lørdag 6. mai 2017

Fint vær........hurra! Bare til å nyte det.

Det er herlig med fint vær...men travelt, for da rekker jeg ikkje gjør nokke særlig i huset siden en bare MÅ være ute når det endelig er finevær.
Våren kom seint i år, og mai er den siste av vårmånedene. Men jammen var det godt når en endelig kunne våkne til vakker fuglesang, se hvitveis, hestehov og løvetann som strekker hodene opp mot solstrålene, og etter arbeidstid kunne gå seg en tur mot et "Stikk ut" mål eller et annet sted.


Så var det fredagskveld, og jeg tok meg en kveldstur til Rantane på Godøyfjellet. Der har jeg aldri vært før tenkte jeg, så da må jeg ta meg en tur.
Litt mat og drikke, fotoapparat i sekken og gode sko på beina...så var jeg klar.

Her e veien.......før den blei den smale sti i luftige omgivelser.
Joda, jeg fant parkeringsplassen, Stikk ut-skiltet, stien og mintes da at der hadde jeg faktisk gått nokken ganger før uten å vite at det var veien til Rantane.
Litt opp i bakkene møtte jeg en bekjent som jeg hadde en trivelig prat med. En ung, sprek kar, litt eldre enn min eldste sønn som dreiv å trente til en ekspedisjon til et skikkelig høyt fjell...vi snakker da sånn "Himalaya-høyt". Jaja..han e no bare en ungdom....så han har nok stål i bein og arma !!
Fint på Rantane, sa han, men ganske så luftig!!! Ja...det går sikkert greit, sa jeg ....litt tøffere enn jeg absolutt kjente meg! Jeg + luftig = ingen god kombinasjon! Jaja...nok luftigere der han skulle, men med moderlig omsorg ønsket jeg han god ekspedisjon og ba han pent om å legge ut nokken livstegn på Instagram slik jeg visste at han hadde det bra !! Det lovet han...!!!

Gele i knærna...av høydeskrekk! Utsikt mot Søre Sunnmøre.


Jeg kom no meg opp på fjellryggen og jammen var det luftig på disse Rantane !!
På det værste stykket, så lente jeg meg så lang til høyre mot lyng-og gresstuster og vekk fra den bratte fjellsida rett ned mot havet, at det nok kunne se ut som jeg krøp rundt, og da selvfølgelig .... kom det en skrinn kar i 40-årskrisealderen i tights og neonfargede joggesko, i raskt joggetempo på "den smale sti " !! Var han steike tulen?? Tenk om han hadde vriklet foten eller snubla i ei lita rot eller annet og havnet utenfor kanten?
Han kikket litt rart på meg, men jeg bare latet som at jeg sjekket fjellfloraen etter vårtegn, og mumlet et "hei" sånn man gjør til ukjente en møter på fjellet!!! Smellande det....hadde han mistet all vett og forstand? For å si det som en av brukerne på jobb stadig sier: Det e haudet, Wenche...det e så gale at... !!

Må nå bare nyte utsikta til fjord og fjell.

På leit etter dinna Stikk UT koden, tok jeg kanskje feil vei, for jeg fant ikkje nokke boks, men kom ut på kanten av et stup, og kjente at knærne var som fylt med bringebærgele og jeg krøp meg opp i sikkerhet !!
Drit nå i dinna koden, sa jeg til meg selv....kom deg ned igjen til den breie stien mot lavlandet!! Ditta ekje nokke for deg ! Jeg er som sagt før ikkje nokke tindebestiger, så 400 moh er høyt nok for meg og når 2 flørtende ørner flyr glidende og majestetisk i lavere høyde enn du selv er, ja da synes jeg at det absolutt er høyt nok.
Jaja, jeg fikk no trimmen og vel hjemme leste jeg om Rantane at det fantes 2 stier...en luftig og en "ned i dalsøkket"... Nei, det hjelper ikkje å lese i etterkant om gode tips, så da kom jeg meg ikkje til den ytterste Ranten der boksa stod!! Dritt!


Forrige fredag var jeg på veg mot Oslo og bryllup til kusine Anne Lone og Christopher.
Det var flotte veier og lite trafikk, så da gikk det unna! 7 timer fra Vika til Olavsgård hotell er ikkje nokke å si på. Det var inklusivt en do-pause på Dombås og en is-pause på Mc Donald på Lillehammer.
Yngstemann disponerte hele baksetet på bilen og tok seg både en cowboystrekk og fikk sett serier på PC, mens min mor var selskapsdame og underholder for meg, som var kveldens sjåfør. Husbonden var allerede i Oslo og nøt en tacokveld med vår Sverre og hans Elisabeth !! Noen som kan å ordne seg.

Lørdag var den store dagen og vi skulle forflytte oss til Scandic Fornebu, men sjåføren ( les: Knut), hadde glemt hvor avkjøringen til Fornebu var, så vi snudde når vi nesten var kommet til Asker og jeg sa..."har vi ikkje kommet vèl langt no ???".
Far koblet inn GPS`n, snudde og fant avkjøringen mot Fornebu. Jeg rakk heldigvis å få dekket både rynker, tatt på lebestift og jevnet ut bilringen før jeg inntok selskapskjolen !!


Mens vi venter på bruda.

Så bar det mot Asker igjen og til kirke !
Solen strålte mot både brudepar og gjester i  Asker kirke.
Vakre brudeparet....kor fine dem var og kor kjekt det er å møtes til bryllup. Gamlekusinen måtte opp med lommetørklet når brud og en stolt far kom ned kirkegulvet ! Snufs.... Og brudeparet sa "ja" og strålte, mens odelsgutten Sander satt lydig på farfars trygge arm og bivånet det hele.

Så kom bruda ...vakker som en vårdag !

Selskapet var på Roklubben på Bygdøy, og lokalet var lekkert, maten nydelig og brudeparet det aller fineste !!
Så vakker som en vårbrud kan være, var Anne Lone !!
Og tenk at lillekusinen min som jeg har både passet som lita, hatt filmkveld i lag med som tenåring, og besøkt i Budapest som student, nå er konen til kjekke Christopher og mamma til mitt fadderbarn Sander Lorentz. Kan nesten ikkje tro at tiden har gått så fort.
Det var jo sånn stas når fetter Mads Peder og kusine Anne Lone kom med 2 års mellomrom, og jeg fikk 2 attpåklattsøskenbarn når jeg selv gikk på videregående. Ofte en tur utom Nesbru de 4 årene jeg var student i Oslo og trengte både gode råd og en middag. Alltid åpent hus med tante Synnøve og Lorenz for meg, og det er det fortsatt.
Så var de blitt mann & kone! 


Bryllupet var storslagent, maten aldeles nydelig, talene både morsomme og rørende og når et 20-talls musikanter i innleid storband spilte opp til dans, så måtte herr og fru Mo ta seg noen svingomer. 
Min kjære er vant til å svinge meg rundt i godt driv, men det han ikkje visst var at jeg hadde på meg en stram "fenderutjevner" under kjolen, noe som førte til at han ikkje fikk tak i dem vanlige "håndtakene" i hoftehøyde. Så i en sving snurret kjolen seg rundt meg slik som flagget rundt en flaggstang til tider gjør, bortsett fra at fru Mo absolutt ikkje er som en flaggstang, men mer som en middels høg, litt stutt brannhydrant !! Så det så nok litt rart ut, men lykka var at kjolen satt godt rundt den "øvste delen", så det var aldri noen fare for at den kunne gå "helt rundt".
En sving i motsatt veg, og kjolen kom på plass igjen!

Joda...disse bildene taler vel for seg selv!!

Litt fotografering med et "gjør det selv"apparat på stativ satt opp av en innleid fotograf og med fjernkontroll,  var stor suksess blant gjestene! Et bord fullt av hatter og parykker blei til stor inspirasjon for livlig fantasi ! Jeg fikk endelig drømmen oppfylt med langt lyst hår og krøller !! 
A dream comes true !

Hm...her var det masse godt for alle som liker kaker...inklusivt meg selv!

Kakebordet i skikkelig Sunnmørsånd ble toppet av en lekker og ekstremt smakfull kake fra Pascal.
Og brudeparet åpnet den på tradisjonelt vis, og så var det vi gjestene som kunne forsyne oss. Nam!!En type fromasj, sukkerbrød og et lag med hjemmelaget bringegærgele og et med pasjonsfruktgele........gid jeg aldri blei mett??? Men det blei e.....
Kvelden var super og gamlekusinen med følge takker brudeparet for en minnerik og flott feiring.

Så bar det hjemover på søndagen og hvitveisen var som tepper langs hovedveien, bjørka hadde museører, og det var utrolig å se den forandringen i naturen bare på et par dager med sol.

1.mai og fridag i heimen!! Deilig, men reiselysten var der fortsatt, så da blei det en rask kveldstur på Søre Sunnmøre for å se på alle dei spretne lammene på Garnes !!
Herlig avslutning på ei koselig helg!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar