

10/2/2013

Da var snøen og kulden over oss igjen og jeg har avløyserhelg! Storbonden hadde freset hele den lange vegen opp til gården, så i vakkert vintervær så var det bare en fryd å rusle seg oppover.

Fant mange dyrespor og Helene Harefrøken hadde hoppet rundt mange steder, og både hjort og noe som såg ut som pittesmå fotspor etter en liten skogmus, viste godt på den glitrende snøen.

Dyra fikk god mat og Tiger`n fikk nytrukket fisk. På haspen til fjøsdøra hang det en liten pakke. Regnet med at det var Fjøsnissen som i takknemlighet for at han fikk tilbake votten sin, hadde hengt den der til meg!!
Den inneholdt 2 fine treknapper og et hjerte av bjørkenever.
Hørte et knis bortenfra utedoen når jeg pakket opp presangen, så nissungen stod vel der og sjekka om jeg likte det jeg fikk!!
Jeg rensket stemmen og sa høgt til Tiger`n: "Jaja Tiger`n ...Jammen nevenyttig dinna Fjøsnissen her på gården!!!"     Var vel det han ville høre, tenker jeg!

    

Men den ene tjenesten...er en gave verd!

Sånn er det med den saken!

Mammahjerte og tårer og sånne greier......

Du er no litt rar mamma, sa Mathias etter å ha våknet opp fra narkosen etter kjeveoperasjonen...du begynte jo å grine , men det er no jeg som har blitt operert og har vondt da!!

Skjønne Mathias...du vet jo at det er fordi jeg er så glad for at du er ferdig og at når et mammahjertet blør så kommer det ut som tårer.....!!
Gullgutten skjønner det, for han vet jo korsen mora er, da!!
Forunderlig rart med ditta hjertet som rommer så mye og liksom alltid har plass til litt til!!!
Som barn så synes en jo at en har store gleder, men også så enorme sorger!! 

Jeg husker jeg tenkte slik,at  når jeg bare blir stor...da blir alt bra, for voksne fixer alt!! Jeg skulle visst.....

Hver så god....

Jeg har mange gode minner fra barndommen...dukken min Pål som fikk god omsorg i lag med Bamse...som ble så slitt at mamma måtte sy kjeledress til han!!!! Fisketurer med makketroa i hånda og makkeboksen i lomma!!! Bestefararmkroken med tobakkslukten av Rød Mix!!!

Kunne sikkert skrevet ned sidevis med slike gode minner....men poenget er at alle disse gode minnene formet meg som person og jeg har gjemt dem der i hjertet mitt...!
Når min kjæreste bestefar døde rett etter konfirmasjonen min, så hadde jeg masse gode minner om han , men jeg klarte ikke å finne dem, for hjertet mitt var bare fylt av tårer, sorg og sinne!!! Men...det skulle jo ikke være slik?? Men det kom frem igjen det gode, etter hvert som jeg aksepterte at han var faktisk borte!

Men tilbake til dissa barna.... når jeg ble mamma for første gang, så skulle alt være så bra, men jeg gråt og gråt ...og syntes at ansvaret var for stort, babyen for liten, Spjelkavika før øde og huset vårt helt pyton!!

I  love U....

Historien bak var jo at vi var veldig gravide da vi fikk vite at 4-mannboligen i Larsgården som vi hadde tatt fast på, ikke ble bygget og vi trengte sårt et sted å bo...i tillegg var lommeboka ikke av den feiteste typen og renta på lån  ENORM!!!

Hvor vi skulle bo og hva vi skulle kjøpe ble vi aldri enige om...for Knut syntes alt var HELT GREIT...mens jeg syntes alt var GRUSOMT!!!
Det ene huset som vi så på hadde våtromstapet på stua, et kjøkken på størrelse med en fyrstikkeske og et bad på størrelse med en fyrstikk ..i tillegg lå det langt inne i provinsen...DA var vi enige om at det ikke var aktuelt!

Tida gikk fort og 1. april flyttet vi inn i eget hus og 9.april ble vi foreldre!

Så vi endte altså opp med et gammelt, nedslitt hus, en altfor liten og litt pjuskete baby i følge legene, gjeld opp til ørene og adresse ØDEMARKA!!!
Da gråt jeg, da!!! Jeg gråt i et helt år..helt til Mathias viste seg å være en helt frisk liten sjarmør, huset fikk litt ny overflatebehandling, vi klarte å betale de faste utgiftene og jeg oppdaget til min store lettelse at det gikk ekspressbuss fra Moa til BYEN!!!!

Da falt alt på plass igjen og lykken over å være mamma til verdens beste gutt bare fylte hjertet mitt til randen!!!

Så ble det selvfølgelig masse tårer når vi giftet oss og Mathias satt på sidelinjen i grå dress, sydd av mormor og sa "AMEN"....for det hadde dinna lille 2 åringen lært av presten!!!


 Lykketårene renner lett,


Et hjerte rommer så mye som du
vil det skal romme!

men er også så lette å tørke bort!!!Når lille Edvard meldte sin ankomst og Mathias var blitt 3 år, så kunne jeg nesten ikke fatte hvordan det kunne være kjærlighet igjen til enda et lite barn???
Men sånn er det med ditta hjertet...det blir et lite hjerterom til alle man ønsker skal være der!!!
Og selv om vonde opplevelser, sorger og bekymringer så absolutt hører livet til og ofte kan legge et grått teppe over dagene, så prøver jeg hver kveld å finne en positiv ting å tenke på...om det så kanskje bare var den gode tekoppen min til lunsj!!


Så går jo årene fort og det er mye som har fylt opp hjertet mitt...en god musikalsk opplevelse, en skjønn elev som kanskje trenger litt ekstra omsorg, en god venn...nye familiemedlemmer og noen 4-beinte som virkelig gir livsglede uten å kreve noe annet tilbake enn litt kos!!!
Disse små hverdagsgleden som vi kanskje ikke legger så masse i , men som beriker livet vårt om vi tillater dem det!!!

Alikevel så føler jeg at jeg har god plass i hjertet mitt til alt det trenger å romme!!
Heldig er vi som kan felle en tåre både i glede og sorg! Som kan kjenne på den gode følelsen av å ville beskytte de vi er glade i , gjøre de lykkelige og ønske de alt godt!!
En gang mamma, alltid mamma!

Fikk plutselig en aha opplevelse da jeg kom til å tenke på min kjære farmor  som i en alder av 96 år, bekymret seg for min far (da 73 år)..som var så tynnkledd og burde absolutt hatt en varmere skjorte! Kanskje ei kjekk flanellskjorte og ei fin golfjakke!!! Det var jo så kaldt ute!!!   Han kunne jo få "kulsen" i seg! Joda......

Nostalgi....

Så selv om mine gutter nok synes at mamsen er en tåreperse og til tider ei masehøne, så vet de at det er godt ment og at det er for at jeg er så utrolig glade i dem!!!! Gullgutta!!!

Årets første avløysertur...

Vakre julekort av Kjell E Midthun illustrerer med en utrolig flott strek, litt av det jeg opplevde på Gården i dag!!

Boblikoffen...en snill vær.

En nissestrek....

I dag var jeg på årets første tur opp hos dyra på gården.
Dem var så glade for å se meg og ønsket meg godt nyttår!!
Hadde med meg litt oppskjært brød, en pakke Ryvita og nokken resta av julemannane og det skal jeg si deg gikk unna!! 
Væren Boblikoff sto først i køen og brukte styrken og posisjonen sin for å få flest godbiter, men...det var no fjorårslamma som jeg stakk mest til....!
Må jo gjøre meg til godvenn med dem frem til lamma kommer til våren, for da ekje dem redd meg og jeg får bære og nusse på dissa små nyfødte!!!
Tiger`n kom spradende nedover fra løa og var virkelig klar for å bli klappet og koset med!!

Tøffe Tiger`n.....sjefen på gården!!! ( At Bondekona tok han med til doktor Dyregod og fikk kappet strengen på han i svært ung alder, har han nok fortrengt......forståelig nok!!!)

Midthuns strek er fasinerende flott.

Det var begynt å skumre litt og idet jeg skulle opp å hente høy til sauane, så jeg snurten av ei rød nisselue som forsvant rundt hjørnet på Gammelhuset!!! Hm...sa jeg høyt" no er det på tide at alle nissane finne køya si, om dem skal være klare for å nisse nissestreker til advent igjen!!! " Hørte bare en snøft tilbake....jaja, det er vel med nissa som med mennesker...dem òg blir litt grinete når dem blir trøtte!!!

Når jeg kikka nærmere på sauane i vinterhagen, så la jeg merke til at fru Brille...den eldste og klokeste sauen, hadde litt snaut med ull på ene sida av låret!
Spørs om ikkje nissekona hadde vært der å nappa litt.. kan jo hende at en av nissane hadde bestått Langlueprøven og trengte ny  og lengre lue...eller om en av nisseungane trengte nytt fyll i puta si !!

Ja, ull er ull og kan brukes til så mangt!! Hadde jeg kommet litt før, så hadde jeg kanskje fått med meg at hun lånte litt ull, men fant ikkje ut hva hun hadde med i bytte??? Kanskje litt bjørkekvister...lå nemlig litt spredt bjørkeris rundt om....og så jeg som trodde det var pga vinden...ja, litt treig i toppen er jeg nok!

Ruslet meg ned igjen når det var den GRÅ-time....grått pga skodde og yr, men veldig trolskt og fint med dei vage konturane av gran og fjell!! Og med gode klær...egentlig bare deilig!

En god baconpølse på Stopp 69 smakte fortreffelig....og jeg hadde faktisk en lite snev av leppestift igjen fra jeg var på jobb!!!  
Åh...dagen var redda.....

Nissungen med kortlue.....

Tiger,n foran Gammelhuset der jeg så den røde nisselua..

Jeg kan ikkje fordra nyttårsaften...

...om bare nokken tima så er det nyttårsaften igjen!!!
Jeg kan ikkje fordra nyttårsaften. Det  er en kveld for ettertanke om alt en har gjort i det oppbrukte året, for ikke å snakke om alt en IKKE har gjort!!!
Det er vel der mitt problem er...jeg skulle gjerne gjort så mye mer, men...så var det ditta med dinna tida som gikk så fort!!  Kunne jeg kanskje ha som nyttårsfortsett at jeg skulle være mer gjerrig på tida mi??? Kanskje sove litt mindre???

Jeg leste om en fyr som kun sov 5 timer pr. natt!! Kunne jeg ha klart det??? Tja...men da tror jeg ikkje jeg kunne levd i lag med nokken! Jeg trenger mine timer på ladning om natta, hvis ikkje blir jeg SUR...og det er ikkje nokke særlig! Jeg er sjelden sur, men spør du min bedre halvdel så er jeg da en dritt å ha i hus! Vil jeg det...nei da!

Men  hvordan utnytte tida mi bedre da????

Nyttårsforsett nr.1:    Utnytte dagane bedre!

utnytte dagane...ha det koselig ilag med gode venner......

I 2012 bestemte jeg meg for å utfordre meg sjøl til å gjøre/lære ting jeg ikkje kan!!!

Da stod ditte på lista: motorsagkurs, redigere bilder mer enn før, lære å kjøre traktor, rekke en tur i Tafjordfjella, partere kjøtt, lage egen blogg......

Nokke klarte jeg, men lurer på om det går an å få overført nokke til kontoen i 2013!

Sånn sitter jeg å plager meg selv med på nyttårsaften...kanskje må nyttårsforsettet mitt være å ikkje ha så mange planer!!!

Nyttårsforsett nr.2:   ikkje legge for store planer



overført til 2013 kontoen...lære å kjøre traktor!

Men når min kjære begynner å legge planer for sommerferien allerede jula året før, da kjenner jeg at panikken tar meg. Hallo...det er leeenge til sommerferie og ka med om nokke skjer med oss før det??? 

Ja men skal vi få til nokke, så må vi bestemme oss for reisemål nå, sier han!!  Det er egentlig en velsignelse at han er slik, siden jeg er stikk motsatt!  Så kanskje skal jeg bli flinkere til ikkje å ta sorgene på forskudd???

Nyttårsforsett nr 3: Ikkje ta sorgene på forskudd.

De fleste hjemmeulykker skjer i hjemmet...... husk passende verneutstyr....

Så var det ditta med med trim og vekt da!! Det er greit å begynne med slankekuren 1.januar...når fortsatt kjølerommet bugner av godsaker, julekakene som ligger i dei koselige kakeboksene bare må spises opp slik at boksene kan vaskes og gjemmes til neste jul.
All den gode teen og julekaffien som jeg fikk i julegave smaker ekstra godt i lag med ei skive med godt pålegg....! Ja ...og dinna trimmen var så kjempevanskelig å komme i gang med!
Men, turstavene står i ytterstegangen og venter på å bli brukt! Dem roper på meg...men ørevoksen hindrer meg i å høre det!

Men målet: Langevannet på Emblemsfjellet akkurat når isen går opp på vannet... det krever at jeg ikkje bare har sittet på rompa å laget kort hele vinteren! Noen hadde kanskje trodd at jeg hadde Galdhøpiggen som mål, men jeg er ganske realistisk på egne evner...holder med turer på Emblemsfjellet for meg!  Jeg har jo høydeskrekk..

Nyttårsforsett 4: trimme mer og ikkje spise gotteri..... få redusert sideflesk...strammere grevinnearmer og mere overskudd!!

Baconpølse.....smaker godt når en bare spiser det en sjelden gang....

Men no når jeg er så gammel blitt, må jeg bli mye flinkere til å kjøpe meg stiligere klær, ha bedre sveis og som en venninne sa til meg for mange år siden...."e kankje forstå korsen du klarer å gå ut av huset uten å ha på deg lebestift!!! Du e no så kjedelig og konservativ i klærna, du!!!
Så e må bli flinkere til slikt!  Kanskje det kan være et nyttårsforsett???

Men forresten...jeg  tror ikkje at sauene bryr seg om jeg har på meg lebestift når jeg kommer opp til dem med en godbit...eller om nokken ser at jeg har kuuul stilongs under sagvernebuksa mi eller fin sveis under hjelmen min !
Og min kjære....han vet korsen jeg er og legger vel ikkje så mye merke til hva jeg har på meg...egentlig heldigvis!

Nyttårsforsett nr 5: kjøpe meg en nyere fjellbukse og en lipgloss som går i "naturlige" farger, slik at jeg kan stoppe på Stopp 69 etter en avløysardag, å kjøpe meg en baconpølse og samtidig se litt ordentlig ut!
Søren....baconpølse er vel ikkje i samsvar med nyttårsforsett nr 4.

Tro ikkje at sauene bryr seg om antrekket...

Her hadde jeg desverre glemt lipglossen...

 

Nei..no har e gjort det igjen!!!

Plaget meg med nyttårsforsetter jeg vet jeg ikkje klarer å holde! Har allerede tenkt ut mange gode forsetter... og plaget meg selv  med noe av det jeg ikke gjorde i dette året som vi nå runda!!

Typisk meg....jeg får lese meg bak i bloggen min å se alt jeg faktisk rakk!

 Teite meg!!

Nyttårsforsett nr 6: IKKJE HA NOKKE NYTTÅRSFORSETTER.....         

Godt nyttår til mine venner...håper dere er flinkere enn meg til å ha gode nyttårsforsetter som kan gjennomføres!!!

Julemimremora i fam.Mo



Gullguttane 3 1/2 år og 6 1/2 år...! Hvor har tida blitt av????

"Ha det mamma".... det var minstemann som skulle på juleball !  Minstemann ja, som har blitt en flott fyr på 16 år! Og akkurat når han var kommet seg ut av døra, så hørt jeg:  "Heia mamma!!" Det var størstemann på 19 som kom fra trening!!! Enda en flott fyr...begge et hode høyere enn sin mor ,men heldigvis ikke breiere!!
Synes ikke det er lenge siden de svinset rundt beina mine og gledet seg over adventstid og nissene!Hvor har åra blitt av!
Når de var små, så var fredagane ukas beste dag! Da var vi først på Vigra og henta papsen som kom fra jobb...så var det hjem å spise pizza og se på tv, og gutta fikk være opp så lenge de orket! Men kveldstrøtte som de var, så sovnet de ofte på sofaen og Knut og jeg bar opp hver vår pode og brøya godt på de!
Lørdagen var det alltid stor frokost, så tur til byen og kafebesøk. Sjelden en lørdag uten en tur på "Ta det Piano", hvor gutta bestilte friterte poteter med hvitløksdressing med Kjetil Jeppesen!!
I adventstida så stod julebaking og laging av julegaver på planen!! Edvard som var allergisk mot det meste, elsket å hjelpe til med å lage treigemanna og julekaker.Jeg saumfarte alle gamle og nye kokebøker for å finne noe han kunne spise! Gullet...heldigvis har han vokst av seg det meste nå!
Mathias var mest interessert i å lagejulegaver. Han hadde finmotorikken inne fra svært ung alder og esket å lage gaver til besteforeldre og andre slektninger.



Nok mange som har slike i nissesamlingen sin!

Søndagene var det alltid spennende å finne ut hva Rampenissen hadde gjort om natta...ofte så hadde den vært ned på benken og spist litt av julegotteriet...og det var jo grunnen til at den måtte få lærertyggis i rompa så det holdt seg på sin rette hylle!



Rampenissane som må ha lærertyggis i rompa for å sitte rolig!

Den første jula vi feira her i Vika  ble ganske uforglemmelig på flere måter! På julaften kom vi på at vi måtte jo ha juletre,,,dette var før Plantasjen kom til byen ! Tja..min kjære visste råd, for foran huset stod det ei lita FURU...den kunne vi bruke!! Lommeboken var usedvanlig slank på den tida, så jo...det ble nok bra. Det ble kjempestygt, for furu i seg selv er IKKJE juletre, og dessuten hadde treet bare greiner på ene sida! Grusomt stygt! Vi trøsta oss med at gullgutten var så liten at han ikkje kom til å huske noe....! Og godt er det..!
Julaften kom og Knut sin familie skulle feire ilag med oss! Det var koselig, men vi hadde jo litt ulike tradisjoner, så når gullgutten hadde blitt lagt og jeg kom ned igjen på stua, så var longdrinkene kommet på bordet! Det var nemlig de vant til....men da hevet jeg stemmen og sa at det ble ikkje aktuelt i vårt hjem!!! Da ble det sure miner, men det fikk så være! Der var jeg knallhard...det går godt an å kose seg uten longdrinker!!! Er i dag glad for at slik er vår tradisjon her i heimen!!!

Noen år etter skulle vi gjenta suksessen med tre fra egen hage...det var toppen på en flott gran som var blitt så høy! Men nålene på treet var så skarpe at vi ikkje klarte å pynte de! Knut fant frem vernehansker fra 3M slik at vi fikk på lysa og litt av pynten, men i tillegg så velta treet 2. juledag, for det var for tungt til juletrefoten. De kulene som var litt fine, ble en sagablott....! Vi bandt det til slutt fast med barduner i gardinstang og i vitrineskapet, så det ikke skulle skade ungene.
Siste gangen husbonden skulle imponere med tre fra egen hage, så forsvant likegodt hele det store grantreet vårt...for han syntes toppen ble så skjev, så han tok like godt bort hele treet! :( 
Det var DUMT !

Jaja....i år som dei siste 3-4 åra har vi tre i fra Olsvika, som vi har saga og kjøpt med fam. Holmøy!
Lure meg satte treet i ei bøtte med vann ute...for da var det 5 grader pluss...men når vi skulle ta det inn så var det minus 5 grader og frosset fast i bøtta. 1 døgn på tining, litt hjelp av hammer og syl, og vips...og vi hadde et ganske fint tre i stua!

Så i år var det minstemann som pyntet treet....

Julaften var koselig med deilig mat og koselig besøk av mormor, besten og oldemor.
Masse flotte gaver til alle...mer enn vi helt sikkert ønsket oss.. for burde vi ikke være takknemlig for å få være ilag...har nok mat og en varm stue ??? Selvfølgelig er vi det, men det er nå kjekt å gi fra seg noe en håper mottakeren blir glad for...og det er jo også kjekt å få gaver !! Jeg fikk både sauer, nisser, te, data...samsung galaxy Note???...og mange andre flotte presanger!!

Gutta fikk mesteparten av ønskelista si oppfylt....hva gjør man ikke for dissa ungene!
De er jo bare det kjæreste man har!

 Men nå er det 2.juledag og vi skal i familieselskap til gullungene på Hareide! Skjønningene på 3, 5 og 8 år...som vi storkoser oss ilag med!! De som tillitsfult kryper opp på fanget mitt og forteller om at nissen kom på julaften...Kan det bli bedre???? Det er ikke bare hverdagsglede, men livglede....det varmer et gammeltante-hjerte!



farmor og meg

Noen av
familie
medlemmene i familien
Pettersen og
 Mo

mormor med guttane.....

Adventstida...travelt, men kjekt likavel!



Der det er hjerterom er det nisserom!

En nisse er en nisse og sånn er det med det!!!
No er dem på plass på kjøkkenet mitt, både dei snille nissane og dei rampete! Den mest rampete, i år som i fjor.. med lærertyggis under rompa for ikkje å hoppe ned fra hylla!! Ja, det er i nisseverden som i menneskeverden...der er noen som ikke klarer å sitte rolig i mer enn 2 min.
I år måtte jeg tyvstarte litt, siden jeg 1.søndag i advent skal ha meg en liten ferietur til østlandet. For oss, så er det tradisjon å ha ferdig pyntet julekjøkken til den første adventssøndagen, og jeg har rød adventstid og ikke lilla! Det er en tradisjon for oss som ikke kan brytes. Når gutta var små, så fortalte jeg røverhistorier hver morgen om hva nissene hadde funnet på om natta.... nå er det bare jeg som tror på fanteriene!!

Men det er koselig med rød, gammeldags julepynting med rødrutede gardiner, juleduk og en gammeldags spilledåse med julesanger som kimprer i bakgrunnen....det gir en julestemning når en setter seg ned for å skrive årets julebrev!! Jada...jeg vet at der er mange som nå sier at sånne julebrev er det TEITESTE dem vet!! Men jeg synes der er koselig å sende en hilsen til slekt og nære venner, som en på grunn av lange avstander  ikke ser så ofte og gi dem en liten tilstandsrapport fra familien Mo. Og...jeg har til dags dato ikkje fått nokken i retur, men det kan jo være pga at dei færreste med sunnmørsgener vil koste på returporto!!

Julekort, julegaver, kakebaking og alt annet som kan gjøre en stresset i desember får jeg spare til litt nærmere julaften. En kakesort er bakt, og heldigvis er den snart oppspist, for alle vet at  småkaker smaker best når de ikkje skal spises!! Så en peppernøtt eller 2 til tekoppen på ettermiddagen faller visst i smak for både små og store "nisser"

Mannskoret Kvist og Kvast er klar for konsert.

Mannskoret "Kvist og kvast" har kommet på sin rette hylle og har tidlige morgenøvinger som lyder skjærende falskt! Ole Jonny Larsen , som er min nabo kommer forhåpentligvis med 2-3 nye medlemmer på lille julaften, når han får ymse hjemmelagede geletyper fra Wenches kjøkken i bytte!! Får håpe det er et par nye sopraner han har laget i år....

Jaja...man har ikke mer morro enn man lager selv, så da er det kjekt å kunne glede seg over, julestemning, rampete nisser, julelukt, koselige hilsner i posten ( nesten nostagisk det nå!!) og julestress! Hva skulle vi samlet oss om i dinne mørke måneden, om det ikkje var for jula. Heldige er vi som får ta del i denne førjulstida...ha råd til å handle, ha det trygt i landet vårt, mer enn nok mat, gode venner og alt annet som vi kanskje tar som en selvfølge!! Det er dessverre ikke slik for alle...!

Men jeg skal nyte det og jeg er barnslig nok til å bli rørt av julesangene, se på førjulsserier på tv og spent pakke opp den daglige adventspakken i kalenderen fra min aller beste venninne..Ann Cecilie!!

Det er faktisk når en blir gammel at en skjønner hvor viktig det er å være barnslig!!

Min mormor sydde et pyntehånkle til meg  året  før hun døde i 1997, og det gleder jeg meg over hver jul.

I dag er det avløyserkos...og gleder meg til å gå opp til dyr på en så vakker dag. Kanskje ser jeg fjøsnissen  rundt husveggane. Får si til Tigern at han får følge litt ekstra med i ukene fremover og gi meg rapport!

Jeg ønsker alle en god førjulstid og ta gjerne en tur innom meg for en god kopp te og litt nisserier :)

Gressenke...eller gresshoppe???

Da jeg google Gressenke, fant jeg ut at det betydde dette:
Gressenke kommer av det gammle mellomnedertyske ordet "graswedewe". Det norske språket er som kjent anglogermansk, og på norsk kommer ordet fra det tyske "graswitwe", som egentlig betyr "ei jente som blir forført ute i det fri og deretter forlatt".

Jaja...ditta passa vel ikkje helt til meg, så jeg tror kanskje jeg kaller meg "gresshoppe" istedenfor!

Da er det heldigvis bare noen timer igjen av gresshoppestatusen min, og det er jammen bra!
 Det er forferdelig travelt å være hjemme alene i 10 dager! Ungene er jo så store at de er sjølstendige og klarer seg utmerket med bare meg tilgjengelig, MEN...jeg har jo så STORE planer for dissa dagane!!!
Alt jeg skal gjøre ..alt jeg skal  rekke..! Men blir det gjort, eller...??? Har panikk for å kjede meg, så derfor har denne perioden blitt slik:

 Jeg har  virkelig hoppet rundt som ei hoppeloppe....
-lørdag sage ved og se Avatar i 3D.....nydelig!
-søndag...kløyve ved, for så å leve meg helt inn i Downton Abbey....snufs!

-besøke farmor + strikkekafe på mandag

-besøk av ei veldig god venninne fra 19.00 og til nærmere midnatt på tirsdag

- onsdag...på besøk hos slekta , for så å fyke hjem for å rekke å lage litt mat til selskapet neste kveld

Gaver fra gode venner,litt jul ja..

- torsdag... besøk av noen gode venninner for å kose oss med en deilig kvelds....masse prat og masse latter...så da er det vanskelig å finne søvnen!!!  :)

-få avgårde minstemann som skulle til Ottacup fredag ettermiddag...så visitt hos slekta i Volsdalsbakken for å få avsetning på de store "smulene" fra de rikes bord... ( kan aldri beregne passe mengde mat til et selskap, tror det er et sunnmørssyndrom!!!) Så hjem for å lage bursdagskort og smelle sammen en Tiramisu til farmors selskap på lørdag!!!!

-Reise ilag med kusine Beate til Devold fabrikker lørdag formiddag......slik at hun kan hamstre gode ullklær til familien på østlandet ( pass deg for overvekt på flyet, Bea!!!! )

Så reise i 8-års dag til Ingrid på Hareide, og derfra hjem til farmor Denny for å feire hennes 98 års dag!!!!!

-Søndag...... har planer om å lage Kvedegele, så nyte det fine været og ta en spasertur til Vasstranda....så tid for en liten ettermiddagstur til Vigra for å vinke adjø til slektninger som returnerer til Østlandet!!!!!

SÅ.. i kveld når mine kjære forhåpentlig er trygt hjemme igjen, kan gresshoppa roe seg !!!!
 Phu....så kjekke dager, og for all del...jeg klager ikke for det er jo slik jeg liker å ha det!!!!!

Dennymor med noen barnebarn og oldebarn

La forresten også denne gangen tidlig inn søknaden om å få utvidet døgn til 36 timer, men jeg får det aldri innvilget!!! :(

Men som de fleste som kjenner oss vet, så har min kjære mann ekstremt høyt aktivitetsnivå på nattestid...misforstå meg ikke...det er helt ufrivillig og er i søvne!!!
Han snakker i søvne, tror han har svelgt klokker, flasker, skruer som han febrilsk prøver å få ut igjen, han er i slåsskamper...noe som bl.a har gitt meg fargerike blåveiser et par ganger.....han koster vekk maur i senga vår, roper og heier på fotballkamper osv osv...kunne ha skrevet en hel bok om alt han har gjort i søvne!!!
Tro meg ..det ville blitt en bestseller!!!  Når gutta var små hadde han rundt 160 reisedøgn i året.....sikkert lurt det for oss begge!!!
Så etter å ha fått sovet godt i mange netter, så føler jeg meg helt utkvilt og full av energi!!!
Da har man jo nesten fått innvilget søknaden om utvidet døgn!!!!

Jaja... da får det heller være at jeg ikke fikk tid til å lage alle dissa julekorta.....gått dissa turane, sydd dissa julegavene  osv... osv !!!
Saken er vel den at jeg må lære meg å gire ned et hakk eller 2 og ikke tro at jeg skal få gjort så mye!!!! Skal øve på å ikke ha så store forventninger om egen kapasitet!!!!

Jeg svimer jo av på sofaen om kvelden når jeg setter meg ned for å se nokke på tv...har ikkje tall på alle krimepisodene jeg har forsøkt sett av CSI og Chriminal Minds....men selvfølgelig uten å fått med meg slutten!!!!! Hva er vitsen da, når en ikke få med seg oppklaringa!!!! 
Men 2-seteren vår har innlagt ikke bare rikelig med støv, men søvnstøv!!!!



Sannheten er jo at jeg elsker å være i farta og er med åra blitt utrolig gjerrig på tida mi!
Jeg vil gjøre mye av det jeg har lyst til...og sjøl om langt fra alle drømmer og planer lar seg gjennomføre, så tenker jeg: fattig er den som ikkje drømmer!   

( Knut kunne vel absolutt drømt litt mindre, uten å bli noe fattigere spør du meg!!! )

Kvede epler

Kvedegele

 

Så nå blir det kjekt at Knut kommer hjem slik at jeg kan slappe av litt.
Det er så trygt liksom når han er i heimen....da daler jeg ned i mine normale statuser igjen..... som mams, rådgiver, kokk, renholder.....og litt selskapsdame !!!! Statuser som jeg trives i!!!!

Så kjære mannen min...gressenke er ikke noe for gresshoppa!!!
Velkommen hjem!

Lille Gjøa er nå historie!!!



Vakre lille Gjøa....en helt spesiell sau!

Da er det altså slik at lille Gjøa er nå på de evige jaktmarker!!!
Ja,det er trist, men sånn er nå engang ditta livet både for dyr og mennesker!

Og...som avløyser så må jeg jo selvfølgelig akseptere at dyra på gården skal bli til mat engang!!!

Men bare for å ha sagt det... Gjøa blir hverken fårikålkjøtt eller sofapute!!
Ingen orker å spise sine gode venner med mindre man er kannibal...og det er ingen jeg kjenner!!
Så Storbonden bestemte at hun skulle destrueres???? Er det ikke det det heter??????
Lurte på i dyreverden, om en kan be om å få asken, om ikke annet enn i en skoeske??
Men det turte jeg ikke å spørre om!!

Ingen av oss som var glad i  henne hadde orket å ha henne til søndagsmiddag, for så å ta seg en middagskvil på sofaen med henne som hodepute????

Nei og atter nei...! Greit at jeg har et naturlig forhold til dyra og bruker årets skrott til både fenalår, pinnekjøtt og potetballkraft, men ikke Gjøa, for hun var mer enn en sau! Hun var liksom litt hund også, om ikke annet så tror jeg hun trodde det selv!

Men en liten privat seremoni hadde nå jeg og Tiger`n i går da!! Vi avsluttet med en bønn til Vårherre om at han måtte huske på å gi henne små nok brødbiter, siden hun hadde så søt og liten munn!!
Søta!

Så det var en stusselig gjeng som stod i gapahuken og såg på meg i går ettermiddag!!!
Ikke et bræk og ingen glade sauer som kom når jeg ropte på de.
Når jeg fristet med høy og godt brød, så kom Fru Brille og 2 av fjorårslammene tuslende! 
Jeg hadde med litt tørre brødbiter som godbiter, som jeg håndmatet de med  og da ble de litt gladere, for det liker de godt!
Jaja...det går seg vel til, men litt stusselig var det nå!!!

Mange synes visst jeg er rar som har slike mannfolkinteresser ( tør nesten ikke skrive det, for da får jeg nok mange sure kommentarer!!!) som sauer, vedsaging og kløyving osv..osv!!!

Får stadig vekk høre det, men det er ikke rart i det hele tatt og jeg er heller ikke noe spesiell mener jeg!! Jeg følger bare drømmene mine og det tror jeg kanskje flere burde ha gjort uansett om folk mener slik eller slik!!
Det er gøy å utfordre seg selv litt, for det er fortsatt masse jeg ikke tør eller vil gjøre!!
Som for eksempel ...denne er til deg Rolf Karlsen... å gå inn på Smutthullet en lørdagskveld!!!!!    :)