søndag 3. mars 2024

Det er årets første vårmåned i 2024 ...det gledes!

 


Velkommen mars! Dagens turmål : Verahornet....den lille perla på Sjøholt!

Fredag var det 1.mars. ..og første offisielle vårdag i 2024. 
Denne datoen er magisk for meg, siden vinteren offisielt er over og vi går mot lysere og lengre dager. 
Forhåpentligvis kan vi forvente høyere dagtemperaturer og kanskje frostfrie netter snart, sjøl om vi vet at det kan bli mange kalde og kanskje snørike dager før mai er over ! 😔
17.mai med stillongs under bunads-stakken har e hatt før.   ALLTID BEREDT! Det ligger en ullstilongs nyvaska og klar til bruk, heilt frem til St.Hans!!!!  
Men, fattige er dei som ikkje drøymer, sies det ...og jeg drømmer om milde, fine vårdager!

Når e logga meg ut fra jobb 15.30 fredag, var jeg fast bestemt på at lørdagen skulle brukes til en fjelltur uansett vær og føreforhold. 
Fikk heldigvis tatt meg en liten prat med en kjekk kar som bor oppe i lia på Sjøholt og som daglig kjører noen av brukerne våre på til og fra jobb. 
 "Du....... korsen e det med snø på Verahornet ? Mykje eller?"
Nei, han meinte at det såg ut som det var mange bare partier. 
"Supert", sa jeg ! 
Der og da bestemte jeg meg for at "Verahornet" skulle bestiges uansett vær- og føreforhold på lørdag. 

Ja,..det er jo ikkje akkurat nokke Mount Everest vi snakker om, men absolutt den vakreste, lille fjelltoppen e vet om, kun 519 moh. 
OG FOR EI UTSIKT!!!
Liten innsats med oppoverbakker til en fantastisk gevinst når en kommer opp og ser seg rundt!
Jeg bare elsker det turmålet og har gått der i alle dei 4 årstidene, og i alt slags vær. 
Gode klær til ulikt vær, godt humør og en liten porsjon med stahet hjelper på når en skal nå et mål....og jeg har hørt at jeg er litt sta....men vet ikkje heilt om det stemmer.


Hasseltrærne ved parkeringsplassen hadde lange ranker..og det er et fint vårtegn for meg.


Lørdag 2/3-2024 ... været var supert, temperaturen perfekt...og himmelen lettskyet. Flaks er lov !
Jeg pakket litt niste, kledde meg i turklær,...ull både her og der, og snørte på meg høge tursko. Både monsterbrodder og truger blei lagt i bilen. Fikk ta valget om hva som skulle brukes når e kom meg inn på Sjøholt og fikk sett snømengden opp mot fjelltoppen.

Det såg ganske bart ut oppover når e stod på parkeringsplassen og speidet, så valget blei brodder....i sekken først, men etter 10 min tok e dei på. 
Snø med is-såle under er lettere å forsere med litt ekstra gripe-evne for ei gammel fjellgeit...dog ikkje ei beinskjør ei! 
Uten så mye som et lite vindpust, blei strikkagenseren raskt knytta rundt livet og den tynne ulltrøya var mer enn nok for å holde varmen i oppoverbakkane. 😁

Småfuglane fløy fra greit til grein i dei snaue bjørketrærne. Dei kvitra og sang og priset nok plussgradene like mykje som meg. Måtte det fine været vare lenge.
Var ikkje akkurat folkevandring opp til "Verahønnet". Møtte kun et par med en fin hund og dei var på veg ned igjen. 
Dermed hadde e fjellet for meg sjøl....LUXUS !

Åh...se på dinna utsikta!
Ekje det herlig å komme til et slikt utkikkspunkt?



Gode oppoverbakker...passe stigning.....akkurat slik som e lika, og etter ca. 1 time så var e jammen kommet meg til topps!
Måtte nyte utsikta "alle veger" sjøl om e har vært der mange ganga før. 
Storfjorden, Solnørdalen,  Akselvollen, Ytstetinden, Varguraksla, Sukkertoppen ....og resten av verden....min verden! 

Gikk innom den lille "grindhytta"og hilse på Kong Harald og Dronningen. Neide djupt og ønska Kongen god bedring og god flytur heim på sikt.  
Ut i frilufta igjen og fikk satt meg godt til rette med ryggen til den flotte varden, for å spise nista mi: te, yoghurt og ei appelsin....så nøt e utsikta, stillheta og den gode stunda.

Jeg er glad i Kongen vår og dette bildet er jeg og
neier for kvar gang jeg er på Verahornet.


Håpet jo at turen skulle tære litt på sideflesket, men siden e er nestformann i "Dei midjeløses forening", så kunne e vel tatt daglige turer i 3-4 måneder uten at nokken ville kommet på å kalt meg "skrinn" !!!
Ikkje at det er et mål, men.....
Turen var i alle fall bra for kondisen...sjøl om den heilt klart trenger oppgradering og det vil ta litt tid. Håpet om at høyere turmål kan nåes i sommerferien, krever trening. 
Får øve jevnt og trutt.

Åh for en solnedgang som e kunne nyte på veg hjem....


Lett gange ned mot bilen min igjen, og kunne jeg ikkje skimte ei stripe av en rosa og oransje solnedgang???? Jo....
Gikk til slutt gjennom den lille granskogen som alltid har is- og snøfri grunn å gå på, siden kronene på trærne er så tette at lite snø kommer ned på bakken. Fint er det der !

Vipps så var e med bilen min og turen nedover hadde jammen gått fort !




Joda...på vegen hjem kjørte jeg mot solnedgangen som bare blei vakrere og vakrere. 
Heldige meg...det blei en drømmedag på alle måter !! 
Måtte det bli mange slike daga frem mot sommeren, som gir minner som kan lagres i minnebanken og taes frem når sola har "snudd" igjen. 


Aleinetur gir rom for tankespinn og bearbeiding av opplevelser...nokke som av og til trengs. 
Så.. e takker for dagen som var så fin og som blei så god!




 

søndag 8. oktober 2023

Mange kjekke aktiviteter dinne høsten, men no blir det litt roligere fremover....tror e !

Høsten har definitivt kommet! 
Regn, vind, ekstremvarsel, fiskebåter som går inn til kai og INFLUENSA!!
Dette er varsel om at vi nå har kommet til høsten på kalenderen.
Et lite snøfall so blei liggende på fjella sier tydelig fra at vi kan vente oss vinter når som helst ! 
Best å finne frem stillongsen !


Farger og regndråper hører høsten til !

Høst-stormer kan være spennende, for jeg liker mye vær.....men influensa...er noe dritt. 
Med rød nese, sår hals og et hode som mer føles som en stor bomullsfarm, så er det best å holde seg til sofaen og en Harry Potter-film som underholdning! Aldri feil det !

I slutten av oktober skal Mathias eldstemann og jeg se filmen " Halvblodsprinsen" (Potterfilm nr.6) på storskjerm i Oslo Konserthus, med Stockholm Concert Orchestra som spiller musikken ! 
Bursdagsgave som jeg setter så stor pris på og det skjønte odelsguten.

Høsten 2023 har virkelig vært innholdsrik og svært aktiv. Kan ikkje si travel for det har så negativ klang, for jeg har virkelig storkoset meg og skapt så mange nye minner til min minnebok. 

Weekend i august hos bestevenninna på Garnes, er mer som en liten ferietur uten at jeg trenger å reise så langt.
Kan du ikkje komme en tur? Ann Cecilie sendte meg en melding. Knut er jo borte i helgen og det er Anders og !
Jeg var ikkje vanskelig å be, akkurat. 
Heiv noe turklær, toalettsaker og selvfølgelig en badedrakt i bilen og satte kompassnålen mot Garnes på Søre. Tror bilen er så godt innkjørt den veien, at den KAN veien sjøl.

Utrolig hva vi to rekker på litt over 1 døgn. Jeg kom til et nydelig tapas-bord fredagskvelden.
I lag med Aina, Odin og Anette så blei det ei kjekk stund. Fine ungdommene som har så gode verdier. Ei kostbar og fin stund for ei "gammeltante". 💖



Lørdag og ikkje det beste været, men pyttsann! 
GARNESTUA opp var målet...i regn og skodde, men når vi kom på toppen så skinte det av og utsikta var formidabel. Vi tørka delvis opp, og da gikk vi like godt videre bort til Flåna ! 
Te + sjokolade gav fornyet energi. 
Lette steg ned igjen og glemt var sleipe motbakker og våte klær. 
"Korttidsminne-foreningen" fikk nye medlemmer.

Spreke damer på tur på Søre Sunnmøre.


Men tida vår er kostbar, og vi ville på flåtetur. 😀
Da snakker vi altså flåte med sofa, bord og påhenger!
Og hva er menyen midtfjords??? Jo, Gulrotkake og te !! Haha...damene som kan kunsten og nytte tida si.

Ikkje rart at vi nyter flåtelivet.


Men bading da? 
I det vi skulle hoppe i sjøen kom DET regnværet. Ikkje at det spilte så stor rolle for oss, men sofaputen på flåten måtte reddes ned i putekassa og vi var da klissvåte og litt kalde.
Det blei "full gass " tilbake til brygga. (jaja...det er ikkje nokke racerflåte, akkurat...så det tok litt tid! )

Men Ann Cecilie er sta, og vi MÅTTE bade, så da blei Djupvikvatnet redninga. 
Ja, det var FRISKT, og småørreten skvatt opp i sjokk.....heilt forståelig.  
Max utnytting av dagen! Me like!
Takk for no Garnes...har som alltid storkoset meg.



Jeg er så glad i høsten, fargane, den skarpe lufta og markens grøde.
Frostadtinden er et greit aleinemål, og en ettermiddag i midten av august bråbestemte jeg meg at jeg skulle en tur dit.
Håpet på fangst på litt multer. :)
Haha.....evig optimist, men tok det som en bonus om jeg fant noen,
Fagsten blei 8-9 bær ..gode vel og merke..... og fin tur da, og det blei nesten magisk skumringstime før jeg var hjemme. 



Apropos bær....Tok meg en lørdagstur til Illstigen ved Kaldhusætra, mens Knut var opptatt med politikken og den kommende valgkampen.
Store blåbær, blokkebær og krekling fristet veldig på turen opp mot Illstigvannet....så mye at turen ikkje blei så lang, men heller litt BREI ! Litt opp der, og litt ned der....alt etter hvor jeg speidet og fant dei beste bæra. 
Åh...e elska slike turer !
Avsluttet også den turen med et lite bad...og kan virkelig både anbefale ALT. 


I Autismeforeningen har jeg ei lita rolle som treffleder en kveld hver 3.dje uke, et verv som jeg har hatt i noen år etter at en forelder til en tidligere elev lurte på om jeg ville hjelpe til litt?
Er litt dårlig på å si nei, så.....

 I år fikk vi innvilget noen midler til en weekendtur for de som ønsket å bli med, med en liten egenandel. 
Vi blei en fin gjeng med kjente og ukjente medlemmer av Autismeforeningen, og målet var Geiranger på Union hotell den siste helg i august.
Noen hadde med seg pårørende, men dei fleste drog aleine.
Vi hadde egen buss med en super bussjåfør som fulgte oss heile helga, og et program som skulle passe for alle som ønsket å delta.
Vi hadde historisk ribb-tur i Geirangerfjorden med dyktige Bonseye. 

Siden jeg ikkje får spurt noen om tillatelse til å legge ut bilder av dei andre turdeltakerne, så blei det meg som blei stjerna av Geiranger ! :)


Opplegget fra Bonseye var supert tilrettelagt for oss og vi var så heldige med været.
1 t og 45 minutter med "omvisning" og historier om fjellgårdene sitt liv og virke, var ekstremt fengslende. 
Korsen overlevde dei der til alle årstider. 

Vi kjørte nært dei ulike fossane og fikk også sett dei skumle "øynene" i fjellsida...dei fulgte med oss.. ..nesten litt nifst. Men åh...kor kjekt det var.

Så var vi på Flydalsjuvet, og dei som ville gå til Westerås gård gjorde det, men mange ville tilbake til hotellet og bade. Forstår den da !
En videre tur til Storseterfossen stor på min ønskeliste, og det rakk vi faktisk. 
Fasinerende å gå BAK fossen. 




Nydelig mat og god service på Union, og søndagen var vi noen få som gikk på Fjordmuseet. 
Så flott laget...og en så mektig film til avslutning. Kan anbefales.
Gudbrandsjuvet og Kula Pizzeria i Valldalen blei ei fin avslutning på turen. 
Og alle var vi enige om at det hadde vært en super tur.

Nokken daga på jobb, så var det helg igjen og Tigerstaden ønsket meg velkommen med strålende sol første dagene i september. 

En show-billett som jeg fikk i julegave med Knut skulle løses inn !
 "3 for 1" med blant annet Pernille Sørensen var ikkje nokken høydare. 
Tidtrøyte, og fikk ikkje gangsperre i smilemusklene, akkurat.
Men hadde ellers en fin dag på Lekteren med gutta mine. 
Regninga blei høy....koster å nyte edle dråper på Aker Brygge. Absolutt verd det...vi tar det fra kontoen for kvalitetstid.




Tida fyker og dagene fylles, og endelig var Ann Cecilie og jeg var klar for vår obligatoriske langweekend til fjells i Rondane. 

Pga tull med hotell-reservasjonen i Rondane, så blei det heller hyttetur på leid hytte på Skjåk. 
Og det var absolutt ikkje nokke dårlig alternativ.
Middag var bestilt torsdagskvelden på Billingen Seterpensjonat.
 3-retters og vin smakte fortreffelig og til heilt ok pris. 
Vi gikk til-og fra...med hodelykt, og jeg var mest redd for å gå på en elg. 😕
Men ingen elg, kun rask gange og mykje latter. 
Fineste starten på helga for "fjellrypene".


Flora i Skjåk


Vi var så spent på høstfargene...var dei like fin som i Rondane? Fant vi noen fine blomster? Hva med lyngen da? 
Og der var bare så fine farger over alt. Fikk selvfølgelig foreviget noe av floraen der ! 
Dei små gleder i livet!!!


Det været, det turterrenget, dei fargane og dei spreke damene.

Klar for tur i nytt terreng fra Grotli Høgfjellshotell og mot Danskehytta. 
Nydelig terreng, fantastiske farger, sol og veldig smakfull niste. 
Ingenting er tilfeldig når man er på tur med kokken Ann Cecilie. 
Startet med nokken edle dråper for å slukke tørsten og så var det salt og søtt. Må nå kose seg litt ekstra på tur !

Fullt energilager igjen....men siden vi gikk i nytt terreng og også var redd for å mørkne ute, så snudde vi 45 min. unna Danskehytta. MEN vi såg ho, altså !



Bading er obligatorisk på tur med spreke Ann Cecilie. 
Vi hadde sett et fjellvann som fristet...og på tilbaketuren blei det svømmeturer i solskinn....
KALDT?  JAAAAA !! 
Men vi jumpet uti 4 ganger før vi gav oss.  
Ikkje nokken pingler akkurat. 
33 tusen skritt, mange håndfuller med blåbær, ei ørn på himmelen, og sikkert 100 bilder lagret på mobilen ......og vi var tilbake på hytta. 
Veldig fornøyde med dagen og turen !!
På verandaen satte vi fjellskoa til lufting ( en dyd av nødvendighet ! ), tøyet støle bein og nøt  et glass iskald "Humlepung". Ny bekjentskap for meg, men absolutt smakfullt. 
😆Haha...alt hadde vel smakt godt etter en så lang tur! 

Tapas til kvelds...og det blei ikkje nokken sein kveld på oss. 
Fjellets søvnstøv er effektivt....dessuten er det jo en dag i morra og med et nytt turmål ...eller 2 på ønskelista.

Ny dag og nye muligheter.
Litt sein turstart pga. masse skodde, men...Vuludalen, Vuludalsbue og Veslefjell virket innen rekkevidde.

Når vi omsider kom oss over tregrensen, så var det et imponerende flott terreng å gå i. 
Vakre vatn og ei stri elv...majestetiske fjell og farger som var klare og sterke både fra lyng, vatn og fjellsider. Sola varmet og antrekket var shorts og singlet !!! 

Kan ikkje annet enn å bli imponert av dinne naturen. 


Veslefjell, eller Raudeberg som det også kalles, er av bergarten Peridotitt og det ble fortalt oss at det er et olivinberg. 
Fjellets formasjon såg ut som det hørte til i en gammel westernfilm...ikkje at e har sett så mange av dem, men.......
Utsikta var overveldende, og vi skålte for livet med hver vår Smirnoff Ice, noe som er en tradisjon fra turane våre i Rondane! 
Men det er bare den ene flaska hver....så ingen fare for at vi skulle bomme på stien tilbake til hytta og gå oss vill !!!
Åh...kor heldige vi var som kunne få oppleve slik natur og komme oss på slike tura. 
LYKKA I LIVET !

Vel tilbake på hytta...tok vi litt mat og strakk litt på beina. 
Vi begge liker å få max ut av dagene på fjellet, så da Ann Cecilie foreslo at vi skulle gå Kulturstien ved Billingen tenkte jeg at:  joda...det kunne vi selvfølgelig.... 3 km...tja, det gikk vel greit.

Men vi angra litt når vi oppdaget at det var 1 km rett opp på en krøttersti, så litt bortover før vi skulle gå over elva/juvet ......på en stein som hadde kilt seg fast der engang i tidenes morgen..... og fungert som bro !!!!!! 
Ja, altså...fungerte og fungerte !!! 😨

Det var heilt grusomt å komme seg over der, og mens Ann Cecilie stor der og strakk hendene i været og jeg skulle ta bilder...ja, da fikk jeg heilt skjelven !! 
Ka i farsken....et feilsteg og  stryket ville knuse oss mot steinane ! 
Nei...ditta var ikkje nokke for meg!

Du må komme, sa Ann Cecilie uredd. Ditta fixa du!

..og der sto ho, som om ho stod på et stuegulv, mens e holdt på å miste kameraet i skrekken.....


Milde måne....beina var som bringebærgele, og jeg fikk den store skjelven. 
Nei..ditta var ikkje nokke for ei gammal kjerring med middels høydeskrekk!!!

Sleit skikkelig, men etter gode råd fra Ann Cecilie, så klarte e til slutt og åle meg opp på steinen og krabbe over !! 
Skulle vært filma.😰
Pingle? Nei !! Fornuftig ? Ja !!

Been there, done that !! Aldri mer! 🙈🙉🙊

Lykkelig og glad når vi klivret oss videre på "moreneknausen/fjellet" uten å skli i grusen ...mot elva !
Traumatiserende......
Jada...akkurat på slikt så blir e bare heilt satt ut !



Så blei det en god rast med te og sprøvafler....og fin utsikt, før vi kom oss ned til Billingen seterpensjonat og bilen vår igjen !

Tilbake på hytta blei det en svært så nødvendig dusj, litt mat, mye prating og fliring....og litt rødt i glasset....før vi måtte finne senga og svime av.  
Neste dag var det bare å rydde seg ut og laste opp i bilen. 

Farvel Skjåk...eller skal vi heller si på gjensyn!

Hjemturen var regnfull og vi hadde gledet oss til en kopp te på Gamlebutikken på Hjelle Hotell, men den var stengt.
Med masse gode minner til livets minnebok, glade og fornøyde, men med litt gangsperre, var vi tilbake i kvardagen. 
Helgen på Skjåk var perfekt og vi var enige om at det var et veldig godt alternativ til Rondane. 
😊😊

Så var det bare å være 3 dager på jobb, så reiste heile familien til Gdansk.
Høsten 2023 har hatt et stramt program og tur til Gdansk var bestilt for lenge siden av Knut.
Jeg skulle feires på forskudd siden jeg fyller 30-år for 2.gang i oktober.
Milde måne...jeg er ei gammal kjerring !! 
Best å trimme jevn og trutt, slik at e fortsatt kommer meg til fjells,
Så gutta, Malene, Knut og jeg skulle nyte en helg i Gdansk og i Sopot.

Se kor fint der er ! Ikkje rart folk reiser dit !


Og for en fantastisk by Gdansk er. 
Nydelig mat og drikke, masse vakker arkitektur og så hyggelige folk overalt. Jeg storkoset meg fra vi kom og til vi drog hjem i lag med den lille flokken min.

Knut fikk meg som vanlig til å flire....han fant vel på nokke tull !!


Vi har mye å lære av folkene og kulturen der: gatene var reine, ikkje et glasskår, boss eller en sneip. Servicen på spisestedene var super, og alle vi møtte var så hyggelige.

Dissa 2 her....så vel forlikte !💙💗



Det slår meg at det i Ålesund er både ruskete og skittent mange steder. 
Når jeg går over Rådhusplassen til og fra jobb, så ser den ut som et lappeteppe av sement og fliser om en annen. Ingenting er reparert ordentlig, kun klattet på med sement. Og knust glass, sneiper og boss finnes overalt. 
Gater graves opp i den beste turistsesongen og miljøgater er visst "in" i tida no. 
Ja, det vil nå vise seg om det vil fungere !!!
Kongens gate er full med parkerte biler, noe som trolig gagner verken turister eller de som driver virksomhet der.
Massasjestudioer popper opp over alt i byen, turistsjapper med turklær og suvenirer ligger på rekke og rad i Skansen, mens dei fleste av butikkene som var der enten har sluttet eller flyttet innover på Moa.

Og i sommer så har treplanker dominert bybildet ! Byrom som dei kalte det, og som kostet 6 millioner ! 
Ikkje akkurat mye å være kry av !!!

Mathias koset seg med sand mellom tærne.

Men Gdansk og Sopot imponerte. 
Sopot med sin vakre strand og koselige bysentrum var en glede å besøke.
Når jeg i tillegg fikk tatt meg et bad ...eller 2 i sjøen, mens dei andre nøt litt drikke på en strandbar, ja da var livet MAX.

Kunne ikkje la være å bade på dinna vakre stranda. 
Ingen steiner å slå tærne på, ingen tang og ingen maneter ! 
Luksus og ganske så kaldt...om e skal innrømme det !  !


Mange gode og smakfulle måltider blei nydt i Gdansk, men når vi siste kvelden bare skulle ha en liten matbit...og bestilte Bruchetta....åh....da var e solgt! De smakte himmelsk.
Grunn nok til å reise tilbake, spør du meg !


Ymse knips fra Gdansk og Sopot.
Så kjekt var det, at vi allerede har bestilt oss en ny tur til forsommeren 2024, 
da bare Knut og meg.

Men så begynte det omsider å roe seg litt med helgeturer, heldigvis !
Hadde mange turmål på ønskelista i høst, men ser at tida ikkje strekker til som vanlig. 
Fikk tatt meg en sopptur en ettermiddag og fant utrolig mye flott sopp. Kjekt, særlig når det er på tampen av sesongen.
Alltid kjekt å gå på ei lita jakt !!

Store eksemplarer både av traktkantareller og vanlige kantareller.

En dåp i familien kunne vi ikkje gå glipp av, så når lille Peder skulle døpes i Skøyen kirke, så tok vi med mamma og kjøpte tur/retur flybilletter til oss 3 som en søndagstur til Oslo.
Absolutt verd pengene.
Vi koset oss, og det var så hyggelig å treffe storfamilien igjen. Tida er for kostbar til ikkje å nytte slike anledninger.
På farta fra 06.30 til 23.30 merkes godt dagen derpå. 😵
Tror det må føles slik å være fyllesjuk....litt skjelven, tung i hodet og ønske om å sove en lang middagskvil på sofaen ! 
Sånn hadde e det i hvert fall !



Men no er det rolig ei stund. 
Nyter helgen i heimen med begge gutta hjemme.
Et ublidt møte med et sofabein satte meg litt ut av spill. Fargerik, hoven tå er ikkje å anbefale. Sportstape må nok til ei stund fremover.
Når jeg så topper det med en litt sint influensa og feber (PS ! Ikkje korona !) så blir det innehelg.

Jaja...aldri så galt. Får nå skrevet et mimreinnlegg på bloggen min! 
Blir ikkje så mykje tid til det lenger....skjønner ikkje det ! Rakk så mykje når ungene var små og jeg hadde tusen ting å gjøre !! 
Skylder på alderen!! 😉

Nyt dagene dine, og gjør nokke kjekt hver dag...om det så er bare å smile til en venn ! 















 





søndag 20. august 2023

Skal e, eller skal e ikkje gå på tur aleine til et turmål uten mobildekning?

"Når snøen smelter skal jeg på mange fjellturer", sa jeg til Knut da vi kjørte oss en søndagstur etter påskeferien! 
Jeg ramset opp mange turmål som jeg drømte om...men sommeren kom seint, været var dårlig og det blei ikkje så mange turer før sommerferien. Ganske så deprimerende når skodda ligger og kviler på bremen til capsen, slik at ikkje en eneste fjellknaus sees.

Da er jo Turheisa på Emblemsfjellet god å ha. 
Der kan jeg gå i alt slags vær, og dei gangene jeg ikkje ser et snev av byen og fjella pga veldig lavt skydekke, så har jeg i  hvertfall fått lufta knollen og forbrent nokken kalorier. 

Tror Knut er glad for at han får hjem ei kone som har fått luftet topplokket, for det er ho avhengig av...og det kunne jo vært verre ting ho hadde et avhengighetsforhold til.....feks: melkesjokolade!!

 
Her er et bilde fra Turheisa...når byen og utsikta er borte. 
Fikk nå trimmen opp...og det hjelper på!

Men august er på hell og jeg må nok bare slå meg til ro med at jeg har mange turmål til gode som forhåpentligvis kan overføres til neste års konto, om da ikkje høsten værmessig blir superfin så jeg rekker noen til. 
Denne helgen skulle jeg egentlig ha vært på Bjorli i lag med min gode venninne Berit, men så ble hun dessverre syk. Da er det jo best å være i heimen.

Fredagskvelden var Knut ute og spiste i lag med en kompis, så jeg tok en tur opp på vakre, lille Molnesfjellet med retur langs fjøra til bilen. 

Alltid vakkert på Molnes/Roald.


En " tenke og lurer-på-om" tur". Og hva lurer jeg på? 
Jo...om det er lurt å gå på turer det ikkje er mobildekning på aleine? 
Siden det ikkje blei Bjorlihelg så fristet nemlig Tafjorden og Illstigen i Storkaldhusdalen.
Men.. uten turfølge og uten mobildekning? Tenk om...hvis at.....osv... osv !! 
Teit sikkert å tenke slik, men jeg har blitt så gammel no at "en ny dag" ikkje lenger er en selvfølge!!!

Så da måtte jeg ta et valg: skulle jeg gå høsten og vinteren i møte uten ha vært på et av mine favorittsteder fordi jeg har blitt så pinglete? Jeg fikk sove på det.

Illstigen er et sted jeg er godt kjent, er en oase for bærplukkere, ørretfiskere og med små vann og kulper som frister til bading. Ikke få ganger jeg har avsluttet turen med et bad i det siste vannet før Kaldhussætervannet. Men denne gangen....hm ..usikker!

Så etter en urolig natt og en "skal/skal ikke-morgen", pakket jeg svipptursekken med te og niste, tok på turklærne og forklarte Knut hvor han måtte lete etter meg om jeg ikkje gav lyd fra meg før midnatt 
(Dramaqueen a/s ). 


Nyt dagen...den kommer aldri igjen.



Kjørte mot Tafjord på en dag som trolig var den fineste sommerdagen i 2023. Vakkert innover der og spektakulære veier opp mot Kaldhussetra. Bare til å ta det med ro...ikkje være hard på gassen.

"Uren-luren-himmelturen"- halvannen times biltur og jeg var klar til å gå inn i Storkaldhusdalen. Emosjonelt sterkt for en gammel dame å igjen gå på barndommens stier. 
Kjente at jeg måtte svelge litt ekstra, for tårene låg på lur...i glede over at jeg igjen kom meg opp til denne perlen av en dal....dog aleine og uten mobildekning!



Etter første økt...den litt kjedelige langs Kaldhussetervannet, var jeg endelig på veg oppover i dalen !!!
Men... tuer med blåbærlyng fulle av fristende blåbær, og ikkje minst like mye kreklinglyng med store, svarte bær fulle av antioksidanter stod langs heile stien og fristet. 
Svak i sjela som jeg er ... hvertfall for skogsbær, var jeg et lett bytte ! 
En neve bær her og en neve der.. (hadde vel egentlig ikkje trengt å ta med niste)!!  Mmmm...forebygging av høstforkjølelsen var i gang.

Det er kanskje en fordel med å gå aleine, for da jeg kan bruke all verdens av tid til pitstopp for å numse i meg bær med god samvittighet, uten å sinke andre.

Så om noen hadde spurt meg om hvor lang tid jeg bruker oppover mot Illstigvannet og Slettdalsvannet, så måtte jeg sagt : tid med eller uten bærplukking???? 
Om jeg ikkje gikk så langt, så gikk jeg  hvertfall bredt...ned til dinna tua...opp til dinna!! Haha...kort bærsesong, så bare å nytte høvet!



Møtte kun 3 andre turgåere på heile turen, men siden jeg kom meg så seint av gårde, så blei det en litt kortere tur enn egentlig ønsket. 
Nøt en lang rast etter å ha gått forbi Illstigvannet på returen. Var i grunnen ikkje så sulten etter å ha fortært rikelig med blåbær, krekebær og 11 multer.

Usikta både mot Kaldhussetra og motsatt veg var imponerende flott,
selv om e har sett den mange ganger.

Men matpause med ei makeløs utsikt til naturen i Tafjordfjella så langt øyet kan se, på en perfekt sommerdag er absolutt ikkje hverdagskost. 
2 store Øyestikkere svirret rundt meg og jammen er dei vakre! Å nå dei med kameraet var ikkje lett, mer som en akrobatisk øvelse.... 

Illstigvannet med utsikt opp mot Slettdalsvannet.

Returen nedover var lett å gå...
Men...skulle jeg tørre å ta en rask dukkert i det lille vannet nederst i dalen...det fristet! 
Om jeg var forsiktig og holdt meg langs berget så gikk det nok bra!! 




Ja, det gikk bra...og ingen turgåere fikk sett flodhesten avkjøle seg, 
og heldigvis for det !! :)

Minnebanken hadde fått et nytt innskudd, og jeg hadde fått ro i sjela. 
Turmålet var verken tungt, ekstremt eller tindebestigende, men flott og energigivende. 

Jeg kunne se at sommeren var på hell til tross for tropisk varme. 
Høsttegna var der, dei oransje fargene, røsslyngen i all sin prakt, fullmodne bær og dei 11 nesten overmodne multene som jeg hadde som en eksklusiv dessert.


Vær velkommen høst...mi favorittårstid. Kom gjerne med vakre farger, men helst med litt varme i lufta slik at vinteren ikkje sniker seg innpå før i desember. 

Blid, fornøyd med mitt valg og takknemlig for at jeg fikk denne flotte dagen, vendte jeg Caddy`n mot Vika igjen.  
Kikket opp på Muldal gård langt opp i himmelsjo på hjemvegen.
13 hårnålssvinger på gangveien opp til den perlen merkes på legger og pust! Har gått der noen ganger og tar gjerne turen igjen.


Såg over fjorden og bort mot Kastet gård.
Det var en gang en storgård med 2 hus og ei diger driftsbygning.
Masse sau og geit som hver forsommer gikk på beite høyt opp på Kastet Sæter.
No ligger gården der øde og forlatt. Var der for en del år siden med Storfjordens Venner, og allerede da var den så forfallen at ingen fikk gå inn i husa. Trist!  

Tok et lite, nødvendig stopp på bensinstasjonen i Stordalen. 
Ikkje for å fylle drivstoff eller gå på toalettet akkurat. Nei....men for å spise årets siste softis.


Og den softisen dem selger der er berømt!! Stor, verdens beste og mer som en 3-retters....og så med lakris-strøssel da!!! Mmm....trengte ikkje mer mat den dagen.

Det gode livet på tur!!! 
Bare til å nyte det når en kan- og tør det.
Skal øve meg på å ikkje være pysete...det går jo som oftest bedre enn en frykter!








søndag 14. mai 2023

Hvorfor ikkje ta seg en dagstur med "Widerøe-kråka" til Røst?

Det er viktig å ha noe å se frem til i den mørke tida av året, for med "korte" dager, få lys-timer i døgnet og snøkave rundt ørene,så kan det lett bli litt tungt.
Ja...altså, jeg er ikkje av den veldige værsjuke typen, men jeg er litt lysavhengig! 
Noe skal man da være avhengig av....så jeg droppet nikotin og alkohol, og konsentrerte meg om lyset. 

I januar i år blei det bestemt at en "guttegjeng", inklusivt min Knut....ilag med Vika-gutta, skulle på tur til Gdansk i mai 2023 !!!
Det var et god forslag , sa jeg!!! 
God tur .... KOS DERE !! ( og det gjorde de!!!)

Da visste nemlig JEG hva jeg skulle gjøre den helgen.
Jeg skulle si "takk for sist" til den vakre kommunen Røst, der min oldefar på farssiden ættet fra.
Dagstur til Røst? Hvorfor ikkje...det er faktisk heilt innafor.

Boblet over av glede!
Bildet er tatt når vi gikk av flyet på Røst 05.05.2023.
Jada....jeg oppfattes nok som ganske rar, og det er jeg...men
bryr jeg meg? Nei!!!


Øygruppa består av 365 øyer og utgjør den ytterste, vestligste og sørligste kommunen i Lofoten.
Røstlandet er den største øya i kommunen, og det var dit jeg skulle lande med ei Widerøe-kråke! 
Jeg er så glad i dissa små blidfisene som flakser rundt omkring til og fra  Norges ytterkanter og har et så hyggelig personell at man alltid føler seg velkommen ombord. 
(Der har enkelte ansatte i SAS noe å lære!!!!!Svært lite hyggelig innsjekkingsdame på returen, Oslo - Ålesund!)

I juli 2019 var jeg der for første gang i lag med Hilde, Ketil og selvfølgelig Knut.
Besøket satte spor. 
Det var sterkt å endelig komme til Røst, som jeg hadde hørt så mye om heilt siden jeg var lita.
Jeg har alltid visst at det er  mye "nordling" i meg, siden både morsida og farssida har røtter "nordaførr".

Jeg kjente at en del av meg hørte til i ditta øyriket.
Vi hadde flotte dager med midnattsol, gode måltider, kjekke møter med lokalbefolkningen og innføringskurs med en knakandes, kjekk lokal kar, han Johan... om korsen tørrfisken blei kontrollert og vraket etter kvalitet. Så lærerikt.
Jeg reiste da derfra med et løfte til meg selv om at jeg skulle dra tilbake og se når fisken hang på hjell. 
Røst er jo et fiskevær og en storprodusent av den aller beste tørrfisken som kan lages.


No var der en sjanse! 
Jeg tok en telefon til Knut`s kusine Hilde, som bor 7 minutters gange fra flyplassen og forsikret meg om at jeg kunne bo hos henne og Ketil den helgen.
Ikkje bare kunne jeg bo der, men hun ville gjerne bli med til Røst. Jeg kunne ikkje fått et kjekkere reisefølge...... LYKKE ! 

Jeg bestilte umiddelbart flybilletter til og fra Bodø, og Hilde ordnet flybilletter til Røst fra Bodø, og retur for oss 2! Det var bare til å glede seg til første helga i mai.
Man kan ikkje gå og tenke at vi "skulle, skulle og burde, burde." Vi må hoppe i det når vi kan! 
Ingen kjenner dagen før solen har gått ned, sa min farmor bestandig....jeg har lagt det på minnet!

Herlig flytur en torsdags ettermiddag i strålende vær...med beste kråka...Ålesund-Trondheim-Brønnøysund og så Bodø! Snakk om å få mye for pengene. 
Innflygninga til Brønnøysund....nydelig, og videre mot Bodø.... praktfullt!
Alle dei flotte plassene jeg tenkte at der skulle e gjerne ha bodd.... ! Hm....egne sandstrender, egen øy, storhavet rett utenfor stuedøra...... jaja...fattig er det som ikkje drømmer !!




                
Hei Bodø, og hei Hilde og Ketil! 
Alltid ei glede å treffes!

Fredag morgen var vi "earlybirds" på flyplassen i Bodø. 
08.35 landet vi på Røst...etter 20 minutter i lufta!
Vi var 3 passasjerer som gikk av flyet. 
(Og jammen var vi ikkje dei samme 3 som gikk ombord flyet for tilbaketuren kl.21.30.)

Jeg er sikker på at jeg da var det lykkeligste menneske på Røst den dagen!
Smilet gikk omtrent rundt og jeg hoppet av glede! 
Endelig tilbake i mine forfedres rike.



Og dagen var mer som et eventyr.
45 minutters frisk morgentrim fra flyplassen og til Røst Bryggehotell, med håp om å få spist litt frokost og leid oss sykler.
På vegen dit såg vi masse fisk som hang på hjell...kjente den gode lukta av tørrfisk og den salte sjølukta.
Jippi....det var ditta e ønska å oppleve!


Føltes ut som jeg var i en katedral av fisk.


Verdens hyggeligste hotelleier beklaget at dei ikkje hadde frokost og heller ingen gjester den dagen. Skreifisket var over, og sommergjestene var ventet først i juni. Vi var litt tidlig ute, men hun tipset oss om "spiseavdelingen" på den lokale matbutikken Joker.
Sykler fikk vi låne gratis...litt gamle og preget av salt i været, men heilt brukbare til vårt formål. Tommelen opp for Røst Bryggehotell.

På Norges flotteste Joker-butikk, med hyggelige Røstværinger som smilte, hilste og prata med oss som om vi var gamle kjente, nøt vi en lang og smakfull frokost!

Men tida måtte nyttes, så klar for å beskue øyriket...rundt omkring, knipse,knipse....jammen var det nok motiver å finne!
Fiskehjellene var som katedraler...hundrevis av dei, med tusenvis av kilo med fisk som hang til tørk.


Hale bundet sammen med hale, der  hang dei på rekke og rad. 
Ei reise i godt handverk fra fiske av skreien, og mange arbeidsoppgaver og arbeidstimer til eksport av eksklusiv tørrfisk rundt om til hele verden.

Og hauda hang på egne hjell....nesten som spøkelsesmasker der dei hang, huløyde og grelle...tusenvis tredd i et bestemt antall pr. reip.
Det er eksportvare som selges til Nigeria. Der males dei opp og brukes til suppe, blei oss fortalt.

Ja, hver så god...dei frista ikkje meg akkurat.

En obligatorisk tur til Ystnes bare MÅTTE vi på. 
Der var bare litt av murene igjen av huset som min oldefar kom fra. 
Men stedet er flatt og forblåst som dei fleste steder på Røst, så det er ikke rart at et gammelt, ubebodd hus blei offer for tidens tann. 
En barneflokk på 16 barn ...2 kull,  bodde der over år. 
Ikkje alle levde opp, for om havet gav, så  tok det òg. Nokken druknet, andre døde av sykdom. 
Sånn var det den tida.

Min oldefar, Peder Martin, var nest yngst i flokken. 
Han reiste fra øyriket for å få seg jobb og drog sørover. Han fant seg ei kone fra Søre-Sunnmøre, ho Anna Røyset.
Dei bosatte seg i Ålesund.  

Her føler jeg meg hjemme.


Og "fjella, husa, fisken og folket som lever der nord"....... dei tok godt imot oss og gjorde alt for at vi skulle få gode minner. Heldige oss...som å vinne i et stort lotteri.

Medbrakt lunsj blei spist nesten nede i sjøkanten, med storhavet foran oss. 
Den gamle kirkeruinen stod der som et bevis på at troa var viktig, både for dei som hadde arbeidet sitt til havs og dei som venta på at en ektemann, far, sønn, bestevenn, kjæreste skulle komme hjem. 
Mange var dei som aldri kom hjem.



Flere av husa var værslitte og preget av mye vær og salt i lufta. 
Med siden dei aller fleste Røstværingene var i arbeid med fiskeri, så var nok ikkje tida kommet for maling og vedlikehold ennå.
Men den kommer nok...omtrent samtidig som at det grønnes på øyene. 
Løvtrærne var fortsatt ganske snaue, men noen få påskeliljer stod i sprett og gav et lite tegn på hva som var i vente.  
Vakre, små perler av nokken tun, fortalte historier om bebyggelse fra gammel tid som fortsatt var gode hus for folk og fe. 
Alt til sin tid...uten fisken overlever ikkje fiskeværa. Vi må ta vare på naturen og ressursene våre, og det er folk på Røst flinke til.



Middag på hotellet var bestilt før vi drog fra Bodø. 
Vi var redd vi ikkje skulle få plass. 
Måtte le litt når vi satt der som eneste middagsgjestene kl.16.00.
Fiskesuppa var fantastisk, vinen likeså og vi toppet det hele med en smakfull dessert bestående av svisker marinerte i madeira, i nært "samarbeid" med eksklusiv vaniljeis. Nam!
Vi satt der i nærmere 2 timer og det var fortsatt bare oss som var der, men vi fikk den aller beste servicen og maten.
Røst Bryggehotell leverte....slik som sist! Takk!
 
Toralfhuset står utrolig nok ennå og er et ikon på Røst. Heldigvis så har det no blitt bevilga midler
fra Fortidsminneforeningen til restaurering av dette huset fra begynnelsen av 1900-tallet.
Krykkjehuset, Rorbu-Camping skal også renoveres.
En gledens dag på Røst når det blei kjent i november 2022. 


Når vi satt der, mett og fornøyde, og kvilte vi blikket på Toralfhuset, så stilnet været og det blei havblikk og blå himmel. 
Havblikk på Røst...i mai...det er vel ikkje kvardagskost.
Syklene blei parkert og stinn av god mat så blei det fottur med innlagte fotopauser og vandring retning flyplassen. 
Karianne sine flotte kyr og uteganger-sauer med små, spretne lam, var til stor glede for oss. Tror nesten Hilde forelsket seg i lammene, der dei hoppa og sprang rundt mødrene sine. 

Fjellene rundt Røstlandet er bratte og steile ...rart da at den høyeste toppen på hovedøya kun er 11.moh. 
Skal du på fjelltur, så må du først i båt. Du skal være lokalkjent for ikkje å kjøre på en av dei mange skjæra som er i havet rundt dei 365 øyene som Røstværet består av. 

Sist vi var der leide vi skute og skipper. En super tur med stille hav og Havørn, Lomvi, Lunde, Havsule som fulgte med oss fra skjær, øyer og fra lufta.
Denne gangen såg vi Havørn, Kjeld, Bekkasin, gjess, Terne, Svartbakk og Ravn.

Det nærmet seg hjemreise, og i jevn gange med rimelig høyt tempo mot flyplassen i kveldinga, blei kroppstemperaturen ganske så høy. 
Uten så mye som et vindpust som naturlig avkjøling, så måtte pannebånd, vindjakke, hansker puttes i sekken. Stillongen blei vrengt av på flyplass-toalettet.  
Vi var kledd for mykje kald vind og gråvær, isteden blei kvelden mer som en mild sommerkveld.
Det blei hett på Røst! 
Det tar på å gå nærmere 25-tusen skritt + sykling på en dag.



18 minutter i lufta fra "take-off" og til landing i Bodø ! 
Ikkje værst!
En nydelig flytur...og vi var igjen på fastlandet!

Søsete av inntrykk, glede og litt mangel på søvn...." skravlet" vi oss tilbake til leiligheten!  Jeg...mer eller mindre euforisk av glede !

Begge var enig i at det hadde vært en makalaus dag !