Fra tidlig formiddag til rundt kl. 19.30 sto vi på. Avsluttet så dagen med en matbit et eller annet sted i byen...så vel fortjent....besøk til mamma og noen kvelder litt bading i ferskvann...uten å nevne sted !!!Jeg lånte noen ettermiddager Bolt, så slapp han å ligge i bilen når dei var hos mamma. Det skal sies at det ikkje var så varmt som nå !! Da ruslet vi 2 opp til aldershjemmet og møtte de på uteplassen noen ganger.
Jaja...det blei mange tunge løft på dissa 2 mannfolka ...og oss damene, og enda mer boss både til containeren nr.2... og nr.3, og søppelsjakta på Fjelltun....og mange kasser med ting og tang som vi ikkje syntes var "kjekt å ha" , men kanskje noen andre kan syntes det...derfor levert til gjenbruksbutikkene.
Heldigvis hadde min bror med seg henger, og har stort lasteplan på sin Navara pickup og jeg har varebil... "Kaste, kaste jevnt og trutt!"
Fortsatt har vi litt igjen å rydde på loftet.. og et par rom må tømmes, men med så fint og varmt vær blei det tropisk varme og stillestående luft oppunder rafta, så vi måtte bare gi oss når drøyt halvparten var båret ned, sortert med hard hånd og gitt bort/kastet.
Det har ikke akkurat hjulpet på at både far og mor har vært samlere hele livet.
"Se og lær" tenkte jeg mange ganger...og jeg er ikke noe samler ...kanskje heller litt rask for å kaste. Jaja....
Men dagene gikk fort og vi kan ikke bruke hele ferien på rydde-prosessen, så nå er det altså ferie. Ed er tilbake i Oslo, Per og Romy i Gausdal og jeg her i Vika...iallefall foreløbig...til kneet blir litt bedre.....nemlig ikkje så lett å kjøre bil med manuelt gir heller..... ! Jaja...hjelper ikkje å beklage seg...sportstapen og skinna e klar...og paracet blir en del av turnista!
Nokke skal det no være når man blir gammel....
men det er en rar ferie, som jeg har grudd meg til.
Første gang ..heilt aleine en sommeren siden 1991og ikkje skal planlegger reiser og feriemål med Knut.
Stusselig og merkelig.....og trist.
 |
| 08.07.24 |
I fjor tilbrakte vi nesten hele sommeren på sykehuset, og jeg hadde ikke en eneste feriedag og heller ikke kom jeg meg på nokken turer, bortsett fra en superrask tur på Svartevatnet og en på Geitnausa, når gode venner av Knut hentet han og fant på noe.
Han ville nemlig ikkje være aleine hjemme, og i år er det bare meg som kan bestemme feriemål...og det er ikke lett, for alle har jo noen å reise på ferie med....og jeg har også venner/slekt jeg kan reise til...men det føles så rart.
 |
| På veg inn i Tafjord, for å kjøre opp til Zakariasvatnet. |
30. juli er det 1 år siden Knut døde på St.Olav, og jeg fatter ikke hvordan jeg har klart å kommet meg gjennom dette året.
Jeg har gått mye på fjellet...og sprunget på fjellet, for det har vært min beste medisin mot ensomhet og tunge tanker.
Og jeg hadde bestemt meg at jeg denne sommeren skulle opp på Reindalsetra...mest trolig bare en dagstur....og i går var dagen for denne turen.
Kom meg litt seint avgårde hjemmefra, og stoppet på Braud Digerneset og handlet meg niste. ...så bar det innover mot Tafjorden.
Strålende sommervær, varmt og fint...vakker natur...lite trafikk og klar for å trimme litt...med skinne på kneet.
 |
Zakariasdammen var enormt stor...alle overløpene var åpne.
På veg langs vannet var det flere steder som vannet gikk heilt opp til stien.
E kunne se grønt bladverk og stammer under vann !! |
Egentlig kan jeg ikkje fordra og kjøre dinna smale veien fra Tafjord og opp til Zakariasvatnet ... gruer meg alltid til det.
Men...siden det ikkje er nokke alternativ, så måtte jeg bare bite tenna i sammen og la det stå til !!!
Snirkle, snirkle seg oppover....på smale veier, i krappe svinger og gjennom en tunnel UTEN lys og nokken anna form for markering... for så å finne seg parkering ved Zakariasdammen, på en allerede overfylt parkeringsplass!
Jaja..det gikk nå...og e fant en plass kor e slapp å rygge meg inn..... HURRA!
Klar for oppstigning i 30 graders varme...mot Reindalseter....med 2 fulle drikkeflasker og niste i sekken...og gnagsårplaster....og ladebatteri...og klesskift... ja..i det hele tatt: alltid beredt!".
Flott tur...og varm....og litt tung for gamle bein, men det visste jo jeg fra før ... ikkje så veldig mange år siden e var der !
Men varmen....den var "krevende"...så det gikk unna med drikke...og så blei det lagt inn ei lita matpause etter broa.. litt unna fossen....!
For elva var enorm...aldri sett den så stor.
Det kan nå ikkje være en snøflekk igjen i heile Tafjordfjella når e såg den enorme vassføringa .....det var nesten nifst å gå over broa!
Men ferden gikk videre og e angra på at jeg ikkje hadde tatt med fiskestanga mi, når jeg såg ned på vakre Sildrevannet.
Syntes e kjente nappet av ørreten når han beit på snøret med angel og makk på !
Jaja... den gang da !
 |
| Sildrevannet |
Tuslet videre oppover og endelig kom e over kneiken og kunne skue bort mot Reindalsetra.
Det var som en åpenbaring....nesten så e fikk " klump i halsen og måtte svelge litt ekstra!!!
Tenk at e kom meg opp igjen hit til dette kongeriket.
Kikket mot Huldrekoppen... mimra fra e var der med farmor, farfar mamma, pappa og storebror og ikkje minst kusiner!
Det var no ei fin tid som laga fine og varige minner og turglede.
 |
Med mi farmor og Kristin og Beate si mormor på Reindalsetra for nesten et liv siden !
Vi lærte tidlig å bli glad i fjellet. Farfar tok bildet! |
Grei veg bort til Reindalsetra, kor e spiste nista mi, handla litt i kosken og kvilte beina mine.
På middagsmenyen stod potetball,og det er jo min favorittrett, men bespisning kl.18....for så å gå ned igjen...overmett og sikkert litt trøtt.....nei...det fikk bli en annen gang når e skal overnatte der.
 |
| Kor mange ganger har e ikkje gått over dinna broa bort til hytta...og gleda meg til mat og drikke og lufting av føtter...ute altså! |
Så da var det å begi seg på tilbaketuren...og jeg fikk meg et koselig, lite "pitstopp" på hytta til Inger Marie Grebstad Dale og Jan Erik Dale.
Så kjekt å møte dei, ha en god prat, nyte en is og litt drikke og se det flotte stedet deres.
Virkelig ei perle av et sted, nydelig utsikt, men med lang og tung vei for å komme seg dit.
Takk for ei koselig stund!
Så bar det nedover mot bilen min igjen...i rolig tempo....for ikkje å ramle.
Mange steg, slitne bein og litt løse steiner her og der.... ingen grunn til å forhaste seg!!! Bare til å nyte turen, omgivelsane og været.. og prise seg lykkelig for at en får oppleve slike dager.
Hva var livet uten fjellturer ?????
Min beste medisin for å få påfyll av energi og fortsatt å ha livsglede...( den har vært litt på minussida dette året ! )
 |
| Lang biltur....og IS !!!! |
Dyvåt av svette...trøtt i beina og litt tom for energi blei "gulerota" softis på bensinstasjonen i Stordalen på veg hjem !
Og veien var like svingete og trasig ned igjen til Tafjordbygda,....men dinne gang uten motgående trafikk !! Jippi !
Og spør meg gjerne om softisen smakte godt ???
Mer som en treretters i mengde kalorier, og nok for å mette en voksen kar vil e tro...og e spiste opp heile!
Hadde nokken spurt meg om e ville ha" påfyll", så hadde e smilt bredt og sagt "....ja takk !".
Men det var bare til å besinne seg...fristelser er til for å overvinnes.....og e klarte det ! Hm...må notere meg det " bak øret", for det kan vel holde hardt for meg til tider!
Jaja...blei no seine kvelden før e var hjemme, og en tekopp og et par knekkebrød gjorde susen...så blei det nokken timer med søvn, heldigvis!
No sitter jeg i utestua og mimrer litt.
Blir nok siste sommeren e kan sitte her.....litt vemodig, men sånn er det bare.
Får restituere meg for neste tur....tape kneet og håpe på det beste. Det er nemlig ikkje nokke alternativ å ikkje komme seg ut- og opp på fjellet !
En må jo kjenne at en lever... og paracet som påfyll til frokost og/eller kvelds går fint !
Håper fineværet holder seg ei stund til....for ditte er "smaken av sommer ".
Så takk til alle gode venner som har backet meg opp dette siste, tunge året, gitt meg en håndsrekning og "tatt meg inn i varmen" !
Og sola skinner ute.... og det hjelper på !
Fortsatt god sommer...no må det bli et bad, kjenner jeg!
